Redigerer Getto

[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-134-0766-20, Polen, Ghetto Warschau, Juden auf LKW.jpg|mini|Fra gettoen i Warszawa under andre verdenskrig, jøder fraktes vekk på lastebil {{byline|Deutsches Bundesarchiv, Bild 101I-134-0766-20 / Knobloch, Ludwig / CC-BY-SA 3.0}}]]
'''Getto''' ([[bokmål]]) eller '''ghetto''' ([[riksmål]]; fra [[italiensk]], etter bydelen ''Ghetto'' i [[Venezia]]) er et begrep brukt om et område, oftest et kvartal eller en bydel, der en gruppe mennesker med flere likhetstrekk bor sammen, men som samtidig skiller seg ut i forhold til innbyggerne som bor utenfor gettoen.

==Historie==

[[Fil:Lombardi, Paolo (1827-1890) - Siena - Ghetto.jpg|miniatyr|Fra gettoen i [[Siena]] i Italia, før 1890 {{byline|Paolo Lombardi (1827-1890)}}]]
Begrepet ble for første gang brukt på [[1300-tallet]] om jødekvarterene i Venezia, der rike kjøpmenn og pengelånere holdt til, og «ikke-jøder» ble utestengt. Også andre steder i Europa under [[senmiddelalderen]] ble det opprettet jødegetteoer, under tvang eller frivillig. Det fantes kjente gettoer i blant annet [[Roma]] og [[Praha]]. I mange byer ble jødene stengt inne i gettoene om natten. I 1515 besluttet [[republikk]]en Venezia å sperre de lokale jødene inne bak murene i et tidligere [[kanon]]støperi kjent som ''ghetto nuovo'' (= det nye støperiet), bevoktet av ti vaktmenn.<ref>Dallas, Gregor (2006): [http://books.google.no/books?id=tOyMNjvKajYC&dq=dallas:+1945&printsec=frontcover&source=bl&ots=jxpC2B6EB2&sig=VZ0FRKstO94w2GtRiBcZ_IWYjB4&hl=no&ei=QsuDSqyyKtrTjAeT5ujyBw&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=1#v=onepage&q=&f=false ''1945: The War That Never Ended''], Yale University Press, s. 55</ref> Ettersom jøder ble forbudt å kjøpe jord utenfor gettoene kunne gettoene bli svært overbefolkede, og selv om Venezia-gettoen hadde vært preget av rikdom, var mange andre gettoer fattige.

I Roma holdt de fleste av [[middelalderen]]s jøder til i ''Rua Judæorum'' (= [[Juda]]-gaten) i  [[Trastevere]], der de også hadde [[synagoge]]r og en [[grav]]plass. Markedsplassen deres lå på De fire hoders bro over til Tiber-øyen. Men i 1555 ble [[Paul IV]] [[pave]], og sendte etter to måneder ut sitt skriv ''Cum nimis absurdum'', som bestemte at jøder skulle bo atskilt fra kristne. Mer enn én synagoge fikk de ikke ha, resten måtte rives. Hver jødisk mann måtte gå med gul lue, jødinnene med gule hodebånd. Gettoen deres ble plassert i det [[malaria]]-befengte området ved [[Tiberen]]. Bare to yrker var tillatt for dem: Pengeutlåning og salg av brukte klær.<ref name="Bang-Hansen">Bang-Hansen, Paul (2004): ''Roma'', forlaget Damm, ISBN 82-496-0697-3. s. 97</ref>

I gettomuren var det først to porter, etterhvert utvidet til åtte, som alle var stengt om natten. Portvokterne måtte jødene selv betale for. De måtte selge husene sine og betale høy leie for leilighetene i gettoen. Til sist gjorde jødene opprør, og pave [[Klemens XIII]] tillot fra 1604 at leilighetene fikk fast pris, og kunne omsettes av de som bodde i dem. Muren ble revet i 1885.<ref name="Bang-Hansen"/>

Enkelte land som [[Storbritannia]] hadde ikke gettoer, og oppmuntret jøder til å slå seg ned der. Andre land opphevet påbudet som følge av spredningen av likhetstankene fra [[den franske revolusjon]]. I den katolske kirken var det [[Pave Pius IX]] som opphevet påbudet om gettoer.

==Moderne tid==
===Tvungne gettoer===
Under [[andre verdenskrig]] samlet tyske [[nazist]]er jøder og andre folkegrupper, som [[sigøynere]], i gettoer i [[Øst-Europa]], der mange fanger døde av sult. Innbyggere fra eldre gettoer i [[Mellom-Europa]] var noen av de første som ble sendt til [[Holocaust|utryddingsleirer]].

[[Joseph Goebbels]] omtalte gettoene som ''Todeskisten'' (= dødskister).<ref>Dieter Pohl: «The murder of Jews in the General government», ''National Socialist extermination politics''</ref>

Gettoen i [[Kraków]] var omgitt av en mur reist av jødiske gravsteiner.<ref>Dawidowicz, Lucy (1975): ''The war against the Jews 1933-45'', Penguin books, s. ?</ref>

[[Apartheid]]styret i [[Sør-Afrika]] gjorde noen boligområder «[[hvit]]e», noen «[[farge]]de» og noen «[[svart]]e». Et av de mest kjente av disse boligområdene er [[Soweto]] i [[Johannesburg]], som er kjent for fattigdom og voldskriminalitet.

===Frivillige gettoer===
I [[USA]] oppstod det gettoer av nyankomne [[innvandrer]]e som ønsket å bo blant sine egne, og lavest mulige boligkostnader. Som regel gikk disse gettoene i oppløsning etter hvert som innbyggerne ble integrert. 

I perioden 1920-70 var deler av 8th Avenue i [[Brooklyn]] kjent som ''[[Lapskaus Boulevard]]'' på folkemunne, siden det bodde så mange nordmenn der. I dag er kinesere i flertall, og 8th Avenue omdøpt til «Little [[Hong Kong]]».<ref>[https://www.ntnu.no/universitetsavisa/0398/reportasje2.html «Kolonien som fødtes av havet»]</ref> Slike ''[[Chinatown]]s'' er [[kinesisk]]e bydeler som har vokst frem over hele verden.<ref>[https://www.pilotguides.com/study-guides/chinatowns-of-the-world/ ''Chinatowns of the world]</ref> I [[Roma]] finnes en kinesisk bydel like bak [[Stazione Termini]], på [[Esquilinhøyden]].<ref>[https://cafebabel.com/en/article/multiculturalism-in-piazza-vittorio-rome-5ae007e7f723b35a145e2acf/] [[Roma]]s ''Chinatown,  tripadvisor</ref> Disse er ikke tvungne bosetninger, som de jødiske gettoene var.

«Getto» ble også brukt rundt 1900–40 i nordamerikanske [[industri]]byer, dit [[afroamerikaner]]e hadde flyttet fra [[sørstatene]]s landbruksstrøk. Disse gettoene var basert på [[segregering]] ut fra hudfarge.<ref>https://time.com/5684505/ghetto-word-history/</ref>

== Andre tolkninger ==
I dag brukes ordet «getto» både på norsk og andre språk om et sted der en viss type mennesker samler seg, slik som «[[student]]gettoer» i studentbyer eller andre steder der studenter samler seg; «[[turist]]gettoer» i sterkt turistifiserte områder; og «rikmannsghettoer».<ref>http://www.dt.no/kultur/broenes-by-1.2824430</ref> På dansk finnes f.eks. «eliteghetto»;<ref>http://www.kristeligt-dagblad.dk/danmark/eliteghetto-de-rigeste-klynger-sig-sammen</ref> på engelsk ''rich man's ghetto''<ref>http://www.standard.co.uk/comment/comment/new-vauxhall-cant-be-a-rich-mans-ghetto-8346522.html</ref> og ''affluence ghetto''.

==Referanser==
<references/>

==Se også==
* [[Warszawagettoen]]
* [[Ghetto Litzmannstadt]]



{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jødisk historie]]
[[Kategori:Byplanlegging]]