Redigerer
Gitar
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks instrument | navn = Gitar | bilde = My Mates 3 (2082240480).jpg | underskrift = Ulike typer gitarer (fra venstre: [[Resonatorgitar|resonator-]], [[Klassisk gitar|klassisk]], [[Elektrisk gitar|elektrisk]] og [[stålstrengsgitar]]). Det er også: i sentrum en [[Appalachian dulcimer|dulcimer]] og, plassert horisontalt, et [[MIDI]]-[[keyboard]] og en [[mandolin]]. | familie = [[Strengeinstrument]]er | navn2 = | hornbostel_sachs = 321.322 [[Kordofon]] | hornbostel_sachs_desc = | oppfinnere = Ukjent. Den moderne gitaren ble utviklet av [[Antonio de Torres Jurado]]. | utvikla = | register = [[Fil:Range guitar.svg|150px]]<br /><br />'''[[Gitarstemming|Standard stemming]]<br />'''E – A – d – g – h – e'<br /><br />[[File:Guitar Standard Tuning.ogg|150px]]<br /> | beslekta = [[Sitar]], [[lutt]], [[oud]], [[Vihuela|vihuela de mano]], [[cister]], [[barokkgitar]] | musikere = | byggere = | artikler = }} '''Gitar''' er et allsidig [[strengeinstrument]] som finnes i svært mange hjem, på mange ulike typer konsertarenaer, og i mange kulturer. Den er blant verdens mest populære instrumenter, og det lages flere gitarer hvert år enn alle andre instrumenter til sammen. En som spiller gitar er en [[gitarist]], og en som bygger dem er en [[gitarmaker]] eller luttmaker (''luthier''). Gitaren brukes i nær sagt alle musikksjangre, og har derfor også mange ulike tilnærmingsmåter for den som vil lære å spille. I sitt følge med samtidens populærmusikk ble gitaren utviklet i flere retninger, og finnes i dag i mange varianter. Uttrykksmessig har gitaren derfor et svært et stort spenn, fra det rent lyriske og nær eteriske, til de mørkeste [[riff]]ene med ''fuzz'' og ''distortion'' som man finner i for eksempel [[black metal]]. Den grunnleggende konstruksjonen finner man likevel igjen i alle gitartypene, og den største utviklingen i nyere tid har i første rekke handlet om ''hvilken'' lyd, og ''hvor mye'' lyd, man kan få fra de seks strengene. Både store gitarprodusenter som utvikler en standardmal for serieproduksjon, og den enkelte gitarmaker som håndbygger hver gitar, jobber kontinuerlig med gitarens lyd og uttrykk. == Om == Gitaren er en [[kordofon]], som er en samlebetegnelse på instrumenter som lager lyd ved hjelp av vibrerende strenger som er spent fast mellom to punkter. Tonene på gitaren forandres ved å holde [[Gitarstrenger|strengene]] mot [[Bånd (strengeinstrumenter)|tverrbånd]] på et [[gripebrett]] ved hjelp av fingertuppene, mens man plukker eller slår strengene med den andre hånden. Vibrasjonen i strengene vil klinge som ulike toner, som forsterkes enten av en [[resonanskasse]] som projiserer lyden ut i rommet ([[akustisk gitar]]), ved hjelp av en [[Pickup (instrument)|pickup]] og elektrisk forsterker med høyttaler ([[elektrisk gitar]]), eller begge deler ([[halvakustisk gitar]]).<ref>{{Cite web|url=http://study.com/academy/lesson/chordophone-instruments-definition-examples.html|title=Chordophone Instruments: Definition & Examples|publisher=Nettstedet ''study.com''|accessdate=2015-11-04}}</ref> En standard gitar har seks strenger av ulik tykkelse, som [[Gitarstemming|stemmes]] i et forhold til hverandre som gjør det mulig å skape ulike [[akkord]]er. Fra dypeste til lyseste streng stemmes gitaren vanligvis med tonene E - A - D - G - H - E. I tillegg til standard stemming er [[skordatur]]er (alternative stemminger) utbredt. Gitarer med [[strengekor]] (doble strenger) er også vanlig, kalt [[tolvstrengsgitar]]. Andre varianter av gitaren kan ha syv, åtte, og opptil atten strenger, men dette er langt sjeldnere.<ref name="AcousticGuitarConstruction">{{Cite book|last1=Johnston|first1=Richard|last2=Simmons|first2=Michael|last3=Gerken|first3=Teja|last4=Ford|first4=Frank|date=2005|title=Acoustic Guitar: The Composition, Construction, and Evolution of One of World's Most Beloved Instruments|language=engelsk|publisher=Hal Leonard|isbn=9781476852591}}</ref> == Historie == {{Utdypende|Gitarens historie}} [[Fil:Guitar-like plucked instrument, Carolingian Psalter, 9th century manuscript, 108r part, Stuttgart Psalter.jpg|thumb|160px|Gitarlignende kordofon, muligens en lutt, fra en 800-talls salmebok.]] [[Fil:Guitar latina morisca.jpg|thumb|160px|En ''guitarra latina'' (venstre) og en ''guitarra morisca'' (høyre), Spania, 1200-tallet.]] [[Fil:Instrumenta polychorda.gif|thumb|160px|Klimpreinstrumenter i Europa på 1600-tallet.]] Gitarens eksakte historie er ikke kjent, men det finnes flere klare linjer mellom historiske gitarlignende [[klimpreinstrument]]er, og frem til den spanske gitaren slik vi kjenner den i dag. Ordet ''gitar'' antas å stamme fra det [[spansk]]e ordet ''guitarra'', som har røtter i det [[latin]]ske ordet ''cithara'', som igjen stammer fra det eldre greske ordet ''kithara'', som muligens skriver seg fra det persiske ordet ''sithar'' - som i sin tur er beslektet med det indiske instrumentet. Antagelig har gitaren utviklet seg fra det eldgamle indiske instrumentet [[sitar]]. Instrumenter som ligner på gitaren, som den afrikanske «lyren» [[Nyatiti]], antas å ha vært i bruk i over 5000 år. Den eldste kjente fremstillingen av et gitarlignende instrument, er en 3300 år gammel [[helleristning]] av en [[hettittene|hettitisk]] musiker.<ref>{{Cite web|url=http://imaginationstationtoledo.org/content/2014/06/guitar-history/|title=The Origin Of The Species|publisher=''imaginationstationtoledo.org''|accessdate=2015-11-26|url-status=dead|archiveurl=https://archive.today/20151126142631/http://imaginationstationtoledo.org/content/2014/06/guitar-history/|archivedate=2015-11-26|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-26|arkivurl=https://archive.today/20151126142631/http://imaginationstationtoledo.org/content/2014/06/guitar-history/|arkivdato=2015-11-26|url-status=død}}</ref> === Tidlig historie === [[Romerriket|Romerne]] hadde med seg den greske ''kithara'' til [[Spania]] rundt år [[40]], et strengeinstrument man holdt i fanget, og som kan minne om en [[lyre]]. I løpet av det [[8. århundre]] hadde [[maurere]] med seg det [[Midtøsten#En bredere definisjon av Midtøsten (The Greater Middle East)|arabiske]] instrumentet [[oud]] til Europa, kordofonen med gripebrett som sies å være den direkte forløperen til den europeiske [[lutt]]en. Andre steder i Europa var den seksstrengede [[Skandinavia|skandinaviske]] lutten utbredt i områder som hadde kontakt med [[viking]]ene. Snart utvikles også [[cister]], som med sin åpne stemming og velklingende [[strengekor]] (strenger i par) ble et populært instrument. Lutt og cister hadde i motsetning til oud et gripebrett som var oppdelt med bånd, slik vi kjenner gitaren i dag.<ref>''The Encyclopedia of Music'' (2002), s.118. Hermes House. ISBN 978-0681890435</ref><ref name="GitarensHistorie">{{Cite web|url=http://www.onlinegitar.no/artikler/?aid=16|title=Gitarens historie|publisher=Nettstedet ''onlinegitar.no''|accessdate=2015-11-11}}</ref> I det [[13. århundre]] begynner ''gittern'' å dukke opp i litteratur og billedkunst, et instrument som ble kalt ''guitarra'' på spansk. Herfra er den moderne gitarens utvikling nært knyttet til Spania, hvor to instrumenter utvikles; ''guitarra morisca'', som hadde en avrundet bakside, bred hals og flere lydhull i kroppen, og ''guitarra latina'', som er mer lik den moderne gitar med sin smalere hals og ene lydhull. Guitarra latina ble etter hvert kalt ''chitarra spagnuola'', og var et enkelt instrument med fire strenger, spilt med slagteknikk (''rasgueadoteknikk'').<ref name="GitarensHistorie" /> I løpet av [[Musikk i renessansen|renessansen (ca. 1400–1600)]] kom den mer avanserte [[Vihuela|vihuela de mano]], med lokk, sarg og bunn, og seks strenger, og man benyttet klimpreteknikk (''punteadoteknikk''). Vihuelaen ble etter hvert en populær [[barokkgitar]] blant både adel og menig mann, og det er uklart hva som skilte de to instrumentene. I løpet av [[18. århundre|1700-tallet]] forsvinner navnet vihuela.<ref name="GitarensHistorie" /> Gitarene var en periode på [[17. århundre|1600-tallet]] [[aristokrati]]ets moteinstrumenter, ikke minst på grunn av den forfinede teknikken. Barokkgitaren ble også fasjonable kvinners instrument, muligens av samme grunn. Det ble vanligere å dekorere, og gjerne «overdekorere» dem, med innlegg av perlemor og utskjæringer, og gitaren har på denne tiden også fått antydning til timeglassfasong. Barokkgitaren og vihuelaen overtok etter hvert også luttens rolle som instrumentet folk hadde hjemme.<ref>Sadie, Stanley (1985). ''The New Grove Dictionary of Musical Instruments''. New York: Macmillan Press Limited. ISBN 978-0943818054.</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|title=Baroque guitars|publisher=Nettstedet ''mateus-lutes-com''|accessdate=2015-11-11|archive-date=2017-04-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20170420095453/http://www.mateus-lutes.com/guitars.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.diabolus.org/guide/guitar.htm|title=The guitar and Vihuela|publisher=diabolus.org|accessdate=2015-11-11}}</ref><ref>Bukofzer, Manfred F. (1948). ''Music In The Baroque Era (From Monteverdi to Bach)'', London: J. M. Dent & Sons, s. 47.</ref><ref>Grout, Donald Jay (1962). ''A History Of Western Music''. London: J. M. Dent & Sons. Kap. 7: ''New Currents In The Sixteenth Century'' s. 202.</ref> Barokkgitaristen og komponisten [[Gaspar Sanz]] var både folkelig og aristokratisk orientert, og hans komposisjoner regnes blant perlene i det klassiske gitarrepertoaret. Han skrev også et av de tidligste læreverkene vi kjenner til; ''«Instrucción de música sobre la guitarra española y métodos de sus primeros rudimentos hasta tañer con destreza»'', som inneholdt både musikkteori og teknikker, samt 50 spanske danser og italienske melodier.<ref name="GitarensHistorie" /> === Den moderne gitaren === [[Antonio de Torres Jurado]] ([[1817]]–[[1892]]), kjent som Torres, omtales som det [[19. århundre]]s viktigste gitarmaker. Det er hans konstruksjon man ser igjen i dagens klassiske gitar, som slik også er forløperen til de aller fleste akustiske gitarer slik vi kjenner dem. Da Torres utviklet sin variant, var gitaren i ferd med å miste terreng til instrumenter som passet bedre til [[romantikken]]s mer dramatiske uttrykk, og fokus på sterke følelser. Den opprinnelige gitaren ble også sterkt assosiert med bønder og [[sigøynere]], som «klimpret for småmynt på skjenkestuer», og sett på som ''lavkultur''. I [[1869]] hørte Torres den 17 år gamle gitaristen [[Francisco Tárrega]] spille, og ble så imponert at han gav ham en av sine gitarer. Tárrega var en musiker som forstod hvor publikum nå var på vei, og var samtidig særdeles talentfull. Med gitaren til Torres fant han uttrykket folk ønsket i datidens musikk, og bidro sterkt til at interessen for gitaren ble fornyet. Samarbeidet ble en milepæl i gitarens historie, både på grunn av den nye konstruksjonen, og den unge gitaristens nye teknikker, uttrykk og komposisjoner.<ref>{{Cite web|url=http://www.naxos.com/person/Francisco_Tarrega_23871/23871.htm|title=Francisco Tarrega|publisher=Nettstedet ''naxos.com''|accessdate=2015-11-02}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.guitarsalon.com/articles.php?articleid=18|title=Guitar Salon International|publisher=Nettstedet ''guitarsalon.com''|accessdate=2015-11-11|archive-date=2011-10-20|archive-url=https://web.archive.org/web/20111020231141/http://www.guitarsalon.com/articles.php?articleid=18|url-status=yes}}</ref> === Nyere tid === ;Stålstrenger Mange gitarmakere jobbet med å få mer lyd ut av gitaren, og flere har sannsynligvis jobbet parallelt med løsninger vi ser i dag. Rundt år [[1900]] begynner stålstrenger å dukke opp i gitarproduksjonen, en detalj som sies å være utviklet i USA. [[Stålstrengsgitar]]en har derfor også blitt kalt ''den amerikanske gitaren'', og mye av æren for kassegitaren slik vi kjenner den, med ''X-bracings'' og stålstrenger gis til [[C.F. Martin & Co.|Christian Frederick Martin]] og hans etterfølgere i gitarbyggerfirmaet han grunnla. I tillegg til å vare lenge, var stålstrenger også mye billigere enn datidens «nylonstrenger» som var laget av tarm, og tilgangen var også enkel, ettersom man samtidig produserte store mengder ståltråd til [[nybygger]]es inngjerding av landområder.<ref>{{Cite web|url=http://www.guitar-maker.com/pages/histssg.html|title=Brief history of the steel-string guitar|publisher=''guitar-maker.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.premierguitar.com/articles/Tracking_The_Steel_String_Guitars_Evolution_Pt_1|title=Tracking The Steel String Guitars Evolution Pt. 1|publisher=''premierguitar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> Man klarte ikke med det samme å løse problemet med den ekstra byrden det ble for gitarhalsen å tåle det økte spennet. Rundt [[1920]] utviklet man et spenningsstag, ''truss rod'', som kunne stabilisere halsen.<ref>{{Cite web|url=http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works|title=A History of the Guitar Truss Rod and How it Works|publisher=''blog.graphtec.com''|accessdate=2015-11-16|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117022154/http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works|archivedate=2015-11-17|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-16|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151117022154/http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works|arkivdato=2015-11-17|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117022154/http://blog.graphtech.com/a-history-of-the-guitar-truss-rod-and-how-it-works |url-status=yes }}</ref> ;Elektriske gitarer [[Fil:Flying Pan prototype (1931) using one-piece maple.jpg|thumb|Den elektriske gitaren «Frying Pan» (1931) av massiv lønn]] Den elektriske gitaren fikk sitt kommersielle gjennombrudd på 1930- og 40-tallet, da jazzgitarer (archtop) som opprinnelig var akustiske gitarer, fikk påsatt mikrofoner. Behovet oppstod i [[swing]]ens storhetstid, når gitaren skulle klare å lyde sammen med et helt [[storband]]ensemble, og druknet i de andre instrumentene. Den første rent elektrisk amplifiserte gitaren ble designet i 1931 av [[George Beauchamp]] og [[Paul M. Barth|Paul Barth]], som begge hadde ledende stillinger i [[National String Instrument Corporation]]. Året etter kom gitaren ''[[Frying Pan (gitar)|Frying Pan]]'' på markedet, designet av [[Harry Watson (gitarmaker)|Harry Watson]] fra samme selskap. Gitaren ble produsert av selskapet ''Ro-Pat-In Corporation'', som i 1934 skiftet navn til velkjente [[Rickenbacker]]. ''Feedback'' var et stort problem så lenge gitarkroppen var hul, mens gitarer helt uten resonanskasse ikke hadde noen tilfredsstillende lyd, og Frying Pan ble ingen stor suksess.<ref name="Wheeler">{{Cite book|last=Wheeler|first=Tom|title=The Guitar Book: A Handbook for Electric & Acoustic Guitarists|year=1978|publisher=Harpercollins|isbn= 0-06-014579-X|page=153}}</ref> ;Fra tarm til nylon Den klassiske gitaren var fremdeles et populært instrument, og stålstrenger og elektriske gitarer var ikke en erstatning, men en komplementering. På [[1930-årene|1930-tallet]] hadde det [[USA|amerikanske]] selskapet [[DuPont]] klart å fremstille tråd av [[polyamid]]er, en oppfinnelse de kalte [[nylon]]. Den danskfødte gitarmakeren [[Albert Augustine]] eksperimenterte med nylonstrenger på den spanske gitaren, og inspirert av sin kone og mangel på råvarer til tradisjonelle strenger, gikk han til DuPont i håp om at de ville produsere dem for ham. DuPont var i utgangspunktet skeptisk til nylontrådens akustiske egenskaper, men etter tre års utvikling av strengene kom ''Augustine classical guitar strings'' i produksjon i 1948.<ref>{{Cite web|url=http://www.maestros-of-the-guitar.com/classicalguitarstrings.html|title=The History of Classical guitar strings|publisher=''maestros-of-the-guitar.com''|accessdate=2015-11-16}}</ref> == Gitartyper == === Akustiske gitarer === {{Se også|Akustisk gitar}} [[Fil:La col·lecció de guitarres, Museu de la Música de Barcelona.jpg|thumb|400px|En samling akustiske gitarer ved musikkmuseet i Barcelona]] Felles for alle akustiske gitarer er at de har hul kropp og lydhull som naturlig forsterker lyden av strengene, og derfor ikke behøver en [[Forsterker|gitarforsterker]]. Det kan likevel monteres [[Pickup (instrument)|pickup]], slik at lyden kan forsterkes, og eventuelt manipuleres. Gitarene har vanligvis en [[Timeglass (tidsmåler)|timeglassfasong]]. Det er tre hovedtyper av den moderne akustiske gitaren: * Klassisk gitar, også kalt nylonstrengsgitar eller spansk gitar. * Stålstrengsgitar, også kalt kassegitar eller westerngitar. * Archtop, også kalt jazzgitar. ==== Klassisk/flamenco ==== {{Utdypende|Klassisk gitar}} [[Fil:Slotted-headstock-classical-guitar.JPG|thumb|Typisk gitarhode på en klassisk gitar, med strengefester som ligger på tvers i spalter i hodet (engelsk: ''slotted headstock'').]] Den klassiske gitaren er spent med nylonstrenger, som gir en varm, rund og dyp lyd. Den har vanligvis det karakteristiske gitarhodet hvor man fester strengene i akslinger som står på tvers inni to spalter (''slotted headstock''). Gitartypen er mest brukt til [[fingerspill]], og har gjerne en hovedrolle i [[Klassisk musikk|klassiske musikkstykker]] som er skrevet spesielt for slike gitarer, eller i [[flamenco]]musikk og andre typer latinsk og brasiliansk musikk. Den er også mye brukt som [[akkompagnement]] til [[vise]]sang, og er gjerne valgt som en første gitar fordi nylonstrenger føles mykere å holde, og man ikke blir like fort sår på fingertuppene som av stålstrenger. Når man er utrent kan det likevel være vanskelig å holde grep, siden halsen er svært bred og avstanden mellom strengene er stor.<ref name="DifferenceClassFlam">{{Cite web|url=http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm|title=So what is the difference between Classical and Flamenco Guitars?|publisher=Nettstedet ''musicfolk.com''|accesdate=2015-11-04|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150810020626/http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm|archivedate=2015-08-10|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150810020626/http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm|arkivdato=2015-08-10|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-04 |arkiv-dato=2015-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150810020626/http://www.musicfolk.com/docs/Features/Feature_ClassicalFlamenco.htm |url-status=yes }}</ref><ref name="Beginners">{{Cite web|url=http://www.tomasmichaud.com/which-is-best-guitar-for-beginners/|title=Which is the best guitar for beginners|publisher=Nettstedet ''tomasmichaud.com''|accessdate=2015-11-04}}</ref> En grunn til at den er bygget med bred hals er at man kan bruke spesielle klassiske teknikker som [[arpeggio]] uten at strengene kommer i konflikt med hverandre, en teknikk som gir et [[harpe]]lignende uttrykk fordi strengene plukkes svært hurtig. Man kan også løpe gjennom avanserte skalaer med fingrene uten å berøre andre strenger som man ønsker skal fortsette å klinge. Gitaren egner seg noe mindre til ''strumming'' (å slå rytmisk over alle strengene), da lyden fra nylonstrenger er mindre distinkt enn fra stålstrenger, og tonene flyter mer sammen. Den er likevel i ferd med å få stor plass også i populærmusikk nettopp på grunn av sin myke og runde tone.<ref>{{Cite web|url=http://tweakheadz.com/classic-guitar/|title=Choosing a classical guitar|publisher=Nettstedet ''tweakheads.com''|accessdate=2015-11-04|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151115150202/http://tweakheadz.com/classic-guitar/|url-status=dead}}</ref> [[Flamencogitar]]en er en egen variant av en standard klassisk gitar, med sin opprinnelse i det sørlige Spania. Den har en litt mindre og nettere bygget kropp, og ofte helt hode (''solid headstock''). Der den vanlige klassiske gitaren ble utviklet med utgangspunkt i europeisk klassisk musikk og ''høykultur'', var flamencogitaren en mer folkelig variant utviklet til å fungere med sang og dans og menigmanns kultur. Den har en skarpere lyd enn en klassisk gitar, er mer distinkt ved strumming, og er bygget for en mer aggressiv høyrehåndsteknikk som er typisk for sjangeren. Den har ofte også montert beskyttelsesplater (''golpeadores'') på kroppen, slik at man kan slå med neglene uten at den tar skade. Det finnes i tillegg en [[hybrid]] av de to, kalt ''flamenca negra'', som har en bredere [[Gitar#Sarg|sarg]] (siden på gitarkroppen) og derfor en dypere tone.<ref name="DifferenceClassFlam" /> ==== Stålstreng-/westerngitar ==== {{Utdypende|Stålstrengsgitar}} [[Fil:Guitar size color.jpg|thumb|300px]] Stålstrenggitaren (engelsk: ''steel-string'' eller ''flat-top'') er en moderne variant av den klassiske gitaren, og er ofte den typen gitar man snakker om når man kun sier ''akustisk gitar''. Stålstrengsgitaren brukes mye som [[akkompagnement]] til ulike typer popmusikk, country (''westerngitar''), folkemusikk og visesang. Den har som hovedregel en større og kraftigere kasse enn den klassiske gitaren, og en smal hals som er forsterket av en [[truss rod]]. Stålstrengene gir en skarp og høy lyd, og den store kassen gir en kraftig projeksjon av denne, som gjør at den egner seg godt som akustisk akkompagnement til allsang.<ref>{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/acoustic-guitar-buying-guide/|title=Acoustic Guitar Buying Guide|publisher=Nettstedet ''sweetwater.com''|accessdate=2015-11-05}}</ref> Stålstrengsgitaren deles opp i fire hovedtyper ut fra sin størrelse, ''parlour'', ''000'', ''dreadnought'' og ''jumbo'', men finnes i et stort antall variasjoner. Vanlige teknikker er ''strumming'', som er å slå rytmisk over alle strengene med fingre, negler eller [[plekter]], eller [[fingerspill]] med fingertupper eller negler. ==== Archtop-/jazzgitar ==== [[Fil:Sondre Lerche.jpg|thumb|Sondre Lerche med archtop halvakustisk gitar]] En vesentlig forskjell på en archtop og de andre akustiske gitarene er at lokk, og ofte bunn, er et massivt stykke treverk formet for hånd med treskjæringsjern til å ha en buefasong (''arch''=bue). Kroppen kan minne om en stor fiolin på grunn av både buefasongen, og de f-lignende lydhullene på hver side av strengene. Kroppen er ofte veldig mye større enn på en vanlig akustisk gitar, men med en vesentlig smalere sarg. Halsen er smal, og den er spent med stålstrenger som ofte er litt tykkere enn på en vanlig stålstrengsgitar. På grunn av den spesielle kassen gir gitaren en rik og varm tone, som er karakteristisk for jazz. Gitartypen benyttes også mye innen [[blues]], og har de siste år også blitt benyttet mer i mange typer populærmusikk. Et eksempel på sistnevnte er norske [[Sondre Lerche]].<ref>{{Cite web|url=http://www.tv2.no/a/5787134|title=Sondre Lerche frastjålet verdifull gullgitar|publisher=TV2.no|accessdate=2015-11-04}}</ref> Archtop ble opprinnelig bygget for å fungere akustisk, men det er i dag svært vanlig at det er montert pickup for å forsterke og manipulere lyden. Gitaren kalles da ''halvakustisk''.<ref>{{Cite web|url=http://www.guitarplayer.com/gear/1012/all-about--archtop-acoustics/12942|title=All about archtop acoustics|publisher=Nettstedet ''guitarplayer.com''|accessdate=2015-11-04}}</ref> Både fingerspill og ''picking'' med plekter er vanlige teknikker. ==== Andre ==== {{Dobbeltbilde|høyre|Selmer-maccaferri-django-reinhardt-jazz-guitar.jpg|140|BanditResoSN.jpg|182|Selmergitar|Resonatorgitar}} ;Selmergitar [[Selmergitar]], eller ''Selmer-Maccaferri'', er en stålstrengsgitar som umiddelbart skiller seg ut på grunn av sitt enten D-formede eller ovale lydhull, den lange, smale broen som er bro og sadel i ett, og det spesielle strengefestet på enden av kroppen. Den originale selmergitaren ble bygget av den franske instrumentprodusenten [[Henri Selmer Paris]] i perioden 1932 til 1952, og konstruksjonen var et samarbeid med italienske [[Mario Maccaferri]]. Gitaren var blant den renommerte jazzgitaristen [[Django Reinhardt]]s absolutte favoritter, og kalles derfor også bare «Django-gitar». Selmer produserte bare rundt 800 slike gitarer totalt, og ønsker man seg en selmergitar i dag må man sannsynligvis satse på en kopi av konstruksjonen.<ref>{{Cite web|url=http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/|title=Selmer & Mario Maccaferri|publisher=Nettstedet ''eimersguitars.com''|accessdate=2015-11-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117032346/http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-06 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117032346/http://eimersguitars.com/selmer-mario-maccaferri/ |url-status=yes }}</ref> ;Resonator-/dobrogitar [[Resonatorgitar]]er er en videreutvikling av den akustiske gitaren, og et resultat av behovet for en gitar som laget mer lyd på en tid hvor det ikke var aktuelt å forsterke den elektrisk. Gitartypen begynte å få fotfeste i [[brassband]] på 20- og 30-tallet, og ble etter hvert et vanlig instrument innen bluegrass og blues. Lyden lages ved at lokket, gitarens ''soundboard'', er byttet ut med metallkjegler som mottar vibrasjoner fra broen, og sender den tilbake forsterket og med en umiskjennelig klang som er lagt til av metallet. Gitaren produseres som ''square neck'' og ''round neck'', hvor førstnevnte er formet for å ligge i fanget mens man spiller (''lap style''), og den runde halsen er formet for vanlig spilling. På begge typene er det også vanlig å heve strengene slik at man kan bruke en teknikk som ''slide'', som gir en glissandoeffekt som er typisk for gitartypen. Teknikken ''slide'' utføres enten med en ''bottleneck'' ('flaskehals'), som er et glassrør som tres på en finger, eller en ''bar'', som er en massiv metallbarre av stål eller messing som holdes mot strengene. Strengene presses ikke ned mot gripebrettet, og båndene blir bare posisjonsmarkører. Vanlig høyrehåndsteknikk vil være ''picking'' med et vanlig plekter eller med [[fingerplekter]]e.<ref>{{Cite web|url=http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/#more-200|title=Resonator Guitar Beginner Guide|publisher=Nettstedet ''resonatorguitarguide.com''|accessdate=2015-11-10|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151119001815/http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/#more-200|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-10 |arkiv-dato=2015-11-19 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151119001815/http://www.resonatorguitarguide.com/resonator-guitar-beginner-guide/ |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx|title=Selecting a slide|publisher=''gibson.com''|accessdate=2015-11-27|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151208074040/http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-27 |arkiv-dato=2015-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151208074040/http://www.gibson.com/News-Lifestyle/Features/en-us/Selecting-a-Slide.aspx |url-status=unfit }}</ref> [[Dobro]]gitarer er opprinnelig et bestemt merke, men har hatt så store markedsandeler at «dobrogitar» i dagligtale er synonymt med resonatorgitar. ;Russisk gitar [[Fil:RussianSevenStringTuning.jpg|thumb|Russisk gitar]] [[Russisk gitar]], noen ganger kalt «sigøynergitar», er en akustisk gitar fra omkring [[1900]] som er svært lik den spanske gitaren, men med syv strenger, og stemt i en ''åpen G''; D2 - G2 - B2 - D3 - G3 - B3 - D4. Den kalles i Russland ''semistrunnaya gitara'' (семиструнная гитара), som betyr syvstrengs gitar. Gitarens opphav er ukjent, men mye av æren tildeles [[Andrei Sychra]] (?1776–1850) som hadde stor innflytelse på russisk gitarspilling. Bortsett fra antall strenger og et mer folkelig temperament i komposisjonene er teknikkene man bruker på russisk gitar svært lik klassiske gitarteknikker. Gitaren har også [[nylonstreng]]er.<ref>{{Cite web|url=http://www.junkguitars.com/stories/vintage_guitars_rus.html||title=Vintage guitars behind the iron curtain| publisher=''junkguitars.com''| accessdate=2015-11-16}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://everything.explained.today/Russian_guitar/|title=Russian guitar| publisher=''everything.explained.today''| accessdate=2015-11-27}}</ref> ;Gitarbanjo En gitarbanjo eller banjogitar, også kalt ''guitjo'', ''banjar'', ''banjitar'' eller ''ganjo'', er rett og slett en gitar som har samme type resonanskasse som en [[banjo]], hvor et trommeskinn er spent over en ramme. Gitarbanjoen vil derfor ha en klang som minner om en vanlig banjo. Typisk blir den benyttet av gitarister som ønsker banjo-lyden, men ikke mestrer en banjo. Siden banjospilling krever helt spesielle både venstre- og høyrehåndsteknikker, er det i hovedsak den spesielle klangen man oppnår. Gitarbanjoen har seks strenger, og er stemt som en gitar, og må ikke forveksles med en ekte sekstrengers bluegrass-banjo.<ref>{{Cite web|url=http://everything.explained.today/Banjo_guitar/|title=Banjo guitar explained|publisher=Nettstedet ''everything.explained.today''|accessdate=2015-11-06}}</ref> === Halvakustiske gitarer === Vanlige akustiske gitarer som har et pickupsystem kalles ofte [[Halvakustisk gitar|halvakustiske]], men den egentlige halvakustiske gitaren har en grunnere resonanskasse og et pickupsystem som ''sammen'' skal produsere en bestemt lyd. Det er på halvakustiske gitarer den akustiske lyden som amplifiseres, i stedet for at en pickup tar lyden mer eller mindre direkte fra strengene slik som på el-gitarer.<ref>Miller, A.J., The Electric Guitar: A History of an American Icon, Baltimore, MD, Smithsonian Institution, 2004.</ref><ref>{{Cite web|url=http://whirlpool.net.au/wiki/acoustic_electric_guitar|title=Acoustic Electric Guitar|accessdate=2015-11-13}}</ref> Archtop er en gitar som opprinnelig var akustisk, men som i dag vanligvis hører hjemme i klassen halvakustisk fordi lyden fra resonanskassen ikke er ment å kunne fylle et rom alene, men forsterkes elektrisk.<ref>Ingram, Adrian, A Concise History of the Electric Guitar, Melbay, 2001.</ref> === Elektriske gitarer === {{Dobbeltbilde|høyre|Fender Telecaster American Vintage 1952 transparent.png|105|Gibson LP Classic.png|140|Fender Telecaster|Gibson Les Paul}} En [[elektrisk gitar]], på folkemunne gjerne kalt «plankegitar», har oftest kropp i massivt tre (''solid''), og benytter elektronikk i stedet for resonanskasse for å lage lyd. Elektromagnetiske mikrofoner omdanner vibrasjoner fra metallstrengene til elektriske signaler, som føres inn i en forsterker gjennom en kabel eller et trådløst radiosystem. Gitartypen har fått stor plass i mange sjangre, ikke minst på grunn av utviklingen av [[effektpedal]]er og forsterkere som etter hvert gjorde at gitaristen kunne forme lyden til et nesten hvilket som helst uttrykk. Instrumentet ble med på å forme den videre retningen i populærmusikk, og har spilt en hovedrolle i utviklingen av sjangre som hardrock og heavy metal. Det har senere skjedd stor utvikling rent digitalt, og lyden kan i dag sendes rett inn på en datamaskin via et lydkort som digitaliserer det analoge signalet. Lyden kan så manipuleres ved hjelp av ulike programmer og til forveksling høres ut som lyd sendt gjennom effektpedaler, som for eksempel ''fuzz'', ''distortion'', ''reverb'' og ''delay''.<ref>{{Cite web|url=http://invention.si.edu/invention-electric-guitar|title=The invention of the Electric Guitar|publisher=Nettstedet ''invention.si.edu'', Lemelson Center for the Study of Invention and Innovation|accessdate=2015-11-09}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/guitar-pedal-buying-guide/|title=Guitar Pedal Buying Guide|publisher=Nettstedet ''sweetwater.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref> Til elektriske gitarer er det vanligst å bruke et standard [[plekter]], som er en liten plast- eller metallbit man holder mellom fingrene og slår enten alle strengene (ofte rytmegitar), eller én og en streng (ofte sologitar).<ref>{{Cite web|url=http://www.wikihow.com/Choose-Guitar-Picks|2=How to choose guitar picks|publisher=''wikihow.com''|accessdate=2015-11-27|title=Arkivert kopi|archive-date=2015-12-08|archive-url=https://web.archive.org/web/20151208064122/http://www.wikihow.com/Choose-Guitar-Picks|url-status=yes}}</ref> ==== Solid, semi-hollow og hollow body ==== Gitaren med massiv kropp fikk sitt gjennombrudd først på 40- og 50-tallet, etter at [[Leo Fender]] utviklet [[Fender Telecaster|Telecaster]], og Gibson samarbeidet med jazzgitaristen [[Les Paul]]. Det er slike gitarer som i dag regnes som en standard el-gitar. Med stadig bedre mikrofoner produserer man i dag også ''semi-hollow'' og ''hollow body'' elektriske gitarer uten at feedback er et problem. ==== Pedal steelgitar ==== [[Fil:Zumsteel.jpg|right|thumb|250px|Pedal Steel - (D10 ZumSteel)]] [[Pedal steelgitar]] er gulvstående [[elektrisk gitar]] med pedaler og knespaker. Høyre fot brukes som oftest på en volumpedal, mens venstre fot brukes til å trykke ned én eller flere av pedalene. Knærne plasseres under gitarkassen, slik at en kan bevege på spakene som henger under kassen ved å bevege knærne til høyre, venstre eller rett fram. Strengene henger høyt over halsen på instrumentet. I stedet for å trykke strengene mot båndene, holder gitaristen et massivt metallstål (''bar'') ned på strengene. Stålet kan føres opp og ned langs strengene for å skape den karakteristiske glissandoeffekten. Ved å bruke pedalene og spakene endrer en strengenes tonehøyde. Pedal steelgitar spilles vanligvis med [[fingerplekter]] (''picks''), som er en type plekter som tres innpå fingrene og kan minne om en «falsk negl» for å plukke strengene.<ref>{{Cite web|url=http://www.howcast.com/videos/512242-how-to-use-finger-picks-pedal-steel-guitar/|title=How to Use Finger Picks with a Pedal Steel Guitar|publisher=''howcast.com''|accessdate=2015-11-27}}</ref> === Tolvstrengsgitar === [[Fil:Yamaha FG720S-12 headstock with Bone Nut installed.jpg|thumb|Hodet på en [[tolvstrengsgitar]].]] [[Tolvstrengsgitar]] er en gitar med tolv strenger i seks strengekor, hvor strengene parvis er stemt i samme tone, men med en oktavs avstand. Strengene er vanligvis arrangert slik at den lyseste strengen i strengekoret står nederst. Gitarens standardstemming er forøvrig kor for kor som en ordinær gitar; E-A-D-G-H-E. Oppsettet gir en rikere og mer syngende lyd enn en standard gitar.<ref>{{Cite web|url=http://www.frets.com/FretsPages/History/12string/12stOrigins.html|title=Twelve String Power|publisher=''frets.com''|accessdate=2015-11-15|archive-date=2018-05-06|archive-url=https://web.archive.org/web/20180506174938/http://www.frets.com/FretsPages/History/12string/12stOrigins.html|url-status=yes}}</ref> Avstanden mellom strengene i hvert kor er liten, og de holdes nede samtidig som en enhet. Halsen på tolvstrengsgitarer er noe bredere enn på vanlige gitarer. === Bassgitar === En [[bassgitar]] er en gitar med vesentlig tykkere, og oftest færre, strenger enn en vanlig gitar. På grunn av strengenes tykkelse er også halsen svært lang, og avstanden mellom båndene større enn på en gitar. Bassgitarer kan være både akustiske og elektriske. Den elektriske bassgitaren ble først laget i sin nåværende form på 1930-tallet av [[Paul Tutmarc]]. Dette var den første elektriske bassgitaren laget for å spilles horisontalt, og som hadde bånd.<ref>{{Cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/columns/the_history_of/the_history_of_the_modern_bass_guitar.html|title=The History of the Modern Bass Guitar|publisher=''ultimate-guitar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> === Linksgitar === [[Fil:Kurt Nilsen 2.jpg|thumb|200px|Kurt Nilsen med gitaren opp-ned.]] Vanligvis er det den dominante hånden, typisk den høyre, som plukker eller slår på strengene, og de fleste gitarer kan konstrueres eller bygges om slik at de passer for [[Venstrehendthet|venstrehendte]]. Å spille slik kalles ''[[Links (begrep)|links]]''. På grunn av strengesporenes bredde i oversadelen, og intonasjonskurven på sadelen, kan man ikke enkelt bare snu om på strengerekkefølgen. Plekterbrettet og en eventuell ''[[cutaway (instrument)|cutaway]]'' vil også være på feil side av gitarkroppen hvis man bare snur den. På elektriske og halvakustiske gitarer vil diverse lydkontroller, og uttaket for tilkobling av forsterker, gjerne havne på uhensiktsmessige steder.<ref>{{Cite web|url=http://leftyfretz.com/should-i-learn-guitar-right-or-left-handed/|title=Should I Learn To Play Guitar Left Handed or Right Handed?|publisher=''leftyfretz.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> Mange venstrehendte spiller likevel med gitaren opp-ned, enkelte også uten å bytte om på strengrekkefølgen, og spiller altså med en opp-ned fingersetting. Den norske popmusikeren [[Kurt Nilsen]] er et eksempel på dette (se bilde), mens britiske [[Paul McCartney]] også har snudd gitaren, men byttet om på strengerekkefølgen. Nilsen spiller altså links på en standard gitar, mens McCartney spiller links på en ''linksgitar'', som er bygget, eller bygget om, for venstrehendte.<ref>{{Cite web|url=http://ultimateclassicrock.com/left-handed-rock-stars/|title=Left-handed Rock Stars|accessdate=2015-11-04}}</ref> == Produksjon == {{Se også|Gitarproduksjon i Norge}} [[Fil:GMFT3-2 piles of semi-hollow bodies, in work in process.jpg|thumb|Serieproduserte ''semi-hollow'' klar for neste produksjonstrinn ved Gibsons fabrikk.]] Ifølge nettstedet ''MusicTrades'' ble det bare i 2014 solgt hele 2 630 950 gitarer, hvorav 1 498 700 akustiske, og 1 132 250 elektriske, og det sies at det produseres flere gitarer hvert år enn alle andre instrumenter til sammen. I popularitetskonkurranser troner gitaren alltid svært høyt, sammen med piano, trommer og fiolin.<ref>{{Cite web|url=http://imaginationstationtoledo.org/content/wp-content/uploads/2009/06/Study-Guide-GUITAR-pages-1-20.pdf|title=Study Guide Overview|quote=The guitar is the single most enduring icon in American history. There are more guitars made every year than all other instruments combined|publisher=Nettstedet ''imaginationstationtoledo.org'' (.pdf-dokument s. 4)|accessdate=2015-11-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150316060319/http://imaginationstationtoledo.org/content/wp-content/uploads/2009/06/Study-Guide-GUITAR-pages-1-20.pdf|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://imaginationstationtoledo.org/content/wp-content/uploads/2009/06/Study-Guide-GUITAR-pages-1-20.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-04 |arkiv-dato=2015-03-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150316060319/http://imaginationstationtoledo.org/content/wp-content/uploads/2009/06/Study-Guide-GUITAR-pages-1-20.pdf |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.musictrades.com/census.html|title=The Annual Census of the Music Industries|publisher=''musictrades.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://indigoboom.com/most-popular-musical-instruments/|title=Most Popular Instruments|publisher=''indigoboom.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> Det finnes et stort antall større gitarprodusenter verden over, og mange leverer høykvalitetsgitarer selv om de ikke har store markedsandeler i Norge, og slik er blant de som klinger kjent. De aller største er imidlertid velkjent i de fleste land, som Martin, Gibson, [[Fender]], Taylor, Takamine og så videre, men enkelte produsenter som er velkjent i ett land kan være nærmest ukjent i et annet, rett og slett fordi de ikke importeres systematisk. I Norge vil for eksempel den norske [[Morgan Instrument Norge AS|Morgan-gitaren]] klinge kjent, med sin relativt store markedsandel i rimeligere serieproduserte gitarer, mens i USA betyr en «Morgan-gitar» en håndbygget gitar fra kanadiske [[Morgan Guitars]], og det vil være vanskelig å finne noen som kjenner til den norske gitaren. På tilfeldige lister over «de beste gitarene» er det fullt mulig det er nevnt merker man ikke før har hørt om, men som i sitt salgsområde har et meget godt renommé.<ref>{{Cite web|url=http://hubpages.com/entertainment/Best-Electric-Guitar-Brands#|title=25 Best Guitar Brands: Top Acoustic and Electric Guitars 2015|publisher=|accessdate=2015-11-06}}</ref> [[Fil:Marchione Studio 2.png|thumb|Manuell bearbeiding, gitarmaker ''Marchione''.]] I tillegg til store produsenter som masseproduserer gitarer, finnes det svært mange uavhengige gitarmakere som naturlig nok ikke har et stort produksjonsvolum, men til gjengjeld håndbygger hver eneste gitar som da vanligvis vil holde høy kvalitet. Selv dyre gitarer fra anerkjente merker som Martin, Gibson og Fender vil til en viss grad ha et masseproduksjonspreg, og materialene for hver gitar er i mindre grad håndplukket. [[Ervin Somogyi]], en anerkjent gitarmaker og innflytelsesrik lærer i faget, har uttalt at ''«Comparing a handmade guitar to a factory made one is analogous to comparing a painting with a toaster»''. Der en gitarmaker vil bygge en gitar delvis etter gitaristens preferanser, og håndplukke hvert enkelt trestykke, er en større produsent tvunget til å finne en mal som egner seg for masseproduksjon, samt hele partier med treverk. Når man nærmer seg høye prisklasser er det derfor ikke gitt at det beste instrumentet har den mest kjente logoen på hodet.<ref>{{Cite web|url=http://www.esomogyi.com/handmade.html|title=Some thoughts on the difference between handmade and factory made guitars|publisher=''esomoigy.com''|accessdate=2015-11-06|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117020638/http://www.esomogyi.com/handmade.html|url-status=dead}} {{Kilde www |url=http://www.esomogyi.com/handmade.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117020638/http://www.esomogyi.com/handmade.html |url-status=yes }}</ref> I nyere tid har kun [[Karl Morgan Johnsen]]s firma [[Morgan Instrument Norge AS|Morgan]] og [[Øivin Fjeld]]s firma [[G-Sharp]] stått for større [[Gitarproduksjon i Norge|serieproduksjon av norske gitarer]], og etter at G-Sharp ble solgt i 2014 og per 2015 har base i USA, er Morgan enerådende. Av tidligere større produsenter har Norge hatt gitarfabrikkene [[Jasel]], [[Hagstrøm (Norge)|Hagstrøm]], [[Skau gitarer]], [[Østbu Gitarfabrikk]], [[Leif Hansson AS]] og [[Li-bo]]. == Konstruksjon == {{Dobbeltbilde|høyre|Acoustic guitar parts.png|215|Electric guitar parts.jpg|175|1. [[Gitar#Hode|Hode]]<br />2. [[Gitar#Oversadel|Oversadel]]<br />3. [[Gitar#Stemmeskruer|Stemmeskruer]]<br />4. [[Gitar#Bånd|Bånd]]<br />5. [[Gitar#Truss rod|Truss rod]]<br />6. [[Gitar#Posisjonsmarkør|Posisjonsmarkør]]<br />7. [[Gitar#Hals|Hals]]<br />8. [[Gitar#Halsfeste|Halsfeste/hæl]]<br />9. [[Gitar#Kropp|Kropp]] <br />10. [[Gitar#Pickup|Pickup]]|11. [[Gitar#Elektronikk|Elektronikk]]<br />12. [[Gitar#Bro/stol|Bro/stol]]<br />13. [[Gitar#Plekterbrett|Plekterbrett]]<br />14. [[Gitar#Bunn|Bunn (rygg)]]<br />15. [[Gitar#Lokk|Lokk (topp)]]<br />16. [[Gitar#Sarg|Sarg]]<br />17. [[Gitar#Lydhull|Lydhull]]<br />18. [[Gitar#Strenger|Strenger]]<br />19. [[Gitar#Sadel|Sadel]]<br />20. [[Gitar#Gripebrett|Gripebrett]]<br />}} Gitaren er en relativt enkel konstruksjon som har hatt liten utvikling de siste 40-50 årene. Felles for alle gitarer uansett type, er at de har en kropp, en hals, og et hode. På kroppen er det festet en bro/stol med en [[Sadel (gitar)|sadel]] av bein, plast, eller metall. Langs hele halsen ligger et gripebrett med tverrbånd av metall, som ender med en [[oversadel]] av bein eller plast der halsen slutter. På hodet er det til slutt [[stemmeskrue]]r. Strengene festes i broen, spennes over sadelen og langs gripebrettet, over oversadelen, og festes i stemmeskruene. Når strengene er spent slik at de hviler fra sadel til oversadel uten å berøre gripebrettet og båndene, vil de klinge når de spilles, og man har en konstruksjon som kalles gitar.<ref name="GitarguidenDel1">{{Cite web|url=http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/|title=Gitarguiden del 1|accessdate=2015-11-05|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20150816014123/http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/|archivedate=2015-08-16|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-05|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150816014123/http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/|arkivdato=2015-08-16|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-05 |arkiv-dato=2015-08-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150816014123/http://gitarnorge.no/gitarguiden_del1/ |url-status=yes }}</ref> Tross hovedtrekkene er det et utall variasjoner i materialer og utforming som har blitt utviklet gjennom mange år, og i ulike retninger, for å oppnå en effekt, funksjon, eller «evne» som er spesiell for hver gitartype. En [[gitarmaker]] vil prøve å håndplukke de riktige komponentene for å få en bestemt lyd og en bestemt spillefølelse, og hver komponent har sin betydning for sluttresultatet. Det finnes i dag mange komponenter som har fått en standardutforming som gjenbrukes av andre produsenter, og som har fått navn etter den opprinnelige gitaren den ble brukt på. Et eksempel er ''Stratocaster'', som i tillegg til å være en konkret gitartype også er et navn på en ''kroppsfasong'' man finner på elektriske gitarer.<ref name="AcousticGuitarConstruction" /><ref name="GitarguidenDel1" /> Kombinasjonen av komponenter blir så en standard for en bestemt gitar som kan serieproduseres, og den vil få navn som for eksempel ''[[Gibson Hummingbird|Hummingbird]]'', eller bare ''[[Gibson EDS-1275|EDS-1275]]'', som begge er gitarer fra [[Gibson]]. Det er vanlig at andre produsenter låner sammensetningen av komponenter, og konstruerer en billigere replika under det samme navnet som originalen, men sitt eget merkenavn. Kopien vil være visuelt svært lik, men oftest ha svakheter på grunn av enkeltkomponenters lavere kvalitet. Eksempler er den elektriske gitaren [[Gibson Les Paul]] som også finnes som [[Epiphone Les Paul]], og den akustiske gitaren [[Gibson Dove]], som også finnes som [[Epiphone Dove]]. Dette er gitarkopier med god spillekvalitet i forhold til sin prisklasse.<ref>{{Cite web|url=http://theguitarreview.com/2013/07/16/the-epiphone-dove-pro-acoustic-guitar-review/|title=The Epiphone Dove Pro Acoustic Guitar Review|publisher=Nettstedet ''theguitarreview.com''|accessdate=2015-11-05}}</ref> Det finnes også kopier som utgir seg for å ''være'' originalen. De selges tilsynelatende billig, men svært dyrt i forhold til gitarens faktiske byggekvalitet og spillbarhet.<ref>{{Cite web|url=http://www.gibson.com/news-lifestyle/features/en-us/CounterfeitGibsons.aspx|title=Gibson Leads Industry Fight Against Counterfeit Gibsons|publisher=Nettstedet ''gibson.com''|accessdate=2015-11-05}}</ref> === Treverk === Treverket som er benyttet har stor betydning i konstruksjonen. På engelsk benyttes uttrykket ''tonewood'' for å si noe om en tresorts akustiske egenskaper, og viktige faktorer er hvor hurtig materialet sender energien fra strengene tilbake som lyd, og hvordan lyden er blitt farget. Treverket vil også ha ulike egenskaper alt etter hvor på gitaren det brukes, og gjennom komposisjonen av materialer vil en gitarmaker kunne fremheve eller døyve frekvenser for å oppnå en bestemt forming av lyden.<ref name="MurrayMaterialer">{{Cite web|url=http://www.michaelmurrayguitar.com/Buying%20a%20Guitar4.htm|title=Materials of a guitar|publisher=Nettstedet ''michaelmurrayguitars.com''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151021181813/http://www.michaelmurrayguitar.com/Buying%20a%20Guitar4.htm|archivedate=2015-10-21|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151021181813/http://www.michaelmurrayguitar.com/Buying%20a%20Guitar4.htm|arkivdato=2015-10-21|url-status=død}}</ref><ref name="Tonewood">{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/tonewoods/|title=Tonewoods|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref name="GuitaradventuresMaterialer">{{Cite web|url=http://www.guitaradventures.com/solid-top-make-difference-beginner-guitars|title=Does a solid top make a difference on beginner guitars?|publisher=Nettestedet ''guitaradventures.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2016-03-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20160304214348/http://www.guitaradventures.com/solid-top-make-difference-beginner-guitars|url-status=yes}}</ref> ;Akustiske gitarer Kostbare gitarer har heltre i både lokk, sarg og bunn, mens man på billigere gitarer finner laminat. Laminat har ikke den samme evnen til å vibrere som heltre, og vil gi en sprøere og mindre levende tone. Gitarer i mellomklassen har gjerne laminat i sarg og bunn, men bruker heltre i lokket, som er den viktigste delen av kassen. Lokket kalles på engelsk ''soundboard'', «lydbrett», og her brukes ofte myke tresorter som gran og sedertre. Sarg og bunn er gjerne av harde tresorter som mahogni, rosentre, ibenholt og valnøtt, og rosentre er også vanlig å bruke på gripebrettet. Fordelen med laminat som materiale er at det ikke er like sårbart for fuktighets- og temperaturforandringer som heltre, og vil tåle bedre å henge på veggen i en varm og tørr stue. Treverk vil med tiden tørke ut, noe som vil få delene til å trekke seg sammen og i verste fall kan gitaren sprekke i sammenføyningene. Spesielt kan det kraftige trekket fra de spente strengene slite broen løs fra lokket når de to trestykkene gjennomgår hver sine forandringer, og når gripebrettet tørker ut kan båndene løfte seg fra sporet de står i. Det finnes derfor tilbehør som avgir fuktighet, og kostbare gitarer oppbevares gjerne i gitarkassen.<ref name="MurrayMaterialer" /><ref name="Tonewood" /><ref name="GuitaradventuresMaterialer" /> ;Elektriske gitarer På elektriske gitarer spiller ikke treverket en like stor rolle for lyden som på akustiske gitarer. Likevel vil en tung og massiv kropp ha en bedre [[sustain]], altså evne til å la en vibrasjon og tone vare, enn en kropp som er laget av materialer som ikke holder på vibrasjonene like godt. Massiv mahogni er ofte benyttet, eller tresorter i mahognifamilien.<ref name="MurrayMaterialer" /> === Gitarens komponenter === <div style="width:500px;border:1px solid #ddd;border-radius:4px;float:right;font-size:80%;padding:10px 10px 10px 25px;margin:0 0 10px 10px;"> '''Navigering i seksjonen:''' {{flatlist| * [[Gitar#Bro|Bro (''bridge'')]] * [[Gitar#Bropinner|Bropinner (''bridge pins'')]] * [[Gitar#Bånd|Bånd (''fret'')]] * [[Gitar#Cutaway|Cutaway]] * [[Gitar#Elektronikk|Elektronikk (''electronics'')]] * [[Gitar#Gripebrett|Gripebrett (''fretboard'')]] * [[Gitar#Hals|Hals (''neck'')]] * [[Gitar#Halsfeste|Halsfeste (''neck joint'')]] * [[Gitar#Hode|Hode (''headstock'')]] * [[Gitar#Humbucker|Humbucker]] * [[Gitar#Kropp|Kropp (''body'')]] * [[Gitar#Lokk|Lokk (''soundboard'')]] * [[Gitar#Lydhull|Lydhull (''sound hole'')]] * [[Gitar#Oversadel|Oversadel (''nut'')]] * [[Gitar#Pickup|Pickup]] * [[Gitar#Piezo|Piezoelektronikk]] * [[Gitar#Plekterbrett|Plekterbrett (''pickguard'')]] * [[Gitar#Posisjonsmarkør|Posisjonsmarkør (''inlays'')]] * [[Gitar#Sadel|Sadel (''saddle'')]] * [[Gitar#Sarg|Sarg (''ribs'')]] * [[Gitar#Stemmeskruer|Stemmeskruer (''machine heads'')]] * [[Gitar#Bro|Stol (''bridge'')]] * [[Gitar#Bropinner|Stolpinner (''bridge pins'')]] * [[Gitar#Strenger|Strenger (''strings'')]] * [[Gitar#Truss rod|Truss rod]] }} </div> Mange av gitarens komponenter har et engelsk ord som er bedre innarbeidet enn det norske ordet, og en del engelske gitarord har ikke noen klar norsk ekvivalent. Eksempler er ''pickup'' og ''cutaway'', eller ''soundboard'' og ''tonewood''. De to sistnevnte handler på norsk «bare» om lokk og treverk, men inneholder samtidig en nyanse som antyder en akustisk egenskap, og gir komponenten en eksplisitt betydning. I norsk dagligtale er det derfor ofte naturlig å bruke det engelske ordet. ==== Kroppsdeler ==== [[Fil:Tacchi Bouchet Homage.JPG|thumb|Lokk med ''bracings'' og sarg]] '''Kroppen''' (engelsk: ''body'') på en gitar er enten en resonanskasse, eller en utskåret, massiv plankebit med et pickupsystem som gjør jobben en resonanskasse tradisjonelt har gjort; forsterke lyden fra strengene. På akustiske gitarer har kroppens form og størrelse svært stor betydning for lyden fordi kroppen produserer denne selv, mens på el-gitarer har systemet som fanger opp og produserer lyden på resonanskassens vegne størst betydning. På akustiske gitarer består kroppen av lokk, sarg og bunn. Gjennom lydhullet kan man se linjer av treverk som er limt fast i et mønster på innsiden av bunnen (engelsk: ''bracing''), og dette er en forsterkning av det tynne treverket, men også plassert slik at treverket vibrerer som ønsket, og slik at lyden vandrer og blir projisert på riktig vis. I lokket finner man også et slikt mønster, og når lyden fra strengene følger en bestemt bane i gitarens hulrom før den projiseres ut av lydhullet, har den blitt formet ved at frekvenser er døyvet eller forsterket etter gitarmakerens ønske. På el-gitarer brukes elektronikk på samme måte, ved at man kan justere for eksempel bass og diskant, ved hjelp av ulike [[Potensiometer|potensiometre]]. Slik sett er en el-gitar mer versatil, da en resonanskasse ikke har justeringsmuligheter, men el-gitaren vil alltid mangle den naturlige klangen som historisk har vært karakteristisk for strengeinstrumenter med kropp.<ref>{{Cite web|url=http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|title=Acoustic Body Shapes Explained|publisher=''theacousticinn.com''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|archivedate=2015-11-17|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained...|arkivdato=2015-11-17|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained... |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151117125312/http://www.theacousticinn.com/Knowledge_Base/Body_Styles/1634/-%20Acoustic%20Body%20Shapes%20Explained... |url-status=yes }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.allegromusic.ca/gtr_choose_EL_style.htm|title=Electric Guitar Body Styles|publisher=''allegromusic.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> '''Lokket''' (engelsk: ''soundboard'') er et av de viktigste trestykkene på akustiske gitarer, da det spiller en hovedrolle i formingen av lyden. Det er derfor ofte av heltre selv på rimeligere gitarer som ellers er bygget av laminat. Her er broen som holder strengene limt fast, og under strengene ved håndens arbeidsområde finner man lydhullet. Undersiden av lokket er delt opp i soner av smale trestykker som er limt fast i et mønster som bidrar både til stabilitet, men også til å bestemme lydens retning og forming i resonanskassen. [[Fil:2005 Gibson Hummingbird - pickguard details with soundhole, bridge (2011-01-07 18.02.41 by John Tuggle).jpg|thumb|Plekterbrett]] '''Plekterbrett''' (engelsk: ''pickguard'') er en tynn plate, noen ganger pent dekorert, som er plassert nedenfor håndens arbeidsområde på gitarlokket. Plekterbrettets rolle er å beskytte gitaren fra å bli oppskrapet av plekter og negler under spilling, men kan også ha en viktig visuell betydning da det gjerne er dekorert på en måte som gjør en bestemt gitartype lett gjenkjennelig. Et plekterbrett vil redusere treverkets evne til å vibrere, og velges i noen tilfeller bort. '''Lydhull''' er åpninger i resonanskassen som er med på å bestemme lydutstrålingen og resonansegenskapene. Gitarer har vanligvis rundt lydhull, men man finner også symmetriske f-hull på archtop, og på ''semi-hollow'' og ''hollowbody'' elektriske gitarer, og D-hull eller ovalt hull på [[Selmergitar]]er. Gitarer uten resonanskasse har i blant et design som illuderer at kassen har lydhull, som for eksempel den norske gitaren [[G-Sharp]].<ref>{{Cite web|url=http://www.researchgate.net/publication/12396294_Evolution_of_the_vibrational_behavior_of_a_guitat_sounboard_along_successive_construction_phases_by_means_of_the_modal_analysis_technique|title=Evolution of the vibrational behavior of a guitar soundboard|publisher=''researchgate.net''|accessdate=2015-11-06}}</ref> {{Dobbeltbilde|høyre|1996 Gibson Montana Blues King Electro VS (4714586268).jpg|234|Kahler tremolo system.JPG|210|Bro - akustisk|Bro - Elektrisk}} '''Broen (stolen)''' (engelsk: ''bridge'') har som oppgave å overføre vibrasjonen fra strengene til gitarens ''soundboard'', lokket. På de aller fleste gitarer er også strengene festet her, samt en løs eller fast sadel som holder dem i riktig høyde når de føres opp mot halsen.<ref>{{Cite web|url=http://www.acousticguitar.com/How-To/Checking-and-Adjusting-Saddle-Height|title=Checking and Adjusting Saddle Height|accessdate=2015-11-16}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.seymourduncan.com/blog/the-tone-garage/guitar-bridges|title=Guitar Bridges: The What and the Why|publisher=''seymourduncan.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> På akustiske gitarer som klassisk gitar og stålstrengsgitar er broen et trestykke som er limt fast i lokket. Stålstrenger er vanligvis festet med en bropinne/stolpinne, hvor strengen føres ned i hvert sitt hull som går loddrett gjennom broen, og låses med pinnen. På klassiske gitarer vil man oftest finne hull som følger halsens retning, og strengen føres gjennom hullet og rundt festet, og låses i seg selv ved hjelp av strengespennet. Det finnes flere teknikker for å oppnå dette. På el-gitarer føres også strengen gjennom et horisontalt hull, men knytes ikke fordi stålstrengen vil ha en stopper på enden. På elektriske gitarer er broen oftest av metall, og man finner gjerne i tillegg mekanikk for å heve og senke enkeltstrenger, altså en seksdelt sadel som er en del av broen. Det er i blant også montert en [[tremoloarm]] (''whammy bar''), som løfter eller senker broen slik at strengene midlertidig blir mer eller mindre spent, og man får svingninger i frekvensen på tonene. Med denne armen kan man få en [[vibrato]]effekt ved å bevege den hurtig, eller en glissandoeffekt ved å bevege den sakte. [[Fil:Corda agganciata piolo chitarra.jpg|thumb|180px|Bropinne festet]] '''Bropinne (stolpinne)''' (engelsk: ''bridge pin'') er en [[Kjegle|konisk]] pinne som presses ned i hull i broen på stålstrengsgitarer, for å låse fast strengen. Det vanligste er pinner av plast, men fordi festet har innvirkning på lyden fra strengene finnes de også i ulike typer bein. Som standard har de fleste bropinner en utsparing, og denne skal stå i strengens retning. Noen pinner har ikke denne utsparingen og kalles da ''unslotted''.<ref>{{Cite web|url=http://www.maurysmusic.com/bridge_pins_effect_on_tone|title=Bridge pins effect on tone|publisher=Nettstedet ''maurysmusic.com''|accessdate=2015-11-09|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151124085309/http://www.maurysmusic.com/bridge_pins_effect_on_tone|url-status=dead}}</ref> Bropinnene kan med tiden bli løse fordi treverket i broen tørker ut og trekker seg sammen. Det kan da bli nødvendig å sette inn tykkere pinner for at de skal kunne holde strengen festet. [[Fil:Acoutic guitar lower nut.JPG|thumb|180px|Sadel med intonasjonskompensasjon]] '''Sadelen''' (engelsk: ''saddle'') er det løse tverrstykket i broen som strengene hviler på. Den er gjerne laget av plast, bein eller metall, og valg av materiale vil ha betydning for klangen siden dette er endepunktet for den vibrerende delen av strengen. Høyden på sadelen har betydning for gitarens spillbarhet, da en svært høy sadel vil gi stor avstand fra hvor strengene er spent, ned til gripebrettet de skal presses mot. Motsatt vil en for lav sadel kunne gi skurring av strenger som kommer nedi bånd mens man spiller. Siden strenger har ulik tykkelse vil en sadel ofte ha en kurve som lar de tynneste strengene hvile litt lavere enn de tykke. Noen ganger har en sadel [[intonasjon]]skompensasjon, hvor noen strenger gjøres ørlite kortere eller lengre ved at hvilepunktet på sadelen er litt ulikt for hver streng. Tynne strenger må som hovedregel være litt kortere enn tykke strenger for å ha nøyaktige halvtoner langs hele gripebrettet, og mange akustiske gitarer har derfor en løsning hvor sadelen står litt på skrå. Kostbare gitarer har gjerne en sadel som er presist formet for å gi et optimalt hvilepunkt på hver streng. På elektriske gitarer er sadelen ofte av metall og delt opp i seks, og hvert hvilepunkt kan enkelt justeres frem og tilbake.<ref>{{Cite web|url=http://www.lutherie.net/saddle_angle.html|title=Compensating to correct the intonation: Part I|publisher=Nettstedet ''lutherie.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref> '''Sarg''' (fra [[tysk]], 'kant', på [[engelsk]] ''ribs'' eller ''body sides'') er siden på gitarkroppen på akustiske gitarer. Sargens bredde har betydning for gitarens akustiske egenskaper, hvor en dyp kasse vil gi en dyp og rund tone, og en smal kasse vil gi en sprøere og lysere tone.<ref>{{Cite web|url=http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=sarg&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=begge|title=Bokmålsordboka/Nynorskordboka - ''sarg''|accessdate=2015-11-05}}</ref> '''Cutaway''' er en utsparing i gitarkroppen, hvor man har tatt bort den ene «skulderen» fra gitarkassen for å gi bedre tilgang til gripebrettet i posisjoner høyt på gitarhalsen. Cutaway ble opprinnelig laget på elgitarer og elbasser, men er i dag også vanlig å se på andre gitarer.<ref>{{Cite web|url=https://www.taylorguitars.com/guitars/acoustic/features/cutaways|title=Cutaways|publisher=''taylorguitars.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> ==== Halsdeler ==== [[Fil:TGFT23 guitar necks - Taylor Guitar Factory.jpg|thumb|Halsstykker fra Taylor, med ''spanish heel'' festeløsning.]] '''Halsen''' (engelsk: ''neck'') har mange viktige oppgaver, som å holde hodet med stemmeskruene, gripebrettet med alle båndene, tåle strengenes spenn og samtidig stå i riktig vinkel ut fra kroppen gjennom mange års bruk. På gitarer med stålstrenger er halsen vanligvis innvendig forsterket med en truss rod som følger hele halsens lengde, og ved hjelp av denne kan man finjustere halsens vinkel ut fra halsfestet. På halsen er det limt et tynt trestykke, oftest av en annen tresort enn selve halsen, som skal fungere som gripebrett. Dersom halsen vrir seg vil gripebrettet følge med, og gitaren kan bli ubrukelig.<ref>{{Cite web|url=http://www.sweetwater.com/insync/electric-guitar-buying-guide/#guitar_necks|title=Guitar Necks Explained|publisher=''sweetwater.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> Halsen kan ha ulike profiler som vil gi ulik følelse i håndflaten, fra svakt C-formet til kraftig V-formet, og ulik bredde ut fra hvordan bredden på gripebrettet skal være. '''Halsfeste''' (engelsk: ''neck joint'' eller ''heel'') betegner ''hvordan'' en hals er montert på gitarkroppen, metoden som er brukt. Halsfestet har stor betydning for halsens stabilitet. Den kan være limt eller boltet fast, eller som på elektriske «''neck-thru''-gitarer» være en del av gitarkroppen ved at halsen går gjennom hele gitaren, og resten av for eksempel «timeglassfasongen» er limt fast på hver side av den.<ref>{{Cite web|url=http://www.premierguitar.com/articles/When_Neck_and_Body_Meet|title=When Neck and Body Meet|publisher=''premierguitar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> På akustiske gitarer brukes gjerne en ''Spanish heel'', en spansk hæl, som fikk navnet sitt fordi den ligner hælen på en høyhælet sko. [[Fil:Truss rod patent.png|thumb|Patent på truss rod fra 1923]] '''Truss rod''' (engelsk: ''truss'', 'bindingsverk' og ''rod'', 'stang') er et spenningsstag som ligger i halsen på gitarer og andre strengeinstrumenter. Staget er med på å bestemme kurven langs instrumentets hals (''relief''), som er viktig for både intonasjon og spillbarhet. Halsen på et strengeinstrument er et smalt stykke treverk som er sårbart for fuktighets- og temperaturforandringer, og ømfintlig overfor det kraftige trekket strengene utgjør. En truss rod bidrar både til å stabilisere, og fordi den kan justeres også til å oppnå en mest mulig optimal kurve i forhold til strengene. En truss rod følger hele halsens lengde, og vil oftest være tilgjengelig for justering i den ene eller i begge ender.<ref>{{Cite web|url=http://www.warmoth.com/Guitar/Necks/TrussRods.aspx|title=Truss Rods|publisher=Nettstedet warmoth.com|accessdate=2015-11-02|archive-date=2015-10-18|archive-url=https://web.archive.org/web/20151018041913/http://www.warmoth.com/Guitar/Necks/TrussRods.aspx|url-status=yes}}</ref><ref name="instructables.com">{{Cite web|url=http://www.instructables.com/id/Fixing-your-guitars-truss-rod-and-string-action/|title=Fixing your guitars truss rod and string action|publisher=Nettstedet instructables.com|accessdate=2015-11-02}}</ref> {{Utdypende|Truss rod}} '''Gripebrettet''' (engelsk: ''fretboard'' eller ''fingerboard'') er et tynt stykke treverk som er limt fast på halsen, og delt opp i soner av tverrgående metallbånd som står fast i spor. Gripebrett har ulik bredde, og også ulik kurve fra side til side (radius), på ulike typer gitarer. Halsen og gripebrettet er ofte laget av to ulike tresorter, fordi de spiller ulike roller i konstruksjonen. Der halsen har en stabiliserende rolle, har gripebrettet betydning for klang og fingerfølelse.<ref>{{Cite web|url=http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml|title=Articles: Guitar Fretboard Radius|publisher=''ratcliff.co.za''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151104024937/http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml|archivedate=2015-11-04|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151104024937/http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml|arkivdato=2015-11-04|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-11-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151104024937/http://www.ratcliffe.co.za/articles/radius.shtml |url-status=yes }}</ref> {{Utdypende|Gripebrett}} [[Fil:Fretboard girl.jpg|thumb|Posisjonsmarkører]] '''Posisjonsmarkører''' (engelsk: ''inlays'') er hjelpemerker for at gitaristen lettere skal vite hvilket bånd man spiller i når man beveger seg oppover halsen. Disse merkene er ofte prikker langs halsens side, og gjerne i tillegg innlegg av perlemor i gripebrettet. Vanligvis begynner markeringen i 3. bånd, og gjentas i 5., 7., og 9. bånd, før man hopper til 12. bånd som har en ''oktavmarkør'' som består av to prikker. I dette båndet finner man samme tone som når strengen er løs, men en hel oktav lysere. Posisjonsmarkører av perlemor blir gjerne også benyttet som dekorasjon av gripebrettet, og kommer i mange fasonger. På [[signaturgitar]]er, gitarer som er spesielt bygget for en gitarist, har man i blant stavet artistens navn i de båndene det ellers ville vært en enkel markør. Andre løsninger er dekorasjoner som ikke markerer enkeltbånd, men snor seg langs hele gripebrettet i et rent dekorativt mønster. Når man blir kjent med mønsteret kan man orientere seg ved hjelp av dette. [[Fil:NullbundHöhe.jpg|thumb]] '''Bånd''' (engelsk: ''fret'') er tverrgående forhøyninger av metall som deler gripebrettet opp i nøyaktige soner, og står der hver halvtone vil finnes i strengens lengde. Når strengen presses mot metallbåndet er den klingende delen forkortet, og tonen endres. At båndene er plassert med presisjon er avgjørende for å få de nøyaktige halvtonene langs hele halsen. Høyden på båndene må være jevn, og det er mulig å sjekke ujevnheter ved å sette en linjal eller lignende langs 3-4 bånd (illustrasjon), og sjekke om den kan vippes eller er stødig. På grunn av halsens kurve (''relief'') kan man bare sjekke noen bånd om gangen. Bånd som har løftet seg kan være mulig å presse på plass igjen, men i blant må bånd pusses jevne, eller byttes ut. Siden båndene slites av strengene er det ikke uvanlig å bytte alle bånd etter noen år (''refretting''). Slitte bånd kan gi skurring, og uansett hvor nøye man stemmer gitaren vil den bli «sur» så snart man setter grep.<ref>{{Cite web|url=http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html|title=Everything you wanted to know about frets but didn't know who to ask|publisher=''richbeckguitars.com''|accessdate=2015-11-12|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151118032621/http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html|archivedate=2015-11-18|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-12|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151118032621/http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html|arkivdato=2015-11-18|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-12 |arkiv-dato=2015-11-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151118032621/http://www.richbeckguitars.com/refretting/EVERYTHING_YOU_WANTED_TO_KNOW_ABOUT_FRETS_but_didnt_know_who_to_ask.html |url-status=unfit }}</ref> [[Fil:Guitar nut 001.jpg|thumb|Oversadel]] '''Oversadelen''' (engelsk: ''nut'') er et lite tverrstykke mellom halsen og hodet, hvor strengene hviler i spor som er filt ut i forhold til strengenes tykkelse. Oversadelen utgjør med andre ord gitarens «0. bånd». Sporene skal lede strengene inn mot halsen i riktig posisjon og høyde. En oversadel er vanligvis laget av plast eller bein, men det finnes også varianter av metall og granitt. Materialet den er laget av vil ha betydning for klangen.<ref>{{Cite web|url=http://setitupbetter.com/Understanding-Guitar-Intonation.php|title=Understanding Guitar Intonation|publisher=''setitupbetter.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> Noen instrumenter har et faktisk 0. bånd i stedet for oversadel. En annen type oversadel er et løst metallstykke som tres over den eksisterende oversadelen for å løfte strengene. Dette tilbehøret brukes for eksempel hvis man ønsker stor avstand mellom strenger og gripebrett for å kunne bruke metoder som ''slide'', hvor man ikke bruker båndene for å lage toner, men ønsker en [[glissando]]effekt som lages ved å gli et rør av metall eller glass langs strengene.<ref>{{Cite web|url=http://www.stewmac.com/Materials_and_Supplies/Nuts_and_Saddles/Slide_Guitar_Extension_Nut.html|title=Slide Guitar Extension Nut|publisher=''stewmac.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20151117020715/http://www.stewmac.com/Materials_and_Supplies/Nuts_and_Saddles/Slide_Guitar_Extension_Nut.html|url-status=yes}}</ref> ==== Hode ==== [[Fil:Steel-string-guitar-machine-heads.JPG|thumb|Mildt vinklet hode på en stålstrengsgitar.]] '''Hodets''' (engelsk: ''headstock'') viktigste funksjon er å holde stemmeskruene. Den enkleste konstruksjonen er et ''rett hode'' som følger halsens linje, og gjerne er en fortsettelse av treverket i gitarhalsen. Ved hard spilling kan strengene på slike modeller falle ut av strengesporet i oversadelen, og på gitarer som er bygget for slik bruk vil man gjerne finne varianten ''vinklet hode''. Dette hodet drar strengene bakover fra halsen i en bestemt vinkel som skal gi den beste stabiliteten og tonen. I tillegg til sin viktige rolle i konstruksjonen, er gitarhodet også ofte brukt til å gi gitaren et særpreg ved å ha en lett gjenkjennelig og unik fasong. Et svært synlig eksempel er produsenten [[Fender]], som benytter el-gitarhoder også på sine akustiske gitarer, men de aller fleste gitarmakere og større produsenter har sine karakteristika som går igjen. Å prente produsentens navn eller logo på hodet slik vi kjenner det i dag ble ikke vanlig før tidlig på 1900-tallet, og før den tid «signerte» man i stedet gitaren ved å gi gitarhodet en unik form.<ref name="AcousticGuitarConstruction" /><ref>{{Cite web|url=http://www.frudua.com/kind_of_guitar_headstock.htm|title=Different kind of guitar headstock|publisher=Nettstedet ''frudua.com''|accessdate=2015-11-04}}</ref> [[Fil:Open-tuning-peg-guitar.JPG|thumb|Stemmeskrue til akustisk gitar med synlig mekanikk (åpen)]] '''Stemmeskruene''' (engelsk: ''machine heads'' eller ''tuning pegs'') består av et strengefeste, som er en [[aksling]] som strengen føres gjennom og tvinnes rundt, og av en knott som kan vri akslingen slik at strengen strammes eller slakkes. På gitarer inneholder stemmeskruene tannhjulsmekanikk, som gjør at akslingen gjør en mindre vridning enn knotten man vrir, noe som er nødvendig siden det er ørsmå forskjeller i strengens spenning som forandrer tonen.<ref>{{Cite web|url=http://www.premierguitar.com/articles/19548-a-players-guide-to-tuning-keys|title=A Player's Guide to Tuning Keys|publisher=Nettstedet ''premierguitar.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref> Tannhjulene bestemmer utvekslingen, altså hvor mye man må vri for å stramme eller slakke strengen. En presis og god stemmeskrue vil ha et høyt forholdstall (''ratio'') oppgitt, for eksempel ''18:1'', som betyr av knotten må vris rundt 18 hele ganger for at akslingen/strengefestet skal gå rundt 1 hel gang. Dårlige stemmeskruer vil ha et lavt forholdstall, og det kan bli vanskelig å stemme fordi tonen hele tiden forandrer seg mer enn man ønsker uansett hvor forsiktig man prøver å skru. Typisk for klassiske gitarer er akslinger som ligger på tvers i en spalte i gitarhodet, med tre vridere på hver side (3+3). De tre stemmeskruene på hver side står gjerne sammen på en plate, som skrus fast i hodet. På stålstrengsgitarer er det vanligst å bore seks presise hull i hodet og føre akslingen gjennom disse. I likhet med klassiske gitarer er en 3+3 løsning vanligst, men hver stemmeskrue står alene, og er skrudd fast i hodet én og en. På el-gitarer er festeløsningen i enkelthull den samme som på stålstrengsgitarer, men mange produsenter legger alle stemmeskruene på én side av hodet, og setter hodet på skakke slik at akslingene står i riktig posisjon i forhold til strengesporene i oversadelen.<ref>{{Cite web|url=http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php#machine-heads|title=Acoustic Guitar Glossary: Machine Heads|publisher=''sheehans.com''|accessdate=2015-11-06|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151225220230/http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php#machine-heads|archivedate=2015-12-25|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-06|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151225220230/http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php#machine-heads|arkivdato=2015-12-25|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-18 |arkiv-dato=2015-12-25 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151225220230/http://www.sheehans.com/acoustic-guitar-glossary.php |url-status=yes }}</ref> Det finnes både åpne og lukkede stemmeskruer, hvor «åpne» bare betyr at mekanikken er synlig. ;Strenger {{Utdypende|Gitarstrenger}} [[Fil:Estremità corde colorate chitarra.jpg|thumb|Stålstrenger med flerfargede stoppere i enden]] Gitarstrenger er gitarens eneste lydkilde, og derfor en viktig vedlikeholdsdel. Strengene klinger når de spilles, og både materialet de er laget av, måten de spilles, samt strengenes alder, har stor betydning for lyden. Den runde, myke tonen på klassiske gitarer kommer i stor grad av at strengene er av nylon, mens kassegitarer og el-gitarer har en skarpere lyd fordi strengene er av stål. De tre eller fire tykkeste strengene vil være en streng av ett materiale som er tvunnet med et annet, typisk med en nylonkjerne for klassiske gitarer, og stålkjerne for kassegitarer og el-gitarer. Strenger til gitar selges gjerne i hele sett, hvor diameteren i sammensetningen gjør at de passer sammen. Strengenes mål (''gauge'') oppgis da ut fra den tynneste strengens mål i tommer, for eksempel .010" (0.254 mm) for lette strenger, .012" (0.305 mm) for medium strenger, og .014" (0.356 mm) for tunge strenger. Nøyaktig hva som regnes som «lette, medium og tunge» strenger kommer an på typen gitar, der normalen for en el-gitar er tynnere strenger enn normalen for en akustisk gitar. Siden gitarer er bygget for et bestemt strengespenn, vil produsenten ofte ha opplyst hva som er anbefalt tykkelse. Dette regnes da som medium for den gitaren. Man bør ikke velge strenger med en veldig annen tykkelse, men holde seg et par trinn over eller under. Tynne strenger vil kreve mindre spenn for å nå opp til riktig tone, og da dra halsen mindre fremover enn produsenten forutsatte da gitaren ble satt sammen og justert. Motsatt vil tykke strenger måtte spennes hardere for å nå opp til den åpne standardstemmingen. Noe av dette kan kompenseres ved å justere gitarens truss rod.<ref>{{Cite web|url=http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-strings-for-your-electric-guitar|title=How to Choose Electric Guitar Strings|publisher=''thehub.musiciansfriend.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-12|archive-url=https://web.archive.org/web/20151112220024/http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-strings-for-your-electric-guitar|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-acoustic-guitar-strings|title=How to Choose Acoustic Guitar Strings|publisher=''thehub.musiciansfriend.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-07|archive-url=https://web.archive.org/web/20151107080257/http://thehub.musiciansfriend.com/guitar-buying-guides/how-to-choose-the-right-acoustic-guitar-strings|url-status=yes}}</ref> Strengene er den delen av gitaren som byttes oftest, enten fordi de ryker (oftest de tynneste), eller fordi fett fra fingertuppene har festet seg og strengene har mistet noe av evnen til å klinge. Dersom den samme strengen til stadighet ryker i sadelen eller oversadelen, og det ikke er naturlig på grunn av elde og hard bruk, bør man se etter mulige ujevnheter der strengen hviler, som sliter unødvendig og bør pusses forsiktig. ==== Elektronikk ==== [[Fil:Stratocaster detail DSC06937.jpg|thumb|3 ''single coil'', Fender Stratocaster]] [[Fil:Super Humbucker V-2 pickup on an Ibanez Studio electric guitar.jpg|thumb|Humbucker på en Ibanez Studio]] [[Fil:Taylor Guitar insides - Taylor Guitar Factory Tour.jpg|thumb|Piezoelektronikk under broen]] ;Pickup : ''Utdypende artikkel: [[Pickup (instrument)|Pickup]]'' Pickupen på elektriske gitarer er vanligvis en rad med små [[elektromagnet|magneter]], som er laget ved at en kjerne er tvunnet tusenvis av ganger med kobbertråd. En pickup består av seks slike magneter, én for hver streng, og ligger oftest rett under strengene ved håndens arbeidsområde der et lydhull på en akustisk gitar ville vært. Når en streng dirrer i magnetfeltet, altså «forstyrrer» det, vil det skapes elektrisitet, og dette er et signal som kan sendes videre for [[Forsterker|amplifikasjon]].<ref>{{Cite web|url=http://kksound.com/support/pickups101/pickup.php|title=What is a Pickup?|publisher=''kksound.com''|accessdate=2015-11-14|archive-date=2015-11-17|archive-url=https://web.archive.org/web/20151117064330/http://kksound.com/support/pickups101/pickup.php|url-status=yes}}</ref> En slik pickup fanger ikke opp lyden i rommet slik en vanlig mikrofon vil gjøre, og [[Tilbakekobling|feedback]] (at lyden som allerede er forsterket fanges opp på nytt og forsterkes enda en gang i en loop) vil derfor ikke være et problem. ''Single coil''-oppsettet, altså en enslig rad med slike magneter, er imidlertid svært sårbart for elektriske forstyrrelser som kan forårsake brumming (''hum''). Magnetene er i prinsippet [[antenne]]r, som vil reagere på ''alle'' elektromagnetiske forstyrrelser, og ikke bare de kontrollerte forstyrrelsene man ønsker skal skape lyd av strengenes dirring. Å stå for nær sin egen forsterker eller hvilket som helst annet elektrisk utstyr kan gi kraftig uling, brumming og forvrengt lyd, noe som har vært en utfordring på scene og i studio hvor man vanskelig kan unngå store mengder elektrisk utstyr i umiddelbar nærhet. En viktig del av pickupens utvikling har derfor vært å klare å isolere den, og dagens single coil pickup er noe mindre sårbar.<ref>{{Cite web|url=http://www.seymourduncan.com/support-pickups-101/getting-started|title=Pickups 101 Part 1: The Basics|publisher=''seymorduncan.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.guitarnuts.com/wiring/pickups.php|title=How Magnetic Pickups Work|publisher=''guitarnuts.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref> ''[[Humbucker]],'' eller ''«to buck the hum»'' betyr å stå imot, «hoppe bukk over», brummingen. Løsningen en pickup av typen humbucker benytter er å sette to linjer med magneter som har ''omvendte poler'' ved siden av hverandre. Å koble disse sammen [[Interferens|ute av fase]] vil gjøre at de utligner hverandre.<ref>{{Cite web|url=http://www.1728.org/guitar1b.htm|title=Guitar Wiring Site - How A Humbucker Works|publisher=Nettstedet ''1728.org''|accessdate=2015-11-14}}</ref> Siden magnetisme skaper all strøm som trengs, behøves ingen ekstern strømkilde for ovennevnte pickuper, men noen gitarer har en liten [[forforsterker]], ''preamp'', som da vil behøve en liten strømkilde som for eksempel et 9 volts batteri. En [[jording]]sfeil kan gi også elektrisk forstyrrelse (''buzz'') som forsvinner hver gang man holder på strengene eller annet metall på gitaren. Ved å ta på gitaren fungerer kroppen som jording eller skjold, og forstyrrelsen forsvinner. Lokale feil i gitarens elektronikk, for eksempel uisolerte ledninger, kan også skape slike forstyrrelser.<ref>{{Cite web|url=http://www.soundonsound.com/sos/aug06/articles/guitartech_0806.htm|title=Minimizing Noise In Electric Guitar Rigs|publisher=''soundonsound.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref> På '''akustiske gitarer''' brukes ofte <span id="Piezo">[[Piezoelektrisitet|piezoelektronikk]]</span>. ''Piezo'' er et gresk ord som rett og slett betyr press eller trykk. Elektronikken lages med ørsmå krystaller som produserer elektrisitet når de «plages». Når de er i fred er krystallene nøytrale, og når man beveger på dem oppstår det spenning fordi atomene blir flyttet på, og søker tilbake til nøytral form. En piezopickup lages ved at slike krystaller legges mellom to tynne plater, og plasseres under broen på gitaren. Krystallene vil da reagere på vibrasjonene fra spillingen, og produsere et signal som kan forsterkes.<ref>{{Cite web|url=http://www.explainthatstuff.com/piezoelectricity.html|title=Piezoelectricity - How does it work?|publisher=''explainthatstuff.com''|accessdate=2015-11-14}}</ref> Siden lyd i rommet også får treverket i gitaren til å vibrere, kan denne pickupen til dels fange opp uønsket lyd, men sammenlignet med mikrofoner er forstyrrelsen minimal. Den vil ikke reagere på elektromagnetisme, og piezoelektronikk er høyt ansett og gjengir den akustiske lyden på svært tilfredsstillende vis. De fleste akustiske gitarer har en ''aktiv'' pickup, som betyr at det er montert en liten preamp, og vil da behøve et 9 volts batteri, men pickupen kan også være ''passiv'', er uten batteri, og krever da en ekstern preamp.<ref>{{Cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/columns/the_guide_to/active_vs_passive_pickups.html|title=Active Vs Passive Pickups|publisher=''ultimate.guitar.com''}}</ref> ;Lydkontroller [[Fil:Fender Stratocaster Controls.jpg|thumb|Lydkontroller/potensiometre]] Dersom en gitar har pickup, vil der vanligvis også være ulike potensiometre, altså signalkontroller. Eksempler på typiske kontroller er volum, ''gain'', bass, diskant, mellomtone, og gjerne en mulighet for å slå av og på enkeltpickuper dersom man har flere. Et potentiometer gir det elektriske signalet motstand, og man kan i prinsippet derfor ikke skru noe ''opp'' ved hjelp av dem, bare ned. Ved å benytte kontrollene kan man balansere og mikse signalet slik man vil ha det. Uttrykket ''gain'' beskriver hvor mye av originalsignalet, råsignalet, som fanges opp, og det ideelle er derfor å ha gain skrudd så høyt som mulig uten at det oppstår støy. Dersom originalsignalet er svakt vil en forsterker få lite å jobbe med, og å skru opp volumet vil samtidig skru opp ''susing'' som alltid følger med et elektrisk signal. Gain er altså en forsterking av ''inntakssignalet''.<ref>{{Cite web|url=http://www.stewmac.com/How-To/Online_Resources/Pickups_and_Electronics/Understanding_Guitar_Wiring_I-4000_3.html|title=Understanding Guitar Wiring|publisher=''stewmac.com''|accessdate=2015-11-06|archive-date=2015-11-04|archive-url=https://web.archive.org/web/20151104063437/http://www.stewmac.com/How-To/Online_Resources/Pickups_and_Electronics/Understanding_Guitar_Wiring_I-4000_3.html|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.offbeatband.com/2009/08/the-difference-between-gain-volume-level-and-loudness/|title=The Difference Between Gain, Volume, Level, and Loudness|publisher=''offbeatband.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> == Stemming == : ''Se også hovedartikkelen [[Gitarstemming]]'' Korrekt stemming for de seks strengene skal fra tykkeste til lyseste streng være tonene E – A – D – G – H – E. Som en hjelp til å huske tonene bruker man gjerne setningen «''En Annen Dag Gikk Han Ensom''», eller på engelsk «''Eddy Ate Dynamite, Good Bye Eddy''». Tonen H kalles både B og H i Norge. Den internasjonale standarden er B, og har influert tonens navn i norsk dagligtale. Korrekt notasjon ifølge [[helmholtznotasjon]] vil være E – A – d – g – h – e', en metode som i tillegg til å navngi tonen angir riktig ''oktav''. <small>Lytteeksempel, standard stemming:</small> [[Fil:Guitar Standard Tuning.ogg|Lytt til standard stemming]] ''Forholdet'' mellom strengene er viktigere enn strengenes eksakte tone for at en gitar skal være spillbar. Man kan bestemme seg for en hvilken som helst tone som utgangspunkt, så lenge de andre strengene er stemt i korrekt ''intervall'' til denne. Man vil ikke da få riktige akkorder slik at gitaren passer til andre instrumenter, og til innspilt musikk man vil spille med på, men man vil kunne lage perfekte harmonier med kjente grep, som er tilstrekkelig for eksempel for allsang. Metoder for å finne det riktige ''intervallet'' mellom strengene kan derfor være en god begynnelse for mange hobbygitarister. Når man har spilt en stund er det ikke uvanlig å huske intervallet mellom strengene, på samme måte som man lærer seg en melodi.<ref>{{Cite web|url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/|title=Tuning Methods|publisher=Nettstedet ''howtotuneaguitar.com''|accessdate=2015-11-05|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151031061344/http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/|archivedate=2015-10-31|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-05|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151031061344/http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/|arkivdato=2015-10-31|url-status=død}} {{Kilde www |url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2015-11-09 |arkiv-dato=2015-10-31 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151031061344/http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/methods/ |url-status=yes }}</ref> Gitarer er stemt i [[kvart (musikk)|kvarter]], som betyr at den neste strengen skal være den fjerde tonen i skalaen (primtone, sekund, ters, ''kvart'' og så videre). På gitaren skal den dypeste strengen være en E, og E-skalaens kvart vil da være en A, som blir neste streng. En kvart opp fra A er en D. Avviket er intervallet fra G-strengen (streng nummer fire) som kun er en [[ters]] opp til H.<ref>{{Cite web|url=http://www.musikkteori.net/2010/04/27/durskalaens-intervaller/|title=Durskalaens intervaller|publisher=''musikkteori.net''|accessdate=2015-11-06}}</ref> === Metoder === [[Fil:Tuning ADGHE5 ADGHE0.svg|150px|right|Tuning ADGHE5 ADGHE0]] Hvis man bruker den dypeste strengen som utgangspunkt, kan man følge et mønster for å finne korrekt tone for neste streng (se illustrasjon). Ved å holde den dypeste strengen nede i 5. bånd, vil den klinge med den tonen den neste strengen skal være. Når denne er stemt, kan også den holdes nede i 5. bånd, og gi tonen for neste streng. Den eneste unntaket fra å finne neste tone i 5. bånd, er den fjerde strengen som skal holdes i 4. bånd. Dette skyldes at avstanden til den neste strengen ikke skal være en kvart, men en ters. Den siste strengens tone finner man så i 5. bånd som vanlig. Når intervallene er korrekte, er den dypeste og lyseste strengen [[unison]]e, men med to oktavers avstand.<ref>{{Cite web|url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/how-to-tune/|title=Basic Instructions: How to Tune a Guitar|publisher=''howtotuneaguitar.org''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.get-tuned.com/5th-fret-tuning.php|title=Tuning guitar using 5th Fret Method|publisher=''get-tuned.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> For at gitaren også skal være i riktig toneleie, er man avhengig av en korrekt tone som kan fungere som utgangspunkt. Til dette kan man bruke en [[stemmegaffel]], som i en standard utførelse vil gi [[kammertonen]] A, som er 440 [[Hertz|Hz]] (''hertz''). Dette er tonen den ''nest'' dypeste strengen skal holde. Fra denne kan man så benytte ovennevnte mønster for å stemme de andre strengene. Trivia: Før i tiden var [[summetone]]n i fasttelefoner en A, og kunne brukes i stedet for stemmegaffel.<ref>{{Cite web|url=http://www.onlinetuningfork.com/|title=Online Tuning Fork|publisher=''onlinetuningfork.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> [[Fil:Guitar-tuner-standard-and-clip-on.JPG|thumb|To typer stemmeapparat for gitar.]] Det finnes mange typer [[Stemmeapparat|stemmebokser]], ''tunere'', som elektronisk tilbehør til strengeinstrumenter. Noen apparater vil tolke vibreringene fra gitaren og fortelle deg hvilken tone som klinger, og om den ligger over eller under perfekt pitch. Disse kommer i utførelser som kan legges på gitarkassen, eller festes på gitarhodet (''clip-on tuner''). Andre stemmebokser kobles til lydutgangen på gitarer som har pickup, og boksen har både inngang og utgang slik at de gjerne er en fast del av en gitarists sceneoppsett på konsert. Når den slås på vil den fungere som stemmeboks samtidig som den stopper lyden fra å gå videre til forsterker og høyttaleranlegg (''mute''), og når den slås av vil lyden slås på igjen. Prinsippet ved stemming er det samme; boksen viser hvilken tone strengen klinger med, og om den er over eller under pitch. At en stemmenboks er ''[[Kromatisk skala|kromatisk]]'' betyr at den kan tolke halvtoner.<ref>{{Cite web|url=http://www.guitarnoise.com/lessons/first-time-tuning/|title=First time tuning|publisher=''guitarnoise.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.musicradar.com/news/guitars/10-best-electric-guitar-tuners-599755|title=10 best electric guitar tuners|publisher=''musicradar.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> Det finnes også et stort utvalg [[Mobilapplikasjon|apper]] til [[smarttelefon]]er, som hjelper til med å finne riktige toner for hver streng. Noen av disse er også i stand til å tolke hvilken akkord man spiller, samt hvilke akkorder som benyttes i en innspilt låt. Per 2015 er utvalget stort og broket.<ref>{{Cite web|url=http://www.theguitarjournal.com/the-9-best-guitar-tuner-apps/|title=The 9 Best Guitar Tuner Apps|publisher=''theguitarjournal.com''|accessdate=2015-11-06}}</ref> === Alternative stemminger === Alternative stemminger, eller omstemminger, kalles ''skordaturer''. Det er fritt frem å finne sin egen klang ved å justere forholdet mellom de seks strengene, så lenge man ikke strammer strengen så mye at den ryker, eller slakker den så mye at den ikke klinger. Det finnes likevel en del «standard alternative stemminger» som blir gjenbrukt fordi de gir både en pen klang, ligger innenfor hva strengene og instrumentet tåler, og rent fysisk gir muligheter for hånden til å sette grep. Vanlige grep vil ofte bli unyttige når man har stemt om gitaren, og man bruker også i større grad mange strenger åpent når man spiller.<ref>{{Cite web|url=http://www.howtotuneaguitar.org/tuning/alternate-guitar-tuning-chart/|title=Alternate Guitar Tunings|publisher=Nettstedet ''howtotuneaguitar.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref> Eksempler på omstemminger: '''Drop D''' er en stemming hvor man helt enkelt har senket den dype E-strengen, slik at den i stedet klinger i en D. Man har da fått strengerekkefølgen D - A - D - G - H - E. <small>Lytteeksempel Drop D:</small> [[Fil:Guitar Drop-D Tuning.ogg|Guitar Drop-D Tuning]] '''Double drop D''' er lik Drop D, men man har i tillegg senket den lyseste E-strengen: D - A - D - G - H - D <small>Lytteeksempel Double Drop D:</small> [[Fil:Guitar Double Drop-D Tuning.ogg|Guitar Double Drop-D Tuning]] '''DADGAD''' har fått navnet sitt av tonerekkefølgen, og i tillegg til å senke begge E-strengene ned til en D som i eksempelet over, har man senket B-strengen (også kalt H-strengen) ned til en A. <small>Lytteeksempel DADGAD:</small> [[Fil:Guitar DADGAD Tuning.ogg|Guitar DADGAD Tuning]] I tillegg til ovennevnte eksempler er det vanlig med [[Åpen stemming|åpne stemminger]], hvor man stemmer gitaren i for eksempel ''åpen D'', ''åpen C'', ''åpen G'' og så videre. Da klinger gitaren som en hel akkord når man ikke holder noen av strengene. Så lenge strengene befinner seg i et nøyaktig trinn i forhold til hverandre, og ikke er «sur» og lager en [[disharmoni]], er det bare fantasien, og gitaren som konstruksjon, som setter grenser. Selv [[dissonans]]er kan være spennende. === Capo === : ''Se også hovedartikkelen [[Capo]]'' Capo er en klype som presser ned alle strengene i et bånd på gripebrettet. Den brukes ofte for å [[Transponering|transponere]], altså endre [[toneart]], uten å endre fingersettingen. Transponering kan være ønskelig for å tilpasse [[akkompagnement]]et til en sangers [[stemmeregister|vokale register]], eller til andre instrumenter i et samspill. === Annet === En alternativ stemmemetode kan være å forlate 440 Hz som [[kammertonen]] A, og heller bruke ''[[Giuseppe Verdi|Verdis]]'' A på 432 Hz, eller [[Wolfgang Amadeus Mozart|Mozarts]] og [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] A på 430 Hz. Før standarden 440 Hz ble innført i 1953 var dette vanlige frekvenser, og verden over hadde man både ulike og høylytte meninger om hva som var den korrekte kammertonen. Verdi skal ha uttalt at «det vi kaller A i Roma, er B-ess i Paris».<ref>{{Cite web|url=http://www.schillerinstitute.org/music/rev_tuning_hist.html|title=Revolution in Music: A Brief History of Tuning|publisher=The Schiller Institute, ''schillerinstitute.com''|accessdate=2015-11-15}}</ref> For å få dette til må man ha en stemmeboks hvor man kan endre standardfrekvensen 440 Hz, noe som er mulig på de fleste elektroniske tunere. Alle toner senkes da ørlite, og mange opplever at spillefølelsen endres. Det finnes lytteeksempler på YouTube, hvor man får høre det samme musikkstykket i ulik frekvens. Mange opptak av klassiske musikkstykker spilt på originalistrumentene ligger også under dagens kammertone fordi instrumentet ble bygget for en annen tonehøyde. (Det finnes også [[konspirasjonsteori]]er som påstår at standarden 440 Hz ble innført å «stresse den menneskelige sjel» og slik få folk til å bli mer arbeidsomme, mens 432 Hz påstås å «gi sjelen harmoni».)<ref>{{Cite web|url=http://www.whydontyoutrythis.com/2013/08/440hz-music-conspiracy-to-detune-good-vibrations-from-natural-432hz.html|title=440hz Music - Conspiracy To Detune Us From Natural 432Hz Harmonics?|publisher=Nettstedet ''whydontyoutrythis.com''|accessdate=2015-11-09}}</ref> == Læringsprosess == En gitar har mange både tilnærmings- og bruksmåter. Hvordan man best lærer noe nytt, samt hvordan man ønsker å bruke instrumentet, er individuelt. Ønsker man å [[Akkompagnement|akkompagnere]], altså spille til sang, lærer man gjerne de vanligste grepene først, og høyrehåndsteknikker som strumming (å slå rytmisk) og fingerspill (å plukke enkeltstrenger). Ønsker man å bli [[Solo (musikk)|sologitarist]], vil man gjerne ha størst glede av å lære [[Skala (musikk)|skalaer]], og hvor på gripebrettet enkelttoner befinner seg, trene på hurtighet og på venstrehåndsteknikker som ''hammer-on'' (å slå strengen ned i båndet slik at den klinger) og ''bending'' (å strekke strengen mot ny tone ved å skyve den på tvers av gripebåndet).<ref>{{Cite web|url=http://www.guitarnoise.com/help/beginner-questions/|title=Guitar FAQ for Newbies|publisher=Nettstedet ''guitarnoise.com''|accessdate=2015-11-10}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://guitarlessonlounge.com/teach-yourself-guitar/|title=How You Can Learn Guitar All By Yourself - With Just A Little Bit Of Our Help|publisher=Nettstedet ''guitarlessonlounge.com''|accessdate=2015-11-10|archive-date=2015-11-09|archive-url=https://web.archive.org/web/20151109165805/http://guitarlessonlounge.com/teach-yourself-guitar/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.tropicalmba.com/learn-to-play-guitar/|title=Learn to Play the Guitar in 10 Hours|publisher=Nettstedet ''tropicalmba.com''|accessdate=2015-11-10}}</ref> Hvilken sjanger man har lyst å bruke gitaren i kan også ha betydning for hva som er morsomst å lære først. Ønsker man å spille heavy metal er det kanskje mer interessant å lære ''[[Kvintakkord|power chords]]'' enn standardakkordene. Ønsker man å akkompagnere pop og visesang kan det være interessant å fokusere på å musisere innad i en akkord, og i overgangene mellom dem. Å begynne med noe man ikke interesserer seg for kan føre til at man legger gitaren fra seg for godt.<ref>{{Cite web|url=http://www.justinguitar.com/en/BC-172-G5-powerchord.php|title=Power Chords 1 - free guitar lesson|publisher=Nettstedet ''justinguitar.com''|accessdate=2015-11-10|archive-date=2015-11-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20151114062823/http://www.justinguitar.com/en/BC-172-G5-powerchord.php|url-status=yes}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/lessons/for_beginners/learn_thousands_of_songs_by_knowing_these_top_4_chord_progressions.html|title=Learn Thousands of Songs by Knowing These Top 4 Chord Progressions|publisher=Nettstedet ''ultimate-guitar.com''|accessdate=2015-11-10}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.guitarworld.com/acoustic-nation-write-stuff-chord-progressions-get-you-started|title=Itching to Write a Masterpiece? Here Are Some Chord Progressions to Get You Started|publisher=Nettstedet ''guitarworld.com''|accessdate=2015-11-10|url-status=dead|archiveurl=https://web.archive.org/web/20151116000457/http://www.guitarworld.com/acoustic-nation-write-stuff-chord-progressions-get-you-started|archivedate=2015-11-16|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2015-11-10|arkivurl=https://web.archive.org/web/20151116000457/http://www.guitarworld.com/acoustic-nation-write-stuff-chord-progressions-get-you-started|arkivdato=2015-11-16|url-status=død}}</ref> Mange gitarister tilbyr privattimer for enkeltelever, og det finnes organiserte kurs hvor man lærer å spille gitar i en større gruppe. I Norge har man også den landsdekkende organisasjonen [[AKKS]], som opprinnelig ble stiftet for å rekruttere, motivere, og synliggjøre kvinner i musikkbransjen, men som i dag er en kjønns- og aldersuavhengig organisasjon som tilbyr både kursing og øvingslokaler. I tillegg til å lære å spille et instrument, kan man ta samspillkurs og låtskriverkurs.<ref>{{Cite web|url=http://www.akks.no/|title=AKKS Musikkopplæring|Publisher=Nettstedet ''akks.no''|accessdate=2015-11-10}}</ref> Det finnes mange bøker med populære sanger, og tegninger av hvordan man skal holde fingrene for å spille dem. [[Lillebjørns Gitarbok]] er en klassiker i sjangeren, som i tillegg til å inneholde låter er en grundig læringsplattform. Internett er også i ferd med å bli en kvalitetsressurs hvis man ønsker å lære sanger og teknikker. Man finner tekster med både [[besifring]] og [[tabulatur]]er, og mange videoer med en trinn-for-trinn gjennomgang av nøyaktig hvordan en låt, et [[riff]], eller en skala spilles.<ref>{{Cite web|url=http://www.viser.no/artikler/Tema_Gitar/Gitarboker.html|title=Gitarbøker|publisher=Nettstedet ''viser.no''|accessdate=2015-11-10}}</ref><ref>{{Cite web|url=https://www.ultimate-guitar.com/|title=Ultimate Guitar Tabs|publisher=Nettsteder ''ultimate-guitar.com''|accessdate=2015-11-10}}</ref> [[Jimi Hendrix]], som står som nummer én på magasinet [[Rolling Stone]]s [[Rolling Stones liste over 100 største gitarister gjennom tidene|liste over tidenes 100 beste gitarister]], lærte seg selv å spille. Han er en av mange anerkjente gitarister som bare har funnet frem til lydene de ønsket seg, uten først å lære regler og metoder.<ref>{{Cite web|url=http://indie88.com/7-musicians-who-never-took-a-lesson/|title=7 musicians who never took a lesson|publisher=Nettstedet ''indie88.com''|accessdate=2015-11-10}}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-guitarists-20111123|title=100 Greatest Guitarists|publisher=Nettstedet ''rollingstone.com''|accessdate=2015-11-10|archive-date=2008-03-14|archive-url=https://web.archive.org/web/20080314090920/http://www.rollingstone.com/music/lists/100-greatest-guitarists-20111123|url-status=yes}}</ref> == Referanser == <references /> == Litteratur == * Westbrook, James (2015), ''An Illustrated History and Directory of Acoustic Guitars: A Visual Guide To More Than 150 Guitars From The Early 16Th Century Up To The Modern Day''. Southwater. ISBN 978-1780193748 * Freeth, Nick (2011), ''The Illustrated Directory of Guitars: A Collector's Guide to Over 300 Instruments, From Early Acoustic to the Latest Electrics''. Chartwell Books. ISBN 978-0785828006 * Hunter, Dave (2003), ''Acoustic Guitars: The Illustrated Encyclopedia''. Thunder Bay Press. ISBN 978-1592230518 * Erlewine, Dan (2007), ''The Guitar Player Repair Guide - 3rd''. Backbeat Books. ISBN 978-0879309213 * Rubin, Dave (2012), ''Guitarist's Guide to Maintenance & Repair''. Hal Leonard Corporation. ISBN 978-1458412157 * Erlewine, Dan (2011), ''How to Make Your Electric Guitar Play Great''. Backbeat Books. ISBN 978-0879309985 * Hiscock, Melvyn (2003), ''Make Your Own Electric Guitar''. NBS Publications. ISBN 978-0953104901 * Bogdanovich, John S. (2007), ''Classical Guitar Making: A Modern Approach to Traditional Design''. Sterling. ISBN 978-1402720604 * Siminoff, Roger H. (2002), ''The Luthier's Handbook: A Guide to Building Great Tone in Acoustic Stringed Instruments''. Hal Leonard Corporation. ISBN 978-0634014680 * Courtnall, Roy (1993), ''Making Master Guitars''. Robert Hale. ISBN 978-0709048091 * Robinson, Larry (2005), ''The Art of Inlay & Expanded: Design & Technique for Fine Woodworking''. Backbeat Books. ISBN 978-0879308353 * Solberg, Tor. Wik, Espen (2004) ''Spill gitar!''. Norsk noteservice. ISBN 978-8280890375 * Lundestad, Svein (2007) ''Spill klassisk gitar''. Norsk noteservice. ISBN 978-8280890313 == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} * [https://web.archive.org/web/20150316060319/http://imaginationstationtoledo.org/content/wp-content/uploads/2009/06/Study-Guide-GUITAR-pages-1-20.pdf Study Guide GUITAR (.pdf)], nettstedet ''imaginationstationtoledo.org'' * [https://indigoboom.com/most-popular-musical-instruments/ Most Popular Musical Instruments], nettstedet ''indigoboom.com'' * [http://www.sweetwater.com/insync/acoustic-guitar-buying-guide/ Acoustic guitar buying guide], nettstedet ''sweetwater.com'' * [https://web.archive.org/web/20151115150202/http://tweakheadz.com/classic-guitar/ Choosing a Classical Guitar], nettstedet ''tweakheadz.com'' * [http://www.guitarplayer.com/gear/1012/all-about--archtop-acoustics/12942 All About Archtop Acoustics], nettstedet ''guitarplayer.com'' * [http://www.musicradar.com/tuition/guitars/musicradar-basics-electric-guitar-588267 MusicRadar Basics: electric guitar], nettstedet ''musicradar.com'' * [https://www.ultimate-guitar.com/ Ultimate Guitar Tabs], nettstedet ''ultimate-guitar.com'' * [https://web.archive.org/web/20151115150505/http://www.justinguitar.com/en/BC-000-BeginnersCourse.php JustinGuitar free guitar lessons], nettstedet ''justinguitar.com'' * [http://www.metmuseum.org/toah/hd/guit/hd_guit.htm Heilbrunn Timeline of Art History - The Guitar], nettstedet ''metmuseum.org'' * [http://www.onlinegitar.no/steg_for_steg.php?steg=1 Lær om gitaren steg-for-steg], nettstedet ''onlinegitar.no'' * [http://www.akks.no/ AKKS - Musikkopplæring - Øvingsrom - Konserter], nettstedet ''akks.no'' * [http://www.musikkordboken.no/ Musikkordboken], ''musikkordboken.no'' {{Gitarprodusenter}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Gitarer]] [[Kategori:Strengeinstrumenter]] [[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Cite book
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:Dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Flatlist
(
rediger
)
Mal:Gitarprodusenter
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks instrument
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Se også
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:InfoboxImage
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon