Redigerer Gillebrìghde Albanach

{{infoboks biografi}}
'''Gillebrìghde Albanach''' (livslengde ukjent, men han var aktiv i årene [[1200]] til [[1230]]) var en [[Skottland|skotsk]] [[poet]] og [[korsfarer]]. 

== Korsfarer og poet ==
Gillebrìghde deltok i [[Femte korstog|det femte korstoget]] sammen med en annen [[Skotsk gælisk|skotsk gæler]], [[Muireadhach Albanach]], nådde [[Akko]] (i dagens [[Israel]]) i [[1218]] eller året etter, og fulgte hovedmengden av korstoget via [[Kypros]] til [[Damietta]]<ref>Alan MacQuarrie, ''Scotland and the Crusades'', (Edinburgh, 1997), side 38.</ref> nord for [[Kairo]] i [[Egypt]]. Han kan ha vært på korstog inntil [[1224]] eller rett etter.<ref>Thomas Owen Clancy (ed.), ''The Triumph Tree: Scotland's Earliest Poetry, 550&ndash;1350'', (Edinburgh, 1998), side 247.</ref>

Når han ikke var på korstog brukte Gillebrìghde mesteparten av sitt liv som poet i [[Irland]]. Hans panegyriske (lovprisende) dikt er alle dedikert til irske beskyttere. Han betraktes som skotsk, ikke irsk, ettersom referansene til Skottland beskriver landet som «duthchas damh», «my dúthchas» («innfødt sted», «arv», «føderett» etc) og «dom thír» («mitt land»).<ref>Wilson MacLeod, ''Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, c. 1200-1650'', (Oxford, 2004), p. 88</ref> Omtrent syv av hans dikt har overlevd, fem panegyriske dikt og to korsfarerdikt.<ref>Egentlig, Dr. Wilson MacLeod, ''op. cit.'', side 87, sier «Omtrent åtte dikt overlevde... disse inkluderer seks panegyriske», men hans egen liste inneholder kun fem av disse.</ref> og to korsfarerdikt.<ref>Detaljene om tilgjengeligheten av disse diktene på trykk (både panegyriske og korsfarer) kan bli funnet i MacLeod, ''op. cit.'', side 87, n. 109.</ref>

== Panegyriske dikt ==
De overlevnende panegyriske diktene ble skrevet for to irske beskyttere, [[Donnchadh Cairbreach Ó Briain]] (død [[1242]]), [[konge av Thomond]]; og Cathal Croibhdhearg Ó Conchubhair (død [[1224]]), [[konge av Connaught]].

* «Aisling ad-chonnarc ó chianaibh» (''Et syn jeg så en tid tilbake'') – skrevet for Donnchadh Cairbreach Ó Briain.
* «Fada Dhamh druim re hÉirinn» (''Lenge har jeg hatt ryggen mot Irland'') – skrevet for Cathal Croibhdhearg Ó Conchubhair.
* «Sgían mo charad ar mo chliú» (''Min venns kniv ved min side'') – skrevet for Donnchadh Cairbreach Ó Briain.
* «Tabhraid chugam cruit mo ríogh» (''Bring meg min konges harpe'') – skrevet for Donnchadh Cairbreach Ó Briain.
* «Tháinig an Craobhdhearg go Cruachan» (''Den Røde Hånd har kommet til Cruachan'') – skrevet for Cathal Croibhdhearg Ó Conchubhair.

== Korsfarerdikt ==
* «A ghilli gabhus an stiúir» (''O Gutt hvem tar hjelmen'') -
* «A Mhuireadhaigh, meil do sgín» (''Muireadhach, kvess din kniv'')

==Noter==
<div style="font-size: 90%">
<references/>
</div>

==Referanser==
* Clancy, Thomas Owen (ed.), ''The Triumph Tree: Scotland's Earliest Poetry, 550&ndash;1350'', (Edinburgh, 1998), pp. 247-57, 262-68
* MacLeod, Wilson, ''Divided Gaels: Gaelic Cultural Identities in Scotland and Ireland, c. 1200-1650'', (Oxford, 2004)
* MacQuarrie, Alan, ''Scotland and the Crusades'', (Edinburgh, 1997)


{{autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Albanach, Gillebrighde}}
[[Kategori:Skotske lyrikere]] 
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]