Redigerer Giovanni Pierluigi da Palestrina

{{infoboks biografi}} 
'''Giovanni Pierluigi da Palestrina''' (født ca [[1525]] muligens 3. februar i [[Palestrina]] nær [[Roma]] i [[Kirkestaten]], død [[2. februar]] [[1594]] i Roma) var en [[italia|italiensk]] [[organist]] og renessanse[[komponist]] av kirkemusikk, og 1500-tallets best kjente eksponent for [[den romerske skole]] innen komposisjon.<ref name=Roche>Jerome Roche, ''Palestrina'' (Oxford Studies of Composers, 7; New York: Oxford University Press, 1971), {{ISBN|0-19-314117-5}}.</ref> Han satte et varig preg på utviklingen av religiøs og sekulær musikk i Europa, særlig ved utviklingen av [[kontrapunkt]], og hans verk anses som kulminasjonen av renessansemusikkens [[polyfoni]].<ref name=Roche/>

== Liv og virke==
===Bakgrunn===
Giovanni Pierluigi ble født i småbyen [[Palestrina]],<ref>{{Cite web|url=http://www.newadvent.org/cathen/11421b.htm|title=Giovanni Pierluigi da Palestrina|last=Otten|first=Joseph|date=1. februar 1911|website=New Advent|archive-url=|archivedate=|accessdate=13. september 2018}}</ref> nær [[Roma]], til napolitanske foreldre, Santo og Palma Pierluigi, i 1525, muligens den 3. februar. Hans mor døde 16. januar 1536, da Palestrina var ti år gammel. Giovanni Pierluigi ble fra tidlig oppfostret som korgutt i [[katedral]]en i Palestrina og fikk senere, trolig i 1537, plass som korgutt i basilikaen [[Santa Maria Maggiore]] i Roma.  Han studerte for [[Robin Mallapert]] og [[Firmin Lebel]].

===Karriere===
I 1544 vendte han tilbake til Palestrina for en ansettelse som [[organist]] og sanger i byens katedral, ''St Agapito''. Biskopen av Palestrina ble i 1550 valgt til [[pave]] under navnet [[Julius III]] og året efter kalte han Giovanni Pierluigi til en tjeneste som [[kapellmester]] (''maestro di capella) i ''[[Cappella Giulia]]'' i [[Peterskirken]]. ''

Palestrina var blitt musikalsk formet under innflytelse av den nordeuropeiske musikks [[polyfoni]], som var blitt populær i Italia fore det meste på grunn av to innflytelsesrike nederlandske komponister, [[Guillaume Dufay]] og [[Josquin des Prez]], som hadde tilbragt vesentlige deler av sine karrierer der. Italia selv hadde imislretid ennå ikke frembragt noen av tilsvarende ry eller dyktighet innen polyfonien.<ref name=Roche/>

Omkring 1554 inngikk Palestrina som sanger i pavens private ensemble i [[det sixtinske kapell]]. Dette ensemble nøt en høy status og det må anses som et viktig steg oppover i Palestrinas karriere, samtidig som det var en bekreftelse av at han hadde skapt seg et visst ry som [[musiker]] og tonesetter. Allerede i 1555 ble han imidlertid tvunget til å forlate denne stilling. Den da nytiltrådte [[pave Paul IV]] gjeninnførte nemlig en tidigere regel om att sangerne i ensemblet måtte være presteviede, noe som utelukket Palestrina (som var blitt gift i 1547 med Lucrezia Gori). 

Samme år fikk han imidlertid en tjeneste som kapellmester i [[San Giovanni in Laterano]], som var Romas domkirke. På denne post etterfulgte han [[Orlando di Lasso]]. Tjenesten var vel ansett, men den innebar trangere forhold hva gjelder kunstnerisk arbeid. Dette er sannsynligvis årsaken til at han i 1560 skiftet over til en kapellmestertjeneste i Santa Maria Maggiore, samme kirke som han som barn hadde vært korgutt i. I 1566 skiftet han på nytt tjeneste til en mindre vel betalt lærertjeneste ved [[Jesuittordenen|jesuittenes]] nylig grunnlagte [[presteseminar]] i Roma. Eventuelt hadde skiftet å gjøre med at hans sønner fikk gå som frielever ved seminarets [[internat]]. Det kan også tenkes at han foretrakk å arbeide for jesuittene som var mer vidsynte, eller i det minste mer pragmatiske hva gjaldt musikkens rolle i kirken.

Fra 1571 var Palestrina atter kapellmester ved ''Cappella Giulia'' i Peterskirken, en tjeneste som han innehadde til sin død i 1594. Han fikk da også tittelen pavelig komponist, et klart bevis på den anseelse han hadde opparbeidet i det musikkliv som hadde Roma som nav. Medlem av pavens ensemble i det sixtinske kapell ble han imidlertid aldri igjen.

I 1572 mistet han sin bror i pesten. Etter også å ha mistet to av sine sønner og sin hustru i to nye pestepidemier som hjemsøkte Roma i 1575 og 1580, forberedte Palestrina seg på å la seg prestevie. Man kan vanskelig vurdere om planene om å bli prest var drevet av et religiøst motiv eller var et trekk for å skaffe seg større karrieremuligheter som kirkemusiker, så var kallet ikke sterkere enn at han kunne oppgi dem for å istedet gifte seg med en velberget pelshandlerenke, Virginia Dormoli.

Palestrina arbeidet størstedelen av sitt liv i Roma og for paven og kirken. Han unnvek imidlertid ikke oppdrag fra annet hold, men søkte etter muligheter til engasjement fra musikkinteresserte personer og rike fyrster, for å på dette vis få ekstra inntekter. Så var han for eksempel fast ansatt som kapellmester hos [[Ippolito d'Este den yngre|kardinal d'Este]], som hadde bygget [[Villa d'Este]], fra 1567 til 1571. Forhandlinger med flere fyrster samt med keiserhoffet i Wien strandet imidlertid på Palestrinas høye økonomiske krav. Palestrina var ved sin død, ved sine to fordelaktige ekteskap, en temmelig velberget mann.

=== Palestrinas musikk ===
Ved siden av [[Orlando di Lasso]] regnes Palestrina som en av [[renessansen]]s største komponister. Han skrev hovedsakelig sakral musikk og vurderes særlig høyt for sine [[Messe (musikk)|messer]].

Han etterlot seg 104 messer, 68 offertorier, 250 [[motett]]er, 45 hymner og [[salme]]r, 33 [[Magnificat]] (Marias lovsang) og litanier, 4 eller 5 sett med Lamentationes (klagesanger), minst 140 [[madrigal]]er og 9 ricercari for [[orgel]].<ref name=Roche/> 

En egen musikalsk stil er oppkalt etter Palestrina, Palestrinastilen. Det er 15-hundretallets jevne polyfoni som i [[barokken]] utviklet seg til [[fuge]]. I det 17. århundre ble denne stilen kalt prima practica, og den var mønster for mange komponister, blant annet [[Gregorio Allegri]].

=== Palestrinas innflytelse ===
[[Johann Sebastian Bach]] studerte og framførte Palestrinas ''Missa sine nomine'' mens han komponerte sin egen ''Messe i h-moll''. Palestrina blir sett på som kirkemusikkens redningsmann etter at han i forbindelse med [[Konsilet i Trient|Tridentinerkonsilet]] komponerte  ''Missa Papae Marcelli'' (Pave Marcellus' messe). Konsilet hadde vurdert å forby flerstemmige messer, men Palestrina overbeviste konsilet om at det var unødvendig. Han fortsatte resten av sitt liv å komponere med målet om at musikken ikke skulle overskygge teksten og at teksten skulle være forståelig. 

Den [[Tyskland|tyske]] komponisten [[Hans Pfitzner]] har skrevet en opera om Palestrina.

==Verker==
[[File:Palestrina Missa Aeterna Christi Munera Gloria.pdf|thumb|Noteblad for Missa Aeterna Christi Munera Gloria.]]

* Samlede utgaver
** ''Pierluigi Palestrinas Werke'', 33 Bände, Leipzig uten årstall [1862–1907]
** ''Le opere complete di Giovanni Perluigi da Palestrina'', 35 Bind, Roma 1939–1999
* Messer, individuelle trykk
** „Missarum liber primus“, Roma 1554
** „Missarum liber secundus“, Roma 1567
** „Missarum liber tertius“, Roma 1570
** „Missarum cum quatuor et quinque vocibus, liber quartus“, Venezia 1582
** „Missarum liber quintus quatuor, quinque, ac sex vocibus concinendarum“, Roma 1590
** „Missarum cum quatuor vocibus, liber primus“, Venezia 1590
** „Missae quinque, quatuor ac quinque vocibus concinendae […] liber sextus“, Roma 1594
** „Missae quinque, quatuor ac quinque vocibus concinendae […] liber septimus“, Roma 1594
** „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber octavus“, Venezia 1599
** „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber nonus“, Venezia 1599
** „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber decimus“, Venezia 1600
** „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber undecimus“, Venezia 1600
** „Missarum cum quatuor, quinque & sex vocibus, liber duodecimus“, Venezia 1601
** „Missae quattuor octonis vocibus concinendae“, Venezia 1601
(samlet 113 messer i 14 bøker)
* Magnificat-individuelle trykk
** „Magnificat octo tonum. Liber primus […] nunc recens in lucem editus“, Roma 1591
* Magnificat-cykler
** 8 Magnificat toni I–VIII for fire stemmer, tonesetting ulike stemmer og 8 magnificat toni I–VIII for fire stemmer, melodigang like stemmer, 1591
** 8 Magnificat toni I–VIII for fire stemmer, melodigang like stemmer
** 8 Magnificat toni I–VIII for fem til seks stemmer, melodigang like stemmer
* Magnificat-enkeltverker
** Magnificat quarti toni for fire stemmer, melodigang like stemmer
** Magnificat sexti toni for fire stemmer, melodigang like stemmer
** Magnificat primi toni for otte stemmer, melodigang ulike / like stemmer
(samlet 35 magnificat-melodiganger)
* Litanier-Individuelle trykk og enkeltverker
** Individuelt trykk „Litaniae Deiparae Virginis musica D. Ioannis Petri Aloysii Praenestini […] cum quatuor vocibus“, Venezia 1600
** „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for tre til fem stemmer, 1600
** „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for tre til fem stemmer, 1596
** „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for fem stemmer, ca. 1750, opus dubium
** „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ for seks stemmer, sannsynlig autograf
** „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ (I) for åtte stemmer (anonym)
** „Litaniae Beatae Mariae Virginis“ (II) for åtte stemmer (anonym)
** „Litaniae Domini“ (I) for åtte stemmer
** „Litaniae Domini“ (II) for åtte stemmer
** „Litaniae Domini“ (III) for åtte stemmer (anonym)
** „Litaniae sacrae eucharistiae“ (I) for åtte stemmer
** „Litaniae sacrae eucharistiae“ (II) for åtte stemmer
(samlet 11 Litanei-melodiganger)
* Lamentasjoner
** Individuelt trykk: „Lamentationum Hieremiae prophetae, liber primus“, Roma 1588
** Cyklus 1 (liber primus): 14 Lamentasjoner
** Cyklus 2 (liber secundus): 12 Lamentasjoner
** Cyklus 3 (liber tertius): 12 Lamentasjoner
** Cyklus 4 (liber quartus): 12 Lamentasjoner
** Cyklus 5 (liber quintus): 12 Lamentasjoner
** Enkelte Lektioner: 10 Lamentasjoner
(samlet 72 Lamentations-melodiganger)
* Hymner
** Individuelt trykk: „Hymni totius anni, secundum sanctae romanae ecclesiae consuetudinem, quattuor vocibus concinendi, necnon hymni religionum“, Roma 1589
(samlet 77 hymne-melodiganger)
* Motetter, offertorier, improperier, marianiske tonesettinger, Cantica og salmetonesettinger
** Individuelt trykk „Motecta festorum totius anni cum communi sanctorum […] quaternis vocibus […] liber primus“, Venedig 1564, flere ettertrykk
** Individuelt trykk „Liber primus […] motettorum, quae partim quinis, partim senis, partim septenis vocibus concinatur“, Roma 1569
** Individuelt trykk „Motettorum quae partim quinis, partim senis, partim octonis vocibus concinatur, liber secundus“, Venezia 1572 (med ytterligere 1 motett av Palestrinas sønner Angelo og Rodolfo og to motetter hans bror Silla Pierluigi da Palestrina)
** Individuelt trykk „Motettorum quae partim quinis, partim senis, partim octonis vocibus concinatur, liber tertius“, Venezia 1575
** Individuelt trykk „Motettorum quinque vocibus liber quartus“, Roma 1583/84, flere ettertrykk
** Individuelt trykk „Motettorum quatuor vocibus, partim plena voce, et partim paribus vocibus, liber secundus“, Venezia 1584
** Individuelt trykk „Motettorum quinque vocibus liber quintus“, Roma 1584
** Individuelt trykk „Offertoria totius anni, secundum sanctae romanae ecclesiae consuetudinem, quinque vocibus concinenda […] pars prima“, Roma 1593
** Individuelt trykk „Offertoria totius anni, secundum sanctae romanae ecclesiae consuetudinem, quinque vocibus concinenda […] pars secunda“, Roma 1593
(samlet 336 autentiske komposisjoner og 81 verker med usikker tilskrivning og/eller av tvilsom ekthet)
* Åndelige madrigaler
** Individuelt trykk „Il primo libro de madrigali a cinque voci“, Venezia 1581
** Individuelt trykk „Delli madrigali spirituali a cinque voci […] libro secondo“, Roma 1594
(samlet 56 åndelige madrigaler)
* Verdslige madrigaler og kanzonetter
** Individuelt trykk „Il primo libro di madrigali a quatro voci“, Rom 1555, flere ettertrykk
** Individuelt trykk „Il secondo libro di madrigali a quatro voci“, Venezia 1586
(samlet 93 verdslige madrigaler)
* Instrumentalmusikk
** „Recercate“, 8 Ricercare over de 8 modi for fire stemmer
** „Esercizi (IX) sopra la scala“ for fire stemmer, opus dubium

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Roche, Jerome, ''Palestrina''. Oxford University Press, 1970. ISBN 0-19-314117-5
* Stewart, Robert, ''An Introduction to Sixteenth-Century Counterpoint and Palestrina's Musical Style''. Ardsley House, Publishers, 1994. ISBN 1-880157-07-1
* Stove, R. J., ''Prince of Music: Palestrina and His World'', Quakers Hill Press, Sydney, 1990. ISBN 0-7316-8792-2 (hovedsakelig biografisk innhold)

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.newadvent.org/cathen/11421b.htm Palestrina i den engelske Catholic Encyclopedia]
* {{språkikon|en}} [http://en.wikisource.org/wiki/University_Musical_Encyclopedia/Great_Composers:_A_Series_of_Biographical_Studies/Giovanni_Pierluigi_da_Palestrina Engelsk artikkel om Palestrina på WikiSource]
* {{ChoralWiki}}

=== Lenker til innspillinger ===
* [http://www.naxos.com/CAT/550836.HTM Missa Hodie Christus natus est / Stabat mater]
* [http://www.naxos.com/CAT/550573.HTM Missa Papae Marcelli / Missa Aeterna Christi Munera]
* [http://www.naxos.com/CAT/553313.HTM Missa de Beata Virgine I (1567)]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Palestrina, Giovanni Pierluigi da}}
[[Kategori:Renessansekomponister]]
[[Kategori:Italienske komponister]]
[[Kategori:Italienske organister]]
[[Kategori:Personer fra Palestrina]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]