Redigerer Gerhard Schøning

:''For den videregående skolen i [[Trondheim]], se [[Gerhard Schønings skole]].''
{{Infoboks biografi}}
'''Gerhard Schøning''' (født [[2. mai]] [[1722]], død [[18. juli]] [[1780]]) var en norsk [[historiker]]. Hans ''Reise giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775'' er en viktig kilde til trøndersk geografi og historie.

== Liv ==
Gerhard Schøning ble født 2. mai 1722 på gården Skotnes i [[Buksnes]] prestegjeld i [[Lofoten]], som sønn av handelsmann Andreas Schøning og Martha Ursin. I 1739 begynte han på skolen i [[Trondheim]], 1742 kom han på universitetet, 1744 tok han teologisk eksamen, og 1748 magistergraden. Hans første verk, ''Forsøg til de nordiske landes, særdeles Norges, gamle Geografi'', utkom i 1751. Samme år ble han rektor for [[Trondheim katedralskole]]. Han reiste dit sammen med den danske historikeren [[Peter Frederik Suhm]], med hvem han kom til å samarbeide de neste årene. Sammen utgav de i 1757 ''Forbedringer til den gamle danske og norske Historie''.

I 1758 inviterte biskop [[Johan Ernst Gunnerus]] i Trondheim de to historikerne til å være med og grunnlegge et norsk vitenskapsselskap, nemlig det senere [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]]. I 1765 tiltrådte Schøning som professor i [[veltalenhet]] og historie ved akademiet i [[Sorø]]. Kombinasjonen av retorikk og historie var ikke uvanlig, da historie først og fremst ble ansett som en måte å formidle moralsk lærdom på. I sin norgeshistorie skriver Schøning at selve poenget med historie er det «hvoraf man kan kiænde Mennesket, lære at indsee dets Genie, dets Feil, dets Tilbøieligheder, tillige med disse Tings Aarsag og Følger».<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 21), forlaget Pax, Oslo 2007, ISBN 978-82-530-2982-5</ref>

== Schønings norske historie ==
[[Fil:Norvegia antiqva.jpg|thumb|Schønings kart over ''Norvegia antiqva'' (1778)]]
[[Fil:Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken - no-nb digibok 2010030312001-1.jpg|miniatyr|Tittelsiden på hans bok ''Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken'' fra 1762]]
For Schøning begynte historien med [[Syndfloden]]. [[Bibelen]] forteller at Syndfloden la jorden øde, og bare [[Noah]] og hans etterkommere overlevde. Det er altså Noahs etterkommere som har befolket jorden.<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 34)</ref> Schøning mente videre at det gikk hundre år fra [[Noah]]s ark strandet i [[Ararat]]-fjellet og til forvirringen ved [[Babels tårn]], og at «alle dalevende mennesker har været til stede» da tårnet ble reist i Babel. Ifølge Schøning fantes det altså ikke mennesker andre steder i verden etter flommen. Med dette standpunktet tok han også stilling i en gammel debatt, som dreide seg om at noen mente at Syndfloden ikke berørte Nord-Europa, slik at det fantes folkeslag rundt om i verden som var eldre enn Noahs etterkommere, f.eks befolkningen i [[Tyskland]]. Schøning presiserte at han kun var interessert i sannheten, ikke i synspunkter som fremstilte [[Norden]]s folkeslag som noe spesielt. 

Med utgangspunkt i Bibelen beregnet han når menneskene kunne ha rukket hit. De hadde brukt hundre år fra Ararat til Babel, og det er en avstand på ca. 5 grader eller ca. 75 «tyske mil». Med en slik fart beregnet Schøning at vandrende folkeslag rakk frem til [[Nordkapp]] mellom 2457 og 2557 år etter skapelsen, det vil si 600-700 år etter Syndfloden. For ham var «75 tyske mil på hundre år» en regel når han beregnet folkestammenes bevegelser. Med dette mente han å dokumentere at Norden var blitt befolket like tidlig som [[Hellas]] og [[Italia]] – og lenge før [[England]], [[Frankrike]] og [[Spania]].<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 36-7)</ref>

Det var allment akseptert at alle europeere nedstammet fra Noahs sønn [[Jafet]], men striden på Schønings tid stod om hvem av Jafets sønner og sønnesønner som først kom til Norden. Egentlig dreide det seg om hvilke folkeslag som kunne regne seg som eldst, og mest direkte kunne føres tilbake til bibelske personer. Schøning selv førte de nordiske folkeslag tilbake til Jafets sønn Tubal, og brukte stammenavn som «jafetitter» og «tubalitter». Nordens eldste befolkning får navnet «joter», beslektet med ordet [[jotun]]. De hadde angivelig samme opphav som [[goter]]ne, men joterne kom nordfra til Norden, mens goterne kom sjøveien sørfra. Goterne ble det dominerende folket, mens joterne trakk seg tilbake til [[Jotunheimen]] og lignende fjellstrøk. [[Odin]] var for Schøning en historisk person som deltok i denne vandringen. Han mente at det var tre Odin'er, alle hjemmehørende ved [[elv]]en Thanais som han tolket som [[Don]], og bare den siste Odin nådde frem til [[Norge]], fulgt av sin tilhengere [[as]]ene, ca. år 70 f.Kr. Fra denne Odin mente Schøning å kunne beregne stamtavlen frem til [[Harald Hårfagre]].<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 38-40)</ref>

I 1762 publiserte han ett av sine hovedverk, avhandlingen om [[Nidarosdomen]], ''Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidberømte dom-kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-kirken''. Denne regnes også i dag som den viktigste kilde til informasjon om Nidarosdomen før restaureringene tok til på 1800-tallet.<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 131)</ref>

== Schønings våpenbok ==
Gerhard Schøning samlet hele 268 [[våpenskjold]] fra norske personer og slekter i en egen [[våpenrulle|våpenbok]] som er håndskrevet og har våpnene gjengitt i farger. Schønings originale manuskript, med våpenavbildninger og tekster, befinner seg i Gunnerusbiblioteket i Trondheim. Det ble i 2013 utgitt med kommentarer av Nissen og Bratberg.Bokens person- og slektsopplysninger er sterkt kritisert i bokanmeldelsen i ''Genealogen'' nr. 2/2014.  

Ved hvert våpen har Schøning skrevet korte tekster, særlig om hvem som eide våpnene. Våpentegningene er i [[heraldikk|heraldiske]] farger og har et profesjonelt preg. Et særtrekk er at våpnene er med [[skjold (heraldikk)|skjold]] uten hjelm og [[hjelmklede]]. [[Hjelmtegn]]ene er satt rett på øverste, vannrette skjoldkant. Våpenboken har med også annet heraldisk materiale enn fra kjerneområdet i [[Iver Hirtzholm]]s våpenbok, men for det meste uten at det ses hvor Schøning hentet opplysningene fra.

== Schønings reiser ==
Han utgav [[1769]] verket ''Om de gamle Grækeres og Romeres Kundskab om de nordiske Lande'', som skulle være en innledning til hans hovedverk, en stor norgeshistorie. 1. bind av dette utkom i 1771. For videre arbeid med dette verket ønsket han å legge ut på en studiereise i Norge. Han fikk reiseunderstøttelse, og tilbragte en tid fra 1773 på reise i landet. Resultatet av disse reisene ble hans berømte reisebeskrivelser, av hvilke bare 2 bind ble trykket.

Ifølge Schøning var fjellene i Norden «de beqvemmeste Opholds-Steder, hvis Levemaaden var indrettet derefter». Spor av tidligere beboelse var for ham bevis for at forfedrene – eller iallfall de edleste av dem – foretrakk å bo høyt til værs. De fordervet seg ikke med [[alkohol]] eller [[kjønnssykdom]], mente han, og representerte et ideal som hans samtid burde følge. Ellers vil våre barn ende som [[dverg]]er, advarte han, og mente dette bokstavelig.<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 212)</ref> Han hevdet feilaktig at folks størrelse korresponderer med fjellenes høyde og skogenes omfang, og at folk bosatt i fjellområder derfor er høyere enn folk på [[slette]]land som for eksempel [[Østfold]].<ref>Anne Eriksen: ''Topografenes verden'' (s. 81)</ref>

Reisen ble avbrutt ved at Schøning 23. august 1775 ble utnevnt av kongen til geheim[[arkiv]]ar, og således måtte forlate Norge. Han døde 18. juli 1780. Sin store norgeshistorie rakk han ikke å føre lenger enn til året 995. Det var her han introduserte «immigrasjonsteorien», som senere ble videreført av [[Rudolf Keyser]] og [[Peter Andreas Munch]]. Ifølge denne er nordmenn en egen [[germanere|germansk]] stamme som kom til [[Skandinavia]] østfra, via en nordligere rute enn [[svenske]]r og [[danske]]r, som innvandret sørfra. Det ble av danske forskere i Keysers og Munchs samtid påpekt at immigrasjonsteorien er basert på ren [[myte]].<ref>Ola Stein Stugu: ''Historie i bruk'' (s. 62), forlaget Samlaget, Oslo 2008, ISBN 978-82-521-7214-0</ref>

I 1756 var Schøning blitt gift med Frederikke Hveding (død 1788); ekteskapet var barnløst.

== Verker ==
* {{Bok|tittel=Beskrivelse over den tilforn meget prægtige og vidtberømte Dom-Kirke i Throndhjem, egentligen kaldet Christ-Kirken, Forfattet af Gerhard Schøning, Medlem i det Kiøbenhavnske Videnskabernes, i det Kongelig Danske til Historiens og Sprogets Forbedring, og i det Throndhiemske Lærde Sælskab, samt Rector i Throndhjems Latinske Skole|etternavn=|fornavn=|utgiver=|år=1762|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030312001}}
* ''Forsøg til de nordiske landes, særdeles Norges, gamle Geografi'', 1751
* ''Forbedringer til den gamle danske og norske Historie'', 1757
* ''Om de norskes og en Del andre nordiske Folks Oprindelse'', 1769
* ''Om de gamle Grækeres og Romeres Kundskab om de nordiske Lande''
* ''[[Norges Riiges Historie]]'' ([http://books.google.com/books?vid=OCLC06210526&id=DaoBAAAAQAAJ&pg=RA2-PA1&lpg=RA2-PA1#PPP10,M1 Anden Deel], [http://books.google.com/books?vid=OCLC06210526&id=HKoBAAAAQAAJ&pg=PP27#PPP10,M1 Tredie Deel])
* ''Reise som giennem en Deel af Norge i de Aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestets Kongens Bekostning er giort og beskreven''. 1778. ([https://www.nb.no/nbsok/nb/75fcd7a1f01fd7b809267ff537e5b15f?lang=no#0 Nasjonalbiblioteket]). Gjenutgitt 1910 og 1979

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Ludvig Daae|Daae, Ludvig]]: ''[[s:Gerhard Schøning|Gerhard Schøning]]''. Christiania: A. W. Brøgger, 1880.
* Larsen, Stian [http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2914 Med dragning mot nord : Gerhard Schøning som historiker] Mastergradsoppgave i historie UiT 1999
* ''Tegninger samlet eller utført av Gerhard Schøning i forbindelse med hans reiser i 1770-årene og hans arbeider med norsk historie og topografi.'' Utgitt av Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring, Oslo, 1968
* Schøning, Gerhard: ''Reise som giennem en deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens bekostning er giort og beskreven. Bind 1 og 2.'' Trondhjem. 1910.
* Schøning, Gerhard: ''Reise som giennem en deel af Norge i de aar 1773, 1774, 1775 paa Hans Majestæt Kongens bekostning er giort og beskreven. Bind 1, 2 og 3.'' Trondheim. 1980.
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Terje Bratberg]]: ''Schønings [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske [[Adel]] Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] Ifver Hirtzholm tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013
* Johan Marius Setsaas: «Schønings våpenbok: Til glede og bekymring», ''Genealogen'' nr. 2/2014, Oslo 2014, side 45-51
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Noen norske våpenbøker», ''Heraldisk Tidsskrift'', bind 12 nr. 112, København oktober 2015, side 84-88

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070921230252/http://www.hum.uit.no/nordlit/11/12larsen.html Gerhard Schøning og omvurderingen av det nordlige på 1700-tallet] av Stian Bones Larsen ved UiT. (Besøkt 12.02.2006)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Schøning,Gerhard}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske forfattere av reiseskildringer]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab]]
[[Kategori:Medlemmer av Det kongelige danske Selskab for Fædrelandets Historie]]
[[Kategori:Rektorer ved Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Alumni fra Trondheim katedralskole]]
[[Kategori:Heraldikk]]
[[Kategori:Personer fra Vestvågøy kommune]]