Redigerer Geotermi

[[Fil:Geothermal_gradient.png|miniatyr|Temperaturprofil for indre jord, skjematisk visning (estimert). Den røde stiplede linjen viser minimumstemperaturen for at den respektive mantelbergarten skal smelte. Den geotermiske gradienten forblir under smeltetemperaturen til bergarten, bortsett fra i astenosfæren. Skarpe stigninger forekommer i den øverste mantelen og ved grensen mellom kjerne og mantel.]]
'''Geotermi''' (av [[gresk]] ''geo'' som betyr jord, og ''thermos'' som betyr varm) refererer til '''''jordvarme''''' som kommer fra [[jorden]]s eller en annen planets indre. Jordvarmen har en temperatur på mellom {{formatnum:4000}}–{{formatnum:5000}}&nbsp;℃ i sentrum, men selv lenger oppe, innenfor jordskorpen, kan temperaturen være svært høy. Jordens indre skaper varme i kjernen, og gjennom kjernefysisk nedbryting av radioaktive grunnstoff i både [[mantelen]] og [[Litosfære|jordskorpen]].<ref>Ivar B Ramberg (red), ''Landet blir til – Norges geologi'', Norsk Geologisk Forening 2006, utg 2007, side 24.</ref> For hver km innover øker temperaturen med ca. 30&nbsp;℃. Jordens indre varme bidrar til vulkanisme, og vanndamp og CO<sub>2</sub> bidrar til en [[drivhuseffekt]] som muliggjør livet på jorden.

Jordens indre varme stammer hovedsakelig fra [[radioaktiv]] nedbrytning. I den kontinentale skorpen finner vi bergarter som [[granitt]], som produserer varme. Til tross for en lavere konsentrasjon av radioaktive elementer i [[mantelen]], er det nettopp her mesteparten av jordens indre varme blir produsert, på grunn av mantelens betydelige volum.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://dx.doi.org/10.1017/cbo9780511810305|tittel=Looking into the Earth|etternavn=Mussett|fornavn=Alan E.|etternavn2=Khan|fornavn2=M. Aftab|etternavn3=Button|fornavn3=Sue|dato=2000-10-23|utgiver=Cambridge University Press|isbn=978-0-521-78574-7}}</ref>

Jordens betydelige størrelse og skorpens evne til å isolere gjør at den indre temperaturen avtar meget sakte, med rundt 0,2&nbsp;℃ for hvert million år som går. Selv etter mer enn 4,55 milliarder år, fortsetter jorden å avkjøle seg gradvis. Det antas at denne indre varmen spiller en viktig rolle i å drive geodynamoen, som er mekanismen bak jordens [[magnetfelt]], og bidro til at de [[Platetektonikk|tektoniske platene]] var mer aktive langt tilbake i tid.<ref name=":0" />

Man kan gjøre nytte av [[geotermisk energi]]. I et geotermisk energikraftverk borer man seg ned gjennom jordskorpen til store dyp, inntil {{formatnum:8000}} meter. Det er mulig å varme opp [[vann]] til å drive en dampturbin ved hjelp av jordvarmen. Denne energien omdannes til [[elektrisitet]]. Det produseres elektrisk energi fra geotermiske energikraftverk i minst 20 land, og den er den viktigste energikilden i noen enkelte land som [[Island]]. Geotermisk energi er også viktig for [[New Zealand]].

Geotermisk energi kan brukes til produksjon av elektrisitet eller til oppvarming (geotermisk [[fjernvarme]]). For å kunne produsere elektrisitet må temperaturen normalt være mer enn 150&nbsp;℃. Temperaturer over 40&nbsp;℃ kan brukes i oppvarming.

==Referanser==
<references/>

{{Geofysikk}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Geofysikk]]