Redigerer Gjødsel

[[Fil:Cattlemanure.jpg|thumb|Gjødsel.]]
[[Fil:Manure spreading Hlokozi 2007 11 29.jpg|thumb|En bonde som sprer gjødsel for å forbedre jordens fruktbarhet]]
'''Gjødsel''' (gjøde, [[norrønt]] ''gǿða'', «gjøre god»)<ref>[https://naob.no/ordbok/gj%C3%B8de gjøde], ''NAOB''</ref> er materiale som tilføres planter med det til hensikt å tilføre næring.<ref>[https://naob.no/ordbok/gj%C3%B8dsel «gjødsel»], ''NAOB''</ref> Gjødsel tilføres som oftest via [[jordsmonn]]et for opptak via planterøttene, eller ved sprøytning, hvor opptaket skjer gjennom plantens [[blad]]er. Gjødsel kan være organisk (bestående av organisk materiale, det vil si [[karbon]]basert), eller ikke-organisk (bestående av enkle ikke-organiske kjemiske forbindelser).<ref name="Scherer">Scherer, Heinrich W.; Mengel, Konrad; Kluge, Günter; Severin, Karl (2009): «Fertilizers, 1. General», ''Ullmann's Encyclopedia of Industrial Chemistry''. Weinheim: Wiley-VCH. doi:[https://doi.org/10.1002%2F14356007.a10_323.pub3 10.1002/14356007.a10_323.pub3]</ref>

Gjødsel kan være naturlig forekommende forbindelser som [[Torv (organisk materiale)|torv]] eller [[mineral]]avleiringer, eller fremstilt ved naturlige prosesser som [[kompostering]]<ref>[https://www.mattilsynet.no/planter_og_dyrking/gjodsel_jord_og_dyrkingsmedier/organisk_gjodsel_jordforbedringsmidler_og_dyrkningsmedier/privat_kompostering_og_bokashi__hva_har_du_lov_til_aa_gjore_hjemme.44440 «Privat kompostering og bokashi – hva har du lov til å gjøre hjemme?»], ''Mattilsynet''</ref> eller kjemiske prosesser som [[Haber-Bosch-prosessen]]).<ref>[https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/kjemi/haber.html «Haber-Bosch og nitrogengjødsel»], Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo</ref> Gjødsel inneholder vanligvis hovednæringsstoffer ([[nitrogen]], [[kalium]] og [[fosfor]]), sekundære plantenæringsstoffer ([[kalsium]],  [[svovel]] og [[magnesium]]) og sporstoffer (mikronæringsstoffer; [[bor (grunnstoff)|bor]], [[klor]], [[kobber]], [[jern]], [[molybden]] og [[sink]]). Planter kan bare ta opp næring i form av enkle uorganiske forbindelser, [[ioner]].<ref>[https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/m/mineralnering-og-vekst-av-planter.html «Mineralnæring og vekst av planter»], Institutt for biovitenskap, Universitetet i Oslo</ref>

Historisk sett kom gjødsling fra naturlige eller organiske kilder: [[kompost]], husdyrgjødsel, menneskelig gjødsel, høstede mineraler, vekstskifte og biprodukter fra menneskelig naturindustri (som fiskeavfall eller blodmel fra dyreslakt).<ref>[https://www.iminhage.no/products/organisk-gjodsel-blodmel---25-liter «Organisk gjødsel - Blodmel»] {{Wayback|url=https://www.iminhage.no/products/organisk-gjodsel-blodmel---25-liter |date=20221103221647 }}, ''Iminhage.no''</ref> Fra 1800-tallet, etter innovasjoner innen planteernæring, utviklet det seg imidlertid en landbruksindustri rundt syntetisk skapt gjødsel.<ref>[https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2003-07-04-951 «Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav»], ''Lovdata''</ref> Denne overgangen var viktig for å omforme det globale matsystemet, noe som muliggjorde [[industrielt jordbruk]] i større skala med store avlinger.<ref>Heggdal, Øystein (25. juli 2018): [https://www.nationen.no/faglig-snakka/vi-har-et-industrilandbruk/ «Vi har et industrilandbruk»] {{Wayback|url=https://www.nationen.no/faglig-snakka/vi-har-et-industrilandbruk/ |date=20221103221651 }}, ''Nationen''</ref><ref>Mo, Veera (9. september 2020):[https://www.framtiden.no/202009097640/aktuelt/mat/matproduksjonens-miljoavtrykk.html «Matproduksjonens miljøavtrykk»] {{Wayback|url=https://www.framtiden.no/202009097640/aktuelt/mat/matproduksjonens-miljoavtrykk.html |date=20221103221644 }}, ''Framtiden i våre hender''</ref>

I siste halvdel av 1900-tallet har økt bruk av nitrogengjødsel (800 % økning mellom 1961 og 2019)<ref>[https://ourworldindata.org/grapher/fertilizer-consumption-usda?country=~OWID_WRL «Fertilizer consumption, 1961 to 2019»], ''Our World of Data''</ref> vært en avgjørende komponent i den økte produktiviteten til konvensjonelle matsystemer (mer enn 30 % per innbygger) som en del av den såkalte «[[Den grønne revolusjonen|grønne revolusjonen]]».<ref>[https://www.oecd-ilibrary.org/sites/edf73cce-en/index.html?itemId=/content/component/edf73cce-en «Making Better Policies for Food Systems»], ''OECD iLibrary''</ref><ref>Pingali, Prabhu L. (31. juli 2012): [https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.0912953109 «Green Revolution: Impacts, limits, and the path ahead»], ''PNAS'', '''109''' (31) 12302-12308
DOI: [https://doi.org/10.1073/pnas.0912953109 10.1073/pnas.0912953109]</ref> Bruken av kunstig og industrielt anvendt gjødsel har ført til en rekke miljøpåvirkninger, skapt vannforurensning og eutrofiering forårsaket av ernæringsmessig avrenning, karbon og andre utslipp fra gjødselproduksjon og gruvedrift, og forurensning og forurensning av jord. Ulike typer bærekraftig landbrukspraksis kan implementeres for å redusere miljøpåvirkningen av bruk av gjødsel sammen med andre miljøpåvirkninger fra landbruket.

== Makro- og mikronæringsstoffer ==
[[Fil:Goedningen.png|thumb|Gjødsel fremstilt som et overflødighetshorn i R. Christiansens ''Landmandsbogen'' fra 1895]]
Plantenæringsstoffer kan deles inn i makro og mikronæringsstoffer med bakgrunn i den relative mengden som finnes av hvert enkelt stoff i planten. Det er vanlig å regne med seks makronæringsstoffer som igjen deles inn i primære og sekundære makronæringsstoffer.  Nitrogen, kalium og fosfor er de primære makronæringsstoffer som planter trenger i relativt store mengder og som oftest er de viktigste næringsstoffene i gjødsel. De sekundære makroplantenæringsstoffene kalsium, magnesium og svovel trengs i mindre mengder og vil, avhengig av [[jordart]], ikke være like nødvendig å tilføre med gjødsel. Det finnes mange mikronæringsstoffer som jern, bor, magnesium, kobber, molybden, sink, klor med flere. Disse trengs i alt fra små til svært små mengder i planten, men er viktige for at planten skal utvikle seg normalt.

== Uorganisk gjødsel (mineralgjødsel) ==
[[File:Mineraldünger.jpg|thumb|Mineralgjødsel med 8 % [[nitrogen]], 8 % [[fosfat]] og 8 % [[kalium]].]]
Uorganisk gjødsel forbindes ofte med kunstig fremstilt gjødsel ([[kunstgjødsel]]), men finnes også naturlig i form av for eksempel [[Chilesalpeter]], [[steinmel]], [[kalk]] og [[råfosfat]]. Naturlig forekommende mineralgjødsel er ofte lite løselige i vann og må forvitres for at næringen skal bli tilgjengelig for planten. Denne prosessen går svært sakte og bare små mengder næring frigjøres.

Kunstig mineralgjødsel er syntetisk fremstilt med formål å tilføre en ønsket blanding av lett tilgjengelige næringsstoffer til plantene. De vanligste mineralgjødslene består primært av en blanding av nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K). Sammensetningen av en [[NPK-gjødsel]] angis med en tallkombinasjon som angir den prosentvise mengden av N, P, og K i blandingen Fullgjødsel 21 – 4 – 10 består dermed av 21 % nitrogen, 4 % fosfor og 10 % kalium. Utover NPK tilsettes også svovel, bor og andre næringsstoffer i enkelte gjødselslag.

==Organisk gjødsel==
Ofte er denne kalt [[møkk]], [[gylle]] eller ''hevd'': Avføring og urin fra dyr og mennesker. [[Kompost]] regnes også med. Til [[hage]]bruk selges forskjellige tørrblandinger, gjerne med [[torv]]strø som basis, mens [[gårdbruker]]e sprer husdyrgjødsel direkte fra [[møkkakjeller]]en.

Næringsinnholdet i husdyrgjødsel er som følgende:{{Sfn|Heje og Jensen (1989)|S. 45}}

{| class="wikitable sortable" border="1"
|+ Næringsinnhold i husdyrgjødsel
|-
! scope="col" rowspan=2 | Gjødseltype
! scope="col" rowspan=2 | Prosent<br>[[tørrstoff]]
! scope="col" rowspan=1 colspan=4 | [[gram|g]]/[[kilogram|kg]] gjødsel (eller kg/[[tonn|t]])
! scope="col" class="unsortable" rowspan=2 | Kommentar
|-
! scope="col" | [[nitrogen|N]]
! scope="col" | Lettopptakelige ioner<br>av [[ammonium|NH<sub>4</sub><sup>+</sup>]] og [[nitrat|NO<sub>3</sub><sup>-</sup>]]
! scope="col" | [[fosfor|P]]
! scope="col" | [[kalium|K]]
|-
| Storfe fast gjødsel med urin og strø || 20,0 || 4,6 || 1,3 || 1,2 || 4,3 || 
|-
| Storfe bløtgjødsel || 9,2 || 4,7 || 2,9 || 0,8 || 3,6 ||
|-
| Storfe gylle || 4,1 || 2,4 || 1,6 || 0,4 || 2,2 ||
|-
| Gris bløtgjødsel || 8,5 || 5,6 || 3,7 || 1,7 || 2,7 ||
|-
| Sau og geit || 20,0 || 8,0 || 1,5 || 1,7 || 7,0 ||
|-
| Hønegjødsel relativt tørr || 33,0 || 14,8 || 5,5 || 6,4 || 8,1 ||
|}

== Referanser ==
<references>



</references>
== Litteratur ==

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Heje og Jensen (1989)}}
  | etternavn1= Mjærum
  | fornavn1= Jon
  | etternavn2= Skøien
  | fornavn2= Svein
  | utgivelsesår=1989
  | artikkel=
  | tittel= K. K. Heje Håndbok for landbruket 1989
  | bind=
  | utgave=97
  | utgivelsessted=
  | forlag=P. F. Steensballes forlag A/S
  | isbn=82-7004-309-5
  | id=
  | språk=Norsk
  }}
 
* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Skøien (1989)}}
  | etternavn1= Skøien
  | fornavn1= Svein
  | utgivelsesår=1989
  | tittel= Jordkultur
  | utgave=1
  | forlag=Landbruksforlaget
  | isbn=82-529-1359-8
  | språk=Norsk bokmål
  | kommentar=
  }}

* {{Kilde bok
  | ref={{SfnRef|Klingberg og Prestvik (1989)}}
  | etternavn1= Klingberg
  | fornavn1= Helge
  | etternavn2= Prestvik
  | fornavn2= Olav
  | utgivelsesår=1989
  | tittel= Naturgeografi
  | utgave=2
  | utgivelsessted=
  | forlag=Landbruksforlaget
  | isbn=82-529-1037-8
  | språk=Norsk bokmål
  | kommentar=
 }}

==Se også==
* [[Kunstgjødsel]]
* [[Kompostering]]
* [[Naturgjødsel]]
* Gjødsling av skog, se [[bestandspleie]]

== Eksterne lenker ==
*{{Commons category}}

* [http://shakahara.com/nitrogen.shtml Nitrogen for Feeding Our Food, Its Earthly Origin, Haber Process] {{Wayback|url=http://shakahara.com/nitrogen.shtml |date=20170111090254 }}
* [http://www.fertilizer.org International Fertilizer Industry Association (IFA)]

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Gjødsel| ]]