Redigerer Gjøvik

{{Infoboks norsk kommune
| navn = Gjøvik
| fylke = [[Innlandet]]
| senter = Gjøvik
| kommunenummer = 3407
| url = www.gjovik.kommune.no
| varaordførernavn = [[Torvild Sveen]]
| varaordførerparti = [[Senterpartiet|Sp]]
| varaordførerår = [[2023]]
| ordførernavn = [[Anne Bjertnæs]]
| ordførerparti = [[Høyre|H]]
| ordførerår = [[2023]]
}}
[[Fil:Skibladnergjovik.jpg|miniatyr|DS «Skibladner»]]
'''Gjøvik''' er en kommune i [[Vestoppland]] i [[Innlandet]] fylke. Den grenser i nord til [[Lillehammer]], i sør til [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]], og i vest til [[Søndre Land]] og [[Nordre Land]]. Over [[Mjøsa]] i øst deler kommunen grense med [[Ringsaker]] kommune. 

Kommunesenteret er tettstedet [[Gjøvik (tettsted)|Gjøvik]] som ligger ved [[Mjøsa]], også kalt «Den hvite by ved Mjøsa», og som er en del av [[Mjøsbyregionen]]. Hjuldamperen [[DS «Skibladner»]], «Mjøsas hvite svane», har sin hjemmehavn her. Byen var en av vertsbyene under [[Vinter-OL 1994|OL på Lillehammer]] i [[1994]] da [[Gjøvik Olympiske Fjellhall]] var arena for ishockey.

Gjøvik huser blant annet sentrale institusjoner som [[NTNU i Gjøvik]], [[Fagskolen Innlandet]], [[Sykehuset Innlandet]] og Vitensenteret Innlandet.
[[Fil:Gjøvik sett fra sør.JPG| thumb|Gjøvik by sett fra utsiktspunktet i sørbyen og nordover.]]

== Geografi ==
Gjøvik kommune består av fire hovedområder: Gjøvik by og de tidligere [[herred]]ene (landkommunene) [[Vardal]], [[Snertingdal]] og [[Biri]], som i 1964 ble slått sammen til Gjøvik kommune.

I det tidligere Vardal herred ligger tettstedene [[Hunndalen]] og [[Bybrua (Gjøvik)|Bybrua]] (Hunndalen regnes i dag som del av tettstedet Gjøvik). I [[Snertingdal]] ligger tettstedet «Snertingdal sentrum» og på [[Biri]] ligger tettstedet «Biri sentrum». Nesten midt i kommunen ligger området [[Redalen]].

Kommunens areal er 672,16&nbsp;km², hvorav 490&nbsp;km² (73&nbsp;%) er skogareal, 68,458&nbsp;km² (10&nbsp;%) er dyrket jord og 40,55&nbsp;km² (6&nbsp;%) er vann.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Gjøvik kommune|tittel=Fakta om landbruket i Gjøvik|publikasjon=Oppdatert 2.4.2014|url=http://www.div.gjovik.kommune.no/landbruk/fakta.htm|dato=|språk=|doi=|isbn=|issn=|pmid=|wsid=|kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.

=== Natur og topografi ===
Mesteparten av Gjøvik utgjøres av tre dalfører som strekker seg omkring 2-3 mil vestover fra Mjøsa. Biri og Biri Øverbygd langs elva Vismunda, Snertingdal og Redalen langs Kjerringelva, Storelva og Stokkelva - og Vardal med Hunndalen og Gjøvik By langs Ålstadelva, Vesleelva og Hunnselva. Mellom disse dalene er det skogkledde åser. Nord for dalene ligger [[Biristrand]] langs Mjøsa.

Gjøvik jernbanestasjon ligger 129,2 m over havet, tidligere markert med et skilt (Presisjonsnivellement) nederst på veggen ved sørøstre hjørne av stasjonsbygningen, omtrent i høyde med perrongen. Gjøviks høyeste punkt er den laveste av to topper på [[Ringsrudåsen]], 837 moh., på åsen mellom Biri Øverbygd og Øvre Snertingdal, på grensen mot Nordre Land.

=== Befolkning og demografi ===
En person fra Gjøvik kalles «gjøvikenser». Antall innbyggere i Gjøvik kommune var {{formatnum:29677}} per 1. april 2014. 1. januar 2015 var innbyggertallet økt til {{formatnum:30063}}. Størstedelen av innbyggerne i kommunen bor i Gjøvik by. [[Tettsted]]et Gjøvik hadde {{tettsted|1511}} innbyggere per 1. januar {{tettsted|år|ref}}. Dette gjør Gjøvik til den nest største av Mjøsbyene, etter Hamar. Gjøvik og Hamar er jevnstore når det gjelder befolkning innen de respektive kommunenes grenser.

=== Bydeler ===
Gjøvik by kan deles i flere bydeler/boligområder som i stor grad følger [[Hunnselva]]s løp. Sosialt og geografisk er det imidlertid [[bydeler på Gjøvik|tre hoveddeler]] av byen som utmerker seg. [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] (nord for Hunnselva) består av de viktigste områdene i [[Gjøvik sentrum]] i tillegg til villaområdene ved bystrøkene Hunn og Tranberg. Denne bydelen har tradisjonelt huset borgerskapet i de sentrumsnære områdene nord for bysentrum. [[Sørbyen]] har tradisjonelt vært tilhold for arbeiderfamiliene som var sysselsatt i de mange store industribedriftene på og omkring Gjøvik. Dette er boområder ved Tongjordet, Kallerud og Kopperud, og Vindingstad. [[Hunndalen]] er en forstad som vokste opp rundt Mustad Fabrikker og Totens cellulosefabrikk – og etter hvert har vokst sammen med Gjøvik og blitt en vesentlig del av byen. Nordvest for byen ligger grendene Bybrua og Tobru fra gamle Vardal kommune. Befolkningssammensetningen i bydelene har i stor grad forandret seg de siste tiårene, og det tradisjonelle bosettingsmønsteret er betydelig endret.[[Fil:Gjøvik panorama.jpg|thumb|centre|950px|Gjøvik by panorama]]
[[Fil:Herredsgrenser Gjøvik kommune før 1964.jpg|thumb|Gjøvik kommune før 1964.]]
[[Fil:Gjøvik sett fra Bergstoppen.JPG|thumb|Gjøvik by sett fra Bergstoppen.]]
[[Fil:020515-Snertingdal.jpg|right|thumb|Snertingdal sett fra Pinsberget. {{Byline|Rolf Steinar Bergli}}]]

=== Klima ===
{| class="wikitable"
! Normaler 1960–1990<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 3em;" | Jan
! style="width: 3em;" | Feb
! style="width: 3em;" | Mar
! style="width: 3em;" | Apr
! style="width: 3em;" | Mai
! style="width: 3em;" | Jun
! style="width: 3em;" | Jul
! style="width: 3em;" | Aug
! style="width: 3em;" | Sep
! style="width: 3em;" | Okt
! style="width: 3em;" | Nov
! style="width: 3em;" | Des
! style="width: 3em;" | Hele året
|-----
| Temperatur Gjøvik 150 moh. (°C)
| style="text-align: right;" | −7,5
| style="text-align: right;" | −7,9
| style="text-align: right;" | −2,6
| style="text-align: right;" | 2,6
| style="text-align: right;" | 9,1
| style="text-align: right;" | 14,0
| style="text-align: right;" | 15,4
| style="text-align: right;" | 14,4
| style="text-align: right;" | 9,5
| style="text-align: right;" | 5,0
| style="text-align: right;" | −1,0
| style="text-align: right;" | −5,4
| style="text-align: right;" | 3,8
|-----
| Nedbør Gjøvik 150 moh. (mm)
| style="text-align: right;" | 44
| style="text-align: right;" | 35
| style="text-align: right;" | 37
| style="text-align: right;" | 37
| style="text-align: right;" | 47
| style="text-align: right;" | 69
| style="text-align: right;" | 78
| style="text-align: right;" | 83
| style="text-align: right;" | 73
| style="text-align: right;" | 74
| style="text-align: right;" | 61
| style="text-align: right;" | 46
| style="text-align: right;" | 684
|-----
| Nedbør Biri 190 moh. (mm)
| style="text-align: right;" | 45
| style="text-align: right;" | 34
| style="text-align: right;" | 38
| style="text-align: right;" | 37
| style="text-align: right;" | 57
| style="text-align: right;" | 71
| style="text-align: right;" | 87
| style="text-align: right;" | 91
| style="text-align: right;" | 86
| style="text-align: right;" | 89
| style="text-align: right;" | 70
| style="text-align: right;" | 49
| style="text-align: right;" | 754

|}
[[Fil:Gjøvik sett fra mjøsisen en soldag.JPG|thumb|Gjøvik sett fra Mjøsisen. Hovdetoppen ses til høyre.]]
[[Fil:Fastland med Hovdetun vandrerhjem, Gjøvik.JPG| thumb |[[Fastland badeanlegg]] er en favoritt på varme sommerdager.]]
[[Fil:Gjøvik Gård våningshus.jpg| thumb|[[Gjøvik gård]], parken midt i Gjøvik sentrum.]]

=== Gjøvik-regionen ===
Gjøvik inngår i et regionalt samarbeid med kommunene Søndre Land, Nordre Land, Østre Toten og Vestre Toten. Regionen har fått navnet Gjøvik-regionen etter den største byen, Gjøvik, men betegnelsen GLT-regionen brukes også. Fra 2005 har det også vært diskutert kommunesammenslåing mellom Gjøvik, Østre Toten, Vestre Toten (og Søndre Land.)

=== Bymiljø ===
Et sentralt element i bymiljøet er Hunnselva, som også er grunnlaget for byens tidlige industriutvikling. Midt i byen, på sletta nær elvas utløp i Mjøsa, ligger [[Gjøvik gård]] med parkanlegg. Lengre opp, like vest for [[Hovdetoppen]] ligger Bassengparken. Bassengparken ble til som en følge av at man etter tørkesommeren i 1880 demmet opp Sogstadbekken for å gi byen en sikker vannforsyning, og etter hvert fikk området beplantning og [[paviljong]]. Parkens funksjon som [[folkepark]] ble noe mindre etter at Alf Mjøen skjenket Gjøvik gård til kulturformål. Siden 2006 har teaterkompaniet Norsk Sceneskrekk spilt [[Thorbjørn Egner]]s familieforestilling ''Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen'' som [[vandreteater]] i Bassengparken, for tusenvis av besøkende hvert år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.visit-innlandet.no/opplevelser/hakkebakkeskogen-pa-gjovik-p1586533|tittel=Hakkebakkeskogen på Gjøvik - Barn/familie, Gjøvik - Se og gjøre|besøksdato=2020-07-21|forfattere=|dato=2020|språk=nb-NO|verk=Visit Innlandet|forlag=|sitat=På grunn av korona pandemien blir dessverre dyrene i Hakkebakkeskogen ikke å se i 2020. Men GJETT om de gleder seg til å se deg i 2021! {{!}} I over 10 år på rad har Norsk Sceneskrekk spilt Torbjørn Egners klassiker «Klatremus og alle de andre dyrene i Hakkebakkeskogen» som vandreteater på Gjøvik. Du møter alle de kjente og kjære karakterene fra Torbjørn Egners univers i idylliske omgivelser i Bassengparken i Gjøvik.|arkiv-dato=2020-07-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200722055745/https://www.visit-innlandet.no/opplevelser/hakkebakkeskogen-pa-gjovik-p1586533|url-status=død}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.radiototen.no/innslag/hakkebakkeskogen-avlyser-i-2020/4068/|tittel=Hakkebakkeskogen avlyser i 2020|besøksdato=2020-07-21|forfattere=|dato=2020-05-05|etternavn=Alexander Bryntesen|språk=nb-NO|forlag=Radio Toten|sitat=For første gang siden 2006 blir det ikke spilt Hakkebakkeskogen på Gjøvik i sommer.}}</ref>

Like ved, på nordsiden av Hovdetoppen, ligger Fastland badeanlegg med blant annet stupetårn og skjermet gruntvannsområde. I samme område finnes også tennisbaner og alpinanlegg på Hovdetoppen. Litt nærmere Mjøsa ligger Gjøvik stadion.

På nordsiden av byen finner vi Bergstoppen og Tranbergtoppen.[[Fil:Kart over Gjøvik (1890).jpg|thumb|[[Nicolai Solner Krum|N. S. Krums]] kart over Gjøvik by fra 1890]]
[[Fil:Gjøvik tettsted 2005.jpg|thumb|Gjøvik [[tettsted]], slik det er avgrenset av [[Statistisk sentralbyrå]] i 2005]]

== Historie ==
På 1300-tallet nevnes følgende områder som nå ligger i Gjøvik: Birid (også skrevet Byre), Rédalr (også kalt Mannheims-hérad, der også deler av Bródstada sogn inngikk), Snartheimsdalr (Nedre Snertingdal og del av midtre), Stufnar (eller Stumnardalr, Øvre Snertingdal og del av midtre), Hunnardalr og Vardalr<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Peter Blom | tittel= Beskrivelse over Vardal prestegjeld før og nu | publikasjon= Hamar 1899| språk= | dato= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010101220040 | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>.

Den første industrielle virksomheten i kommunen var [[Biri Glassverk]] som ble etablert [[1761]], og produksjonen pågikk fra 1764 til 1880, men lå nede ca. 1843 til 1855. Glassverket lå ved Mjøsa på nordre bredd av elva Vismunda, nordøst for Biri sentrum, på gården som i dag kalles «Verket».

I eldre tid var Gjøvik en gård i [[Vardal]] prestegjeld, nevnt første gang i skriftlige kilder i [[1432]]<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= | tittel= Diplomatarium Norvegicum b. XI nr. 152 | publikasjon= | språk= | dato= | url=http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=9871&s=n&str= | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>. Navnet ble da skrevet «Dyupwiik» (Djupvik). En gang før 1600 ble garden delt i Øvre og Nedre Gjøvik, og begge gårdstunene eksisterer fremdeles - tunet på Nedre Gjøvik er nå [[Gjøvik gård]].

Gjøvik bys plassering kan i stor grad tilskrives [[Hunnselva]] som renner gjennom byen. Den var et viktig grunnlag for den tidlige industrialiseringen. Ved elvas utløp startet i [[1804]] forvalteren ved [[Biri Glassverk]] [[Caspar Kauffeldt]] byggingen av [[Gjøvik Glassverk]] på grunn fra gårdene Hunn og Nedre Gjøvik. I [[1807]] startet produksjonen som varte til [[1843]] (og ble startet på nytt i 1994). Av betydning for Gjøvik bys etablering var også starten av «Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik» i [[1832]] (senere [[O. Mustad & Søn]]), [[Holmen Brænderi]] og handelsvirksomheten til Kauffeldts barnebarn Hans B. Falk, som begge startet i [[1854]]. En medvirkende årsak til etableringen, i alle fall tidspunktet for etablering, var også testamentet til Kauffeldts sønn [[Wexel Hansen Kauffeldt]] (1801–1860) som stilte betingelser om opprettelse av by her.

Gjøvik kjøpstad ble etablert 1. januar [[1861]] ved utskilling av grunn fra Øvre og Nedre Gjøvik, Hunn og Viken i Vardal herred. Byen ble utvidet med grunn fra Vardal i [[1921]] og [[1955]].

Gjøvik kommune ble etablert i [[1964]] ved sammenslåing av Gjøvik by og de tidligere herredene [[Vardal]], [[Snertingdal]] og [[Biri]].

Før [[1821]] lå området [[Redalen]] i [[Ringsaker]] prestegjeld, deretter i Biri prestegjeld.

{| class="wikitable"
! År
! style="width: 3em;" | 1769
! style="width: 3em;" | 1801
! style="width: 3em;" | 1825
! style="width: 3em;" | 1845
! style="width: 3em;" | 1866
! style="width: 3em;" | 1875
! style="width: 3em;" | 1891
! style="width: 3em;" | 1900
! style="width: 3em;" | 1920
! style="width: 3em;" | 1946
! style="width: 3em;" | 1970
! style="width: 3em;" | 1990
! style="width: 3em;" | 2001
! style="width: 3em;" | 2010
|-----
|- align="center"
| Befolkning Gjøvik kommune
| 4053
| 5068
| 6348
| 8042
| 10229
| 9932
| 9624
| 12414
| 15155
| 19212
| 25074
| 26207
| 27102
| 28807
|- align="center"
|}
<small>[[Statistisk sentralbyrå]] oppgir 3623 personer i 1769 og 4531 personer i 1801. [[Redalen]], den gang i Ringsaker prestegjeld, er utelatt. Basert på [[Digitalarkivet]]s avskrift av folketellingen er 537 personer lagt til for Redalen i 1801, og basert på gjennomsnittlig befolkningsutvikling for Biri og Vardal 1769–1801, er 430 personer lagt til i 1769. For øvrig er tallene fra SSB.</small>

Årsaken til at befolkningstallet gikk ned etter 1866 var utvandringen til Amerika som skjøt fart etter at borgerkrigen der sluttet i 1865. Fra 1846 til 1915 utvandret over 8000 personer fra kommunen.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Halvard Oudenstad | tittel= Utvandringen til Amerika | publikasjon= Gjøvik historielag, Gjøvik 1982| språk= | dato= | url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021008112 | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref>

Om Gjøviks historie, se også [https://lokalhistoriewiki.no/index.php/Gj%C3%B8vik Lokalhistoriewikis artikler om Gjøvik] og [http://www.slektshistorielaget.no Historiske kildeavskrifter for Gjøvik.]

{{sitat|align=center|<poem>«Lunde'n, som bodde i Storgata, brukte hver eneste dag å gå en tur på brygga sammen med en kompis, En sprengkald vinterdag som de gikk nedover, viste termometret utenfor urmaker Mohn 28 minusgrader. Et par minutter senere var de ved gamle Gjøvik Sparebank, der det også var termometer. Og 32 kuldegrader!
- Nei dø, nå går vi itte på brygga, sa Lunde'n, - vi går heller oppatt åt Mohn og værmer øss.» </poem>}}

=== Hendelser i Gjøviks historie ===
I [[1902]] ble [[Gjøvikbanen]], eller «Nordbanen» som den ble kalt, ført fram til Gjøvik. Gjøvik skole ble bygget samme år, og fotballklubben Gjøvik/Lyn ble stiftet.

I [[1931]] ble Gjøvik by rammet av en [[flekktyfus|tyfusepidemi]], som førte til at 19 mennesker mistet livet.

== Samfunn ==
[[Fil:Gjovik rådhus 2019 - 1.jpg|thumb|Gjøvik rådhus]]
=== Kommunesammenslåing ===
I 2016 var det store diskusjoner om å slå sammen Gjøvik kommune med [[Søndre Land]], [[Vestre Toten]] og [[Østre Toten]] kommuner til den nye Vestoppland kommune. Den 3. februar 2016 signerte ordførerne i de fire kommunene en intensjonsavtale om å slå seg sammen.<ref>[http://www.h-a.no/nyheter/stor-gjovik-vil-bli-lederen-i-innlandet Busterud tror Stor-Gjøvik blir den nye lederen i Innlandet] {{Wayback|url=http://www.h-a.no/nyheter/stor-gjovik-vil-bli-lederen-i-innlandet |date=20160205184004 }} Hamar Arbeiderblad (Besøkt 5. februar 2016)</ref> Kommunene opprettet en felles hjemmeside med informasjon om sammenslåingen.<ref>[http://www.sammengirvimer.no/ Nettsted for kommunereformen i Vestoppland sammengirvimer.no] {{Wayback|url=http://www.sammengirvimer.no/ |date=20160221140509 }} (Besøkt 5. februar 2016)</ref> Tanken om en sammenslåing av kommunene i Gjøvik-regionen begynte allerede i 2005, men da uten Østre Toten som lenge var negativ. Sommeren 2010 inviterte imidlertid daværende ordfører i Østre Toten, Hans Seierstad, de tre andre ordførerne til å utrede en sammenslåing mellom de fire kommunene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.oa.no/1-81-5435139|tittel=Søndre Land vil være med|besøksdato=2023-05-21|dato=2011-01-05|språk=no|verk=Oppland Arbeiderblad}}</ref>

=== Politikk ===
{{se også|Liste over ordførere i Gjøvik}}
[[Arbeiderpartiet]] hadde ordføreren i Gjøvik siden 1923 - med unntak av krigsårene 1941−45. Den rekken ble brutt ved kommunestyrevalget 2019.


Se utfyllende artikkel: [[Kommunestyrevalg i Gjøvik]].

==== Kommunestyrevalget 2023 ====
{{Valgresultat kommune
| parti1 = [[Arbeiderpartiet]]
| parti1prosent = 27,3
| parti1prosentendring = −6,1
| parti1stemmer = 3 690
| parti1stemmerendring = −1 066
| parti1seter = 11
| parti1seterendring = −3
| parti1formannskap = 3
| parti2 = [[Høyre]]
| parti2prosent = 21,1
| parti2prosentendring = +2,1
| parti2stemmer = 2 859
| parti2stemmerendring = +150
| parti2seter = 9
| parti2seterendring = +1
| parti2formannskap = 2
| parti3 = [[Senterpartiet]]
| parti3prosent = 19,5
| parti3prosentendring = −3,0
| parti3stemmer = 2 641
| parti3stemmerendring = −561
| parti3seter = 8
| parti3seterendring = −1
| parti3formannskap = 3
| parti4 = [[Fremskrittspartiet]]
| parti4prosent = 8,7
| parti4prosentendring = +4,9
| parti4stemmer = 1 178
| parti4stemmerendring = +639
| parti4seter = 4
| parti4seterendring = +2
| parti4formannskap = 2
| parti7 = [[Venstre]]
| parti7prosent = 3,3
| parti7prosentendring = +0,5
| parti7stemmer = 448
| parti7stemmerendring = +44
| parti7seter = 1
| parti7seterendring = 
| parti7formannskap = 
| parti9 = [[Kristelig Folkeparti]]
| parti9prosent = 2,4
| parti9prosentendring = 0
| parti9stemmer = 330
| parti9stemmerendring = −16
| parti9seter = 1
| parti9seterendring = 
| parti9formannskap = 
| parti8 = [[Industri- og Næringspartiet]]
| parti8prosent = 2,9
| parti8prosentendring = +2,9
| parti8stemmer = 392
| parti8stemmerendring = +392
| parti8seter = 1
| parti8seterendring = +1
| parti8formannskap = 
| parti6 = [[Sosialistisk Venstreparti]]
| parti6prosent = 5,6
| parti6prosentendring = +0,4
| parti6stemmer = 753
| parti6stemmerendring = +15
| parti6seter = 2
| parti6seterendring = 
| parti6formannskap =
| parti5 = [[Rødt]]
| parti5prosent = 5,9
| parti5prosentendring = −0,2
| parti5stemmer = 799
| parti5stemmerendring = −72
| parti5seter = 3
| parti5seterendring = +1
| parti5formannskap = 1
| parti10 = [[Miljøpartiet De Grønne]]
| parti10prosent = 2,1
| parti10prosentendring = −1,8
| parti10stemmer = 285
| parti10stemmerendring = −268
| parti10seter = 1
| parti10seterendring = −1
| parti10formannskap = 
| parti11 = [[Konservativt (norsk parti)|Konservativt]]
| parti11prosent = 0,8
| parti11prosentendring = +0,1
| parti11stemmer = 105
| parti11stemmerendring = +3
| parti11seter = 
| parti11seterendring = 
| parti11formannskap = 
| parti12 = [[Liberalistene]]
| parti12prosent = 0,5
| parti12prosentendring = +0,2
| parti12stemmer = 61
| parti12stemmerendring = +23
| parti12seter = 
| parti12seterendring = 
| parti12formannskap = 
| sumstemmer = 13 772
| sumseter = 41
| sumformannskap = 11
| valgdeltakelse = 56,0
| ordfører = [[Anne Bjertnæs]]
| ordførerparti = H
| varaordfører = Torvild Sveen
| varaordførerparti = Sp
| merknader = Kilde: <ref>[https://valgresultat.no valgresultat.no]</ref> og <ref>{{kilde www |url=https://www.gjovik.kommune.no/innsyn.aspx?response=mote&moteid=1249&scripturi=/innsyn.aspx&skin=infolink&Mid1=667& | utgiver=Gjøvik kommune |tittel= Møte i kommunestyret den 19.10.2023}}</ref>
}}

=== Samferdsel ===
[[Fil:Hovedveier gjennom Gjøvik kommune.jpg|thumb|Hovedveier gjennom Gjøvik kommune (Statens vegvesen, modifisert)]]
Gjøvik by er sentrum for en region med ca. {{formatnum:100000}} mennesker. Det er pendling hit fra [[Søndre Land|Søndre]] og [[Nordre Land]], [[Østre Toten|Østre]] og [[Vestre Toten]]. Samt i noen grad fra Lillehammer, Ringsaker, Hamar og Nes.

Flere veier går gjennom byen. [[Fylkesvei 33]] kommer inn i Gjøvik fra [[Europavei 6 (Norge)|E6]] ved [[Minnesund]] og fortsetter mot Land og [[Dokka]]. [[Riksvei 4]] går gjennom byen og møtes av E6 midt i kommunen ved [[Mjøsbrua]], mellom [[Redalen]] og [[Biri]]. I sørlig retning knytter veien Gjøvik til [[Raufoss]] (Vestre Toten) og Gran (på Hadeland) og ender i [[Oslo]]. Fra [[Mjøsbrua]] går E6 nordover gjennom Biri til [[Lillehammer]] og [[Gudbrandsdalen]], mens E6 østover går gjennom [[Moelv]] i [[Ringsaker]] og fortsetter til [[Hamar]] og [[Oslo]].

[[Gjøvikbanen]] har [[Gjøvik stasjon|sin endestasjon]] midt i Gjøvik sentrum. Grunnlaget for fergeforbindelsen Gjøvik-Mengshol ble borte etter at [[Mjøsbrua]] ble åpnet i 1985.

=== Utdanning og forskning ===
[[Fil:Gjøvik skole-1.JPG|thumb|[[Gjøvik skole]]<ref>{{Kilde www |url=http://gjovik.gjovikskolen.no/index.php |tittel=gjovikskolen.no |besøksdato=2014-02-18 |arkiv-dato=2014-02-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140221223426/http://gjovik.gjovikskolen.no/index.php |url-status=død }}</ref> er en barneskole i sentrum. Skolebygget er fra 1903.]]
[[Gjøvik videregående skole]] ble etablert [[1. januar]] [[2005]] som en sammenslutning av
Tranberg vgs. (Allmennfag og musikk, dans, drama), Gjøvik vgs. (Yrkesfag) og Bondelia vgs. (Helse og sosialfag, hudpleiefag og medier og kommunikasjon). I august 2007 ble de tre skolene samlokalisert i et nytt, moderne bygg like ved Gjøvik sykehus (i kvartalet mellom Ludvig Skattumsgt., Austeens vei og Gravlundveien.)

[[NTNU i Gjøvik]] (inntil 2016 [[Høgskolen i Gjøvik]]) ligger på [[Kallerud]] sørvest for Gjøvik sentrum. NTNU tilbyr høyere- og laveregradsstudier innen helse, media, økonomi og teknologi.

=== Offentlige tjenester ===
[[Gjøvik sykehus]] er en del av [[Sykehuset Innlandet]]. Gjøvik interkommunale legevakt har lokaler i sykehuset. Det har vært en lang kamp for å beholde sykehuset i mange runder.

[[Direktoratet for byggkvalitet]]s avdeling for sentral godkjenning ligger på Gjøvik. [[Gjøvik tingrett]] ligger i Gjøvik sentrum og dekker kommunene Gjøvik, [[Lunner]], [[Gran (kommune)|Gran]], [[Søndre Land]], [[Nordre Land]], [[Østre Toten]] og [[Vestre Toten]]. [[Norsk senter for informasjonssikring]] (NorSIS) holder til i Gjøvik kunnskapspark.

[[Vestoppland fengsel]], Gjøvik avdeling ligger i Gjøvik sentrum. Fengselet er en av byens eldste bygninger, tatt i bruk 1862.

=== Religion og livssyn ===
[[Fil:Gjøvik kirke-1.JPG|thumb|[[Gjøvik kirke]] er en [[langkirke]] i tre, som ble tegnet av [[Jacob Wilhelm Nordan]] og innviet 1882.]]
Det er åtte kirker i Gjøvik:<ref>[http://www.gjovik.kirken.no/ gjovik.kirken.no]</ref> [[Gjøvik kirke]], [[Hunn kirke]], [[Engehaugen kirke]], [[Vardal kirke]], [[Bråstad kirke]], [[Biri kirke]] samt [[Seegård kirke (1997)|Segård kirke]] og [[Nykirke (Snertingdal)|Nykirke]] i [[Snertingdal]].

I tillegg har Gjøvik kirkelige fellesråd ansvaret for Hunn kapell og gravlund og Gjøvik kapell og gravlund. Det er et islamsk senter i den gamle Industristua, som fungerer som moské.

== Næringsliv ==

=== Handel ===
Byen er forretningssentrum for [[Toten]] og store deler av [[Vestoppland]]. Innlandets største kjøpesenter er [[CC Gjøvik]].

=== Industri ===
[[Fil:Potetspritanlegget.JPG|thumb|Ved båthavna finner man anlegget til [[HOFF|HOFF SA]] for produksjon av rektifisert (renset) sprit fra poteter. Hver time produseres 500 liter 96&nbsp;% sprit, blant annet til norsk akevittproduksjon. Grunnet eksplosjonsfaren er prosessen helautomatisert, og anlegget er innkapslet i tykke betongvegger for å tåle en eventuell eksplosjon.]]
[[O. Mustad & Søn|Mustad fabrikker]], [[HOFF Norske Potetindustrier]], [[Øveraasen Motorfabrikk og Mekaniske Verksted|Øveraasen AS]] og [[Hunton Fiber]] holder til i Gjøvik. Viktige industrigrener er særlig jern- og metallindustri og trevarer. Mustad er i dag kjent som verdens største fiskekrokprodusent. Øveraasen AS er en ledende leverandør av snøbrøyteutstyr.

=== Media ===
Den største lokalvisen er [[Oppland Arbeiderblad]] som er den eneste dagsavis i Gjøvik etter at [[Samhold/Velgeren]] gikk inn i 1998. [[Gjøviks Blad]] ble etablert som gratisavis i 2002.

[[Vestoppland]]s eldste avis, ''Oplandets Budstikke'', etablert [[1856]] på [[Lena (tettsted)]], flyttet i [[1860]] til Gjøvik. Avisa skiftet navn til ''Kristians Amtstidene''. I [[1877]] ble navnet endret til [[Gjøviks Blad (1877–1920)|Gjøviks Blad]].

== Kultur ==

=== Kulturarenaer ===
[[Fil:Isbanen i Gjøvik Olympiske Fjellhall.JPG|thumb|Gjøvik olympiske fjellhall]]
[[Fil:Biri travpark.jpg|thumb|[[Biri Travbane]].]]
* Gjøvikhallen
* [[Gjøvik Olympiske Fjellhall|Fjellhallen]] – verdens største publikumshall i fjell
* [[Gjøvik stadion]]
* [[Gjøvik gård]] er en del av [[Mjøsmuseet]]<ref>{{Kilde www|url=https://mjosmuseet.no/gjovik-gard|tittel=Gjøvik gård - Mjøsmuseet|besøksdato=2020-07-21|språk=no|verk=mjosmuseet.no}}</ref>
* ''[[Gjøvikmarken]]'' – arrangeres hvert år i september på Gjøvik gård
* Gjøvik Kultursenter
*Fjellhaven
*Bassengparken

=== Idrett og friluftsliv ===
* [[Gjøvik Skøiteklub]]
* Gjøvik Klatreklubb
* [[Gjøvik håndballklubb]]
* [[Gjøvik Hockey]]
* [[Gjøvik Skiklubb]]
* [[FK Gjøvik-Lyn]]
* [[Vind IL]]
* [[Gjøvik Svømmeklubb]]
*Gjøvik Sportsklubb (innlemmet i [[SK Gjøvik Lyn]])
*Gjøvik FF (innlemmet i [[FK Gjøvik Lyn]])

=== Kulturminner ===
[[Fil:Tunet på Hunn i Gjøvik med hoved- og tingbygning.JPG|thumb|Tunet på gamle Hunn gård]]
'''Hunn gård''' var en av de største gårdene i Oppland. Gjennomgangstrafikken har alltid preget livet på Hunn. I eldre tid gikk tverrforbindelsen mellom Sverige og Bergen over Mjøsa forbi Hunn. Hovedvegen mellom Christiania og Trondhjem gikk over tunet. Fra hver gård og plass i sognet førte det sti eller tråkk til Hunn. Folk hadde ærend i forbindelse med skyss- og tingferd, post- og kirkegang. Sendebud møttes i gjestgivergården eller på tingstedet der rettssaker ble avgjort i flere hundre år.

[[Fil:Tingbygningen på Gjøvik.jpg|thumb|Tingbygningen på Hunn]]
'''Tingbygningen på Hunn''' antas å være fra 1789, og er muligens byens eldste bygning.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter= Hans Olav Granheim | tittel= Hunn gård, tingsted og skole | publikasjon= Oppland arbeiderblad | språk=Norsk | dato= 2011-03-23 | url=http://www.oa.no/byjubileum/article5538716.ece | doi= | pmid= | wsid= | isbn= | issn= | kommentar=}}</ref> I «Blåsalen» i andre etasje samlet valgmenn seg fra hele [[Kristians amt]] 14. mars 1814 for å velge amtets valgmenn til riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette etter befaling fra prins [[Christian Frederik]] til alle Norges amtmenn om å velge tre representanter fra hvert amt. [[Ole Hannibal Sommerfelt]] var amtmann da møtet på Hunn fant sted. De valgte var sorenskriver [[Lauritz Weidemann]] (1775–1856) fra Toten, proprietær [[Anders Lysgaard]] (1756–1857) fra Biri og sogneprest [[Hans Jacob Stabel]] (1769–1836) fra Sør-Aurdal. Jens Jensen Hund var vert på Hunn i 1814 da valgmannsmøtet fant sted. Sangen «Brødre frem» skrevet av sogneprest Skive hadde sin urframføring for anledningen.<ref>[http://www.nrk.no/ho/nrk-direkte-fra-hunn-1.11597070 NRK]</ref>.

[[Fil:Kafèbygningen ved Eiktunet.JPG|thumb|Kaféen ved Eiktunet, i en bygning opprinnelig fra Seval i Vardal]]
'''Eiktunet kulturhistoriske museum''' er en del av Mjøsmuseet og ligger i Gjøvik. Museet ble etablert i 1954 og har nå 33 antikvariske bygninger. Dette omfatter bygdemølle, gårdstun, husmannsplass, blikkenslagerverksted, skogskoie, seter, smie og skolestue. Museet har også eget utstillingslokale, «Åttekanten», samt utescene med amfi. Det er også kafé og grillplasser på området. Området er vurdert som et «meget viktig» parkområde med flere dammer, gamle bygninger og trær, enger og plener. I den øvre dammen finnes den rødlistede arten [[liten salamander]].<ref>{{naturbase|BN00030275|Eiktunet}}</ref>

[[Fil:Kaufeldtgården ved Gjøvik.jpg|thumb|Kauffeldtgården, Kauffeldts plass 2]]
'''Kauffeldtgården''' ligger vis á vis rådhuset på [[Kauffeldts plass]], og er foruten bygningsmassen på Gjøvik Gård byens eneste gjenværende bygning fra glassverkstida. Gården ble bygget tidlig på 1800-tallet og fredet i 1966. Gården ble i 1854 solgt til Edvard Olsen fra [[Borregård]] og omdisponert til kombinert bolig og landhandleri<ref name=Norland>{{ Kilde avhandling | forfatter= Lissie Norland | tittel= Nedre Gjøvik gård i glassverkstida 1804-1860 | type= PDF | URL=http://www.opa.no/sekretariat/assets/docs/gjovik_gaard.pdf | skole= Universitetet i Oslo Institutt for kulturstudier | utgivelsesdato= 1998 | kommentar= }}</ref>. I dag huser bygget kontorene til Gjøvik kunstforening og Gjøvik historielag.

'''[[Gjøvik gård]]''' er en del av [[Mjøsmuseet]]. Gården har en kjent historie tilbake til 1342. I 1952 ble gården testamentert til kommunen av tidligere ordfører [[Alf Mjøen]].

[[DS «Skibladner»|'''Skibladner''']] er verdens eldste hjuldamper i drift. Skipet har base i Gjøvik.

[[Gjøvik Glassverk|'''Gjøvik Glassverk''']] er en håndverksbedrift som ligger i sentrum. Den har røtter tilbake til 1807.

'''Gjøvik rådhus''' ligger på Kauffeldts plass i Gjøvik sentrum, helt inntil Hunnselva. Bygningen, som er tegnet av [[Jan Håvar Korshavn]], ble tatt i bruk i 1980 og ble rehabilitert i perioden 2017–2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.gjovik.kommune.no/satsningsomrader-og-prosjekter/pagaende-prosjekter/gjovik-radhus.9087.aspx|tittel=Gjøvik rådhus - Gjøvik kommune|besøksdato=2020-07-21|forfattere=|dato=|fornavn=Mari Bjørnstad|etternavn=Grønlie|språk=nb|verk=www.gjovik.kommune.no|forlag=|sitat=Rådhuset på Gjøvik ble rehabilitert i perioden august 2017 til april 2019.Rådhuset som første gang stod ferdig i 1980 er fullstendig renovert. Alt innhold er fjernet og bygget opp igjen. Bakgrunnen for rehabiliteringen var i utgangspunktet dårlig inneklima.}}</ref>

[[Gjøvik bibliotek|'''Gjøvik bibliotek''']] har lokaler i en egen fløy tilknyttet rådhuset. I foajeen til rådhuset er malerier av Arne Ekeland og Rolf Nesch samt en samling av glass fra gamle Gjøvik Glasværk.
[[Fil:Skibladner i vinteropplag på Gjøvik.JPG|thumb|Skibladnerhuset, innviet i 2001, er til vinteropplag for Skibladner, og synes godt når man kommer Rv.4 nordfra.]]

=== Skulpturer/kunstverk ===
* Gripping<ref>[http://www.skulpturstopp.no/gjovik Skulpturstopp Gjøvik]</ref> av [[Richard Deacon]] står foran Fjellhallen. Skulpturen er laget av sandstøpt aluminum og representerer kunstnerens eget inntrykk av Gjøvik. Den er en del av prosjektet [[Skulpturstopp]].

=== Gjøviksangen ===
* Musikk: [[Sigurd Islandsmoen]]
* Tekst: Elise Fliflet
Første vers:
: ''Når Gjøviks saga melder''
: ''om liv i svunne år,''
: ''stillferdig den forteller''
: ''om folk i jevne kår.''

Siste vers:
: ''På fedres gamle veier''
: ''vi vil gå fram på ny''
: ''og føre deg til seier''
: ''du hvite Gjøvik by.''

== Kjente gjøvikensere ==
''Se utdypende artikkel [[Liste over kjente personer fra Gjøvik]]''

== Vennskapsbyer ==
* {{flagg|Danmark}} [[Næstved]], Danmark
* {{flagg|Sverige}} [[Gävle]], Sverige
* {{flagg|Finland}} [[Raumo]], Finland
* {{flagg|Island}} [[Álftanes]], Island
* {{flagg|Sri Lanka}} [[Inparuddy]], Sri Lanka
* {{flagg|USA}} [[Stoughton]], USA


== Se også ==
* [[Liste over Gjøviks gater]]
* [[Liste over garder i Gjøvik]]

== Bildegalleri ==
<gallery>
Fil:Gjøvik med Hovdetoppen, Bergstoppen og Tranbergtoppen sett fra Fredevika.JPG|Gjøvik er toppenes by. Til venstre ser vi [[Hovdetoppen]] sentralt i byen, røyken i forgrunnen er vanndamp fra Hunton. Midt i bildet ligger Bergstoppen, hvor det hvert år arrangeres et toppløp opp fra sentrum. Til høyre er Tranbergtoppen. I forgrunnen ses gressletta i Fredevika.
Fil:Gjøvik sentrum sett fra Hovdetoppen.JPG|Gjøvik sentrum sett fra ruinene av Hovdetoppen restaurant.
Fil:Huntonelva ved brua inn til Gjøvik Gård.JPG|Gjøvik ble skapt av og ved [[Hunnselva]], og fremdeles holder mye av næringslivet til i gamle industrilokaler som ble reist langsetter elva. Fra brua over til Gjøvik gård kan man nesten alltid få øye på fossekallen vinterstid.
Fil:Sembrafurualleèn ved Gjøvik gård.jpg|Inn fra Strandgata ankommer man Gjøvik gård via en storslagen allé bestående av [[sembrafuru]]. Sammen med denne innflytteren fulgte en artig fugl, [[nøttekråke|nøttekråka]], som har de næringsrike frøene i konglene som favorittkost. I kongleår skaper denne fuglen liv og røre på Gjøvik gård.
Fil:Skateboard-anlegg i Jernbaneparken på Gjøvik 4.jpg|Det nye skateboardanlegget i Jernbaneparken er det største i Mjøsregionen.
Fil:Mustad fabrikkanlegg eller næringshage ved Gjøvik.JPG|Fabrikklokalene til [[O. Mustad & Søn]] er omgjort til næringshage, og huser en mengde forskjellige bedrifter. Fra 1. april 2014 blir all fiskekrok produsert ved bedriftens anlegg i Kina og Portugal, kun trådtrekkeriet i [[Hunndalen]] og krokselskapets adminsitrasjon i Brusveen forble på Gjøvik.
Fil:Oppland Metall i Dalborgmarka på Gjøvik.jpg|Oppland Metall AS er en av byens mange viktige industribedrifter. Metall blir stadig dyrere å utvinne fra gruver, for kopper er utvinningsgrad i dag 0,2-0,4 prosent. Til sammenligning lå denne på 18-20 prosent på midten av 1800-tallet. Metallgjenvinning er derfor ei næring som har framtida for seg.
Fil:CC Mart'n Gjøvik, Norway.jpg|Gjøvik er innlandets ledende handelsby og huser bl.a. [[CC Gjøvik]], det største kjøpesenteret mellom Oslo og Trondheim. Senteret ligger på ei utfylling i Mjøsa sentralt i byen, der tidligere Gjøvik Bruk holdt til.
Fil:Gågata eller Storgata i Gjøvik - 2.JPG|Det meste av Storgata er regulert til gågate. Til byens hundreårsjubileum i 2011 fikk Storgata belegningsstein bestående av betongheller og brustein.
Fil:Kvite gamle trehus i Øvre Torvgate på Gjøvik.JPG|Det er ikke mange igjen av de sjarmerende hvite trehusene som i sin tid gav Gjøvik tilnavnet "Den hvite by ved Mjøsa", men i Øvre Torvgate finner man fremdeles ett og annet eksemplar.
Fil:Øvre Torvgate 24 på Gjøvik-5.JPG|Øvre Torvgate 24 er et vakkert eksempel på den gamle trearkitekturen i byen. Bygget huser i dag Gjøvik arbeidersamfund og Gamletorvet spiseri.
Fil:Vingården i Jernbanegata 2 på Gjøvik.JPG|[[Vingården]] er bygget i jugendstil og står som en verdig representant for den tårnarkitekturen som tidligere karakteriserte Gjøvik, som en refleks av de tre markante bytoppene. I dag er tårnarkitekturen forlatt som et kjennetegn for byen og man har gått over til en stedløs internasjonal stil.
Fil:Norli bokhandel i Storgata på Gjøvik.JPG|Enkelte kilder{{Hvem}} sier at det er en sammenhengende bokhandlerhistorie for Bodding/Landmark/Norli-bokhandelen siden faren til [[Paul Olaf Bodding]] etablerte den på 1800-tallet, opprinnelig i [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Bodding-g%C3%A5rden_i_Storgata_17_p%C3%A5_Gj%C3%B8vik_i_1883.jpg "Bodding-gården"] i Storgata 17.
Fil:Steinerskolen på Gjøvik.JPG|[[Steinerskolen Gjøvik / Toten|Steinerskolen]] på Gjøvik i Østre Totenveg 14.
Fil:Vitensenteret på Gjøvik.jpg|Vitensenteret Innlandet ligger i de gamle lokalene etter Holmen Brænderi, og er et teknologisk opplevelsessenter for lekne mennesker i alle aldre.
Fil:Inngankspartiet til Gjøvik Olympiske Fjellhall-2.JPG|Inngangspartiet til [[Gjøvik olympiske fjellhall]], som ble bygget til vinterlekene i 1994.
Fil:Akebakken ved Bergstoppen.jpg|Akebakken ved Bergstoppen ligger i solhellinga og er et populært utfluktsmål. Den holdes preparert med tråkkemaskin og har egen kuleløype. Bergstoppen er en av byens tre markante topper, og den høyeste av disse, 434 moh. Kommunikasjonstårnet på selve toppen ses til venstre, et kjent landemerke.
Fil:Bassengparken.JPG|Bassengparken er Gjøviks første større park, og utmerker seg med de mange vakre hengebjørkene. Dammen, som er på størrelse med et lite tjern, har en god bestand av [[småsalamander]].
Fil:Mjøspromenaden.jpg|Mjøspromenaden strekker seg ca. 3&nbsp;km hver veg nord og sør for Hunnselva, men nordover ligger den stort sett på baksida av RV. 4. Sørover derimot får man god kontakt med Mjøsa, og den ble etablert her på fyllmasser fra [[Gjøvik Olympiske Fjellhall|Fjellhallen]] for å komme på utsiden av flishoggeriet på Huntonstranda.
Fil:Furuer etter Mjøsa ved Rambekk på Gjøvik.JPG|I tidligere tider var det kjempefuruene som rådde etter Mjøsstranda på Gjøvik, i dag er det kun bevart et lite strekke med denne naturtypen mellom Rambekkvika og Bondelia. Her befinner seg også [https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Furu_440_cm_omkrets_i_brysth%C3%B8yde_ved_Rambekk_p%C3%A5_Gj%C3%B8vik.JPG Norges 15. største furu målt i omkrets], med 460&nbsp;cm nederst på stammen og 448&nbsp;cm to meter oppe på stammen. Volumet er åtte ganger så stort som et vanlig furutre.<ref>Oppland Arbeiderblad torsdag 15. oktober 2015.</ref>
Fil:Berlinmuren med RV. 4 ved Engelandsvika i Gjøvik - Riksveg 4.JPG|Ved byggingen av Riksveg 4 nordfra ble denne lagt helt nede i strandsona ved Engelandsvika, til tross for lokal motstand på 1970-tallet. På folkemunne går denne utbyggingen under betegnelsen "Berlinmuren", da den ligger som en barriere mellom [[Nordbyen (Gjøvik)|Nordbyen]] og Mjøsa.
Fil:Fredevika på Gjøvik under flommen 2013-5.JPG|Da Gjøvik er en åssideby er det stort sett kun de områdene som består av gamle industrifyllinger ut i Mjøsa som er utsatt for flom, her fra Fredevika under flommen 2013.
Fil:Ender ved Huntonstranda i Mjøsa sett mot sør.jpg|Utsyn fra Mjøspromenaden ved Huntonstranda, hvor Mjøsa vier seg ut mot sør.
Fil:Øvre Gjøvik gård.jpg|Øvre Gjøvik gård gav i sin tid navn til Gjøvik by. Bygningen er oppført som en midtkammerbygning i ca. 1700. Av gården, beliggende på Kallerud, er kun tunet tilbake i dag.
Fil:Skybergstua på Gjøvik.JPG|Skybergstua på Gjøvik gård er trolig Gjøviks eldste boligbygning<ref name=Norland />. Bygningen har fått navnet Skybergstua etter bryggerimester Skyberg, som var den siste brennerimester ved Holmen Brænderi som bodde i huset. Huset ble flyttet til Gjøvik gård i 1993.
Fil:Husmannsplass fra Nysveen, Vardal, ved Eiktunet friluftsmuseum på Gjøvik.JPG|Husmannsplassen Nysveen ligger på Eiktunet friluftsmuseum rett ovenfor byen. Om sommeren henger det bambusstenger på veggen til barna for å fiske [[karuss]] i dammen, som det er flust av under brua og inne i sivet.
Fil:Hus fra Skumsrud, Biri, ved Eiktunet friluftsmuseum - Vinterstemning - 3.JPG|Prestestua på Eiktunet har veggmalerier av [[Peder Aadnes]].
Fil:Gjøvik sjokoladefabrikk-1.JPG|Gjøvik sjokoladefabrikk ligger i øvre del av Storgata, og tilbyr et rikt utvalg av hjemmelaget sjokolade.
Fil:Glassblåser i aksjon ved Gjøvik glassverk.jpg|Glassblåsere i arbeid hos [[Gjøvik Glassverk]] i [[Brennerigata]] vis-à-vis Vitensenteret.
Fil:Den vernede røde telefonkiosken på Gamletorvet på Gjøvik-3.jpg|Den vernede røde telefonkiosken på Gamletorvet.
Fil:Gjøvik fengsel.jpg|Fengslet i Gjøvik.
Fil:Jaffe - Sommerfeldsgate 3 i Gjøvik der den jødiske familien Jaffe bodde og drev butikken Londonbasaren A.jpg|Sommerfeldsgate 3 hvor den jødiske [https://www.oa.no/krig-og-konflikter/mintes-jaffe-familien/s/5-35-31991 familien Jaffe] bodde og drev butikken Londonbasaren. 
</gallery>

== Litteratur ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014032808066 Gjøvik Historielag: ''Gjøvik i tekst og bilder : fra kjøpstad til storkommune.'' Gjøvik 1986.] ISBN 8290323093
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010081808092 Gunvor Gullord: ''Biri i 1940-årene : Biris gamle sentrum fra Skrinnhagen skole til Eden.'' Biri 1999]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924014 Leif Blichfeldt: ''Det var en gang : Gjøvik-glimt fra en svunnen tid.'' Gjøvik 1981.] ISBN 8299081602
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080924015 Leif Blichfeldt: ''Gjøvik-glimt fra en svunnen tid II.'' Gjøvik 1985.] ISBN 8299081610
* Marit Ekne Rud et al: ''Gjøvik 150 år: Bind 1 Vilje til vekst.'' Alfa forlag, Gjøvik 2010. ISBN9788292253359 (ib.)
* Marit Ekne Rud et al: ''Gjøvik 150 år: Bind 2 Veien til velferd.'' Alfa forlag, Gjøvik 2011. ISBN9788292253366 (ib.)
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071606005 Reidar Mollgard: ''På fedres gamle veier, Gjøvik bys historie gjennom 100 år, 1861–1961.'' Gjøvik 1961.]
* T. Lauvdal red.: ''Biri-Snertingdal bygdebok.'' [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205124 Bind 1 1951,] [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070206131 Bind 2 1953,] [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022205118 Bind 3 Ættebok 1954]
* T. Lauvdal red.: ''Vardal bygdebok.'' Bind 1 1941, Bind 2 1930, Bind 3 1930, Bind 4 1933.

Se også Slektshistoriewikis side med [https://web.archive.org/web/20140704104952/http://www.genealogi.no/mediawiki/index.php/Liste_over_digitaliserte_bygdeb%C3%B8ker_%E2%80%93_Oppland digitaliserte lokalhistoriske bøker - Oppland.]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{SNL}}
* {{Språkikon|no}} [https://www.visit-innlandet.no/ Visit Innlandet]
* {{Språkikon|no}} [http://www.slektshistorielaget.no Historiske kilder for Gjøvik]
* {{Språkikon|no}} [http://digitaltmuseum.no/folder/DA9D499E-1E80-4931-BCB2-21B1C6053F76 Historiske bilder fra Gjøvik og omegn] [http://digitaltmuseum.no/search?query=gj%C3%B8vik&js=1 Se også her.]
* {{Språkikon|no}} [http://www.mjosmuseet.no/ Mjøsmuseet]
* {{Språkikon|no}} [http://www.skulpturstopp.no/gjovik Gripping], skulptur av [[Richard Deacon]]
* {{Språkikon|no}} [http://ut.no/omrade/4.1314/ Turforslag til Hadeland, Gjøvik og Land på DNT og NRKs nettsted ut.no]

{{Byer på Østlandet}}
{{Norges ks ls}}
{{Overordna område}}
{{Norges største kommuner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjøvik| ]]