Redigerer George H.W. Bush

{{Omhandler|USAs 41. president|USAs 43. president|George W. Bush|hangarskipet|USS «George H.W. Bush» (CVN-77)}}
{{Infoboks politiker
| verv = [[USA]]s 41. [[Liste over USAs presidenter|president]]
| periode = 20. januar 1989–20. januar 1993
| vara = Visepresident
| varanavn = [[Dan Quayle]]
| forgjenger = [[Ronald Reagan]]
| etterfølger = [[Bill Clinton]]
| verv2 = [[USA]]s 43. [[Liste over USAs visepresidenter|visepresident]]
| periode2 = 20. januar 1981–20. januar 1989
| vara2 = President
| varanavn2 = [[Ronald Reagan]]
| forgjenger2 = [[Walter Mondale]]
| etterfølger2 = [[Dan Quayle]]
| verv3 = [[Representantenes hus (USA)|Kongressrepresentant]]
| periode3 = 3. januar 1967–3. januar 1971
| valgkrets3 = [[Texas]]' 7. distrikt
| forgjenger3 = [[John Dowdy]]
| etterfølger3 = [[William Archer]]
}}
'''George Herbert Walker Bush''' (1924–2018) var en [[USA|amerikansk]] forretningsmann og [[Det republikanske parti (USA)|republikansk]] politiker som var [[USAs president]] 1989–1993. Før han tiltrådte presidentembetet, var han visepresident under president [[Ronald Reagan]] 1981–1989. 

Ved [[angrepet på Pearl Harbor]] den 7. desember 1941 var Bush 17 år. Han utsatte [[college]]-studiene, ble som 18-åring den til da yngste marineflyveren i USAs historie og tjenestegjorde frem til krigen sluttet. Etter studier ved [[Yale University]] flyttet han i 1948 til det vestlige [[Texas]], hvor han gikk inn i oljebransjen og ble dollarmillionær i en alder av 40 år.

Bush ble engasjert i politikk etter at han grunnla sitt eget oljeselskap. 1967–1971 var han medlem av [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] i [[Kongressen (USA)|den amerikanske Kongressen]]. I 1980 stilte han som presidentkandidat i republikanernes [[Primærvalg i USA|primærvalg]] og ble, etter å ha innstilt sin kampanje, valgt som [[Ronald Reagan]]s visepresidentkandidat. De to vant det påfølgende presidentvalget, og som visepresident ledet Bush blant annet arbeidet med [[deregulering]] av økonomien og med bekjempelse av [[narkotikasmugling]]. 

I 1988 lanserte han sitt kandidatur til å etterfølge Reagan i presidentembetet og slo den demokratiske utfordreren [[Michael Dukakis]] i det påfølgende presidentvalget. Utenrikspolitikk ble drivkraften i hans presidentperiode; militæroperasjoner i [[USAs invasjon av Panama|Panama]] (1989) og [[Gulfkrigen|Persiabukten]] (1991) bidro til å øke presidentens oppslutning på et tidspunkt da verden var i sterk forandring; [[Berlinmuren]] falt i 1989, og [[Sovjetunionen]] ble oppløst to år etter. Innenriks gikk Bush bort fra et valgløfte fra 1988 og hevet skattene i strid med Kongressens ønske. Som en følge av økonomiske nedgangstider tapte han presidentvalget i 1992 for den demokratiske kandidaten, [[Bill Clinton]].

Bush var far til [[George W. Bush]], USAs president 2001–2009, og [[Jeb Bush]], tidligere guvernør i delstaten [[Florida]]. Av alle amerikanske presidenter er det kun George H.W. Bush og [[John Adams]] som har hatt en sønn i samme embete.

== Tidlige år ==
George Herbert Walker Bush ble født i 173 Adams Street i [[Milton (Massachusetts)|Milton]] i [[Massachusetts]] den 12. juni 1924, som sønn av senator [[Prescott Bush]] og Dorothy Walker Bush.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://www.presidentialavenue.com/gb.cfm
 |tittel      = Presidential Avenue: George Bush
 |besøksdato = 2008-03-29
 |utgiver     = Presidential Avenue
 |url-status = død
 |arkivurl    = https://web.archive.org/web/20071008144507/http://www.presidentialavenue.com/gb.cfm
 |arkivdato   = 2007-10-08
}}</ref> Like etter at han ble født, flyttet familien fra Milton til [[Greenwich (Connecticut)|Greenwich]] i [[Connecticut]]. Etter gjennomført grunnskole ({{Språk|en|''primary eduction''}}) begynte han på den prestisjefylte, private [[kostskole]]n [[Phillips Academy]] i [[Andover (Massachusetts)|Andover]], Massachusetts. Her hadde han flere tillitsverv, før han gikk ut i 1942.<ref name="andover">{{Kilde www
 |url=http://www.andover.edu/news/bush.htm 
 |tittel=Former President George Bush honored at his 60th reunion at Phillips Academy, Andover 
 |dato=8. juni 2002 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |utgiver=Phillips Academy 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20020806122221/http://www.andover.edu/news/bush.htm 
 |arkivdato=2002-08-06 
 |url-status=død 
}}</ref>

=== Andre verdenskrig ===
Etter det japanske [[angrepet på Pearl Harbor]] i desember 1941 bestemte Bush seg for å gå inn i [[United States Navy|den amerikanske marinen]].<ref name="navy">{{Kilde www
|url=http://www.history.navy.mil/faqs/faq10-1.htm
|tittel=Lieutenant Junior Grade George Bush, USNR
|dato=6. april 2001
|besøksdato=2008-03-29
|utgiver=Naval Historical Center
|arkiv-dato=2008-03-28
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080328085048/http://www.history.navy.mil/faqs/faq10-1.htm
|url-status=død
}}</ref> Det gjorde han på sin attenårsdag. Han ble flyver i marinen, og etter å ha fullført det ti måneder lange kurset ble han utnevnt som kadett i marinens reserveavdeling i [[Corpus Christi (Texas)|Corpus Christi]], [[Texas]] den 9. juni 1943, bare tre dager før sin nittenårsdag, noe som gjorde ham til USAs til da yngste marineflyver i gjennom tidene.<ref name="navy" />

I september 1943 ble han stasjonert som fotograferende offiser ved torpedoskvadronen VT-51. Det påfølgende året var skvadronen stasjonert på USS «San Jacinto» (CVL-30), som medlem av Luftgruppe 51. Styrken gikk i løpet av denne tiden seirende ut av et av de største luftslagene i den annen verdenskrig: [[slaget om Filippinerhavet]].<ref name="navy" />

[[Fil:George H.W. Bush seated in a Grumman TBM Avenger, circa 1944 (H069-13).jpg|thumb|left|George Bush ombord i sin TBM Avenger på hangarskipet USS «San Jacinto» i 1944]]
Bush ble forfremmet til fenrik 1. august 1944. På samme tid begynte USS «San Jacinto» med operasjoner mot japanerne ved [[Bonin-øyene]] (Ogasawara Gunto) i [[Stillehavet]]. Bush fløy et av fire [[Grumman TBF Avenger|Grumman TBM Avenger]]-fly, som angrep japanske installasjoner på [[ChiChi Jima]]-øya 2. september 1944.<ref name="navy" /> Under angrepet møtte Avenger-gruppen kraftig antiluftskyts. Flyet til Bush ble truffet av splinter,<ref name="maam" /> og flymotoren ble antent.<ref name="navy" /> 

Til tross av at flyet brant, fullførte Bush angrepet og traff målet med flere bomber.<ref name="navy" /> Med motoren i brann fløy han så flere mil fra øya, hvorpå han og et annet besetningsmedlem kom seg ut fra flyet,<ref name="maam" /> men den andre mannens fallskjerm åpnet seg ikke.<ref name="navy" /> Besetningen på de tre andre flyene som ble skutt ned, ble ofre for [[kannibalisme]] fra japanernes side.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/asia/japan/1445167/George-Bushs-comrades-eaten-by-their-Japanese-PoW-guards.html 
|tittel=George Bush's comrades eaten by their Japanese PoW guards
|forfatter=Laurence, Charles
|verk=The Daily Telegraph
|dato=25. oktober 2003
|besøksdato=2008-03-16}}</ref> 

Bush ventet i fire timer i en oppblåsbar flåte, mens flere kampfly sirklet beskyttende over ham, til han ble reddet av redningsubåten USS «Finback».<ref name="navy" /> Den neste måneden forble han ombord på «Finback» og deltok i redningsaksjoner for andre piloter.

Fenrik Bush gikk igjen ombord i «San Jacinto» i november 1944 og deltok i operasjoner på [[Filippinene]]<ref name="navy" /> helt til skvadronen hans ble erstattet og sendt hjem til USA. I løpet av 1944 fløy Bush 58 tokt.<ref name="maam">{{Kilde www
|url=http://www.maam.org/flightsim/news/tbm_history.htm
|tittel=History’s Youngest Naval Aviator: George H. W. Bush
|utgiver=Mid-Atlantic Air Museum
|besøksdato=2008-03-29
|arkiv-dato=2011-09-29
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110929031603/http://www.maam.org/flightsim/news/tbm_history.htm
|url-status=yes
}}</ref> Han mottok [[Distinguished Flying Cross (USA)|Distinguished Flying Cross]] og tre [[Air Medal]]s, i tillegg til at [[Navy Presidential Unit Citation|Presidental Unit Citation]] ble tildelt «San Jacinto».<ref name="navy" />

På grunn av sin erfaring som kampflyver ble Bush stasjonert ved marinebasen i [[Norfolk (Virginia)|Norfolk]], [[Virginia]] hvor han ble plassert i en treningsavdeling for nye torpedopiloter. Han ble senere beordret til en ny torpedoskvadron, VT-153. Etter at krigen ble avsluttet med [[Japan]]s kapitulasjon i august 1945, ble Bush dimittert i september.

=== Ekteskap og universitetsutdannelse ===
George Bush giftet seg med Barbara Pierce den 6. januar 1945, få uker etter at han kom tilbake fra krigen. Paret fikk seks barn: [[George Walker Bush]] (født 1946), Pauline Robinson Bush («Robin», 1949–1953, døde av [[leukemi]]), John Ellis «Jeb» Bush (født 1953), Neil Mallon Bush (født 1955), Marvin Bush (født 1956), og Dorothy Bush Koch (født 1959).<ref>
{{Kilde www
 |url=http://millercenter.org/academic/americanpresident/bush 
 |tittel=George Herbert Walker Bush (1924-) 
 |utgiver=Miller Center of Public Affairs 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |dato=2008 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080407103846/http://millercenter.org/academic/americanpresident/bush 
 |arkivdato=2008-04-07 
}}</ref>

Bush ble tatt opp ved [[Yale University|Yale-universitetet]] før han vervet seg i det militære, men valgte i 1942 militærtjeneste framfor universitetsutdannelsen.<ref name="archives school">{{Kilde www
|tittel=School House to White House: The Education of the Presidents
|url=http://www.archives.gov/publications/prologue/2007/spring/schoolhouse.html
|dato=våren 2007
|utgiver=National Archives
|besøksdato=2008-03-29}}</ref>
Etter dimmiteringen tok han opp igjen studiene. På Yale ble han tatt opp på et studieprogram som lot studentene fullføre studiene på to og et halvt år istedenfor de vanlige fire.<ref name="archives school" /> Han var medlem av [[Delta Kappa Epsilon]]-brorskapet og ble valgt til dets president. Han var også kaptein på Yales [[baseball]]-lag og spilte som venstrehendt første base i de to første College World Series.<ref name="archives school" /> 

Som lagets kaptein møtte Bush den legendariske baseballspilleren [[Babe Ruth]] før en kamp i avgangsåret. Senere i sitt første år ble han, som sin far Prescott Bush i 1917, anbefalt for medlemskap i det hemmelige [[Skull and Bones]]-brorskapet. Han gikk av med eksamen som medlem av [[Phi Beta Kappa]]-brorskapet fra Yale i 1948 med en bachelorgrad i samfunnsøkonomi.<ref name="cnn">{{Kilde www
 |url=http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/kbank/profiles/bush/ 
 |tittel=George Herbert Walker Bush 
 |utgiver=CNN 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080308132103/http://www.cnn.com/SPECIALS/cold.war/kbank/profiles/bush/ 
 |arkivdato=2008-03-08 
}}</ref>

== Forretningskarriere ==
Etter å ha avlagt avgangseksamen ved Yale flyttet Bush til Vest-[[Texas]]. Farens forretningsforbindelser viste seg å være nyttige da han begynte i oljebransjen, hvor han startet som salgsfullmektig ved Dresser Industries,<ref name="msn">{{Kilde www
 |url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761571000/article.html 
 |tittel=George Herbert Walker Bush 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |utgiver=MSN Encarta 
 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060616052053/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761571000/George_H_W_Bush.html 
 |arkivdato=2006-06-16 
 |url-status=død 
}}</ref><ref name="ea">{{Kilde www
 |url=http://198.181.165.52/article?assetid=0068080-00&templatename=/article/article.html 
 |tittel=Bush, George Herbert Walker 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |utgiver=Scholastic Library Publishing, Inc 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080615195838/http://198.181.165.52/article?assetid=0068080-00&templatename=%2Farticle%2Farticle.html 
 |arkivdato=2008-06-15 
}}</ref> et datterselskap av Brown Brothers Harriman, hvor faren satt som styremedlem i 22 år. 

Bush etablerte utviklingsselskapet Bush-Overby Oil i 1951,<ref>
{{Kilde www
|url=http://law.jrank.org/pages/4940/Bush-George-Herbert-Walker.html
|tittel=George Herbert Walker Bush
|utgiver=Net Industries
|besøksdato=2008-03-29}}</ref> og i 1953 var han en av grunnleggerne av Zapata Petroleum Corporation, et oljeselskap som utvant olje i Permian-bassenget i Texas. Året etter, i 1954, ble han direktør for datterselskapet Zapata Offshore Company.<ref name="msn" /> Datterselskapet ble selvstendig i 1958, og Bush flyttet selskapet fra [[Midland (Texas)|Midland]] i [[Texas]] til [[Houston]].<ref name="ea" /> Han fortsatte som president i selskapet frem til 1964, og senere som styreformann til 1966, hvoretter han valgte å følge sine politiske ambisjoner.<ref name="ea" /> På dette tidspunktet var han allerede blitt millionær.<ref name="msn" />

== Tidlig politisk karriere ==
=== I Kongressen 1966–70 ===
I 1964 var Bush formann for [[Harris County]]-avdelingen av [[Det republikanske parti (USA)|Det republikanske parti]], og han forsøkte å bli innvalgt i [[USAs senat|Senatet]].<ref name="ea" /> Han vant den republikanske nominasjonen, men tapte mot den demokratiske representanten {{Ikkerød|Ralph Yarborough}}.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.ourcampaigns.com/RaceDetail.html?RaceID=30376
|tittel=TX US Senate
|utgiver=Our Campaigns
|besøksdato=2008-03-19}}</ref>

[[Fil:George Herbert Walker Bush and Eisenhower 1.jpg|thumb|Bush sammen med president [[Dwight D. Eisenhower]].]]
I 1966 ble han valgt inn i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] fra Texas' 7. distrikt, etter å ha slått demokraten Frank Briscoe med 57 % av stemmene.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.ourcampaigns.com/RaceDetail.html?RaceID=47440
|tittel=TX District 07
|utgiver=Our Campaigns
|besøksdato=2008-03-19}}</ref> Bush var den første republikaneren som representerte Houston.<ref name="ea" /> Stemmegivningen hans var generelt konservativ.<ref name="ea" /> Bush støttet Civil Rights Act fra 1964, på tross av at loven var upopulær i hans velgerdistrikt.

Han støttet president [[Richard Nixon]]s Vietnam-politikk og bidro til å få gjennom loven om «birth control» (prevensjon/abort).<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.washingtonpost.com/national/health-science/birth-control-as-election-issue-why/2012/02/17/gIQASW6kPR_story.html
|tittel=Birth control as election issue? Why?
|utgiver=Washington Post
|besøksdato=26. august 2012}}</ref> På tross av at han var i sin første periode som kongressmann, ble han utnevnt som medlem av den mektige Ways and Means-komiteen (tilsvarende finanskomiteen i Stortinget) i Representantenes hus,<ref name="msn" /> hvor han stemte for å avskaffe den militære [[verneplikt]]en.<ref name="msn" /> Han ble gjenvalgt til en ny periode i 1968.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.ourcampaigns.com/RaceDetail.html?RaceID=180430
|tittel=TX District 7
|utgiver=Our Campaigns
|besøksdato=2008-03-19}}</ref>
 
I 1970 overtalte president Nixon ham til å forlate Representantenes hus og i stedet stille til valg i [[Senatet]] mot den demokratiske senator Ralph Yarborough, som var en sterk kritiker av Nixon. I det republikanske nominasjonsvalget slo Bush ut sin konservative motkandidat Robert Morris med en margin på 87,6 % mot 12,4 %.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.ourcampaigns.com/RaceDetail.html?RaceID=278800
|tittel= TX US Senate - R Primary
|utgiver=Our Campaigns
|besøksdato=2008-03-19}}</ref> Imidlertid ble Yarborough slått i det demokratiske nominasjonsvalget av tidligere kongressmann [[Lloyd Bentsen]], som var en mer moderat demokrat, og Bentsen slo Bush med 54 % mot 43 % av stemmene.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.ourcampaigns.com/RaceDetail.html?RaceID=6529
|tittel=TX US Senate
|utgiver=Our Campaigns
|besøksdato=2008-03-19}}</ref>

=== FN-ambassadør 1971–73 ===
Som takk og kompensasjon for at Bush hadde ofret sin plass som kongressrepresentant for å støtte president Nixon, ble Bush utnevnt til FN-ambassadør av Nixon.<ref name="cnn" /> Selv om han møtte skepsis for sin manglende utenrikspolitisk erfaring, ble Bush enstemmig godkjent av Senatet og skjøttet vervet i to år fra 1971 til 1973.<ref name="ea" />

=== Watergate ===
I 1973 ble Bush spurt av Nixon om å bli formann for [[Republican National Committee]] (RNC).<ref name="cnn" /> Bush aksepterte tilbudet og innehadde denne posisjonen mens både Nixons og Det republikanske partis popularitet falt markant.<ref>{{Kilde www
 |url         = http://nixon.archives.gov/thelife/apolitician/thepresident/index.php
 |tittel      = The President (Richard Nixon)
 |utgiver     = Richard Nixon Presidential Library
 |besøksdato = 2008-03-29
 |arkiv-url   = https://web.archive.org/web/20080327035848/http://nixon.archives.gov/thelife/apolitician/thepresident/index.php
 |arkivdato   = 2008-03-27
 |url-status = død
}}</ref> Under [[Watergate-skandalen]] forsvarte han lenge Nixon lojalt, men da Nixons skyld ble åpenbar, fokuserte Bush på å ivareta partiets interesser, mens han fremdeles opprettholdt sin lojalitet til Nixon.<ref name="ea" /> Som formann for RNC la Bush inn et formelt krav om at Nixon til slutt måtte trekke seg til beste for partiet.<ref name="ea" /> 

President Nixon gikk av den 9. august 1974. Denne dagen skrev Bush i sin dagbok: «Det var en stemning av tristhet, som om noen hadde dødd… [Avgangs]talen var av typisk Nixon-merke – et spark eller to til pressen – utrolige påkjenninger. Man kunne ikke hjelpe for å se på familien og hele saken og tenke på hva han hadde oppnådd og så tenke på skammen...[Fords inntredelse gav oss] virkelig en ny giv, et nytt løft.»<ref name="bushdiary">{{Kilde www
 |url=http://www.usnews.com/usnews/news/articles/060716/16bushonnixon_eye.htm 
 |tittel=George HW on Nixon resignation 
 |dato=16. juli 2006 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |verk=US News and World Report 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080624230333/http://www.usnews.com/usnews/news/articles/060716/16bushonnixon_eye.htm 
 |arkivdato=2008-06-24 
}}</ref>

=== Utsending til Kina 1974–75 ===
Nixons etterfølger, [[Gerald Ford]], utnevnte Bush til sjef for det amerikanske sambandskontoret i [[Folkerepublikken Kina]]. Ettersom USA på det tidspunktet opprettholdt offisielle forbindelser med [[Republikken Kina]] på [[Taiwan]], og ikke Folkerepublikken Kina, hadde sambandskontoret ikke status som ambassade, og Bush hadde ikke formelt stillingen som «ambassadør», selv om han i praksis opptrådte som en. Han hadde denne stillingen i 14 måneder i årene 1974-1975.

=== CIA-direktør 1976 ===
I 1976 hentet president Ford Bush tilbake til [[Washington, D.C.]] for å bli CIA-direktør. 

Bush satt som direktør for [[Central Intelligence Agency]] (CIA) i 355 dager fra 30. januar 1976 til 20. januar 1977.<ref name="ciabushinfo">[https://www.cia.gov/cia/information/bush.html The George Bush Center for Intelligence] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/cia/information/bush.html |date=20070508231146 }} - CIA, besøkt [[26. februar]] [[2006]]</ref> CIA var svekket av en rekke avsløringer og var under gransking av Senatet. Bush fikk ansvaret for å gjenopprette byråets autoritet og tillit.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.u-s-history.com/pages/h2025.html
|tittel=Presidents: George H. W. Bush, 41st President of the United States
|utgiver=U-S-History.com
|besøksdato=2008-03-29}}</ref> 

Som etterretningsdirektør gav Bush orienteringer om nasjonale sikkerhetsspørsmål til [[Jimmy Carter]], både i Carters tid som presidentkandidat og som valgt president før tiltredelsen. Bush sonderte også mulighetene for å forbli i direktørstillingen under Carter,<ref>{{Kilde www
|url=https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/csi-publications/books-and-monographs/cia-briefings-of-presidential-candidates/cia-8.htm
|tittel=CIA Briefings of Presidential Candidates; Chapter 5: In-Depth Discussions With Carter
|utgiver=Central Intelligence Agency: Center for the Study of Intelligence
|besøksdato=2007-10-11
|arkiv-dato=2019-04-01
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190401063330/https://www.cia.gov/library/center-for-the-study-of-intelligence/csi-publications/books-and-monographs/cia-briefings-of-presidential-candidates/cia-8.htm
|url-status=død
}}</ref> men det ble det ingenting av.

=== Andre posisjoner ===
Etter Bush gikk av som direktør for CIA i 1977, ble han styreformann for First International Bank i Houston.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.presidentialtimeline.org/html/timeline.php?id=41 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |utgiver=Presidential Timeline of the Twentieth Century 
 |tittel=George H. W. Bush 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080503064357/http://www.presidentialtimeline.org/html/timeline.php?id=41 
 |arkivdato=2008-05-03 
}}</ref> I 1978 var han, i ett års tid, tilknyttet [[Rice University]]s handelshøyskole Jones School of Business som deltidslærer i bedriftsøkonomi.<ref name="kiev">{{Kilde www
 |url=http://kiev.usembassy.gov/files/georgehwbush_speech_May04_eng.html 
 |tittel=President George H.W. Bush:Kyiv National Taras Shevchenko University 
 |dato=21. mai 2004 
 |besøksdato=2008-03-29 
 |utgiver=Ukrainian Embassy 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080519115716/http://kiev.usembassy.gov/files/georgehwbush_speech_May04_eng.html 
 |arkivdato=2008-05-19 
}}</ref> Bush sa senere om sin tid der: «Jeg elsket den korte tiden i akademia.»<ref name="kiev" />

== Presidentkandidat i 1980 ==
[[Fil:Reagan-Bush Nashua 1980 debate.jpg|thumb|right|Bush (til høyre) i Nashua-debatten med Reagan (til venstre) og ordstyreren]]
Bush bestemte seg i andre halvdel av 1970-årene for å stille som presidentkandidat ved valget i 1980. I løpet av 1979 deltok han på omkring 850 politiske møter og reiste mer enn 40 225 mil (250 000 [[engelsk mil|miles]]) i sin kandidatkampanje.<ref name="senate">{{Kilde www
|url=http://www.senate.gov/artandhistory/history/resources/pdf/george_bush.pdf
|format=PDF
|tittel=Vice Presidents of the United States: George H. W. Bush (1981-1989)
|utgiver=US Government Printing Office
|forfatter=Hatfield, Mark with the Senate Historical Office
|sted=Washington, DC
|dato=1997
|besøksdato=2008-04-02}}</ref> I sin kampanje la Bush vekt på sin brede erfaring fra offentlige stillinger. Hans motstandere i nominasjonskampen var [[Howard Baker]], [[Bob Dole]], [[John Anderson]] (som senere stilte som uavhengig kandidat), [[Phil Crane]], [[John Connally]] og [[Ronald Reagan]].<ref name="senate" />

I primærvalgene fokuserte Bush nesten utelukkende på partimøtene i [[Iowa]] - siden disse gjennomføres først, mens Reagan førte en mer tradisjonell valgkamp.<ref name="senate" /> Bush representerte sentrumsfløyen i Det republikanske partiet, mens Reagan på sin side representerte den konservative. Bush karakteriserte Reagans [[tilbudssideøkonomi|tilbudssideorienterte]] planer om massive skattelettelser som «voodoo-økonomi». 

Bushs strategi viste seg til en viss grad å være vellykket, i den forstand at han vant i Iowa med 31,5 % mot Reagans 29,4 %.<ref name="senate" /> Etter tapet i Iowa byttet Reagan ut sin kampanjeleder, omorganiserte staben sin og konsentrerte seg om primærvalget i [[New Hampshire]]. De to ble enige om en debatt seg imellom der, i regi av avisen ''Nashua Telegraph'', men betalt av Reagans kampanje. Reagan inviterte de fire andre kandidatene også, men Bush nektet å stille mot dem, noe som førte til at de til slutt forlot debattlokalet.<ref name="senate" /> 

Debatten viste seg å bli et vendepunkt i valgkampen. På et tidspunkt ga ordstyrer John Breene ordre om å skru av Reagans mikrofon. Reagans opphissede kommentar: «Jeg betaler for denne mikrofonen, Mr. Greene{{Sic}}» slo an hos publikum.<ref name="senate" /> Bush tapte nominasjonsvalget i New Hampshire, med 23 % mot Reagans 50 %.<ref name="senate" /> Han tapte også de fleste av de påfølgende primærvalgene og trakk formelt sitt kandidatur i mai samme år.<ref name="senate" /> 

Uten nevneverdige politiske fremtidsutsikter solgte Bush huset han hadde i Houston og kjøpte bestefarens landeiendom i [[Kennebunkport]] i [[Maine]], også kjent som «Walker's Point».<ref>
{{Kilde www
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9901EFDD1630F93BA35754C0A9649C8B63
|utgiver=The New York Times
|besøksdato=2008-04-02
|dato=8. juli 2002
|forfatter=Bumiller, Elisabeth
|tittel=White House Letter; At Parents' Home, Bush Resumes Role of Son}}</ref> På republikanernes landsmøte ble imidlertid Bush utpekt av Reagan som visepresidentkandidat i 1980.

== Visepresident 1981–1989 ==
{{Se også|Ronald Reagans presidentperiode}}

Som visepresident holdt Bush som oftest lav profil og erkjente de konstitusjonelle begrensninger som lå i embetet; han unngikk å ta beslutninger eller å kritisere Reagan på noen måte.<ref name="senate" /> Han og kona Barbara flyttet inn i visepresidentens residens [[Number One Observatory Circle]]. 

Ekteparet Bush deltok i et stort antall offentlige og seremonielle arrangementer, herunder mange statlige begravelser, noe som ble en stående vits hos komikerne.<ref name="senate" /> Fru Bush fant at begravelsene stort sett var nyttige og sa: «George møtte mange daværende eller fremtidige statsoverhoder i begravelsene han deltok i, noe som gjorde ham i stand til å danne personlige forhold som ble viktige for president Reagan.»<ref name="senate" /> Som formann i [[Senatet]] holdt Bush kontakten med medlemmene av Kongressen og holdt presidenten løpende orientert om begivenhetene på [[Capitol Hill]].<ref name="senate" />

[[Fil:Official portrait of President Reagan and Vice President Bush 1981.jpg|thumb|left|Bush og President Ronald Reagan]]
Den 30. mars 1981, kort tid etter at han hadde tiltrådt, ble Reagan utsatt for et attentat og ble alvorlig såret av skudd i [[Washington, D.C.]]. Bush, som i egenskap av visepresident var nestkommanderende i den konstitusjonelle orden, befant seg i [[Dallas (Texas)|Dallas]] og fløy tilbake til Washington umiddelbart. Reagans regjering ble sammenkalt i situasjonsrommet i Det hvite hus. 

Da flyet med Bush landet, ble han anbefalt av sine medarbeidere å fortsette i helikopter direkte til Det hvite hus, som et signal om at regjeringen fremdeles var operativ.<ref name="senate" /> Bush avslo forslaget og svarte: «Bare presidenten lander på plenen foran Det hvite hus.»<ref name="senate" /> Dette gjorde et positivt inntrykk på president Reagan, som restituerte seg og vendte tilbake til arbeidet innen to uker. Fra da av kom de to til å spise lunsj på torsdager sammen regelmessig i [[Det ovale kontor]]. Reagan beundret Bushs lojalitet.<ref name="senate" />

Som visepresident ledet Bush en spesiell arbeidsgruppe som jobbet med [[deregulering]]; hundrevis av regler ble gjennomgått, og anbefalinger ble gjort om hvilke som skulle endres, og hvilke som skulle revideres for å holde størrelsen på den føderale regjeringen nede.<ref name="senate" /> Reagan-regjeringen introduserte ny politikk i [[krigen mot narkotika]], og Bush var her leder i en arbeidsgruppe angående narkotikasmugling.<ref name="senate" /> Begge disse saksfeltene var populære blant konservative, og Bush, som ble regnet som moderat, vant høyere anseelse i partiets konservative fløy.<ref name="senate" />

Ronald Reagan stilte til gjenvalg i 1984, og det var aldri snakk om å erstatte Bush som visepresident i Reagans andre periode. Den [[Demokratiske parti|demokratiske]] motkandidaten [[Walter Mondale]] skrev seg inn i historien ved å velge en kvinne som visepresidentkandidat, [[New York]]-representanten [[Geraldine Ferraro]]. Hun og Bush møttes én eneste gang i en fjernsynsdebatt.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.presidency.ucsb.edu/showdebate.php?debateid=27 
 |tittel=Bush-Ferraro Vice-Presidential Debate 
 |dato=11. oktober 1984 
 |besøksdato=2008-04-03 
 |utgiver=The American Presidency Project 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080617164446/http://www.presidency.ucsb.edu/showdebate.php?debateid=27 
 |arkivdato=2008-06-17 
}}</ref> Som en kontrast til den [[Ivy League]]-utdannede Bush, representerte Ferraro et arbeiderdistrikt i [[Queens, New York]]. Dette, sammen med hennes popularitet blant kvinnelige journalister, gjorde at Bush fremsto med et handikap.<ref name="senate" /> At Bush i denne debatten tilla Ferraro uriktige meninger i en sak om døde marinesoldater er omtalt som «en uheldig opptreden»<ref name="moen" /> og «en stor feil»<ref name="lahlum" />. Reagan og Bush vant imidlertid igjen over Mondale og Ferraro med et valgskred.

Reagan-regjeringen ble skandalisert i 1986 da det ble avslørt at representanter for regjeringen i hemmelighet hadde organisert våpensalg til [[Iran]] og brukt inntektene til å finansiere det antikommunistiske [[Contras]] i [[Nicaragua]], noe som var et åpenbart brudd på amerikansk lov.<ref name="senate" /> Da [[Iran-Contras-affæren]], som den senere ble kjent som, lekket ut i mediene, erklærte Bush i likhet med president Reagan at han hadde vært «ute av spill» og følgelig ikke kjent med det som foregikk.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.nytimes.com/books/97/06/29/reviews/iran-transcript.html
|tittel=Transcript
|utgiver=The New York Times
|dato=30. juni 1997
|besøksdato=2008-04-02
|format=fee required}}</ref> Meningsmålinger viste at mange var tvilende til Bushs forklaring om at han hadde vært en «uskyldig tilskuer» mens handelen pågikk.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.gwu.edu/~nsarchiv/NSAEBB/NSAEBB210/index.htm
|tittel=The Iran-Contra Affair 20 Years On
|dato=20. november 2006
|besøksdato=2008-04-03
|utgiver=George Washington University}}</ref> Dette førte til en antagelse om at han var en «slappfisk» («wimp»).<ref name="senate" /> Hans raseri under et intervju med [[Dan Rather]] fra [[CBS]] dempet dette inntrykket, midt i begynnelsen av hans kampanje for å bli valgt til president i 1988.<ref name="senate" />

=== Presidentvalgkampen 1988 ===

{{Utdypende artikkel|Presidentvalget i USA 1988}}
Tidlig i sin annen periode som visepresident planla Bush og hans medarbeidere at han skulle stille som presidentkandidat i 1988, siden grunnloven forbød Reagan å sitte en tredje periode. Mot slutten av 1985 ble det satt ned en komité, og over to millioner dollar hadde blitt samlet inn for Bush.<ref name="senate" /> 

Bush begynte sin nominasjonsvalgkamp i oktober 1987. Utfordrerne hans til den republikanske nominasjonen var senator [[Bob Dole]] fra [[Kansas]], medlem av Representantenes hus [[Jack Kemp]] fra [[New York]], tidligere guvernør [[Pete DuPont]] fra [[Delaware]] og den konservative kristne tv-predikanten [[Pat Robertson]].

Selv om han ble ansett som fremste kandidat i nominasjonsprosessen, kom Bush på en tredjeplass ved partimøtene i Iowa, etter Dole og Robertson.<ref>
{{Kilde www
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=940DE2DC143CF933A25751C0A96E948260
|tittel=Bush and Simon Seen as Hobbled by Iowa's Voting
|dato=10. februar 1988
|besøksdato=2008-04-04
|verk=The New York Times
|språk=engelsk}}</ref> I likhet med Reagan i 1980 omorganiserte Bush staben sin og konsentrerte seg om primærvalget i New Hampshire.<ref name="senate" /> 

Siden Dole ledet på meningsmålingene foran primærvalget der, kjørte Bush fjernsynsreklamer som fremstilte Dole som en som ville øke skattene,<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.history.com/minisite.do?content_type=Minisite_Generic&display_order=1&content_type_id=57687&mini_id=57351 
 |tittel=New Hampshire: Picking a President 
 |utgiver=The History Channel 
 |besøksdato=2008-04-04 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080424102704/http://www.history.com/minisite.do?content_type=Minisite_Generic&display_order=1&content_type_id=57687&mini_id=57351 
 |arkivdato=2008-04-24 
}}</ref> og Bush kom tilbake og vant primærvalget. Bush hadde seieren innen rekkevidde og vant i tillegg også mange primærvalg i Sørstatene.<ref name="ea" /> Da [[supertirsdag]]en kom, hadde Bush et forsprang i organisasjon og innsamling av midler som gjorde at han sikret seg nominasjonen.<ref name="msn" />

I forkant av det republikanske landsmøtet i 1988 gikk spekulasjonene høyt om hvem Bush ville velge som visepresidentkandidat. Han overrasket mange ved å velge [[Dan Quayle]], en «temmelig obskur juniorsenator»<ref name="moen" /> fra [[Indiana]], et valg som var populært hos konservative.<ref name="msn" /> Til tross for Reagans popularitet lå Bush etter den demokratiske kandidaten [[Michael Dukakis]], daværende guvernør i [[Massachusetts]], på mange meningsmålinger.<ref name="npr">{{Kilde www
|url=http://www.npr.org/news/national/election2000/conventions/past.bushsenior.html
|tittel=1988: George H.W. Bush Gives the 'Speech of his Life'
|utgiver=NPR
|dato=2000
|besøksdato=2008-04-04}}</ref>

[[Fil:George H.W. Bush campaign 1988.jpg|thumb|left|Bush driver valgkamp i Omaha, Nebraska, 1988]]
Bush, som fra tid til annen ble kritisert for sin mangel på veltalenhet sammenlignet med Reagan,<ref name="senate" /> overrasket mange ved å holde en tale på republikanernes landsmøte i 1988 som ble godt mottatt.<ref name="npr" /> Det som i ettertid er kjent som «de tusen lyspunkters» tale, beskrev hans visjon for USA: Han støttet troskapseden til det amerikanske flagget, bønn i skolene, [[dødsstraff]] og retten til å eie våpen, og han opprettholdt motstand mot [[abort]].<ref name="npr" /> Landsmøtetalen inneholdt også det berømte løftet: ''[[Les leppene mine: Ingen flere skatter.]]''.<ref name="bbc">{{Cite news
|publisher=BBC
|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/november/9/newsid_3655000/3655368.stm
|title=1988: Bush wins with 'no new taxes' promise
|date=2003
|accessdate=2008-04-04
|language=Engelsk}}</ref>

[[Fil:ElectoralCollege1988-Large.png|thumb|Valgmannsstemmene i 1988, stat for stat]]
Presidentvalgkampen mellom Bush og Dukakis ble beskrevet som en av de skitneste i moderne tid.<ref name="bbc" /><ref name="moen">[[Ole O. Moen]]. ''USAs presidenter''. Forlaget Historie & Kultur, 2008. {{trside}} ISBN 978-82-92870-05-1</ref><ref name="lahlum" /> Bush anklaget Dukakis for å forurense [[Boston havn]] som guvernør i [[Massachusetts]].<ref name="ea" /> Han pekte også på at Dukakis hadde avskaffet «Flaggeden» i skolene og fortsatte i samme stil med flere anklager om upatriotisk adferd, bruk av «liberal» som skjellsord, og med uberettigede forsøk på å klebe Dukakis til en gisselsak knyttet til fengselspermisjon for Willie Horton.<ref name="moen" />

Dukakis' betingelsesløse motstand mot dødsstraff var et stadig tilbakevendende spørsmål i debattene mellom presidentkandidatene. Ordstyrer [[Bernard Shaw]] stilte blant annet Dukakis det hypotetiske spørsmålet om han ville gå inn for dødsstraff dersom hans kone [[Kitty Dukakis|Kitty]] ble voldtatt og drept.<ref name="kittyd">{{Kilde www
 |url=http://www.debates.org/pages/trans88b.html 
 |tittel=The Second Bush-Dukakis Presidential Debate 
 |dato=13. oktober 1988 
 |besøksdato=2008-04-04 
 |utgiver=Commission on Presidential debates 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080406032116/http://www.debates.org/pages/trans88b.html 
 |arkivdato=2008-04-06 
}}</ref> Dukakis' nei til dette spørsmålet bidro til Bushs karakteristikk av ham som ikke tøff nok når det gjaldt kriminalitet.<ref name="ea" />

Bush slo Dukakis og hans visepresidentkandidat [[Lloyd Bentsen]] med 426 mot 111 [[valgmannskollegiet|valgmannsstemmer]] (Bentsen fikk én stemme)<ref name="bbc" /> og med 53,4 % av de avgitte stemmene<ref name="ea" />, mens Dukakis fikk 45,6 %. Bush ble den første visepresidenten som ble valgt til president siden [[Martin van Buren]] i [[1836]]<ref name="senate" />, og valget ble det første valget Bush hadde vunnet i sitt eget navn siden han ble valgt inn i Representantenes hus i 1969.<ref name="lahlum">[[Hans Olav Lahlum]]. ''Presidentene fra George Washington til George W. Bush''. Cappelen Damm, 2008. {{trside}} ISBN 978-82-02-27727-7</ref> Valgseieren har blitt forklart med en tam motkandidat og den avtroppende presidentens popularitet<ref name="lahlum" />, og Bush kan ha blitt foretrukket av velgerne som «et tryggere og mer tillitvekkende valg»<ref name="lahlum" />.

== President 1989–1993 ==
[[Fil:George H. W. Bush inauguration.jpg|thumb|Høyesterettsjustitiarius [[William Rehnquist]] mottar embetsløftet fra Bush ved innsettelsesseremonien på Capitol Hill, 20. januar 1989.]]

Bush ble innsatt den 20. januar 1989 og etterfulgte Ronald Reagan som USAs president. Han inntok embetet på et tidspunkt da verden var i forandring; [[Berlinmuren]]s fall og [[Sovjetunionen]]s kollaps kom tidlig i hans presidentperiode.<ref name="white house bio">{{Kilde www
 |url=http://www.whitehouse.gov/history/presidents/gb41.html 
 |tittel=George H. W. Bush 
 |besøksdato=2008-04-11 
 |utgiver=The White House 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090117204802/http://www.whitehouse.gov/history/presidents/gb41.html 
 |arkivdato=2009-01-17 
}}</ref> Han gav ordre til militære operasjoner i Panama og Persiabukten<ref name="white house bio" /> og hadde på et tidspunkt en rekordhøy oppslutning på såkalte «approval ratings» med hele 89 %.<ref>Gallup, George W.''The Gallup Poll: Public Opinion, 1991'', Published 1992, Rowman & Littlefield</ref> 

Imidlertid førte økonomisk tilbakegang samt det faktum at han gikk tilbake på sitt valgløfte om ikke å innføre flere nye skatter til et sterkt fall i oppslutning, og Bush tapte som en følge av disse forholdene presidentvalget i 1992.<ref name="white house bio" />

Bushs regjering var dominert av «eldre og konservative menn med bakgrunn fra storindustrien»<ref name="lahlum" />, særlig [[oljeindustri]]en. Det var bare en kvinne blant de 14 statsrådene, og den yngste av dem var den 48 år gamle [[Dick Cheney]], som kom inn i regjeringen da Bushs førstevalg ble avvist av Kongressen på grunn av personlige forhold.<ref name="lahlum" />
{| cellpadding="1" cellspacing="2" style="float: right; margin:1em 1em 1em 0; border:1px solid #000000;font-size:85%;" align="left"
! colspan="3" bgcolor="#dcdcdc" |Bushs regjering
|-	
|align="left"|'''Stilling'''||align="left"|'''Navn'''||align="left"|'''Periode'''
|-	
!bgcolor="#000000" colspan="3" |
|-	
|align="left"|[[USAs president|President]]||align="left" |'''George H.W. Bush'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs visepresident|Visepresident]]||align="left"|'''[[Dan Quayle]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-	
!bgcolor="#000000" colspan="3"|
|-	
|align="left"|[[USAs utenriksminister|Utenriks]]||align="left"|'''[[James Baker]]'''||align="left"|1989&ndash;1992
|-	
|align="left"|&nbsp;||align="left"|'''[[Lawrence Eagleburger]]'''||align="left"|1992&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs finansminister|Finans]]||align="left"|'''[[Nicholas F. Brady]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs forsvarsminister|Forsvar]]||align="left"|'''[[Dick Cheney]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs justisminister|Justis]]||align="left"|'''[[Dick Thornburgh]]'''||align="left"|1989&ndash;1991
|-	
|align="left"|&nbsp;||align="left"|'''[[William Barr]]'''||align="left"|1991&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs innenriksminister|Innenriks]]||align="left"|'''[[Manuel Lujan jr.]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs handelsminister|Handel]]||align="left"|'''[[Robert Mosbacher]]'''||align="left"|1989&ndash;1992
|-
|align="left"|&nbsp;||align="left"|'''[[Barbara Franklin]]'''||align="left"|1992&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs arbeidsminister|Arbeid]]||align="left"|'''[[Elizabeth Dole]]'''||align="left"|1989&ndash;1990
|-	
|align="left"|&nbsp;||align="left"|'''[[Lynn Morley Martin]]'''||align="left"|1991&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs jordbruksminister|Jordbruk]]||align="left"|'''[[Clayton Keith Yeutter]]'''||align="left"|1989&ndash;1991
|-	
|align="left"|&nbsp;||align="left"|'''[[Edward Madigan]]'''||align="left"|1991&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs helse- og omsorgsminister|Helse og omsorg]]||align="left"|'''[[Louis Wade Sullivan]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs utdanningsminister|Utdannelse]]||align="left"|'''[[Lauro Cavazos]]'''||align="left"|1989&ndash;1990
|-	
|align="left"|&nbsp;||align="left"|'''[[Lamar Alexander]]'''||align="left"|1990&ndash;1991
|-	
|align="left"|[[Bolig- og byutviklingsdepartementet|Bolig og byutvikling]]||align="left"|'''[[Jack Kemp]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs transportminister|Transport]]||align="left"|'''[[Samuel K. Skinner]]'''||align="left"|1989&ndash;1992
|-	
|align="left"|&nbsp;||align="left"|'''[[Andrew Card]]'''||align="left"|1992&ndash;1993
|-	
|align="left"|[[USAs energiminister|Energi]]||align="left"|'''[[James D. Watkins]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|-
|align="left"|[[USAs krigsveteranminister|Krigsveteraner]]||align="left"|'''[[Ed Derwinski]]'''||align="left"|1989&ndash;1993
|}	

=== Økonomi ===
Tidlig i sin presidentperiode måtte Bush håndtere statsgjelden etter Reagan. I 1990 var denne på 220 milliarder dollar, tre ganger så mye som da Reagan vant valget i 1980.<ref name="msn" /> Bush var innstilt på å bremse underskuddet, idet han ikke trodde USA kunne opprettholde sin dominerende stilling uten at så ble gjort.<ref name="msn" /> 

Han satte igang med et forsøk på å overtale Kongressen, hvor demokratene var i flertall, til å gjøre dette over statsbudsjettet.<ref name="msn" /> Republikanerne mente at den beste måten å gjøre dette på var å redusere det offentlige forbruket. Demokratene mente at den eneste muligheten var å heve skattene. Bush fikk store problemer med å forhandle seg frem til en enighet.<ref name="msn" />

I kjølvannet av dette basketaket med Kongressen ble Bush tvunget av det demokratiske flertallet til å heve skatteinntektene. Mange republikanere følte seg sveket fordi Bush hadde avgitt et løfte om «ingen nye skatter» i valgkampen i 1988.<ref name="msn" /> I det som i ettertid blir sett på som en ren hevnaksjon, stemte republikanske medlemmer av Kongressen ned et forslag fra Bush som ville medføre et kutt i forbruket og skattehevelser som ville redusere underskuddet med 500 milliarder dollar over en femårsperiode.<ref name="msn" /> 

Drevet fra skanse til skanse aksepterte Bush til slutt demokratenes krav om høyere skatter og større forbruk i offentlig sektor, noe som fjernet ham fra republikanere og åpnet for et dramatisk fall på meningsmålingene.<ref name="ea" /> Bush uttalte senere at han skulle ønsket at han aldri hadde underskrevet denne loven.<ref name="msn" /> 

På slutten av den 101. Kongressens virketid kom Bush og Kongressen frem til et kompromiss: En budsjettpakke økte marginalskatten og faset ut unntak for skattebetalere med høy inntekt.<ref name="ea" /> Til tross for republikanske krav om en reduksjon i skatten for gevinst på investeringer, ga Bush etter for demokratene også på dette området.<ref name="ea" /> Overenskomsten med det demokratiske lederskapet i Kongressen ble et vendepunkt for Bushs presidentperiode. Hans popularitet blant republikanere kom seg imidlertid aldri igjen.<ref name="ea" />

Omtrent samtidig med budsjettavtalen gikk USA inn i en mild resesjon, som varte i seks måneder.<ref name="msn" /> Mange statlige velferdsprogram ble trappet opp.<ref name="msn" /> Andelen arbeidsledige gikk oppover i 1991, og Bush skrev under på en lov som tilbød arbeidsledige arbeidere ytterligere ytelser.<ref name="ea" /> Året 1991 ble kjennetegnet av mange bedriftsomstillinger, og mange mistet jobben. Mange av dem som nå ble arbeidsledige, var republikanere og uavhengige velgere som hadde levd i den tro at jobbene deres var trygge.

I sitt andre år i embetet sa Bushs rådgivere at han burde slutte å blande seg inn i økonomien. De var av den oppfatning at han hadde gjort det som var nødvendig for å sikre gjenvalg.<ref name="msn" /> I 1992 var renten og inflasjonsmålet på sitt laveste på flere år, men midtveis i året nådde andelen arbeidsledige 7,8 %, som var det høyeste siden 1984.<ref name="ea" /> I september 1992 rapporterte det amerikanske statistiske sentralbyrået at 14,2 % av amerikanske borgere levde under fattigdomsgrensen.<ref name="ea" /> På en pressekonferanse i 1990 fortalte Bush reportere at han syntes utenrikspolitikk var et hyggeligere saksområde.<ref name="msn" />

=== Annen innenrikspolitikk ===
Bush innenrikspolitiske initiativ omfattet blant annet to viktige lover<ref name="lahlum" />: [[Americans with Disabilities Act]] av 1990 stilte krav om tilgjengelighet til offentlige bygninger for bevegelseshemmede.<ref name="moen" /> [[Clean Air Act]] fra 1990 innebar en vesentlig skjerping av miljøkrav til utslipp fra industrien, krav som skulle fases inn i løpet av en tiårsperiode.<ref name="moen" />  

Bush utnevnte to dommere til [[USAs høyesterett]]: [[David Souter]] i 1990 og [[Clarence Thomas]] i 1991.

=== Utenrikspolitikk ===
==== Panama ====
[[Fil:George H. W. Bush on telephone.jpg|thumb|right|Bush i en telefonsamtale om ''Operation Just Cause'' i 1989. De to andre er general [[Brent Scowcroft]] og stabssjef {{Ikkerød|John Sununu}}.]]
{{Utdypende artikkel|USAs invasjon av Panama}}

I 1980-årene var Panamas leder [[Manuel Noriega]], en gang en av USAs støttespillere. Noriega ble senere beskyldt for å spionere til fordel for [[Fidel Castro]] og å ha brukt Panama for å smugle narkotika inn i USA. Noriega var et kjent navn i USA og figurerte stadig i mediene. Kampen om å fjerne ham fra makten begynte under Reagans regjeringen,<ref name="texas">{{Kilde www
 |tittel      = Prudence in Panama: George H.W. Bush, Noriega, and economic aid, May 1989-May 1990
 |url         = https://txspace.tamu.edu/handle/1969.1/4731
 |utgiver     = Texas A&M University
 |besøksdato = 2008-04-11
 |dato        = 25. april 2007
 |språk      = engelsk
 |arkiv-url   = https://archive.today/20110807230253/https://txspace.tamu.edu/handle/1969.1/4731
 |arkivdato   = 2011-08-07
 |url-status = død
}}</ref> da økonomiske sanksjoner ble innført overfor landet.<ref name="rutgers">{{Kilde www
|url=http://andromeda.rutgers.edu/~hbf/panama.htm
|tittel=Panama: Background and Buildup to Invasion of 1989
|besøksdato=2008-04-11
|forfatter=Franklin, Jane
|dato=2001
|utgiver=Rutgers University
|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080704195428/http://andromeda.rutgers.edu/~hbf/panama.htm
|arkivdato=2008-07-04
|url-status=død
}}</ref> Sanksjonene omfattet forbud for amerikanske selskaper og den amerikanske regjeringen mot å foreta utbetalinger til Panama, samt at 56 millioner dollar i panamanske akitiva som stod i amerikanske banker ble «frosset».<ref name="rutgers" /> 

Reagan sendte også ytterligere 2000 soldater til Panama.<ref name="rutgers" /> I motsetning til Reagan var Bush istand til å fjerne Noriega fra makten, men Bush-regjeringens mislykkede planlegging for tiden etter invasjonen skapte hindringer i Panamas behov under etableringen av den nye demokratiske regjeringen.<ref name="texas" />

I mai 1989 avholdt Panama demokratiske valg, og [[Guillermo Endara]] ble valgt til president, hvorpå resultatene ble annulert av Noriegas regjering.<ref name="secdef" /> Som et svar på dette sendte Bush ytterligere 2&nbsp;000 amerikanske soldater til landet, hvor de satte igang med å utføre regulære militære øvelser på panamansk territorium, noe som var et brudd på tidligere inngåtte avtaler.<ref name="rutgers" /> Bush flyttet så den amerikanske ambassaden og den amerikanske ambassadøren fra landet og sendte avgårde ytterligere tropper til Panama for å bane vei for den kommende invasjonen.<ref name="rutgers" /> 

Noriega slo ned et militært kuppforsøk i oktober, og det var massive demonstrasjoner mot ham i Panama. Etter at en amerikansk tjenestemann ble skutt av panamanske styrker i desember 1989, sendte president Bush 24&nbsp;000 soldater inn i landet med det mål for øye å fjerne Noriega fra makten.<ref name="secdef">{{Kilde www
 |url=http://www.defenselink.mil/specials/secdef_histories/bios/cheney.htm 
 |tittel=Richard B. Cheney: 17th Secretary of Defense 
 |besøksdato=2008-04-11 
 |utgiver=United States Department of Defense 
 |språk=engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/19990903000000/http://www.defenselink.mil/specials/secdef_histories/bios/cheney.htm 
 |arkivdato=1999-09-03 
}}</ref> Invasjonen var en storskala amerikansk militæroperasjon og den første på nærmere 40 år som ikke var knyttet direkte opp mot den kalde krigen.<ref name="texas" />

Operasjonen var kontroversiell,<ref>
{{Cite news|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9C0CE5DF123FF930A35752C0A966958260
|title=Observer; Is This Justice Necessary?
|date=1990-01-03
|accessdate=2007-12-12
|publisher=''The New York Times''
|language=Engelsk}}</ref> men de amerikanske styrkene klarte raskt å få kontroll over landet, og Endara ble gjeninnsatt som president. Noriega overgav seg til amerikanerne og ble dømt og fengslet etter en tiltale om organisert pengeutpressing og narkotikasmugling i april 1992.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.globalsecurity.org/military/ops/just_cause.htm
|tittel=Operation Just Cause
|dato=2005-04-27
|besøksdato=2007-12-12
|forfatter=John Pike}}</ref> Presidentparet Bush besøkte Panama i juni 1992 for å gi støtte til den første panamanske regjeringen etter invasjonen.

==== Gulfkrigen ====
{{Utdypende artikkel|Gulfkrigen}}
[[Fil:Bush troops.jpg|thumb|President Bush besøkte [[USA|amerikanske]] tropper i [[Saudi-Arabia]] i forbindelse med [[Thanksgiving]], 1990]]
Den 1. august 1990 invaderte [[Irak]] under ledelse av [[Saddam Hussein]] sin oljerike nabo i sør, [[Kuwait]]. President Bush fordømte invasjonen<ref name="pbs-gulfwar">{{Cite news
|url=http://www.pbs.org/wgbh/pages/frontline/gulf/cron/
|title=The Gulf War: A Chronology
|accessdate=2008-04-11
|publisher=PBS}}</ref> og begynte arbeidet med å danne en koalisjon som bestod av USAs [[Europa|europeisk]]e, [[Asia|asiatisk]]e og andre allierte land, blant annet i [[Midtøsten]].<ref name="msn" /> Forsvarsminister [[Dick Cheney|Richard Bruce «Dick» Cheney]] reiste til [[Saudi-Arabia]] for å møte [[Kong Fahd]], som krevde amerikansk assistanse fordi han fryktet at også hans land kunne stå overfor en mulig invasjon.<ref name="pbs-gulfwar" /> Forespørselen ble først møtt med jagerfly fra [[US Air Force]]. 

Irak forsøkte å forhandle frem en avtale med Bush som ville tillate landet å ta kontroll over halve Kuwaits territorium, men Bush avslo og insisterte på en fullstendig tilbaketrekning av de irakiske styrkene.<ref name="msn" /> Planleggingen av en storstilt bakkeoperasjon med amerikanskledede koalisjonsstyrker begynte å ta form i september 1990, med general [[Norman Schwarzkopf]] i spissen.<ref name="pbs-gulfwar" /> Bush talte til en samlet amerikansk Kongress angående autorisasjon til luft- og landangrep, og sa: «I disse plagede tider kan vårt femte mål - en Ny Verdensorden - springe frem: En ny æra»<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.sweetliberty.org/issues/war/bushsr.htm
|tittel=George H. W. Bush: Address Before a Joint Session of the Congress on the Persian Gulf Crisis and the Federal Budget Deficit
|dato=11. september 1990
|utgiver=SweetLiberty.org}}</ref> 

Siden [[De forente nasjoner|FN]]s [[FNs sikkerhetsråd|sikkerhetsråd]] motsatte seg Iraks aggresjon, gav Kongressen grønt lys for bruk av makt<ref name="pbs-gulfwar" /> med et klart fastsatt mål om å gi kontrollen over Kuwait til landets regjering og dermed sikre USAs interesser utenlands.<ref name="msn" />

Tidlig om morgenen den 17. januar 1991 begynte allierte styrker det første angrepet, som omfattet mer enn 4 000 bombetokt fra koalisjonens fly.<ref name="msn" /> Denne fremgangsmåten fortsatte de neste fire ukene frem til en invasjon med landstyrker tok til 24. februar. Allierte styrker brøt gjennom irakiske linjer og rykket frem mot [[Kuwait (by)|Kuwait by]] mens styrker i den vestlige delen av landet avskar den irakiske hæren som gjorde retrett.<ref name="msn" /> Bush tok beslutningen om å stoppe offensiven etter bare cirka hundre timer. Kritikere stemplet avgjørelsen som umoden idet hundrevis av irakiske styrker var istand til å flykte. 

Bush svarte kritikerne ved å si at han ønsket å holde de amerikanske tapene på et minimum.<ref name="msn" /> Flere anførte at Bush skulle ha fortsatt angrepet og presset Husseins hær tilbake til [[Bagdad]] og endelig fjernet ham fra makten.<ref name="msn" /> Bush forklarte senere at han ikke gav ordre om å styrte den irakiske regjeringen fordi det ville ha «medført uberegnelige menneskelige og politiske kostnader … Vi ville ha blitt tvunget til å okkupere Bagdad og i realiteten styre Irak.»<ref>{{Kilde www
|url=http://www.snopes.com/politics/quotes/gulfwar.asp
|tittel=A World Transformed
|dato=2003
|besøksdato=2008-04-11
|utgiver=Snopes.com}}</ref>

Etter krigen skjøt Bushs oppslutning på meningsmålingene i været.<ref name="msn" />

==== Sovjetunionen ====
[[Fil:Bush and Gorbachev at the Malta summit in 1989.gif|thumb|right|Bush og Gorbatsjov møtes til toppmøte på [[Malta]].]]
{{Se også|Oppløsningen av Sovjetunionen|Den nye verdensordningen|USAs historie (1988–)}}

I 1989, like etter [[Berlinmurens fall]], møtte Bush [[Sovjetunionen]]s generalsekretær [[Mikhail Gorbatsjov]] på [[Malta]]. Regjeringen hadde vært stilt under intenst press for å møte sovjeterne,<ref name="dr rice">{{Kilde www
|url=http://www.gwu.edu/~nsarchiv/coldwar/interviews/episode-24/rice1.html
|utgiver=George Washington University
|besøksdato=2008-04-11
|tittel=Intervju med Dr. Condoleezza Rice
|dato=17. desember 1997}}</ref> men ikke alle så på Malta-toppmøtet som et steg i riktig retning. General [[Brent Scowcroft]] var blant de som var tilbakeholdne når det gjaldt toppmøtet, og sa at det muligens kunne være «for tidlig» av hensyn til bekymringer hvor, ifølge Dr. [[Condoleezza Rice]] «forventninger [ville bli] satt om at noe var iferd med å skje, mens Sovjetunionen muligens kunne stå hardnakket på sine krav og tvinge [USA] til å inngå avtaler som til syvende og sist ikke ville være fordelaktige for USA.»<ref name="dr rice" /> 

Europeiske ledere derimot, inkludert [[François Mitterrand]] og [[Margaret Thatcher]], oppmuntret Bush til å møte Gorbatsjov,<ref name="dr rice" /> noe han gjorde under [[Maltakonferansen]] mellom 2. og 3. desember 1989. Selv om ingen avtaler ble undertegnet, ble møtet hovedsakelig sett på som viktig. Da han ble spurt om en atomkrig, svarte Gorbatsjov: «Jeg har forsikret USAs president om at Sovjetunionen aldri ville starte en varm krig mot USA. Og vi ønsker at våre forbindelser skal utvikle seg på en slik måte at det vil åpne for større muligheter for samarbeid...Dette er bare begynnelsen. Vi er foreløpig bare på begynnelsen av vår vei, en lang vei til en langvarig, fredfull periode.»<ref>
{{Cite news
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=950DE1D7173FF937A35751C1A96F948260
|title=The Malta Summit; Transcript of the Bush-Gorbachev News Conference in Malta
|work=Associated Press
|utgiver=''The New York Times''
|besøksdato=2008-04-11
|dato=4. desember 1989
|language=Engelsk}}</ref> Møtet ble mottatt som et viktig skritt på veien til slutten for den kalde krigen.<ref>
{{Kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/december/3/newsid_4119000/4119950.stm
|tittel=1989: Malta summit ends Cold War
|besøksdato=2008-04-11
|dato=3. desember 1989
|utgiver=BBC
|språk=Engelsk}}</ref>

Neste toppmøte mellom de to lederne ble holdt i juli 1991 i [[Moskva]], hvor [[Start-avtalene|Strategic Arms Reduction Treaty (START I)]] ble signert av Bush og Gorbatsjov.<ref name="bbc moscow">{{Kilde www
|url=http://news.bbc.co.uk/onthisday/hi/dates/stories/july/31/newsid_4582000/4582773.stm
|dato=31. juli 1991
|besøksdato=2008-04-11
|utgiver=BBC
|tittel=1991: Superpowers to cut nuclear warheads
|språk=engelsk}}</ref> Avtalen tok ni år å utforme og var den første store våpenavtalen siden Reagan og Gorbatsjov signerte [[INF-avtalen|Intermediate Ranged Nuclear Forces Treaty]] i 1987. Innholdet i START ville redusere USAs og Sovjetunionens strategiske kjernefysiske våpenarsenal med omkring 35 % over en syvårsperiode, og Sovjetunionens landbaserte interkontinentale ballistiske missiler ville bli halvert.<ref name="bbc moscow" /> 

Bush beskrev START som «et viktig skritt fremover for å fjerne et halvt århundre med gjensidig mistillit».<ref name="bbc moscow" /> Etter oppløsningen av Sovjetunionen i 1991 erklærte president Bush og Mikhail Gorbatsjov et amerikansk-sovjetisk strategisk partnerskap som markerte slutten på [[den kalde krigen]]. President Bush erklærte at amerikansk-sovjetisk samarbeid under [[Gulfkrigen]] i 1991 hadde lagt fundamentet for et partnerskap når det gjaldt å løse bilaterale såvel som verdens problemer.

==== NAFTA-avtalen ====
[[Fil:Nafta.jpg|thumb|Stående bak overvåker president [[Carlos Salinas|Salinas]] ([[Mexico]]), President Bush ([[USA]]) og  statsminister [[Brian Mulroney|Mulroney]] ([[Canada]]) den første signeringen for NAFTA i oktober 1992]]
{{Utdypende|NAFTA}}
Bush-regjeringen og Canadas konservative statsminister [[Brian Mulroney]] tok initiativ til forhandlingene som endte med undertegnelsen av [[NAFTA|North American Free Trade Agreement]] (NAFTA). Avtalen ville eliminere mesteparten av toll og avgifter på produkter som ble kjøpt og solgt mellom USA, [[Canada]] og [[Mexico]] for å oppmuntre til handel mellom disse landene.<ref name="fedex">{{Kilde www
 |url = http://www.fedex.com/us/customersupport/ftn/faq/nafta.html?link=4
 |tittel = Frequently Asked Questions: NAFTA
 |besøksdato = 2008-04-11
 |forfatter = 
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = Federal Express
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref> Avtalen beskytter også intellektuelle eiendomsrettigheter (patenter, kopirettigheter og varemerker), og legger opp til fjerning av restriksjoner på investeringer mellom de tre landene.<ref name="fedex" />

I løpet av avtaleprosessen mente demokratene at NAFTA ville føre til tap av amerikanske arbeidsplasser.<ref name="msn" /> NAFTA inneholdt heller ingen tilveiebringelse av arbeiderrettigheter.<ref name="nafta labor">{{Kilde www
|url=http://www.hrw.org/reports/2001/nafta/nafta0401-04.htm
|utgiver=Human Rights Watch
|besøksdato=2008-04-11
|tittel=The NAFTA Labor Side Accord}}</ref> Ifølge Bush-regjeringen ville handelsavtalen generere økonomiske ressurser som var nødvendige for å gjøre [[Mexico]]s regjering istand til å finansiere og håndheve meksikanske arbeidslover. Arbeidet med avtalen ble ikke fullført i Bushs periode, men intensjonsavtalene ble signert. Da Clinton overtok som president prioriterte han arbeidet med avtalen, og den ble endelig godkjent i 1993.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://www.law.duke.edu/lib/researchguides/nafta.html 
 |tittel=NAFTA 
 |utgiver=Duke University 
 |besøksdato=2008-04-11 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080420094150/http://www.law.duke.edu/lib/researchguides/nafta.html 
 |arkivdato=2008-04-20 
}}</ref>

=== Benådninger ===

Slik andre presidenter hadde gjort før ham, utstedte Bush en rekke benådninger i løpet av sine siste dager i embetet. 24. desember 1992 innvilget han den utøvende makts barmhjertighet ved å benåde seks tidligere regjeringsansatte som var involvert i Iran-Contras-skandalen i siste halvdel av 1980-årene, den fremste av disse tidligere forsvarsminister [[Caspar Weinberger]]<ref name="scientists">{{Kilde www
|url=http://www.fas.org/news/iran/1992/921224-260039.htm
|tittel=Bush pardons Weinberger, Five Other Tied to Iran-Contra
|besøksdato=2008-04-11
|utgiver=Federation of American Scientists}}</ref>, en avgjørelse som har blitt betegnet som en «benådningsskandale»<ref name="lahlum" />. Weinberger, som etter planen skulle ha møtt i retten den 5. januar 1993 for å svare på anklager relatert til Iran-Contras, ble beskrevet av Bush som en «sann amerikansk patriot».<ref name="scientists" />

Det har vært spekulert i at Weinbergers private notater inneholdt referanser til Bushs støtte til de hemmelige utskipningene til Iran og på denne måten motsa Bushs eget utsagn om at han var «ute av spill».<ref name="cn-pardons" /> Noen mener at Bushs benådning var et forsøk på å bevare et hovedsakelig positivt bilde av årene under Reagan-Bush.<ref name="cn-pardons">{{Cite news
|url=http://www.consortiumnews.com/2006/032906.html
|title=Weinberger, Bushes & Iran-Contra
|author=Parry, Robert|work=Consortium for Independent Journalism, Inc
|date=25. mars 2006
|accessdate=2008-04-11
|language=engelsk}}</ref>, mens andre mente at benådningen var motivert av at Bush selv kunne ha blitt innkalt som vitne i rettssaken mot Weinberger<ref>Aftenposten/NTB, 28. desember 1992; «Bush vil ikke vitne?»</ref>.  

I tillegg til Weinberger, benådet Bush Duane R. Calrridge, Clair E. George, [[Robert C. McFarlane]], [[Elliott Abrams]] og Alan G. Fiers jr. Alle disse hadde blitt tiltalt og/eller dømt for anklager av [[United States Office of the Independent Counsel|Independent Counsel]] under ledelse av Lawrence Walsh.

=== Presidentvalgkampen 1992 ===
{{Utdypende artikkel|Presidentvalget i USA 1992}}

Bush kunngjorde at han ville stille til gjenvalg tidlig i 1992; koalisjonsstyrkenes seier i Gulfkrigen og høy oppslutning på meningsmålingene gjorde at et gjenvalg til å begynne med syntes mulig. En økonomisk resesjon og tvil om hvorvidt Bush avsluttet Gulfkrigen på en riktig måte, reduserte imidlertid populariteten hans. 

Den konservative politiske spaltisten [[Pat Buchanan]] utfordret Bush foran nominasjonen og sjokkerte politiske eksperter ved å få 37% av stemmene i primærvalget i [[New Hampshire]] (selv om han havnet etter Bush).<ref name="msn" /> Bush svarte med å innta mer konservative standpunkter i enkelte saker i et forsøk på å underminere Buchanans velgerbase.<ref name="msn" /> Da han hadde sikret seg nominasjonen, stod Bush ansikt til ansikt med sin utfordrer, demokraten [[Bill Clinton|William Jefferson Clinton]]. Clinton angrep Bush ved å si at han ikke ville gjøre nok for å hjelpe den arbeidende middelklassen,<ref name="msn" /> samt at han var ute av takt med mannen i gata, en oppfatning som ble ytterligere underbygd av reporteren [[Andrew Rosenthal]]s påstand om at Bush var «forbløffet» over å se en demonstrasjon av en strekkodeleser i et supermarked.<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.snopes.com/history/american/bushscan.htm
|tittel=Maybe I'm Amazed
|dato=1. april 2001
|besøksdato=2008-04-11
|utgiver=Snopes.com}}</ref>

Tidlig i 1992 tok kappløpet mellom de to en uventet vending da Texas-milliardæren [[H. Ross Perot]] lanserte seg som en tredje kandidat og hevdet at hverken republikanere eller demokrater kunne eliminere budsjettunderskuddet og gjøre regjeringen mer effektiv. Budskapet hans appellerte til velgere på tvers av det politiske sentrum som var skuffet over begge partiers tilsynelatende fiskale uansvarlighet.<ref>{{Kilde www
|tittel=The Perot Vote
|utgiver=President and Fellows of Harvard College
|besøksdato=2008-04-23
|url=http://www.hks.harvard.edu/case/3pt/perot_vote.html 
|språk=engelsk}}</ref> Perot forlot senere valgkampen for en kort periode for så å komme tilbake igjen.<ref>
{{Kilde www
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CEED71331F934A15753C1A964958260&sec=&spon=&pagewanted=all
|tittel=The 1992 Campaign: The Independent; Bush Aide calls Perot's story 'paranoid'
|dato=27. oktober 1992
|besøksdato=2008-04-14
|verk=''The New York Times''
|forfatter=Holmes, Steven A
|språk=engelsk}}</ref>

Clinton ledet til å begynne med, frem til Perot kom på banen igjen og gjorde kappløpet betydelig «trangere».<ref>
{{Kilde www
|url=http://query.nytimes.com/gst/fullpage.html?res=9E0CE5DC1E3AF936A15753C1A964958260
|tittel=The 1992 Campaign: The Overview; Contest tightens as Perot Resurges and Clinton slips
|besøksdato=2008-04-14
|dato=25. oktober 1992
|verk=''The New York Times''
|forfatter=Toner, Robin
|språk=engelsk}}</ref> Da valgdagen nærmet seg, antydet meningsmålinger at kappløpet var et dødt løp,<ref name="ea" /> men Clinton kom ut på topp, og slo Bush med 43 % mot 38 % av de avgitte stemmene. Perot fikk 19 % av de avgitte stemmene, en av de høyeste andeler for en tredjekandidat i amerikansk historie, og trakk like mye fra begge de andre kandidatene, ifølge valgdagsmålinger.<ref name="msn" /><ref>{{Kilde avis|tittel=THE 1992 ELECTIONS: DISAPPOINTMENT -- NEWS ANALYSIS An Eccentric but No Joke; Perot's Strong Showing Raises Questions On What Might Have Been, and Might Be|url=https://www.nytimes.com/1992/11/05/us/1992-elections-disappointment-analysis-eccentric-but-no-joke-perot-s-strong.html|avis=The New York Times|dato=1992-11-05|besøksdato=2020-05-01|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Steven A.|etternavn=Holmes}}</ref> Bush fikk 168 valgmannsstemmer mot Clintons 320.<ref>
{{Kilde www
 |url=http://millercenter.org/academic/americanpresident/bush/essays/biography/3 
 |tittel=George Herbert Walker Bush: Campaigns and Elections 
 |besøksdato=2008-04-11 
 |utgiver=Miller Center of Public Affairs 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080409120342/http://millercenter.org/academic/americanpresident/bush/essays/biography/3 
 |arkivdato=2008-04-09 
}}</ref>

Det var flere faktorer som spilte en rolle for Bushs nederlag, inkludert det faktum at han i 1990 gikk med på å heve skattene på tross av sitt «Read my lips»-løfte.{{Klargjør|Løftet bør vel introduseres og begrepet helst forklares}} Ved å gjøre dette skjøv han fra seg mange medlemmer fra sin konservative base, og tapte kampen om deres støtte til å bli gjenvalgt. Han hevet skattene i et forsøk på å få bukt med et økende budsjettunderskudd, et underskudd som i sin tur kom av skattelettelsene under Reagan og utgiftene til militære på 1980-tallet. I tillegg til disse faktorene kan den vaklende økonomien som akkurat var kommet seg fra en resesjon ha vært hovedårsaken bak Bushs tap, siden 7 av 10 velgere på valgdagen uttalte at økonomien enten var «ikke så god» eller «dårlig».<ref>{{Kilde avis|tittel=THE 1992 ELECTIONS: NEWS ANALYSIS; The Economy's Casualty|url=https://www.nytimes.com/1992/11/04/us/the-1992-elections-news-analysis-the-economy-s-casualty.html|avis=The New York Times|dato=1992-11-04|besøksdato=2020-05-01|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=R. W. Apple|etternavn=Jr}}</ref><ref>
{{Cite news
|url=http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?file=/chronicle/archive/2004/06/09/BUGBI72U8Q1.DTL&type=business
|title=Downside of the Reagan Legacy
|work=The San Francisco Chronicle
|accessdate=2008-04-11
|author=Lazarus, David|date=9. juni 2004
|language=engelsk}}</ref> På valgdagsmålingene var oppslutningen til Bush bare 37 %<ref>http://www.pollingreport.com/whitejk.htm</ref> etter å ha lidd under dårlig oppslutning året igjennom.<ref>{{Kilde www|url=http://online.wsj.com/public/resources/documents/info-presapp0605-31.html|tittel=Presidential Approval Ratings History - Interactive Comparison Graph - WSJ.com|besøksdato=2020-05-01|forfattere=|dato=|verk=Wall Street Journal|forlag=|sitat=}}</ref> På tross av tapet, klatret Bush etter valget opp igjen til en oppslutning på 56 % da han forlot embetet i 1993.<ref>
{{Cite news
|url=http://abcnews.go.com/sections/politics/DailyNews/poll%5Fclintonlegacy010117.html
|title=Poll: Clinton Legacy Mixed
|author=Langer, Gary
|publisher=ABC
|date=17. januar 2001
|accessdate=2008-04-11
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080401015335/http://abcnews.go.com/sections/politics/DailyNews/poll_clintonlegacy010117.html
|url-status=dead
}}
</ref>

== Livet etter Det hvite hus ==
[[Fil:GHWBSPEECH.jpg|thumb|Bush holder minnetale i Reagans bisettelse, 11. juni 2004 i [[Washington National Cathedral]]]]
[[Fil:JPII on bier.jpg|thumb|right|Bush, sammen med [[George W. Bush]], [[Laura Bush]], [[Bill Clinton]], [[Condoleezza Rice]], og [[Andrew Card]] i pave [[Johannes Paul II]]s begravelse i 2005]]
[[Fil:TigerWoodsGeorgeHWBush.jpg|thumb|right|Bush sammen med golfspilleren [[Tiger Woods]], 4. juli 2007]]

Etter presidentvalgkampen i 1992 trakk Bush seg tilbake sammen med sin kone Barbara til deres hjem i det eksklusive nabolaget i [[Tanglewood]] i [[Houston]], [[Texas]] med et presidentaktig kontor i nærheten. De tilbringer sommeren ved Walker's Point i [[Kennebunkport, Maine|Kennebunkport]], [[Maine]]. Bush arrangerer sin egen fisketurnering på Islamorada, en øy som inngår i øygruppen [[Florida Keys]].

I 1993 ble Bush slått til æresridder av [[Bath-ordenen]] av dronning [[Elizabeth II]]. Han var den tredje amerikanske presidenten som fikk denne æren – de andre var [[Dwight D. Eisenhower]] og [[Ronald Reagan]].<ref>
{{Kilde www
|url=http://www.royal.gov.uk/output/page4883.asp
|tittel=Honours: Order of the Bath
|utgiver=The British Monarchy Today
|besøksdato=2008-03-28}}</ref> Hans eldste sønn, [[George W. Bush]], ble innsatt som USAs 43. president 20. januar 2001. Før dette var Bush sr. kjent som «George Bush» eller «president Bush». Siden denne dagen har han vanligvis blitt skilt fra sin sønn ved bruken av sine to mellom-initialer.

=== Presidentbiblioteket ===
[[George Bush Presidential Library and Museum|George Bushs Presidentbibliotek og Museum]] er det tiende presidentbiblioteket i USA, og ble bygget mellom 1995 og 1997. Det inneholder George Bushs visepresident- og presidentdokumenter, og [[Dan Quayle]]s visepresidentdokumenter.<ref name="bushmaterials">{{Kilde www
 |tittel=The Birth of the Tenth Presidential Library: The Bush Presidential Materials Project, 1993–1994 
 |utgiver=George Bush Presidential Library 
 |url=http://bushlibrary.tamu.edu/giq.html 
 |besøksdato=2007-03-22 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070807120208/http://bushlibrary.tamu.edu/giq.html 
 |arkivdato=2007-08-07 
}}</ref> Det ble innviet 6. november 1997 og er tegnet av arkitektfirmaet Hellmuth, Obata & Kassabaum.

George Bushs presidentbibliotek ligger på en 90 [[Acre (måleenhet)|acre]] stor tomt på den vestlige delen av [[Texas A&M University]] i [[College Station]], [[Texas]]. Biblioteket ligger på en åpen plass vis-à-vis Presidentens Konferansesenter. Det sorterer under NARA (National Archives and Records Administration) og reguleres av ''Presidential Libraries Act''<ref>[http://www.archives.gov/presidential-libraries/laws/1955-act.html Presidential Libraries Act of 1955]</ref>.

En annen institusjon som har fått navn etter Bush er The George Bush School of Government and Public service, som er et statsvitenskapelig fakultet ved Texas A&M University i [[College Station]], [[Texas]]. Fakultetet er en del av presidentbibliotek-komplekset og tilbyr to mastergradsprogram og to andre studier.

=== Senere aktiviteter ===
Den tidligere presidenten fortsatte å opptre offentlig. Han og fru Bush deltok ved Ronald Reagans statsbegravelse i juni 2004, og Gerald Fords begravelse i januar 2007. Én måned senere ble han tildelt [[Ronald Reagans frihetsmedalje]] i [[Beverly Hills]] i [[California]] av tidligere førstedame [[Nancy Reagan]]. Bush var også til stede ved forskjellige seremonier under byggingen av hangarskipet USS «George H. W. Bush» (CVN-77), et skip i [[Nimitz-klassen]] i [[United States Navy]], et av de få som ble oppkalt etter en person som fremdeles var i live da fartøyet ble døpt.

Den 18. februar 2008 gikk Bush formelt ut med sin støtte til senator [[John McCain]] som kandidat til presidenvervet.<ref>
{{Cite news
|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/02/18/AR2008021800930.html?nav=rss_politics
|title=George H. W. Bush Endorses McCain for President|date=18. februar 2008
|accessdate=2008-03-28
|work=The Washington Post}}</ref> «Få menn som går iblant oss har ofret så mye i kampen for menneskelig frihet,» sa den tidligere presidenten, og la til at McCain hadde «de riktige verdiene og den riktige erfaringen som skal til for å lede vårt land i dette historiske øyeblikk.»<ref name="latimes-mccain">{{Cite news
 |url         = http://www.latimes.com/news/politics/la-na-campaign19feb19,0,856707.story
 |title       = Former President Bush Endorses McCain
 |date        = 18. februar 2008
 |accessdate  = 2008-03-28
 |work        = The Los Angeles Times
 |author      = Neuman, Johanna
 |url-status  = død
 |archiveurl  = https://web.archive.org/web/20080314155546/http://www.latimes.com/news/politics/la-na-campaign19feb19%2C0%2C856707.story
 |archivedate = 2008-03-14
}}</ref> Støtteerklæringen gav McCains kampanje en vitamininnsprøytning, siden senatoren fra [[Arizona]] hadde blitt møtt med kritikk fra mange konservative. Bush kalte kritikken «et urettferdig angrep», og la til at McCain har «et sunt konservativt rulleblad, men stiller seg ikke uvillig til å strekke ut en hånd til den andre siden.»<ref name="latimes-mccain" />

Bush tiltrakk seg medias oppmerksomhet da det 21. april 2008 ble meldt at han hadde fanget en 61 kilos (134 pund) [[atlanterhavstarpon]] (''Megalops atlanticus'') mens han var på en fisketur utenfor kysten av [[Florida]].<ref name="fish-fox">{{Cite news
 |url        = http://www.foxnews.com/story/0,2933,352058,00.html
 |title      = Fish Tales: Former President George H.W. Bush Catches a Mammoth in the Keys
 |accessdate = 2008-04-22
 |publisher  = Fox News
 |date       = 21. april 2008
 |archiveurl = https://web.archive.org/web/20080422212514/http://www.foxnews.com/story/0,2933,352058,00.html
 |url-status = dead
}}</ref> Den 84 år gamle tidligere presidenten bemerket at det var den største fisken han noen gang hadde fanget, men valgte å slippe den ut i havet igjen.<ref name="fish-fox" />

Bush døde den 30. november 2018 i [[Houston]] i [[Texas]], i en alder av 94 år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.washingtonpost.com/local/obituaries/george-hw-bush-41st-president-of-the-united-states-dies-at-94/2018/11/30/42fa2ea2-61e2-11e8-99d2-0d678ec08c2f_story.html?noredirect=on&utm_term=.c78b2f6b83aa|tittel= George H.W. Bush, 41st president of the United States, dies at 94|besøksdato = 2018-12-01|utgiver=The Washington Post|dato = 30. november 2018|språk=engelsk}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Cite book|last=Barilleaux |first=Ryan J. |authorlink= |coauthors=Stuckey, Mary E. |title=Leadership and the Bush Presidency: Prudence or Drift in an Era of Change |year=1992 |publisher=Praeger |location=New York |id=ISBN 0-275-94418-2}}
* {{Cite book|last=Bush |first=George H. W. |authorlink= |coauthors= |title=All the best, George Bush: my life in letters and other writings |url=https://archive.org/details/allbestgeorgebus00bush |year=1999 |publisher=Scribner |location=New York |id=ISBN 0-684-83958-X}}
* {{Cite book|last=Bush |first=George H. W. |authorlink= |coauthors= Scowcroft, Brent|title=[[A World Transformed]]|year=1998 |publisher=Knopf |location=New York |id=ISBN 0-679-43248-5}}
* {{Cite book|last=Ducat |first=Stephen J. |authorlink= |coauthors= |title=The wimp factor: gender gaps, holy wars, and the politics of anxious masculinity |url=https://archive.org/details/wimpfactorgender00duca |year=2004 |publisher=Beacon Press |location=Boston |id=ISBN 0-8070-4344-3}}
* {{Cite book|last=Duffy |first=Michael |authorlink= |coauthors=Goodgame, Dan |title=Marching in place : the status quo Presidency of George Bush |url=https://archive.org/details/marchinginplaces00duff |year=1992 |publisher=Simon & Schuster |location=New York |id=ISBN 0-671-73720-1}}
* {{Cite book|last=Green |first=John Robert |authorlink= |coauthors= |title=The Presidency of George Bush |year=2000 |publisher=University Press of Kansas |location=Lawrence |id=ISBN 0-7006-0993-8}}
* {{Cite book|last=Hyams |first=Joe |authorlink= |coauthors= |title=Flight of the Avenger: George Bush at War |year=1991 |publisher=Harcourt Brace Jovanovic |location=San Diego |id=ISBN 0-15-131469-1}}
* {{Cite book|last=Kelley |first=Kitty |authorlink= |coauthors= |title=The Family: The True Story of the Bush Dynasty |url=https://archive.org/details/familyrealstoryo0000kell |year=2004 |publisher=Doubleday |location=London |id=ISBN 0-385-50324-5}}
* {{Cite book|last=Podhoretz |first=John |authorlink= |coauthors= |title=Hell of a Ride: Backstage at the White House Follies, 1989-1993 |url=https://archive.org/details/hellofridebackst00podh |year=1993 |publisher=Simon & Schuster |location=New York |id=ISBN 0-671-79648-8}}
* {{Cite book|last=Smith |first=Jean Edward |authorlink=Jean Edward Smith |coauthors= |title=George Bush's War |url=https://archive.org/details/georgebushswar00smit |year=1992 |publisher=Henry Holt & Company |location=New York |id=ISBN 0-8050-1388-1}}
* {{Cite book|last=Tarpley |first=Webster G. |authorlink= |coauthors=Chaitkin, Anton |title=George Bush: The Unauthorized Biography |url=https://archive.org/details/georgebushunauth0000tarp |year=1991 |publisher=Executive Intelligence Review |location=Washington |id=ISBN 0-943235-05-7}}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Politiker}}
* [https://web.archive.org/web/20070427205622/http://bushlibrary.tamu.edu/ Bush Presidential Library and Museum]
* {{Kilde www|url=http://www.whitehouse.gov/about/presidents/georgehwbush/ |tittel=George H. W. Bush |utgiver=The White House |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090122233824/http://www.whitehouse.gov/about/presidents/georgehwbush/ |arkivdato=2009-01-22 }}
* {{Gutenberg author|id=George+Bush |name=George Bush}}
* {{Kilde www|url=http://www.millercenter.virginia.edu/index.php/academic/americanpresident/bush|tittel=American President George H.W. Bush (1924– )|utgiver=Miller Center|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20070516070910/http://www.millercenter.virginia.edu/index.php/academic/americanpresident/bush|arkivdato=2007-05-16}}
* [https://web.archive.org/web/20080210204212/http://millercenter.virginia.edu/scripps/digitalarchive/speechDetail/33 George H. W. Bush Speeches]


{{Amerikanske presidenter}}
{{Amerikanske visepresidenter}}
{{Årets person Time 1976–2000}}
{{Portal|Konservatisme}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bush, George Herbert Walker}}
[[Kategori:USAs presidenter]]
[[Kategori:USAs visepresidenter]]
[[Kategori:CIA-direktører]]
[[Kategori:USAs FN-ambassadører]]
[[Kategori:Ambassadører fra USA]]
[[Kategori:Kongressrepresentanter fra Texas]]
[[Kategori:Personer fra den kalde krigen]]
[[Kategori:Medlemmer av Den trilaterale kommisjon]]
[[Kategori:Skull and Bones]]
[[Kategori:Bush-familien]]
[[Kategori:Personer fra Milton i Massachusetts]]
[[Kategori:Personer fra Greenwich i Connecticut]]
[[Kategori:Medlemmer av World Golf Hall of Fame]]