Redigerer Gina Andersen-Moen

{{Infoboks biografi}}
[[Fil:Kjoleiv - Gina Andersen-Moen.jpg|miniatyr|Kjoleliv av Gina Andersen-Moen, produsert før 1900 i Christiania. Fra Glomdalsmuseets samlinger.]]
'''Gina Andersen-Moen''' (1857–1949) var en norsk [[Sydame|syer]] og næringsdrivende fra [[Mogreina]] i [[Ullensaker]]. Hun var i mange år innehaver av en anerkjent syforretning i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] i Oslo, som på det meste hadde opptil 80 ansatte.<ref name=":2" /><ref name=":1" /> Flere plagg som er designet og produsert av Andersen-Moen er i dag på utstilling hos flere forskjellige norske museer, blant annet i [[Nasjonalmuseet]].<ref name=":4">{{Kilde www|url=https://digitaltmuseum.org/021039685882/andersen-moen-gina-1857|tittel=Andersen-Moen, Gina (1857 - )|besøksdato=2021-09-30|språk=nb|verk=digitaltmuseum.org}}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/48374|tittel=Gina Andersen-Moen, Innehaver, Kongelig hoffsyerske, Mestersyerske, Syerske|besøksdato=2021-09-30|språk=nb|verk=Nasjonalmuseet}}</ref> Utenom karrieren som profilert syer i hovedstaden var hun gjennom livet engasjert i en rekke foreninger og lag, spesielt innenfor misjons- og [[avholdsbevegelsen]].<ref name=":0" />

== Bakgrunn og oppvekst ==
Gina Andersen-Moen ble født 5. mai 1857 som det tredje barnet i en søskenflokk på tolv på gården Møllerstad i Mogreina i [[Ullensaker|Ullensaker kommune]]. Hun var datter av Johan Andersen, som arbeidet som bonde og [[Kobber- og blikkenslager|blikkenslager]]. Moren Anne Kristi Olesdatter var husmor på gården, og passet på at barna lærte seg nyttige ferdigheter og selvhjelp. Fra henne lærte Gina i tidlig alder å spinne, veve, sy og brodere.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013100208026|tittel=Ullensaker : bygdebok for barn |forfatter=Vikne, Kr.|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=34-45|utgivelsesår=1961}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011051004141|tittel=Kjente menn og kvinner|etternavn=Duus|fornavn=Caia|forlag=Dybwad|redaktør-etternavn=Rogstad|redaktør-fornavn=Anna|utgivelsessted=Oslo|side=|sider=19-24|utgivelsesår=1925}}</ref> 

Av de fem døtrene på Møllerstad var Gina farens klare favoritt, og hun var ofte med i verkstedet hans som hans «lille arbeidskamerat» fra hun var ni år gammel. I tillegg hadde faren den lokale stillingen som veivokter (rodemester) i bygda. Også i dette arbeidet var Gina med, da som kontorist, og virket som vikar for faren når han ikke var til gårds. I dette arbeidet med faren og resten av familien lærte hun  å vere arbeidsom og nøysom, og fikk i tillegg en teft for organisatorisk arbeid.<ref name=":1" />

Barna på Møllerstad fikk i bygda rykte på seg for å være flittige og flinke til det meste, inkludert det å sy klær. Da en rik godseierfrue fra en storgård i nærheten oppdaget at Gina hadde særlig talent for dette, ble hun bedt om å bli med til [[Oslo|Christiania]] for å videreutvikle ferdighetene sine.<ref name=":1" /><ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102100083|tittel=Mote : trender & designere Oslo 1900-2000|forfatter=Kjellberg, Anne|forlag=Huitfeldt forl.|isbn=8270032433|side=|sider=86-87|utgivelsesår=2000}}</ref>

== Systue i hovedstaden ==
Den 4. januar 1885 etablerte Andersen-Moen sin første systue i [[Nedre Slottsgate (Oslo)|Nedre Slottgate]].<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012070924004|tittel=Norske kvinder|etternavn=Andersen-Moen|fornavn=Gina|forlag=Berg & Høgh|redaktør-etternavn=Mørck|redaktør-fornavn=Fredrikke|utgivelsessted=Kristiania|side=|sider=441-443|utgivelsesår=1914}}</ref><ref name=":1" /> Hun hadde på dette tidspunktet ingen formell utdannelse som syerske, men fikk etter hvert mulighet til å reiste til [[Paris]] for å gå i lære. Dette gjorde hun med en støtte på 1400 kroner fra familien.<ref name=":1" /> Da Andersen-Moen kom tilbake til Christiania fikk hun raskt rykte på seg for å være den beste syersken i byen, og fikk mange oppdrag fra kunder blant hovedstadens høyere sjikt. Etter hvert som oppdragene ble flere etablerte hun en større systue i [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 6, og senere i nummer 26B. Denne virksomheten vokste raskt, og Andersen-Moen hadde på det meste 70 til 80 ansatte under sin ledelse.<ref name=":2" /><ref name=":0" /> 

I tillegg til å sy klær til kunder i Oslo og resten av Norge, hadde virksomheten kunder i utlandet, og sendte varene sine så langt som [[Amerika]] og [[Japan]]. Selv reiste Andersen-Moen ofte på tur i Europa for å høste inspirasjon.<ref name=":1" />

== Foreningsliv og engasjement for hjembygda ==
Gina Andersen-Moen var aktiv i norsk foreningsliv, og satt i løpet av livet med flere verv i forskjellige organisasjoner. Hun engasjerte seg særlig i misjon- og [[avholdsbevegelsen]].<ref name=":0" />

Selv om hun hadde en lang karriere og et liv i hovedstaden, hadde Andersen-Moen likevel et sterkt forhold til slekten og hjembygden sin i Ullensaker. Før hun solgte forretningen sin i 1920 hadde hun bygd seg en villa i Mogreina et lite stykke fra barndomshjemmet, og bodde der mesteparten av tiden fra hun pensjonerte seg og frem til sin død. Denne villaen kalte hun for «Bjørtomthagan».<ref name=":0" />

Hun gav store summer til byggingen av [[Mogreina kirke]] i 1911–1912, spesifikt bidro hun med midler til inventar og utsmykkingen i [[Kor (arkitektur)|koret]].<ref name=":3">{{Kilde bok|url=https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2014020606138|tittel=Mogreina kirke 100 år|forfatter=Dæhlie|fornavn=Bjørg Vikne|forlag=Mogreina menighetsråd|år=2012|isbn=9788230319598|utgivelsessted=Mogreina|side=|sider=26-28}}</ref> På [[Vigsel|vigslingsdagen]] 12. juli 1912 var Gina Andersen-Moen fadder for det aller første barnet som ble døpt i kirken. Da det ble planlagt å bygge gravkapell til kirken i 1937, satt Gina Andersen-Moen i bygningskomiteen og tok initiativ til en pengeinnsamling hvor hun selv bidro med mesteparten av midlene. På 90-årsdagen i 1947 ble hun hyllet som bygdens store datter, og fikk hilsener fra hjemkommunen og hovedstaden.<ref name=":3" /> Gina Andersen-Moen døde to år senere og ble gravlagt ved Mogreina kirke.<ref name=":0" />

== Ettermæle ==
Andersen-Moen har i dag et legat oppkalt etter seg, som blir delt ut til ungdom i Ullensaker til hjelp til utdannelse innen praktisk arbeid.<ref>{{Kilde www|url=https://kirken.no/nb-NO/fellesrad/Ullensaker_fellesraad/menigheter/mogreina-menighet/artikler/gina%20andersen%20moens%20legat/|tittel=Gina Andersen Moens legat|besøksdato=2021-12-02|dato=2021-09-23|språk=nb-NO|verk=Mogreina menighet|forlag=Den norske kirken}}</ref>

Flere kjoler og andre typer plagg som er designet og produsert av Andersen-Moen er i dag på utstilling i en rekke forskjellige norske museum, blant annet hos [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design|Nasjonalmuseet]].<ref name=":5" /><ref name=":4" />

== Verv ==

* [[Den norske Odd Fellow-orden|Rebekkalogen]] St. Sunniva, formann
* Oslo Systuechefers forening, leder
* Oslo kommunale kvinnelige skredderskole, medlem av tilsynsnemnden
* [[Movendi International|Goodtemplarlosjen]], høyeste grad
* Hvitebånds mødrehjem, formann
* Mogreina kvinneforening, formann

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra Ullensaker kommune]]
[[Kategori:Norske håndverkere]]
[[Kategori:Norske moteskapere]]
{{DEFAULTSORT:Andersen-Moen_Gina}}
{{gode nye}}