Redigerer Gimle gård

{{koord|58|9|31.255|N|8|0|13.054|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Gimle_gard.jpg|thumb|Gimle gård]] 
'''Gimle gård''' er en norsk [[lystgård]] i [[Kristiansand]] bygd i perioden 1797-1807. Gården tilhørte samme familie frem til 1982 og fra 1985 ble gården en del av Vest-Agder fylkesmuseum, i dag [[Vest-Agder-museet IKS|Kristiansand museum]].

==Første generasjon på Gimle==
Gården fikk sin mark i 1790-årene da eiendommene på [[Oddernes]] som tilhørte kongsgården og prestegården ble delt opp i løkker for byens kjøpmenn og embetsmenn. Bernt Holm (1765-1829) kjøpte grunn og oppførte sin lystgård på Gimle i to omganger i perioden 1797-1807.<ref name="PABST2008">Kathrin Pabst ''Adolph Arenfeldt (1824-1909) En herremann mellom tradisjon og modernitet''. Utgitt av Vest-Agder-museet 2008. ISBN 978-82-91178-18-9</ref> Holm var en av Kristiansands rikeste korn- og krambodhandlere og eide også delvis handelsskuter.<ref name="PABST2008"/><ref name="JHM2002">Redaktør: Jan Henrik Munksgaard ''Gimle gård. Lyststed og herskapsbolig'' Utgitt av Vest-Agder fylkesmuseum 2002 ISBN 82-91178-10-0</ref> Gimle ble bygd som en lystgård på landet for bruk om sommeren og i ballsesongen rundt jul. Bernt Holm var også eier av Eg gård på vestsiden av [[Otra]].

Gimle gård står ferdig første gang omkring 1800, og utgjør det som i dag kalles for vestfløyen. Bygningen var på om lag 450 m² fordelt på to etasjer. I 1807 blir Gimle utvidet med en fløy mot øst og de to delene utgjør 820 m². I denne andre byggefasen får bygget en søylerekke, en [[loggia]], ved inngangspartiet.<ref name="JHM2002"/>

Rundt bygningen anla Bernt Holm en park med ulike treslag og en karpedam etter mønster av den engelske landskapsparken. På østsiden av fasaden er det i dag en rosehage med symmetriske bed slik en mener det har vært tidligere.    

==Andre til femte generasjon generasjon==
[[Fil:Gimle, Vest-Agder - Riksantikvaren-T202 01 0191.jpg|thumb|Gimle gård, gårdsrom {{byline|[[Riksantikvaren]]}}]]
I 1834 overtok Bernt Holms datter, Petronelle Holm (1798-1859) Gimle gård da hennes mor, Inger Hansdatter (1766-1834) døde. Petronelle Holm hadde i [[1818]] giftet seg med major Julius Fredrik Arenfeldt. Han var sønn av den danske adelsmannen [[Christian Arenfeldt]] som var general og kommandant for garnisonen i Kristiansand. Allerede i 1863 leide gården bort 5-600 mål til det som senere utviklet seg til å bli [[Gimlemoen]] leir. 

I 1876 overtok Petronelle og Julius Arenfeldts sønn, Adolph Arenfeldt (1824-1909) Gimle gård.

Etter Adolph Arenfeldts død i 1909 var det hans datter Ingertha Arenfeldt (1860-1948)som tok over gården. Ingerta var gift med oberstløytnant Valentin Omdal og de hadde tre barn; Finn (1892-1972), Leif (1894-1973) og Othilie (Titti) (1896-1982).

Siste eier i denne slekten var Othilie Louise Arenfeldt Omdal<ref>Kathrin Pabst ''Titti Arenfeldt Omdal (1896–1982): "Jeg har vært gift med Gimle": om livet på herregården Gimle på 1900-tallet''  Vest-Agder-museet 2011  ISBN 978-82-91178-22-6</ref> som døde barnløs og ugift i [[1982]]. I lokalmiljøet gikk hun i mange år bare under navnet Titti Omdal, og var en kjent og aktet person i byen. Ved siden av inntekter fra gårdsdrift, med blant annet produksjon av sølvrev og rabarbravin, har salg og bygsling av grunn vært viktig for Gimle.

==Gimle i dag==
Kristiansand kommune overtok Gimle gård etter hennes død, og har gjort den om til museum. I dag er det organisert som en avdeling av [[Vest-Agder-museet IKS|Vest-Agder-museet]]. Publikum har adgang til guidet omvisning i hovedbygningen med en ganske stor kunstsamling og mye eldre herregårdsinteriør, til et naturmuseum og til et [[arboret]]. I tillegg kan man spasere i en vakker park der det også finnes en inngjerding med påfugler.

Siden gården var i samme families eie og i bruk gjennom 5 generasjoner, gir interiørene gode illustrasjoner på utviklingen fra tiden rundt 1800, da ballsalen og den vedfyrte komfyren var viktig, frem til vår egen tid med kjøleskap og TV.

[[Agder naturmuseum og botaniske hage]] har innendørs utstillingslokaler i en ombygget driftsbygning og den botaniske hagen som inneholde mange sjeldne og eksotiske planter holder til i en del av hagen på Gimle gård.

[[Agder Vitenskapsakademi]] har siden 2002 holdt sine medlemsmøter (som er åpne for publikum) på Gimle gård.

[[Universitetet i Agder]], [[Kristiansand katedralskole]], Gimle videregående skole, Gimlehallen og [[Spicheren (Gimlemoen)|Spicheren]] treningssenter ligger på Gimle, nær Gimle gård.

Boligområdet [[Gimlevang]], [[Gimlemoen]] og området [[Gimlekollen]] er skilt ut fra Gimle gård.

== Referanser ==
<references/>
== Eksterne lenker ==
* [http://www.vestagdermuseet.no/gimlegard/?c_id=8 Gimle gård på Vest-Agder-museets nettsider]
* {{Kulturminne|87021}}
* [http://arkivportalen.no/side/arkiv/detaljer?arkivId=no-a1450-05000000001640 Arkiv etter Gimle gård]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }} hos [[Statsarkivet i Kristiansand]]
{{Vest-Agder-museet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Lyststeder i Agder]]
[[Kategori:Kristiansands historie]]
[[Kategori:Museer i Kristiansand]]
[[Kategori:Gimle gård]]
[[Kategori:Gårder i Kristiansand]]
[[Kategori:Kulturminner i Kristiansand]]