Redigerer George Bernard Shaw

{{Infoboks forfatter}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=1925}}
'''George Bernard Shaw''' (1856–1950) var en [[anglo-irsk]] dramatiker. Han ble tildelt [[Nobelprisen i litteratur]] i 1925. Han skrev blant annet skuespillet ''Pygmalion'', senere omskapt til musikalen ''[[My Fair Lady]].'' Han er den hittil (2014) eneste forfatter som har mottatt både Nobelprisen og [[Oscar]], det siste for arbeidet med manus til filmversjonen av ''Pygmalion''. Shaw var en glødende [[sosialist]], i motsetning til sin livslange nære venn forfatteren [[G.K. Chesterton]], som hadde et konservativt grunnsyn, men kritiserte både kapitalismen og sosialismen,<ref>{{Kilde www|url=http://library.brown.edu/pdfs/1140813732859166.pdf|tittel=About Chesterton and Belloc|besøksdato=2017-09-11|forfattere=H. G. Wells|dato=1908-01-11|side=209-210|forlag=The New Age - A Weekly Review of Politics, Literature and Art|sitat=These two say Socialism is a thing they do not want for men, and I say Socialism is above all what I want for men. We shall go on saying that now to the end of our days. (---) We all three want people to have property of a real and personal sort, to have the son, as Chesterton put it, bringing up the port his father laid down, and pride in the pears one has grown in one's own garden. And I agree with Chesterton that giving - giving oneself out of love and fellowship - is the salt of life. (---) If Belloc and Chesterton are not Socialists, they are at any rate not anti-Socialists.}}</ref> og som i voksen alder ble [[katolikk]].

== Liv ==
Shaw ble født inn i en fattig [[protestantisk]] familie i Dublin. Familieforholdene var problematiske. På 1870-tallet flyttet han til London for å prøve seg som forfatter. Han skrev fem refuserte romaner før han fant arbeid som musikkritiker i avisen ''The Star''. På samme tid begynte han å engasjere seg politisk. Han deltok i [[Den blodige søndagen i London i 1887|Bloody sunday-demonstrasjonen i 1887]], og ble medlem av [[Fabian Society]], et intellektuell [[sosialisme|sosialistisk]] miljø. Her møtte han også sin kone [[Charlotte Payne-Townshend]], som han giftet seg med i 1898. Shaw var en stor beundrer av Russland; han støttet og beundret både [[Vladimir Lenin]] og [[Josef Stalin]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nytimes.com/2017/09/11/opinion/why-george-bernard-shaw-had-a-crush-on-stalin.html?action=click&pgtype=Homepage&version=Moth-Visible&moduleDetail=inside-nyt-region-4&module=inside-nyt-region&region=inside-nyt-region&WT.nav=inside-nyt-region&_r=0|tittel=Why George Bernard Shaw Had a Crush on Stalin|besøksdato=11. september 2017|forfattere=Fintan O’Toole|dato=11. september 2017|forlag=New York Times|sitat=}}</ref>

I 1903 involverte han seg i kampen mot en [[vaksinasjon]]skampanje mot [[Kopper (sykdom)|kopper]]. Han kalte vaksinasjon «en særlig skitten form for heksekunst» (''a peculiarly <!-- not "particularly"! --> filthy piece of witchcraft'');{{sfn|Shaw and Laurence 1965|p=448}} han så på immuniseringskampanjer som en billig og inadekvat erstatning for en anstendig innsats for bedring av fattiges boligforhold - dette mente han være det som skulle til for å utrydde kopper og andre smittsomme sykdommer.{{sfn|Holroyd|1997|pp=55–56}}

== Forfatterskap ==
Som musikkritiker var han en forkjemper for [[Wagner]]s musikk. Da han i perioden 1895 til 1898 arbeidet som teaterkritiker i ''Saturday Review,'' fremsto han som forkjemper for [[Henrik Ibsen]]s dramatikk. Han hadde i 1891 skrevet boken ''The Quintessence of Ibsenism'', og verket kom i revidert og utvidet utgave i 1923.

Hans første teatersuksess, ''Candida'', hadde premiere i 1898, og ble fulgt opp av en rekke komedier: 
* ''The Devil's Disciple'' (1897) 
* ''Arms and the Man'' (1898) 
* ''Mrs Warren's Profession'' (1898) 
* ''Captain Brassbound's Conversion'' (1900) 
* ''Caesar and Cleopatra'' (1901)
* ''Man and Superman'' (1902) 
* ''Major Barbara'' (1905) 
* ''Androcles and the Lion'' (1912) 
* ''Pygmalion'' (1913) 

Etter [[første verdenskrig]] skrev han mer seriøse stykker, som ''Heartbreak House'' (1919) og ''Saint Joan'' (1923).

Shaw bodde i huset ''Shaw's corner'' i landsbyen [[Ayot St Lawrence]] i [[Hertfordshire]], fra 1906 til sin død. Han døde 94 år gammel, etter et fall fra en stige. Hans hjem eies nå av [[National Trust (Storbritannia)|National Trust]], og holder åpent for publikum. I sitt [[testament]] avsatte Shaw 500 pund til en konkurranse om utarbeidelsen av et nytt alfabet tilpasset lydene i det engelske språket. Resultatet, som ble utarbeidet av [[Ronald Kingsley Read]], er kjent som [[Shavian]].

Fire år etter Shaws død hadde musikalen ''[[My Fair Lady]]'' premiere.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{språkikon|no}} [http://nabo.nb.no/bok?_h=sambok2&_B=SAMBOK&-I=F&-V=shaW%2C+b%3F&-B=AND&-I=TI&-V=&-B=AND&-I=D&-V=&-B=AND&-I=I&-V=&_lang=NOR&_aar1=&_aar2=&_q=25 Sambok] 40 bøker av og om Shaw på norsk
{{Nobeltildeling|litteratur|1925|shaw}}
{{Wikiquote|George Bernard Shaw}} 

{{Nobelprisvinnere i litteratur 1901-1925}}
{{Oscar for beste filmatisering}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|litteratur}}

{{STANDARDSORTERING:Shaw, George Bernard}}
[[Kategori:Irske forfattere]]
[[Kategori:Engelskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Irske nobelprisvinnere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Oscar-vinnere (filmatisering)]]
[[Kategori:Irske dramatikere]]
[[Kategori:Anglo-irer]]
[[Kategori:Britiske sosialister]]
[[Kategori:Britiske vaksinemotstandere]]
[[Kategori:Personer fra Dublin]]