Redigerer Gepidene

[[Fil:ARH 7300100 8-53 Apahida Belt Gold.png|thumb|right|Et gepidisk belte avdekket ved funnstedet Apahida i Romania]]
'''Gepidene''' var den ene av de tre [[gotere|gotiske]] ([[germanere|germanske]]) folkeslagene som dannet et eget kongedømme i [[tidlig middelalder]]. De er mest kjent for i historien for å ha beseiret [[hunerne]] etter [[Attila]]s død. Det kongedømme som gepidene hadde var kjent som Gepidia<ref>Jordanes, ''Getica'', [http://www.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html#XII XII.74]: Haec Gotia, quam Daciam appellavere maiores, quae nunc ut diximus Gepidia dicitur («Dette Gothia, som våre forfedre kalte Dakia, kaller vi nå Gepidia.»).</ref> eller som Gepidenes kongedømme, og besto av deler av dagens [[Romania]], [[Ungarn]] og [[Serbia]].

== Etymologi ==
Navnet til gepidene har muligens sin opprinnelse i ''*Gibiðos'', «de gaverike» fra ''*gjav'', «gave». På [[latin]] ''Gepidæ'', [[gammelengelsk]] ''Gifðas'', nevnes i [[Gammelengelsk|angelsaksisk]]e kvadene ''[[Widsith]]'' og ''[[Beowulf]]'' (rad 2494<ref>[http://wayback.vefsafn.is/wayback/20070911060443/http%3A//www.heimskringla.no/dansk/beowulf/beowulf.php Bjovulf], dansk oversettelse fra 1910</ref>, som ett av folkene i Danerikets og Svearikets nærhet). 

En mer kuriøs forklaring er gitt av [[Jordanes]], en gotisk historiker på [[500-tallet]] som bodde i [[Konstantinopel]] og skrev på [[latin]]. Han mente at navnet gepidene ble satt på folket for at de var de siste som kom over [[Østersjøen]]. I henhold til Jordanes kom navnet fra ''gepanta'' som på gepidenes eget språk skal bety langsom. Han skriver direkte at dette folket «er seintenkte, og tunge og treige i kroppen».

== Historie ==
[[Image:Gepid kingdom 6th century.png|thumb|right|300px|Gepidia, 539-551]]

Gepidene ble først nevnt en gang rundt år [[260]] da de deltok sammen med gotere i å invadere [[Dakia]] hvor de var bosatt på Jordanes’ tid, midten av 500-tallet. Deres tidligste opprinnelse er gjengitt i Jordanes' latinske ''De origine actibusque Getarum'' (''Om goternes opprinnelse og gjerninger'') hvor han hevder at deres navn er avledet fra deres senere og langsommere utvandring fra [[Norden]].

:''Du husker sikkert at i begynnelsen sa jeg at goterne dro videre fra skjødet av øya Scandza med Berig, deres konge, seilte med kun tre skip mot nærmeste kyst av havet, det vil si Gothiscandza. Et av disse tre skipene viste seg å være langt seinere enn de andre, som det vanligvis er, og det er sagt således fikk stammen deres navn, for i deres språk betyr gepanta sein...'' (xvii.94-95).<ref>[http://www.northvegr.org/lore/jgoth/009.php «Jordane's Origins and Deeds of the Goths»] {{Wayback|url=http://www.northvegr.org/lore/jgoth/009.php |date=20080521093124 }}. Northvegr (2007).</ref>

Gepidenes første bosetning var ved munningen av elven [[Wisła]] som renner fra sør mot nord fra de [[Polen|polske]] [[Karpatene]].

:''Disse Gepidæ ble deretter smittet av misunnelse mens de oppholdt seg i provinsen Spesis på en øy omgitt av Wisłas grunne vann. Denne øya kalte de, i talen til deres fedre, Gepedoios'' (kanskje ''Gibið-aujos'', i betydningen «Gepidenes vannland»<ref>Yeat, Theedrich (overs.): [http://www.harbornet.com/folks/theedrich/Goths/Goths1.htm «Jordanes in Latin and English»]</ref>); ''men den er nå bebodd av rasen Vividarii ettersom Gepidæ selv dro til bedre land''.

Deres første navngitt konge, [[Fastida]], tirret opp hans stille folk til å utvide deres grenser ved krig og overmannet [[burgundere]], bortimot tilintetgjorde dem på [[300-tallet]], deretter krevde de forgjeves deler av områdene til goterne, et krav som goterne avviste med hell i slag. Som goterne ble gepidene kristnet til [[arianisme]]n.

I [[375]] måtte de underkaste seg [[hunerne]] sammen med [[østgoterne]], deres overherrer. De ble favoriserte [[vasall]]er av hunerne, og under deres konge, [[Ardaric]], deltok gepidenes krigere sammen med Attilas styrker i [[slaget ved Chalons]] i [[Gallia]] i [[451]]. Ved det store møtet mellom de allierte horder møttes gepidene og [[frankerne]]. Frankerne slåss for [[Romerriket|romerne]] og gepidene for hunerne, og dette slaget synes å ha vært uavgjort og stillstand med 15 000 døde i henhold til Jordanes, vår hovedkilde.

Slik lojalitet var personlig bånd mellom konger, og etter at Attila døde i fylla av heftig nesebløding i [[453]] gikk gepidene og andre stammer sammen for å beseire Attilas etterfølgere som fordelte de undertvingede folkene mellom seg som kveg, og ledet av kong Ardaric brøt den nye alliansen hunernes makt i [[slaget ved Nedao]] i [[454]]:

:''Et meget bemerkelsesverdig skue hvor man kunne se goterne slåss med spyd, gepidene vill med sverd, rugiene knekte spydene i deres egne sår, [[svebere]] slåss til fots, [[hunerne]] med buer, [[alanere]] trakk opp en kamplinje av tungt bevæpnete, og [[herulere]] med lettebevæpnete krigere.'' (Jordanes, l.259)

Etter seieren vant de endelig et sted å bosette seg i [[Karpatene]].

:''Gepidene ved deres egen makt vant for dem selv hunernes land og styrte som seirende over i omfang av hele Dakia, krevde intet annet enn fred fra Romerriket og en årlig gave som en sikkerhet for deres vennlige allianse. Dette ga keiseren villig på denne tiden, og til denne dagen har denne rasen mottatt deres brukelige gaver fra den romerske keiser.'' (Jordanes, l.262)

Ikke lenge etter [[slaget ved Nedao]] blusset den gamle rivalisering mellom gepidene og [[østgoterne]] opp igjen og de ble drevet ut av deres hjemland i [[504]] av [[Teoderik den store]].

Gepidene nådde høyden av deres makt etter [[537]] da de bosatte seg i det rike området rundt dagens [[Beograd]]. For en kort tid var byen ''Sirmium'' (i dag [[Sremska Mitrovica]], [[Serbia]], ''den ærerike mor av alle byer'') senteret for gepidenes stat og kong [[Cunimund]] preget gullmynter her. I [[546]] allierte [[østromerriket|Det bysantinske riket]] seg med [[langobarder|langobardene]] for å forvise gepidene fra denne regionen. I [[552]] gikk gepidene på et katastrofalt nederlag mot langobardenes konge [[Alboin]] i [[slaget ved Asfeld]] og ble endelig beseiret og erobret av langobardene i [[567]].

Alboin hadde et drikkebeger gjort av Cunimunds hodeskalle og som senere førte til hans død i [[Italia]] i hånden av en attentatmann sent av Rosamund, Cunimonds datter.<ref>Denne episoden er fortalt av [[Procopius]], i [[Paulus Diaconus]] og i [[Andreas Agnellus]]</ref>

Mange gepidere fulgte Alboin til Italia<ref>se ''Paulus Diaconus''</ref>, men mange ble igjen. I [[630]] fortalte historikeren [[Theophylact Simocatta]] at den bysantinske hæren gikk i [[Avarer|avarenes]] område og angrep en gepidisk fest hvor de tok 30 000 gepidere til fange uten å møte avarer. Senere utgravninger ved elven [[Tisza]] ved [[Szolnok]] avdekket en gepidisk adelsmann fra en grav i avarisk stil. Den gravlagte bar også et tyrkisk-avarisk stykker sammen med tradisjonelle germanske klær.

== Arkeologiske steder i Romania ==
I [[Vlaha (Cluj)|Vlaha]], fylket Cluj, [[Romania]], ble en gravplass oppdaget i august [[2004]] med 202 identifiserte gravsteder fra 500-tallet. 85 prosent av gravstedene ble plyndret i den samme tidsepoken. De gjenværende gjenstandene er [[keramikk]], [[bronse]]artikler, og rustninger. Det er en annen gravplass i Romania ved [[Miercurea Sibiului]].

*[[Morești]], [[Mureș (fylke)]]
*[[Noșlac]], [[Alba (fylke)]]
*[[Brateiu]], [[Sibiu (fylke)]]
*[[Șeica Mică]], [[Sibiu (fylke)]]
*[[Timișoara]] Freidorf-sted
* Kongelig necropolis (gravsted) ved [[Apahida necropolis|Apahida]]
*[[Turda]]: den rikeste germansk grav funnet i Romania er her. "[[Franziska Tesaurus|Franziska]]"-graven ble funnet på et romersk sted og er datert til 400-tallet. Gepidiske skatter er også funnet ved [[Someșeni]] og [[Șimleul Silvaniei]].

==Konger av gepidene ==
*[[Fastida]], fl. ca. 250 
*[[Ardaric]], fl. ca. 454 
*[[Gunderit]] 
*[[Trapstila]], fl. 488 
*[[Trasericus]], fl. 505 
*[[Mundonus]] 
*[[Gelemund]], fl. ca. 549 
*[[Thurisind]], fl. 552 
*[[Cunimund]], fl. 560-tallet

== Referanser ==
<references/>

==Litteratur==
*[http://www.acs.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html Jordanes] {{Wayback|url=http://www.acs.ucalgary.ca/~vandersp/Courses/texts/jordgeti.html |date=20060424044148 }}: e-text
*[http://mek.oszk.hu/03400/03407/html/33.html «The Kingdom of the Gepids»], in: Lászlo Makkai and András Mócsy, editors, 2001. ''History of Transylvania'', II: István Bóna, «From Dacia to Erdöelve: Transylvania in the period of the Great Migrations (271-896)»
*[https://web.archive.org/web/20080210153912/http://www.mnir.ro/ro/colectii/tezaur/apahida/apahida-foto.html Apahida Artefacts]

== Eksterne lenker ==
* [http://www.historyonmaps.com/ColourSamples/cbig/Gepidak.jpg Map of Gepidia] - Kart over Gepidia
* [http://www.euratlas.net/PHA/history_europe/europe_map_0500.html Map of Gepid Kingdom] - Kart over gepidenes kongedømme
* [https://web.archive.org/web/20071203100937/http://indoeuro.bizland.com/project/chron/europe3.gif Kingdom of the Gepids - location map] - Gepidenes kongedømme, stedskart

{{Portal|Historie}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Germanske folkeslag]]
[[Kategori:Goterne]]
[[Kategori:Folkevandringstiden]]
[[Kategori:Romanias historie]]
[[Kategori:Serbias historie]]
[[Kategori:Arkeologi i Romania]]
[[Kategori:Germanske stammer]]