Redigerer Geovitenskap

[[Fil:The Earth seen from Apollo 17.jpg|thumb|[[Jorden|Tellus]] sett fra [[Apollo 17]].]]
'''Geovitenskap''' eller '''geofag''' er en gren av [[planetologi]]en som omfatter [[vitenskap]]en rettet mot [[jordkloden]] som helhet. Dette omfavner i hovedsak [[disiplin]]ene [[geologi]], [[geokjemi]], [[geomorfologi]], [[glasiologi]], [[hydrologi]], [[meteorologi]], [[geofysikk]], [[geografi]] og [[geodesi]], der de fleste disiplinene er tverrvitenskapelige. Her står fagene [[fysikk]], [[kjemi]], [[biologi]], [[kronologi]] og [[matematikk]] sentralt i fortielsen av [[Jorden|tellus]].

== Viktige disipliner ==
{| class="wikitable"
|-
! Lære
! Innhold
|-
| [[Geodesi]]
| Læren om jordens form og [[metrologi|størrelse]]
|-
| [[Geoinformatikk]]
| Læren om håndtering, fordeling og bearbeiding av geodata
|-
| [[Geofysikk]]
| Læren om jordens [[fysikk]]
|-
| [[Geografi]] 
| Læren om jordens [[landform]]er
|-
| [[Kartografi]]
| Læren om [[kart]]et som informasjonsbærer og medium
|-
| [[Geokjemi]]
| Læren om jordens [[kjemi]]
|-
| [[Glasiologi]]
| Læren om [[isbre]]er
|-
| [[Geologi]]
| Læren om jordens [[Jordens tidsaldre|opprinnelse]], oppbygging og forandring
|-
| [[Hydrologi]]
| Læren om [[vann]]
|-
| [[Meteorologi]]
| Læren om [[atmosfære]]n
|-
| [[Mineralogi]]
| Læren om [[mineraler|mineralene]]
|-
| [[Oseanografi]]
| Læren om [[hav]] og [[sjø]]er
|-
| [[Paleontologi]]
| Læren om [[Fossil|forhistoriske planter og dyr]] (se også [[stratigrafi]])
|-
| [[Petrografi]]
| Læren om [[bergart]]ene (se også [[sedimentologi]])
|}

== Vitenskapen ==
=== Jordens alder ===
:''Hovedartikkel: [[Jordens alder]]''
Moderne [[geolog]]er regner [[jordkloden]] som 4,54 milliarder år gammel (± 1%). Dette har man funnet ut gjennom [[radiometrisk datering]] av bergarter på [[månen]]. Grunnen til at man ikke kan finne så gamle bergarter på jorden er fordi [[temperatur]]en var for varm til at [[halveringstid]]en kunne starte, i tillegg til det faktum at ingen kontinenter er eldre en fire milliarder år, og ingen havbunn eldre enn 200 millioner år.

=== Platetektonikk ===
[[Image:Plates tect2 en.svg|thumb|290px|[[Kontinentalplate]]ne]]
:''Hovedartikkel: [[Platetektonikk]]''
Geovitenskapen er med på å forklare gjennom blant annet [[platetektonikk]] hvordan [[geologi]]ske fenomener som [[fjell]]dannelse, [[vulkaner]] og [[jordskjelv]] oppstår og utvikler seg i [[jordskorpen]]. Under jordens [[litosfære]] ligger [[mantelen]], der er bergartene varme og i mer eller mindre flytende form avhengig av avstanden fra kjernen. Denne massen av flytende stein kaller man [[magma]]. Magmaen får i likhet med luften i [[atmosfæren]], [[høytrykk]] og [[lavtrykk]], noe som skaper strømmninger og bevegelse i jordens indre. Disse strømmningene har ekstreme krefter og er grunnlaget for platetektonikken. Ny jordskorpe blir dannet ved [[havbunnsspredning]]er som [[Den midtatlantiske ryggen]], mens gammel jordskorpe blir presset under en [[subduksjonssone]]. Dette er også området hvor bergarter blir omdannet, kjent som det [[geologiske kretsløpet]]. 

==== Jordskjelv ====
:''Hovedartikkel: [[Jordskjelv]]''
Jordskjelv skapes fordi [[kontinentalplate]]ne beveger på seg mot hverandre, eller på langs av hverandre som ved [[San Andreas-forkastningen]] slik at man får en gnisning. Kontinentalplatene beveger seg fra 50 til 100 [[Millimeter|mm]] per år. Men det er ekstreme mengder med [[masse]] som gjør at rykningen kan bli veldig merkbar.

==== Vulkaner ====
:''Hovedartikkel: [[Vulkaner]]''
Vulkaner skapes vanligvis der to kontinentalplater møtes enten ved en spredning eller ved en subduksjon. [[Riftdalen]] er et godt eksempel på et spredningssted. Her går to kontinetalplater fra hverandre, og magmaen presses opp til overflaten. På [[Jan Mayen]] og [[Island]] har det samme skjedd, bare her var det midthavsryggen i Atlanterhavet som var årsaken. Man kan også få vulkansk aktivitet ved subduksjonssoner i [[Andes]]fjellene som man finner i [[Ecuador]]. Det finnes også såkalte «[[hot-spot-vulkan]]er» som blir skapt midt oppå en kontinentalplate. [[Hawaii]] er et eksempel på en slik vulkan. Ved en slik vulkan er det rett og slett bare en åre eller strømmning med magma som sliter seg opp gjennom berggrunnen.
<!-- 
==== Fjelldannelse ==== -->

=== Jordens atmosfære ===
[[Fil:Polarlicht.jpg|thumb|[[Aurora polaris|Nordlys]] (''Aurora polaris''), som blir skapt når en solvind når jorden.]]
:''Hovedartikkel: [[Jordens atmosfære]]''
[[Atmosfære]]n omkranser jordkloden og strekker seg fra [[troposfæren]] til [[eksosfæren]] opptil tusen [[Kilometer|km]] over jordskorpa eller havoverflaten. Atmosfæren består av [[nitrogen]] (78,1&nbsp;[[%]]) og [[oksygen]] (20,9&nbsp;%), med mindre mengder [[argon]] (0,9&nbsp;%), [[karbondioksid]] (0,038&nbsp;%, økende), [[vanndamp]], og andre gasser. Det [[magnetisk felt|magnetiske feltet]] laget av [[mantel]]en skaper [[Magnetosfære]]n som beskytter jordens atmosfære fra [[solvind]]er. Mens [[drivhusgass]]er som [[vann]]damp, [[karbondioksid]] bidrar til at vi har [[drivhuseffekt]]en.

=== Kvartærgeologien === 
:''Hovedartikkel: [[Kvartærgeologi]]''
[[Kvartærgeologi]]en står for det meste av dannelsen til store landskapsformer i Norge og norden. Etter ca. 40 istidsperioder har skapelsen av [[U-dal]]er, [[fjord]]er og landformer som [[Jutulhogget (Rondane)|Jutulhogget]] i [[Rondane]], blitt de synlige bevisene for at ekstreme krefter har vært i bevegelse. Vi kan også finne moreneformer så langt sør som til [[Polen]]. Svært mye er usikkert innen kvartærgeologien, og en av diskusjonene går på når kvartær startet. Mens en annen diskusjon går på om isdekket i Norge strakte seg sammenhengende over [[Nordsjøen]] til De britiske øyer, eller ikke.

== Andre disipliner ==
Geovitenskap blir vanligvis delt inn i de tre sfærene [[litosfære]], [[hydrosfære]] og [[atmosfære]]. Disse inneholder [[bergart]]er, [[vann]] og [[luft]]. Noen regner [[kryosfæren]] og [[pedosfære]] som en egne sfærer.

=== Litosfære ===
{| class="wikitable"
|-
! width=7% |Disiplin
! width=70% |Underdisipliner
|-
| [[Geologi]]
| [[Økonomisk geologi]], [[ingeniørgeologi]], [[miljøgeologi]], [[historisk geologi]], [[kvartærgeologi]], [[planetarisk geologi]], [[sedimentologi]], [[strukturgeologi]], [[vulkanologi]], [[klimatologi]], [[hydrogeologi]], [[Paleontologi]], [[Palynologi]], [[Mikropalynologi]]
|-
| [[Naturgeografi]]
| [[Fysisk geografi]], [[biologisk geografi]], [[klimatologi]], [[biogeografi]]
|-
| [[Geokjemi]]
| [[Isotopgeokjemi]], [[kosmokjemi]], [[biogeokjemi]] [[organisk geokjemi]]
|-
| [[Geomorfologi]]
| 
|-
| [[Geofysikk]]
| [[Geokronologi]], [[gravimetri]], [[geodesi]], [[seismologi]], [[geodynamikk]]
|-
| [[Glasiologi]]
| 
|-
| [[Mineralogi]]
| [[Krystallografi]], [[gemmologi]], [[optisk mineralogi]]
|-
| [[Petrologi]]
|
|-
| [[Speleologi]]
|
|-
|}

=== Hydrosfære ===
{| class="wikitable"
|-
! width=7% |Disiplin
! width=70% |Underdisipliner
|-
| [[Hydrologi]]
| [[Limnologi]], [[kjemisk hydrologi]], [[økohydrologi]], [[hydrogeologi]], [[hydroinformatikk]], [[hydrometorologi]], [[isotophydrologi]], [[overflatehydrologi]]
|-
| [[Oseanografi]]
| [[Kjemisk oseanografi]], [[marinbiologi]], [[maringeologi]]
|-
|}
=== Atmosfære ===
{| class="wikitable"
|-
! width=7% |Disiplin
! width=70% |Underdisipliner
|-
| [[Meteorologi]]
| [[Hydrometeorologi]], [[mikro- og lokalmeteorologi]], [[mesoskala meteorologi]], [[fysisk meteorologi]], [[dynamisk meteorologi]], [[synoptisk meteorologi]], [[klimatologi]]
|-
| [[Paleoklimatologi]]
|
|-
|}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.geo.uio.no/om_geofag.html Om geofag] hos [[UiO]]s hjemmeside
* [http://www.unesco.no/vitenskap/geovitenskap Geovitenskap]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} hos [[UNESCO]]

{{Naturvitenskap}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Geovitenskap| ]]