Redigerer Gilberts syndrom

{{Infoboks sykdom |
  Navn        = Gilberts syndrom|
 | ICD10          = {{ICD10|E|80|4}}
 | ICPC2          = T99
}}

'''Gilberts syndrom''' (GS) er en tilstand hvor en defekt i [[enzym]]et [[glucuronyl transferase]] fører til redusert evne til [[konjugering]] av fargestoffet [[bilirubin]]. Dette er den vanligste årsaken til [[gulsott]] i befolkningen, noe hyppigere hos menn (ca. 10&nbsp;%) enn hos kvinner (ca. 5&nbsp;%).<ref name=prevalens>{{Kilde artikkel
|pmid=3608845
|tittel=Prevalence of Gilbert's syndrome in Germany
|forfatter=Sieg A, Arab L, Schlierf G, Stiehl A, Kommerell B.
|publikasjon=Dtsch Med Wochenschr
|utgivelsesår=1987
|bind=112
|nummer=31-32
|side=1206-8
}}</ref>

==Årsaker og forekomst==
Gilberts syndrom skyldes en [[mutasjon]] i genet som koder for glucuronyl transferase. Det finnes flere typer av glucuronyl transferase, og den vanligste mutasjonen affiserer uridindifosfatglucuronosyl transferase isoform 1A1 (UGT1A1).<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Raijmakers MT, Jansen PL, Steegers EA, Peters WH
|utgivelsesår=2000
|tittel=Association of human liver bilirubin UDP-glucuronyltransferase activity with a polymorphism in the promoter region of the UGT1A1 gene.
|publikasjon= Journal of Hepatology
|bind= 33
|nummer= 3
|side= 348–351
|doi= 10.1016/S0168-8278(00)80268-8
}}</ref>
Mutasjonen fører til en 30&ndash;50&nbsp;% nedsatt aktivitet av enzymet, og dermed redusert konjugering av bilirubin. Konjugering er nødvendig for å gjøre bilirubinet [[vannløselig]] slik at det kan skilles ut med [[galle]]n. Ukonjugert bilirubin hoper seg opp i blodet, og når en jevn konsentrasjon på mellom 20&ndash;90&nbsp;µmol/L<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter= Piter J. Bosma, Ph.D., Jayanta Roy Chowdhury, M.D., Conny Bakker, Shailaja Gantla, Ph.D., Anita de Boer, Ben A. Oostra, Ph.D., Dick Lindhout, Ph.D., Guido N.J. Tytgat, M.D., Peter L.M. Jansen, M.D., Ph.D., Ronald P.J. Oude Elferink, Ph.D., and Namita Roy Chowdhury, Ph.D. 
|utgivelsesår= 1995
|tittel= The Genetic Basis of the Reduced Expression of Bilirubin UDP-Glucuronosyltransferase 1 in Gilbert's Syndrome.
|publikasjon= New England Journal of Medicine
|nummer= 333
|side= 1171–1175
|doi = 10.1056/NEJM199511023331802
}}</ref> (vanlig er <20&nbsp;µmol/L).
Denne opphopningen fører til en mild gulfarging av kroppens bindehinner ([[hud]], [[negl]]er, [[sklera]] etc.). Det vil imidlertid ''ikke'' farge urinen mørk, ettersom det ukonjugerte bilirubinet ikke er vannløselig, og dermed ikke vil kunne skilles ut med urinen i nevneverdig grad. Dette er viktig for å kunne skille denne typen gulsot fra andre typer (post-hepatisk), hvor det hoper seg opp konjugert bilirubin.

Man regner med at GS er den vanligste årsaken til gulsott, og at så mange som 10&nbsp;% av menn og 5&nbsp;% av kvinner har denne tilstanden<ref name=prevalens />. De fleste av disse er ikke diagnostisert, da tilstanden byr på svært lite negative symptomer.

==Symptomer og helse==

===Gulsott===
[[Gulsott]] er det mest fremtredende symptomet på denne tilstanden. Den inntrer når bilirubinnivået i blodet nærmer seg, og overstiger ca. 50&nbsp;µmol/L. Nivået av bilirubin vil være påvirkelig av ulike faktorer, og nivået vil følgelig svinge.

Også hos nyfødte vil GS kunne føre til at gulsott opptrer hurtigere etter fødsel enn det som er normalt. Det er likevel ikke funnet at gulsotten blir noe kraftigere eller mer alvorlig.<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Bancroft JD, Kreamer B, Gourley GR
|utgivelsesår=1998
|tittel=Gilbert syndrome accelerates development of neonatal jaundice
|publikasjon=Journal of Pediatrics
|nummer=132
|side=656–60
|doi=10.1016/S0022-3476(98)70356-7
}}</ref>

===Økt giftighet av enkelte medikamenter===
Det samme enzymet som er defekt ved GS, er også ansvarlig for utskillelsen av enkelte [[medikament]]er. Det innebærer at personer med GS ikke tåler behandling med bl.a. medikamentet [[irinotecan]] som brukes som [[cellegift]] hos [[kreft]]pasienter.<ref>{{Kilde artikkel
|tittel=Severe CPT-11 toxicity in patients with Gilbert's syndrome: Two case reports 
|publikasjon=Annals of Oncology
|forfatter=E. Wasserman1, A. Myara2, F. Lokiec3, F. Goldwasser1, F. Trivin2, M. Mahjoubi4, J. L. Misset1 and E. Cvitkovic1
|utgivelsesår=1997
|doi=10.1023/A:1008261821434
|bind=8
|nummer=10.
|side=1049-1051
}}</ref>
Det er også en mulighet for at personer med GS har en større risiko for forgiftning av [[paracetamol]].<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Esteban A, Pérez-Mateo M
|utgivelsesår=1999
|tittel=Heterogeneity of paracetamol metabolism in Gilbert's syndrome.
|publikasjon=European journal of drug metabolism and pharmacokinetics
|bind=24
|nummer=1
|side=9–13
|PMID=10412886
}}</ref>
===Redusert risiko for åreforkalkning===
Flere studier har vist at en sammenheng mellom nivået av ukonjugert bilirubin i blodet, og redusert forekomst av [[hjerte- og karsykdommer]].<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Ladislav Novotnýc and Libor Vítek
|utgivelsesår=2003
|tittel=Inverse Relationship Between Serum Bilirubin and Atherosclerosis in Men: A Meta-Analysis of Published Studies
|publikasjon=Experimental Biology and Medicine
|nummer= 228
|side=568–571
|PMID=12709588
}}</ref> Dette er ment å skyldes bilirubin IXαs egenskap som [[antioksidant]]<ref>{{Kilde artikkel
|forfatter=Libor Vítek, Milan Jirsa, Marie Brodanováb, Milan Kalább, Vilém Danzigb, Ladislav Novotnýc and Petr Kotal
|utgivelsesår=2000
|tittel=Gilbert syndrome and ischemic heart disease: a protective effect of elevated bilirubin levels.
|publikasjon=Atherosclerosis
|bind=160
|nummer=2
|side=449–456
|doi=10.1016/S0021-9150(01)00601-3
}}</ref> og dermed forebygging av [[åreforkalkning]].
===Andre symptomer===
Det er rapportert en rekke andre symptomer<ref>{{Kilde www |url=http://www.gilbertssyndrome.com/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-07-07 |arkiv-dato=2006-08-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20060810065536/http://www.gilbertssyndrome.com/ |url-status=yes }}</ref>, men ingen av disse er funnet gjennom vitenskapelige studier av tilstanden.<ref name=symptomer>{{Kilde artikkel
|forfatter=Olsson R, Bliding A, Jagenburg R, Lapidus L, Larsson B, Svärdsudd K, Wittboldt S.
|utgivelsesår=1988
|tittel=Gilbert's syndrome--does it exist? A study of the prevalence of symptoms in Gilbert's syndrome
|publikasjon=Acta Med Scandinavia
|bind=224
|nummer=5
|side=485–490
|PMID=3264448
}}</ref> Tvert i mot er det debattert hvorvidt GS i det hele tatt bør klassifiseres som en sykdomstilstand heller enn en normalvariasjon<ref name=symptomer />.

==Diagnose==

===Eksklusjon av andre sykdommer===
Diagnosen GS stilles ved manglende funn forenelig med annen sykdom i kombinasjon med forhøyede verdier av ukonjugert bilirubin i blodet. Det er viktig å utelukke andre mulige årsaker til gulsott:
*Økt nedbrytning av røde blodlegemer ([[hemolyse]])
*Leverbetennelse ([[hepatitt]])
*Galleveissykdom

===Faste===
Det er vist at en lavkalori diett (400&nbsp;kcal/døgn) i 24-72 timer hos personer med GS, øker nivået av bilirubin i blodet<ref>{{Kilde artikkel
|tittel=Diagnosis of Gilbert's syndrome: role of reduced caloric intake test.
|forfatter=Owens D, Sherlock S
|publikasjon=Br Med J
|utgivelsesår=1973
|bind=15;3
|nummer=5880
|side=559-63
|pmid=4726927
}}</ref><ref name=rifampicin />. Dette kan brukes diagnostisk, ved at man fremprovoserer en gulsott hos personer med GS.

===Rifampicintest===
Samme effekt som man oppnår ved faste, kan man også få ved å bruke et antibiotika ([[rifampicin]]).<ref name=rifampicin>{{Kilde artikkel
|tittel=Rifampicin test in the diagnosis of Gilbert's syndrome
|forfatter=Erdil A, Kadayifci A, Ates Y, Bagci S, Uygun A, Dagalp K
|publikasjon=Int J Clin Pract
|utgivelsesår=2001
|bind=55
|nummer=2
|side=81-3
}}</ref> Dette er en noe enklere metode for pasienten.

===Gentest===
Det er mulig å gjøre en [[gen]]test for å si noe om [[sannsynlighet]] for at gulsotten skyldes GS, men dette er ikke noen sikker test, og brukes derfor ikke regelmessig.<ref>{{Kilde artikkel
|tittel=Genetic testing for Gilbert's syndrome: how useful is it in determining the cause of jaundice? 
|forfatter=Aram S. Rudenskia, and David J. Halsall 
|publikasjon=Clinical Chemistry
|utgivelsesår=1998
|nummer=44
|side=1604-1609
|url=http://www.clinchem.org/cgi/reprint/44/8/1604.pdf
}}</ref>
==Historie==
Tilstanden ble først beskrevet av franskmannen [[Augustin Nicolas Gilbert]] i [[1901]], og bærer følgelig hans navn.

==Referanser==
<references/>

{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik]]