Redigerer Giacomo Manzù

{{infoboks biografi}}
[[Fil:One Woodward Building lobby sculpture Detroit.jpg|thumb|''Passo di Danza,'' Giacomo Manzù elleve fot bronseskulptur, modellert av konen i [[Detroit]].]]
'''Giacomo Manzù''', pseudonym gir '''Giacomo Manzoni''' (født [[22. desember]] [[1908]], død [[17. januar]]<ref>Noen kilder oppgir 18. januar</ref> [[1991]]), var en italiensk [[billedhugger]].

== Biografi ==
[[File:Paolo Monti - Servizio fotografico - BEIC 6363809.jpg|thumb|left|''Monumento al partigiano'' (1977), [[Bergamo]]. Foto [[Paolo Monti]].]]

=== Arbeider i Italia ===
Manzù ble født i [[Bergamo]], sønn av en skomaker. Med unntak av noen få kveldskurs i kunst var han selvlært ([[Autodidakt]]), selv om han senere ble professor. Han begynte med treskulpturer mens han gjorde militærtjeneste i [[Veneto]] i 1928; senere, etter et kort opphold i [[Paris]], flyttet han til [[Milano]] hvor arkitekten [[Giovanni Muzio]] gav ham et oppdrag med å utsmykke kapellet i den katolske kirken, Università Cattolica del Sacro Cuore (1931–1932). I 1933 stilte han ut flere [[byste]]r ved en [[trienal]] i Milano og etter det oppnådde han nasjonal nasjonal popularitet. Året etter hadde han en privat utstilling i [[Roma]] sammen med maleren [[Aligi Sassu]], som han delte studio med.

I 1939 begynte Manzù på en serie med [[relieff|bronserelieffer]] over temaet Jesu død. Arbeidene som ble utstilt i Roma i 1942 ble kritisert av den italienske fascist-regjering og kirken. I 1940 ble han ansatt som lærer ved [[Accademia di Brera]] i Milano, men senere flyttet han til [[Torino]]. Under [[andre verdenskrig]] flyttet Manzù tilbake til Brera og ble der til 1954. Frem til 1960 bodde han i [[Salzburg]]. Her møtte han Inge Schabel, hans fremtidige kone som sto modell for utallige portretter, sammen med sin søster Sonja. I 1964 fullførte han ''Dødens port'' for [[Peterskirken]] i Roma. Samme år flyttet han til [[Ardea (Lazio)|Ardea]], nær Roma. Stedet heter i dag in Colle Manzù, oppkalt etter ham.

=== Arbeider i USA ===
Sent på 1960-tallet begynte Manzù å arbeide som [[scenograf]]. I 1987 fullførte han ''Monument til en Partisan'' i Bergamo. Hans siste store arbeide var den seks meter høye skulpturen foran [[FN-bygningen]] i [[New York]], som ble avduket i 1989. Den kjente fotografen [[Yousuf Karsh]] tok et berømt bilde av ham der, i forbindelse med avdukingen.

Hans arbeider er anerkjent av vestlige museer og samlere, i det daværende [[Sovjetsamveldet]], og også i kunstverdenen. Han var en troende [[katolikk]] og personlig venn med Pave [[Johannes XXIII]] og hadde viktige liturgiske oppdrag for [[Vatikanet]]. I de [[USA]] fikk han oppdrag av arkitekt [[Minoru Yamasaki]] om å utsmykke en bygning i [[Detroit]]. Verket ble [[Steppedans]]eren (''Passo di Danza'') som står foran One Woodward Avenue-bygningen. Han utførte også ''Nymph and Faun''. Det er plassert ved i [[Wayne State University]]s McGreagor Memorial skulpturhave. Manzù døde i Roma i 1991.

== Priser ==
* Gullmedalje: Italienske ''Order of Merit for Culture and Art'' (1981)
* [[Lenins fredspris]] (1965)
* Ridder av [[Republikken Italias fortjenstorden]] (1960)

== Referanser og fotnoter ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Manzu, Giacomo}}
[[Kategori:Italienske billedhuggere]]
[[Kategori:Mottakere av Lenins fredspris]]
[[Kategori:Personer fra Bergamo]]
[[Kategori:Fødsler i 1908]]
[[Kategori:Dødsfall i 1991]]