Redigerer Gjøvikbanen

{{omdab|Nordbanen}}
{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Gjøvikbanen
| bilde = Gjoevik Railway Station.jpg
| bildetekst = [[Gjøvik stasjon]]
| type = I hovedsak enkeltsporet jernbane
| system = 
| status = I drift
| start = [[Oslo S]]
| slutt = [[Gjøvik stasjon]]
| stasjoner = 
| åpnet = 1902
| eier = [[Bane NOR]]
| operatører = [[Vy Gjøvikbanen]], [[CargoNet]] og [[TÅGAB]] til Roa
| type trafikk = Persontrafikk, godstog
| lok = 
| lengde = 123,83 km
| lengde dobbeltspor = 3,85 km
| høyeste hastighet = 100 km/t<br />- Plusshastighet 130 
| krysningsspor = 17
| broer = 75
| tunneler = 7
| planoverganger = 13
}}
{{kart|lat=60.33|lon=11||zoom=8}}
'''Gjøvikbanen''' er jernbanen mellom [[Oslo]] og [[Gjøvik]]. Banen ble opprinnelig kalt '''Nordbanen''', som ble åpnet fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Røykenvik stasjon|Røykenvik]] 18. desember [[1900]], og fra [[Jaren stasjon|Jaren]] frem til [[Gjøvik stasjon|Gjøvik]] og fra [[Østbanestasjonen|Christiania Østbanestasjon]] til Grefsen 26. november [[1902]]. Det er [[dobbeltspor]] fra km 2,97 (innenfor stasjonsområdet [[Oslo S]]) til Grefsen, men ellers enkeltspor. (Mellom 1961 og 1997 var det dobbeltspor på hele strekningen mellom Oslo S og Grefsen.<ref>Bjerke & Holom (2004). Banedata 2004. Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum, Norsk Jernbaneklubb. s. 144</ref>) Lenge gikk persontogene [[Oslo]]-[[Bergen]] på banen frem til [[Roa stasjon|Roa]] der disse togene kjørte videre på [[Roa–Hønefosslinjen]] på veien mot Bergen, men fra 1989 har de fleste tog Oslo-Bergen gått over [[Drammen]] til [[Hønefoss]]. I dag blir rutealternativet over Roa stort sett kun brukt av [[godstog]] mellom Oslo og Bergen, samt at det er en viktig beredskapslinje i tilfelle planlagt eller uplanlagt linjebrudd mellom Oslo og Drammen. Banen hadde tre sidelinjer: [[Røykenvikbanen]] ([[Jaren stasjon|Jaren]]-Røykenvik), [[Valdresbanen]] ([[Eina stasjon|Eina]]-[[Fagernes stasjon|Fagernes]]) og [[Skreiabanen]] ([[Reinsvoll stasjon|Reinsvoll]]-[[Skreia stasjon|Skreia]]). Alle er i dag nedlagt.

Etter krigen var det damplokomotiver av type 26, 30, 31 og 63 som ble brukt på banen. Etter elektrifiseringen til Jaren 01. februar 1961 og fram til Gjøvik 21. august 1963, ble type El 11 benyttet i de fleste togene. I 1990-årene ble El 17 og El 18 brukt. Senere kom også [[Type 70 (motorvognsett)|type 70]] og [[Type 69 (motorvognsett)|type 69]]. Siden 9. september 2017 benyttes en blanding av type 69 og [[Type 75 (motorvognsett)|type 75]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/flirt-togene-inntar-gjovikbanen/|tittel=FLIRT-togene inntar Gjøvikbanen - Bane NOR|besøksdato=2018-01-07|språk=no|verk=www.banenor.no|arkiv-dato=2018-01-08|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180108174855/http://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2017/flirt-togene-inntar-gjovikbanen/|url-status=død}}</ref>

Jernbanestrekningen var den første jernbanestrekningen i Norge med kun tog dekorert i de nye VY-fargene<ref>{{Kilde www|url=https://nab.no/forste-strekning-med-bare-vy-tog/19.19755|tittel=Første strekning med bare «Vy-tog»|besøksdato=2019-12-28|fornavn=Karl Andreas|etternavn=Kjelstrup|språk=no|verk=Nordre Aker Budstikke}}</ref>.

== Dagens drift ==
Gjøvikbanen ble som første persontrafikkstrekning på jernbane i Norge satt ut på [[anbud]] i 2006.<ref name=Arkvinett>{{Kilde www|url = http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/gjovikbanen|tittel = Gjøvikbanen|besøksdato = 2016-11-13|utgiver = Samferdsel i Oppland/[[Fylkesarkivet i Oppland]]|forfatter = |dato = |sitat = I dag er Gjøvikbanen den første og eneste jernbane i Norge som er drevet på anbud.|arkiv-dato = 2016-11-14|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20161114003202/http://farkiv.no/nettutstillinger/samferdsel/jernbaner/gjovikbanen|url-status = yes}}</ref> Gjøvikbanen ble valgt til å være et slags prøveprosjekt for denne organiseringsmåten, grunnet det relativt lave passasjerantallet. Strekningen betjenes i dag av [[NSB Gjøvikbanen|Vy Gjøvikbanen AS]] (tidligere NSB Gjøvikbanen AS, først kjent som NSB Anbud AS), som skal betjene banen frem til 2016.<ref>{{Kilde www|url = http://www.boarding.no/art.asp?id=16710|tittel = NSB skal drive Gjøvikbanen de neste 10 årene|besøksdato = 2011-08-13|utgiver = [[Boarding.no]]|forfatter = |dato = 2005-05-30|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20120616155934/http://www.boarding.no/art.asp?id=16710|arkivdato = 2012-06-16}}</ref> I forbindelse med overtakelsen ble seks av stoppestedene langs banen nedlagt i juni 2006.<ref name=Arkvinett /> Antall reisende og kundetilfredshet har økt mer enn de nasjonale trendene etter 2006.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2010/Positive-resultat-av-konkurranseutsettinga-pa-Gjovikbanen/
 |tittel=Positive resultat av konkurranseutsettinga på Gjøvikbanen
 |besøksdato=2010-11-28
 |forfatter=
 |utgiver=[[Jernbaneverket]]
 |dato=2010-11-26
}}</ref>

Gjøvikbanen er i dag mest brukt av pendlere. Reisetiden fra [[Nittedal]] stasjon til Oslo S er 30 minutter og fra Gran (omtrent halvveis på strekningen) ca. 65 minutter. Hele strekningen på 123&nbsp;km mellom Oslo S og Gjøvik tar litt under 2 timer.

Raufoss stasjon ble høsten 2015 gjort om til holdeplass, og de enkle innkjørssignalene ble fjernet.

Passasjertallene på Gjøvikbanen har doblet seg på sju år, i perioden fra 2012 til 2019.<ref>[https://www.banenor.no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2020/eventyrlig-passasjervekst-pa-jernbanen/ banenor.no]{{Død lenke}} - ''Eventyrlig passasjervekst på jernbanen'' (29.07.2020)</ref>

=== Langsiktige planer ===
[[Fil:Kvu oslonavet - Utviklingsmuligheter regiontog.png|miniatyr|venstre|Utviklingsmuligheter for regiontog i østlandsområdet, fra KVU Oslonavet. Både Nittedalsbanen og forbindese Gjøvik - Dovrebanen vises.]]
Gjøvikbanens «problem» med tanke på den lave trafikken er at det ikke er mulighet for overgang til andre linjer (Roa-Hønefosslinjen har ikke regulær persontrafikk), og dermed blir det ikke gjennomgangstrafikk. I tillegg er alle sidebanene etter hvert blitt nedlagt (Røykenvikbanen, Skreiabanen og Valdresbanen). En mulig tilknytning kunne vært [[Dovrebanen]], som i luftlinje befinner seg ca. 15&nbsp;km nord for dagens endepunkt, men Gjøvikbanen er ikke blitt forlenget nordover slik det opprinnelig var planlagt (se [[Gjøvik-Lillehammerbanen]]). I okkupasjonsårene 1940-45 ble det planlagt en forlengelse av Gjøvikbanen til [[Lillehammer]]. Enkelte tenkte framtidige stasjonsbygg (som i dag er bolighus) ble også reist før kapitulasjonen i 1945. Siden har ideen om en videreføring av Gjøvikbanen til Dovrebanen ved Lillehammer blitt lansert, men planene har til nå ikke blitt gjennomført.

Pr 2015 skisseres det at på lang sikt vil strekningene nord og sør på Gjøvikbanen vil være annerledes enn i dag. I nord ser man nettopp på å koble banen til [[Dovrebanen]] for å få en rollefordeling hvor spesielt godstog bruker Gjøvikbanen i stedet for den fremtidig oppgraderte Dovrebanen<ref>[http://www.nrk.no/ho/jernbaneverket-vil-koble-dovrebanen-og-gjovikbanen-1.12178092 NRK.no] - ''– Å koble Gjøvikbanen og Dovrebanen vil bety mye for hele Sør-Norge: Jernbaneverket mener en sammenkobling mellom Gjøvikbanen og Dovrebanen vil ha store fordeler for hele jernbanenettet i Sør-Norge.'' (29.01.2015)</ref>. I sør skisseres '''Nittedalsbanen''', hvor banen får ny trasé med dobbeltspor gjennom [[Nittedal]] og kobler seg på [[Hovedbanen]] ved [[Grorud jernbanestasjon]] (ca 15&nbsp;km i luftlinje fra dagens Nittedal stasjon), noe som vil gjøre persontrafikken både raskere og hyppigere i sør. NRK skrev i januar 2015 at: «Dagens Gjøvikbane gjennom Nordmarka har begrensede utviklingsmuligheter. I en fersk rapport konstaterer Jernbaneverket at et helt ny trasé fra Grorud gjennom dalen i Nittedal er den eneste langsiktige løsningen som vil gi vesentlig bedre kapasitet både for gods- og persontrafikken på Gjøvikbanen.»<ref>[http://www.nrk.no/ostlandssendingen/vil-bygge-ringeriksbane-gjennom-nittedal-1.12116219 NRK.no] - ''– Bygg Ringeriksbanen gjennom Nittedal'' (02.01.2015)</ref>

=== Andre idéer ===
* [[Kværner stasjon]] ble fremmet og vedtatt som forslag av [[Bydel Gamle Oslo#Bydelsutvalgets sammensetning|Bydelsutvalget Gamle Oslo]]<ref>{{Kilde www|url = http://www.bydel-gamle-oslo.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20gamle%20oslo%20%28BGO%29/Internett%20%28BGO%29/Dokumenter/BU-m%C3%B8ter/Protokoll%20bydelsutvalget.doc|tittel = BU-sak 64/2005: KOLLEKTIVLØSNING – GJENÅPNING AV VÅLERENGATRIKKEN|besøksdato = 2013-04-13|utgiver = [[Bydelsutvalget Gamle Oslo]]/[[Oslo kommune]]|dato = 2005-05-31|sitat = Skinnegående transport til Kværnerbyen (både ny togstasjon og trikk).|url-status = yes}}</ref> og har også vært oppe i andre sammenhenger. Et gjenopprettet Kværner togstopp vil kunne øke passasjergrunnlaget på Gjøvikbanen i Oslo gjennom effektiv og miljøvennlig betjening av [[Kværnerbyen]], søndre [[Vålerenga]], [[Etterstad]] og den nye [[Jøtulbyen]].

{{clear|left}}

== Linjekart ==
{| 
|- style="vertical-align:top;"
|
{{BS-tabell
|grupper=
{{filtergruppe
|vis1=V|tekst1=Vis veier|skjul1=ja
|vis2=H|tekst2=historikk|skjul2=ja
|vis3=D|tekst3=driftsanlegg og sidespor|skjul3=ja}}
}}
{{JBS|KBHFa|123,83 km|[[Gjøvik stasjon|Gjøvik]]|(1902)|}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Hunnselva]] (29 m)|}}
{{JBS3|exKDSTaq|eABZgr||||''Industrispor''|vis=HD}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{Riksvei|4}} Lillehammervegen (76 m)|vis=V}}
{{JBS3|KDSTaq|ABZgr||122,45 km|Norsk olje|vis=D}}
{{JBS|eHST||''Kirkeby''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS3|KDSTaq|ABZg+r||121,40 km|Øveraasen motorfabrikk|vis=D}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|33}} Minnesundvegen (ca. 80 m)|vis=V}}
{{JBS|eHST||''[[Kolonien holdeplass|Kolonien]]''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2370}} Vestre Totenveg|vis=V}}
{{JBS|BST|119,38 km|[[Nygard stasjon|Nygard]]|(1902 - 11. juni 2006)|vis=H-D}}
{{JBS|BUE|||Nygardsbakken|vis=V}}
{{JBS|BUE|||Taubaneveien|vis=V}}
{{JBS|eHST||''Skogli''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Riksvei|4}}|vis=V}}
{{JBS|eBHF|115,11 km|[[Breiskallen stasjon|Breiskallen]]|(1902)|vis=H}}
{{JBS|eHST||''Myhre''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2368}} Grøndalsvegen|vis=V}}
{{JBS|eHST||''Solhaug''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2362}} Øverbyvegen|vis=V}}
{{JBS|eHST||''Raufoss torv''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS3|exKDSTa|BUE||||{{fylkesvei|2350}} Østvollvegen|vis=VHD}}
{{JBS|BUE|||{{fylkesvei|2350}} Østvollvegen|altvis=Vh-Vd}}
{{JBS3|exKDSTa|STR||||altvis=vHD}}
{{JBS3|exSTR|BUE||||Korterudsvingen|vis=VHD}}
{{JBS3|exSTR|HST||111,70 km|[[Raufoss stasjon|Raufoss]]|(1901)|vis=HD}}
{{JBS|HST|111,70 km|[[Raufoss stasjon|Raufoss]]|(1901)|altvis=h-d}}
{{JBS3|exhKRZWae|STR|||[[Hunnselva]]|vis=HD}}
{{JBS3|exKRWl|eKRWg+r||||''Industrispor''|vis=HD}}
{{JBS|BUE|||Løvåsbakken|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{Riksvei|4}} (ca. 70 m)|vis=V}}
{{JBS|eHST||''[[Roksvoll holdeplass|Roksvoll]]''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|246}} Bøverbruvegen (28 m)|vis=V}}
{{JBS|HST|106,65 km|[[Reinsvoll stasjon|Reinsvoll]]|(1901)|}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2378}} Svein Erik Strandlies veg|vis=V}}
{{JBS3|d|eABZgl|exdLSTRq|||''[[Skreiabanen]]''|vis=H}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Riksvei|4}} Einavegen|vis=V}}
{{JBS|eHST||''[[Bruflat holdeplass|Bruflat]]''|''(1929)''|vis=H}}
{{JBS|eHST||''[[Fiskevollen holdeplass|Fiskevollen]]''|''(1940)''|vis=H}}
{{JBS|BHF|100,89 km|[[Eina stasjon|Eina]]|(1901)|}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Einavatnet]] (21 m)|}}
{{JBS|BUE|||Skjelbreiaveien|vis=V}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZgr|d|||[[Valdresbanen]]|}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2380}} Hågårvegen|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae|||Strømstadelva (ca. 20 m)|}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2380}} Hågårvegen|vis=V}}
{{JBS|eHST|''96,93 km''|''[[Hågår stoppested|Hågår]]''|''(1901)''|vis=H}}
{{JBS|eHST|''91,80 km''|''[[Kutjern stasjon|Kutjern]]''|''(1902)''|vis=H}}
{{JBS|BST|86,12 km|[[Hennung stoppested|Hennung]]|(1923 - juni 2006)|vis=H-D}}
{{JBS|HST|81,23 km|[[Bleiken stasjon|Bleiken]]|(1901)|}}
{{JBS|BUE|||{{Fylkesvei|2318}} Hennungvegen|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2328}} Amundrudvegen|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|34}} Røykenviklinna|vis=V}}
{{JBS3|exdLSTRq|eABZg+r|d|||''[[Røykenvikbanen]] (1900–1957)''|vis=H}}
{{JBS|BHF|71,92 km|[[Jaren stasjon|Jaren]]|(1900)|}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2324}} Jarenvegen|vis=V}}
{{JBS|BST|69,60 km|[[Nordtangen holdeplass|Nordtangen]]|(1961 - juni 2006)|vis=H-D}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2306}} Jarenstranda|vis=V}}
{{JBS|BHF|67,66 km|[[Gran stasjon|Gran]]|(1900)|}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Vigga (elv)|Vigga]] (ca. 15 m)|}}
{{JBS|BUE|||Haslerudgutua|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2289}} Grinilinna|vis=V}}
{{JBS|STR+GRZq|||grense [[Innlandet]]–[[Akershus]]|}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2294}} Lunnerlinna|vis=V}}
{{JBS|HST|61,13 km|[[Lunner stasjon|Lunner]]|(1900)|}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||{{fylkesvei|2290}} Rypsekkvegen|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Riksvei|E16}}|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2280}} Randsfjordlinna|vis=V}}
{{JBS|BUE|||Blåsbortveien|vis=V}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d|||[[Roa–Hønefosslinjen]]|}}
{{JBS|BHF|57,74 km|[[Roa stasjon|Roa]]|(1909)|}}
{{JBS|TUNNEL2||Røste|(172 m)|}}
{{JBS|TUNNEL2||Kleiva|(197 m)|}}
{{JBS|BHF|53,39 km|[[Grua stasjon|Grua]]|(1901)|}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2300}} Hadelandsvegen|vis=V}}
{{JBS|TUNNEL2||Grua|(278 m)|}}
{{JBS|BST|50,47 km|[[Rundelen holdeplass|Rundelen]]|(1964 - juni 2006)|vis=H-D}}
{{JBS|BUE|||Fjellhammerveien|vis=V}}
{{JBS|DST|49,11 km|[[Bjørgeseter stasjon|Bjørgeseter]]|(1902 - juni 2006)|vis=H-D}}
{{JBS|eHST|''47,18 km''|''[[Viubråtan holdeplass|Viubråtån]]''|''(1937)''|vis=H}}
{{JBS|HST|45,74 km|[[Harestua holdeplass|Harestua]]|(1984)|}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2300}} Stasjonsbakken|vis=V}}
{{JBS|DST|44,03 km|[[Monsrud stasjon|Monsrud]]|(1901 - desember 2012)|vis=H-D}}
{{JBS|BHF|40,83 km|[[Stryken stasjon|Stryken]]|(1917) ikke daglig trafikk|}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|2300}} Hadelandsvegen|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Riksvei|4}} Hadelandsveien|vis=V}}
{{JBS|hKRZWae+GRZq|||[[Hakadalselva]] (21 m)<br />tidligere grense [[Oppland]]–[[Akershus]]|vis=H}}
{{JBS|hKRZWae|||[[Hakadalselva]] (21 m)|vis=h}}
{{JBS|DST|36,85 km|Jensrud|vis=D}}
{{JBS|eHST|34,48 km|[[Elnes holdeplass|Elnes]]|(1939 - juni 2006)|vis=H}}
{{JBS|BHF|32,07 km|[[Hakadal stasjon|Hakadal]]|(1900)|}}
{{JBS|HST|30,35 km|[[Varingskollen holdeplass|Varingskollen]]|(1934)|}}
{{JBS|BUE|||Fjellveien|vis=V}}
{{JBS|BHF|27,73 km|[[Åneby stasjon|Åneby]]|(1905)|}}
{{JBS|SPLa}}
{{JBS|vTUNNEL2-STR||Åneby|(177 m)|}}
{{JBS|SPLe}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||{{fylkesvei|1547}} Stasjonsveien|vis=V}}
{{JBS|BHF|24,26 km|[[Nittedal stasjon|Nittedal]]|(1900)|}}
{{JBS|TUNNEL2||Movatn|(175 m)|}}
{{JBS|STR+GRZq|||grense [[Akershus]]–[[Oslo]]|}}
{{JBS|BHF|19,34 km|[[Movatn stasjon|Movatn]]|(1927)|}}
{{JBS|HST|17,68 km|[[Snippen holdeplass|Snippen]]|(1934)|}}
{{JBS|DST|15,85 km|[[Sandermosen stasjon|Sandermosen]]|(1909 - juni 2006)|vis=H-D}}
{{JBS|TUNNEL2||Rådalen II|(24 m)|}}
{{JBS|TUNNEL2||Rådalen I|(55 m)|}}
{{JBS3|exKRW+l|eKRWgr||||sidespor til [[Kjelsås Bruk]]|vis=HD}}
{{JBS3|exKDSTe|BHF||10,28 km|[[Kjelsås stasjon|Kjelsås]]|(1900)|vis=HD}}
{{JBS|BHF|10,28 km|[[Kjelsås stasjon|Kjelsås]]|(1900)|altvis=h-d}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||[[Kjelsåsveien]] (ca. 17 m)|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{ringvei|3}} {{Riksvei|150}} [[Rolf Wickstrøms vei (Oslo)|Rolf Wickstrøms vei]] (26 m)|vis=V}}
{{JBS|STRo|||[[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] (ca. 8 m)|vis=V}}
{{JBS3|exKDSTa|STR|||''[[Christiania Spigerverk]]''|vis=HD}}
{{JBS3|exSTR|HST||8,13 km|[[Nydalen holdeplass|Nydalen]]|(1946)|vis=HD}}
{{JBS|HST|8,13 km|[[Nydalen holdeplass|Nydalen]]|(1946)|altvis=h-d}}
{{JBS3|exKRWl|eKRWg+r|vis=HD}}
{{JBS3|utSTRe|SKRZ-Eu|||{{ikkerød|Storo bru}}|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Eu||{{ikkerød|Storo bru}}|altvis=Vd}}
{{JBS3|utSTRe|STR|||altvis=vD}}
{{JBS3|uBHF|STR|||[[Storo stasjon|Storo T-banestasjon]]|(2003)|vis=D}}
{{JBS3|uKRWgl|KRWg+r||||Kobling til [[T-baneringen]] (2003?)|vis=D}}
{{JBS3|uSTR|BHF||6,82 km|[[Grefsen stasjon|Grefsen]]|(1900)|vis=D}}
{{JBS|BHF|6,82 km|[[Grefsen stasjon|Grefsen]]|(1900)|altvis=d}}
{{JBS3|uSTRo|SKRZ-Eo||||[[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] (22 m)|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||[[Hans Nielsen Hauges gate (Oslo)|Hans Nielsen Hauges gate]] (22 m)|altvis=Vd}}
{{JBS3|uBHF|STR|||[[Sinsen stasjon|Sinsen T-banestasjon]]|(2006)|vis=D}}
{{JBS3|utSTRa|eABZg+r|vis=HD}}
{{JBS3|utSTRa|STR|altvis=hD}}
{{JBS3|dSHI2+l|dSHI2gr|d|vis=D}}
{{JBS2|vSKRZ-Yu|d|||{{Riksvei|4}} [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{Riksvei|4}} [[Trondheimsveien (Oslo)|Trondheimsveien]]|altvis=Vd}}
{{JBS4|exKDSTaq|veABZg+r-STR|d|||[[Sinsen]] Kornmagasin|vis=HD}}
{{JBS3|dBRÜCKE1|dBRÜCKE1|d|||[[Båhusveien (Oslo)|Båhusveien]]|vis=VD}}
{{JBS|STRo|||[[Båhusveien (Oslo)|Båhusveien]]|altvis=Vd}}
{{JBS3|dSTRl|dKRZu|dLSTRq|||[[Alnabanen]] til [[Alnabru]]|vis=D}}
{{JBS3|d|ABZgl|dLSTRq|||[[Alnabanen]] til [[Alnabru]]|altvis=d}}
{{JBS|SKRZ-Eu|||[[Sinsenveien (Oslo)|Sinsenveien]]|vis=V}}
{{JBS|SBRÜCKE|||[[Hasleveien (Oslo)|Hasleveien]]|vis=V}}
{{JBS|BST|4,96 km|Tøyen|blokkpost|vis=D}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||[[Grenseveien (Oslo)|Grenseveien]] (ca. 18 m)|vis=V}}
{{JBS|HST|4,45 km|[[Tøyen jernbanestasjon|Tøyen]]|(1904)|}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||[[Økernveien (Oslo)|Økernveien]] (ca. 10 m)|vis=V}}
{{JBS|STRo|||[[Hovinveien (Oslo)|Hovinveien]] (ca. 20 m)|vis=V}}
{{JBS3|utSTRq|mKRZt|utSTR+r|||[[Fellesstrekningen i øst]] på T-banen i Oslo|vis=D}}
{{JBS3||STRo|utSTR|||[[Ensjøveien (Oslo)|Ensjøveien]] (ca. 20 m)|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||[[Ensjøveien (Oslo)|Ensjøveien]] (ca. 20 m)|altvis=Vd}}
{{JBS3||STRo|utSTRe|||[[Skedsmogata (Oslo)|Skedsmogata]] (ca. 10 m)|vis=VD}}
{{JBS3||STRo||||[[Skedsmogata (Oslo)|Skedsmogata]] (ca. 10 m)|altvis=Vd}}
{{JBS3||STR|uBHF||[[Ensjø stasjon|Ensjø T-banestasjon]]|(1966)|vis=D}}
{{JBS3||STRo|utSTRa|||[[Rolf Hofmos gate (Oslo)|Rolf Hofmos gate]] (ca. 10 m)|vis=VD}}
{{JBS|STRo|||[[Rolf Hofmos gate (Oslo)|Rolf Hofmos gate]] (ca. 10 m)|altvis=Vd}}
{{JBS3||STR|utSTRa|||altvis=vD}}
{{JBS|SBRÜCKE|||[[Strømsveien (Oslo)|Strømsveien]]|vis=V}}
{{JBS|TUNNEL1||Etterstad|(ca. 400 m)}}
{{JBS3|STR+l|KRZu|tSTRaq|||[[Gardermobanen]] (ett spor)|vis=D}}
{{JBS4|ABZg+l|KRZu|dLSTRq|d|||[[Hovedbanen]]|vis=D}}
{{JBS3|STR|ABZg+l|tSTRaq|2,57 km|[[Etterstad]]|[[Gardermobanen]] (to spor)|vis=D}}
{{JBS3||ABZg+l|tSTRaq|2,57 km|[[Etterstad]]|[[Gardermobanen]]|altvis=d}}
{{JBS3|STR|STRo||||[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] (ca. 16 m)|vis=VD}}
{{JBS|STRo|||[[Enebakkveien (Oslo)|Enebakkveien]] (ca. 16 m)|altvis=Vd}}
{{JBS3|STR|eDST||''2,17 km''|''[[Kværner stasjon|Kværner]]''|''(1958–1977)''|vis=HD}}
{{JBS|eDST|''2,17 km''|''[[Kværner stasjon|Kværner]]''|''(1958–1977)''|altvis=Hd}}
{{JBS3|STR|SKRZ-Yo||||{{Riksvei|E6}} [[Lodalsbruene]] (1987, 34 m)|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Yo|||{{Riksvei|E6}} [[Lodalsbruene]] (1987, 34 m)|altvis=Vd}}
{{JBS4|dSHI2l|dSHI2+r|dSTR|||||vis=D}}
{{JBS2|vSKRZ-Yu|d|||{{ringvei|2}} [[St. Hallvards gate]]|vis=VD}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{ringvei|2}} [[St. Hallvards gate]]|altvis=Vd}}
{{JBS3|dSTR|dBST|d|1,69 km||Hovedsignal 249|vis=D}}
{{JBS3|dSHI2l|dSHI2g+r|d||[[Vålerenga]]|[[Hovedbanen]]|vis=D}}
{{JBS3|dLSTRq|ABZg+r|d||[[Vålerenga]]|[[Hovedbanen]]|altvis=d}}
{{JBS|SKRZ-Eo|||[[Oslo gate (Oslo)|Oslo gate]] (ca. 20 m)|vis=V}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{riksvei|162}} [[Nordenga bru]]|vis=V}}
{{JBS3|d|ABZg+l|dLSTRq||[[Grønland (Oslo)|Grønland]]|[[Østfoldbanen]]|}}
{{JBS|SKRZ-Yu|||{{riksvei|162}} [[Nylandsveien (Oslo)|Nylandsveien]]|vis=V}}
{{JBS|BHF|0,27 km|'''[[Oslo S]]'''|(1854)|}}
{{JBS|tSTRa||[[Oslotunnelen]]|(1980)|}}
{{JBS|tLSTR|||til [[Skøyen stasjon|Skøyen]]||}}
|}
|
<gallery mode="packed">
Fil:Raufoss railroad station.jpg|Raufoss stasjon
Fil:Reinsvoll railway station.jpg|Reinsvoll stasjon
Fil:Jaren train station, Gran, Norway, 2008-06-06.jpg|Jaren stasjon
Fil:Lunner stasjon.jpg|Lunner stasjon
Fil:Nittedal Railway Station (Norway) TRS 070801 093.jpg|Nittedal stasjon
Fil:Movatn stasjon.jpg|Movatn stasjon {{byline|C. Hill, 2007}}
Fil:Snippen stasjon.jpg|Snippen holdeplass {{byline|C. Hill, 2007}}
Fil:Kjelsås stasjon TRS 070501 007.jpg|Kjelsås stasjon
Fil:Nydalen holdeplass.jpg|Nydalen holdeplass
Fil:Grefsen-stasjon.jpg|Grefsen stasjon
Fil:Oslotunnelen Oslo S.jpg|Oslo S
</gallery>
|}

== Kommuner ==
Gjøvikbanen betjener følgende kommuner:

{| class="wikitable"
|-bgcolor="#EFEFEF"
!Fylke||Kommune
|-
||[[Oslo]]||[[Oslo]]
|-
|rowspan=2|[[Akershus]]||[[Nittedal]]
|-
|[[Lunner]]
|-
|rowspan=3|[[Innlandet]]||[[Gran]]
|-
||[[Vestre Toten]]
|-
||[[Gjøvik]]
|}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Nils Carl Aspenberg, Trond Børrehaug Hansen, Øyvind Reisegg | redaktør=  | utgivelsesår= 2009 | artikkel= | tittel= Gjøvikbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=Baneforlaget | side= | isbn=978-82-91448-48-0 | id= | språk= | kommentar= | url=}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= Thor Bjerke, Finn Holom | redaktør= | utgivelsesår= 2004 | artikkel= | tittel= Banedata 2004 | bind= | utgave= | utgivelsessted= Hamar / Oslo | forlag=Norsk Jernbaneklubb/Norsk Jernbanemuseum | side=144–149 | isbn=82-90286-28-7 | id= | språk= | kommentar= | url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2011040708010?page=147}}
* {{Kilde bok | ref=  | forfatter= | redaktør= Aasmund Dahl | utgivelsesår= 1992 | artikkel= | tittel=NSBs bygningsregistrering: Oslo distrikt: Gjøvikbanen | bind= | utgave= | utgivelsessted= | forlag=NSB Arkitektkontoret | side= | isbn= | id= | språk= | kommentar=2 bind | url=https://banenor.brage.unit.no/banenor-xmlui/handle/11250/156525}}

== Eksterne lenker ==
* [http://forsk.njk.no/stdb/index.php?mod=st&Stnr=1626&detaljert=1&baneID=221 Gjøvikbanen i Norsk Jernbaneklubbs stasjonsdatabase]
* [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/article92501-961.html Oslo kommune, Byarkivet]

{{Norske jernbanestrekninger}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Norge med persontrafikk]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Oslo]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Akershus]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger i Innlandet]]
[[Kategori:1902 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1902]]
[[Kategori:Byggverk i Gjøvik]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Vestre Toten]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Gran]]
[[Kategori:Jernbanebyggverk i Lunner]]
[[Kategori:Byggverk i Nittedal]]