Redigerer Georg Kolbe

{{Infoboks kunstner
 | navn = Georg Kolbe
 | bilde = Georg Kolbe.jpg
 | bildetekst = Georg Kolbe, sannsynligvis før 1940
 | byline = 
 | navn2 = 
 | fsted = Waldheim
 | dsted = Berlin
 | nasjonalitet = Tysk
 | felt = 
 | utdannelse = 
 | periode = 
 | kjente verk = 
 | beskyttere = 
 | inspirert av = Louis Tuaillon, Auguste Rodin
 | inspirerte = 
 | utstilling = 
 | offentlig = 
 | innkjøpt = 
 | pris = 
 }}
[[Fil:Heine-Denkmal Frankfurt.JPG|miniatyr|Heine-minnesmerket i Frankfurt am Main (1913) {{Byline|Volkes Stimme}}]]
[[Fil:Georg Kolbe - Der Morgen und Der Abend.jpg|miniatyr|Skulpturene Morgenen og Kvelden i boligkvarteret [[Ceciliengärten]] i Berlin. {{Byline|Axel Mauruszat}}]]
'''Georg Kolbe''' (født [[15. april]] [[1877]] i [[Waldheim]] i den tyske delstaten [[Sachsen]], død [[20. november]] [[1947]] i [[Berlin]]) var en [[Tyskland|tysk]] billedhugger. Han regnes blant de betydeligste billedhuggere i sin tid.<ref name="MFT" />

== Liv ==
Georg Kolbe var sønn av en kunstinteressert malermester og studerte maleri og tegning i [[Dresden]], [[München]] og ved [[Académie Julian]] i [[Paris]].<ref name="kolbemuseum">[http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/biografie/ Biografi] {{Wayback|url=http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/biografie/ |date=20131106184453 }} på internettsiden til [[Georg Kolbe-museet]] i Berlin]</ref>

Under sitt opphold i Roma i perioden 1898 til 1901 begynte han med billedhuggeri og fikk teknisk råd og hjelp av blant andre billedhuggeren [[Louis Tuaillon]]. Han reiste i 1902 tilbake til Tyskland, først til [[Leipzig]] og deretter Berlin, hvor han ble opptatt i kunstnerforbundet [[Berlin-secesjonen]]. I Berlin fikk som sin agent byens mest kjente kunsthandler, Paul Cassirer. I 1905 ble Kolbe en av de første stipendiater i [[Deutsche Künstlerbund|det tyske kunstnerforbundets]] hus i [[Firenze]], ''Villa Romana''. Han besøkte i 1909 [[Auguste Rodin]]s atelier i Meudon, Paris.<ref>[http://www.frankfurter-hauptfriedhof.de/adam.htm Internettside] {{Wayback|url=http://www.frankfurter-hauptfriedhof.de/adam.htm |date=20131110180939 }} om [[Hauptfriedhof Frankfurt|Hovedkirkegården i Frankfurt am Main]], lest 9. november 2013</ref> Han traff aldri Rodin personlig, slik oppfatningen var i samtiden, men<ref name="MFT">[http://www.deutsche-biographie.de/pnd118777734.html Maria Freifrau von Tiesenhausen ''Kolbe, Georg''] i Neue Deutsche Biographie 12 (1979), s. 445-446 (nettutgaven), lest 9. november 2013</ref> Kolbes senere arbeider er påvirket av Rodins verker.<ref name="MFT" /> Omkring 1911 til 1912 fant Kolbe frem til et selvstendig formspråk.<ref name="kolbemuseum" /> Hans hovedverk fra denne perioden er ''Danserinnen'' (''die Tänzerin'') som tilhører Nasjonalgalleriet i Berlin: en slank pikefigur begir seg med lukkede øyne og utstrakte armer inn i en harmonisk dansebevegelse.<ref>[http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/werke/ Bilde av ''Danserinnen'', Kolbemuseet] {{Wayback|url=http://www.georg-kolbe-museum.de/georg-kolbe/werke/ |date=20131026062502 }} lest 10. november 2013</ref> Denne bronsefiguren er et av de mest kjente tyske kunstverk fra 1900-tallet, og finnes bare i [[unikum|ett eksemplar]].

Kolbe meldte seg i 1915 frivillig til tjeneste under [[den første verdenskrigen]] og ble fra 1916 gitt i oppdrag å arbeide med minnesmerker etter falne.<ref name="MFT" /> Senere ble han beordret til [[Konstantinopel]], hvor han også fikk arbeide som billedhugger.<ref name="kolbemuseum" />

Etter krigen fikk Kolbe en ledende posisjon i Berlins kunstverden og var professor allerede i 1918.<ref name="MFT" /> I 1919 ble han medlem av [[Preußischen Akademie der Künste|Det prøyssiske kunstakademiet]] og samme år leder av [[Freie Secession]] som i 1914 hadde brutt ut av Berlin-secesjonen. Kolbe tilhørte en krets av kunstnere som blant annet omfattet de ekspresjonistiske malerne [[Karl Schmidt‑Rottluff]], [[Ernst Ludwig Kirchner]] og [[Max Pechstein]].

Kolbe traff sin hustru i [[Bayreuth]] i 1901; i 1927 døde hun uventet. I årene 1928 til 1929 bygget Kolbe sitt bolig- og atelierhus i Sensburger Allee i Westend i Berlin, dagens [[Georg Kolbe-museet|Georg Kolbe-museum]]. Verkene ''Requiem'', ''Einsamer'' og ''Pietà'' kom alle relativt kort tid etter hustruens død, og finnes i museet.

Georg Kolbes stil ble delvis akseptert av [[nasjonalsosialistene]] da disse kom til makten i Tyskland i 1933. Kolbe deltok på utsillinger også under den nasjonalsosialistiske periode. Samtidig ble blant andre Kolbes verk «[[Rathenau-Brunnen|Rathenaufontenen]]» fra 1928 ødelagt av myndighetene. Den abstrakte skulpturen som var laget til minne om den jødiske utenriksminister [[Walther Rathenau]], ble gjenreist i 1948 på sitt opprinnelige sted i [[Volkspark Rehberge]] i [[Wedding]], Berlin. Kolbe avslo å lage portrettet av [[Adolf Hitler]],<ref name="kolbemuseum" /> men utførte «Riksarbeidsfører» [[Konstantin Hierl]]s byste i 1942.<ref>[http://www.gdk-research.de/db/apsisa.dll/ete Internetsiden til GDK-RESEARCH] med billedbase for [[Grosse Deutsche Kunstausstellung]] i München 1937–1944, lest 7. november 2013</ref> Han engasjerte seg for ekspresjonistiske kunstnervenner og var den siste president i det tyske kunstnerforbundet inntil dette ble forbudt i 1936.<ref>[http://www.kuenstlerbund.de/deutsch/historie/deutscher-knstlerbund/index.html Internettsiden til Deutscher Künstlerbund] lest 10. november 2013.</ref>

I 1945 kom Kolbe med skulpturen ''Den befridde (Der Befreite)''. Georg Kolbe døde i 1947 og var virksom til det siste, på tross av et stadig dårligere syn og kreftsykdommen han led av.

== Stilutvikling og produksjon ==

Georg Kolbes første skulpturarbeider var enkle og harmoniske og etterhvert influert av Rodin og [[Aristide Maillol|Maillol]].<ref>[http://www.georg-kolbe.de/ Georg Kolbe på internettsiden artdirectory.de] lest 10. november 2013</ref> Kolbes skulpturer viser nesten utelukkende nakne mennesker som står fritt i rommet.<ref name="MFT" /> Det finnes fra tidlige år bare noen få figurer med klær, og da er tekstilene ikke primært klær, men tjener til å understreke uttrykket. Kolbes figurer er i alle posisjoner, om de er liggende, stående eller sittende, et uttrykk for en livsbejaende holdning og harmoni. Formenes harmoni er for Kolbe også et uttrykk for menneskets indre harmoni. Naturen er alltid et forbilde. I senere verker forsvinner den gratien som er tydelig i de tidligere verker i form av kvinnefigurer. Han lager etterhvert flere mannsskikkelser enn kvinneskikkelser og figurene er i motsetning til den dominerende billedhuggertrenden i 1930-årene, forbeholdne og usentimentale. Kolbe foretrakk bronse som materiale, da han fant at bronsens overflate ga liv til skulpturene. Bare sjelden brukte han stein som materiale.<ref name="MFT" />

Georg Kolbes produksjon omfattet mer enn 700 skulpturer og mer enn 100 tegninger. I tillegg kommer enkelte raderinger og litografier, samt noen malerier fra tidlige år.<ref name="MFT" /> Omtrent en sjettedel av hans verker finnes i [[Georg Kolbe-museet]] i Westend, Berlin.  
== Verker i utvalg ==
* 1902: ''Frauenbildnis'' ([[Dresden]])
* 1912: ''Danserinnen (Die Tänzerin)'' ([[Nationalgalerie (Berlin)|Nationalgalerie]], ([[Alte Nationalgalerie]]) Berlin)
* 1912: ''Die Bachnymphe'' ([[Bonn]]-[[Bad Godesberg]], Redoutenpark)<ref>Horst-Pierre Bothien, Erhard Stang: ''Geheimnisvolles Bonn.'' Gudensberg-Gleichen. Wartberg Verlag, 2003, ISBN 3-8313-1342-3, S.&nbsp;45.</ref>
* 1913: Heine-minnesmerket ([[Wallanlagen (Frankfurt)|Taunus-Anlage]], [[Frankfurt am Main]])
* 1913/1919: ''Danseren (Der Tänzer)'', [[Hamburger Kunsthalle]]
* 1917/1918: Krigsminnesmerke i Istanbul. 
* 1921: ''Assunta''
* 1924: ''Die Verkündung'' i [[Bürgergärten (Lübeck)|Bürgergärten]] i [[Lübeck]], utkast minnesmerke over falne bokhandlere under den første verdenskrigen i Leipzig.
* 1925: ''Der Morgen'' og ''Der Abend'', [[Ceciliengärten]], Berlin. Statuen ''Der Morgen'' sto i 1929 [[Barcelonapaviljongen]] på [[Verdensutstillinga i Barcelona 1929]]
* 1926: ''Kriegerdenkmal 1914–1918 (Krigsminnesmerket 1914–1918'' i [[Buchschlag]] ved Frankfurt am Main
* 1926–1930: ''Große Nacht'', Hamburger Kunsthalle. 
* 1926–1947: ''Beethoven-minnesmerket'' i Frankfurt am Main.
* 1927: To skulpturer ''Badende Frauen (Paar)'' i [[Hamburger Stadtpark]].
* 1930: ''Rathenau-Brunnen'' i [[Volkspark Rehberge]] i Berlin.
* 1931–1933: ''Aufsteigender Jüngling'', eigentlich als Heine-Denkmal gedacht, i [[Ehrenhof (Düsseldorf)|Ehrenhof i Düsseldorf]].
* 1933, 1935: ''Tikjemperen (Zehnkampfmann)'' og ''Hvilende atlet (Ruhender Athlet)'' på Berlins olypiaområde.
* 1936: ''Großer Wächter'' i [[Lüdenscheid]].
* 1945: ''Der Befreite''.

== Bildegalleri ==
<gallery mode="packed">
Fil:GroßeBadende.jpg|''Große Badende'' (1914), [[Essen]], Grugapark {{Byline|Leonce49}}
Fil:Taunusanlage-beethoven-denkmal-2011-ffm-032.jpg|Beethoven-minnesmerket, Frankfurt am Main (1926–1947) {{Byline|Dontworry}}
Fil:Museumsgarten.jpg|Museumshagen i Westend, Berlin {{Byline|Uwe Thobae}}
Fil:DE Berlin Wedding Volkspark.Rehberge Rathenau.Brunnen Vor.der.Einweihung 1987.jpg|Rathenau-minnesmerket (1930) i [[Volkspark Rehberge]], i [[Wedding]], Berlin. Skulpturen ble ødelagt av nasjonalsosialistene, men gjenreist i 1987. 
Fil:Stamps of Germany (Berlin) 1981, MiNr 655.jpg|''Danseren Nijinski'', frimerke fra 1981.
Fil:Ring der Statuen, Georg Kolbe - Rothschildpark - Frankfurt am Main - DSC02347.JPG|Skulpturringen i [[Rothschildpark]]en i Frankfurt am Main. {{Byline|Daderot}}
</gallery>

== Æresbevisninger ==
Georg Kolbe ble utnevnt til dr. phil. [[Æresdoktorgrad|h.c.]] i Marburg 1927. Han ble tildelt [[Goetheprisen]] i 1936, Goethe-plaketten til byen Frankfurt am Main i 1937 og Goethe-medaljen for kunst og vitenskap i 1942.

== Samlinger ==

* [[Georg Kolbe-museet]], [[Berlin-Westend]]. I det tidligere atelier- og bolighuset til Kolbe, finnes ca. 200 skulpturer og 1 500 tegninger og grafiske blad (Sensburger Allee&nbsp;25, 14055 Berlin).
* Galeri i ''Waldheimer Kulturzentrum'', i Kolbes fødeby Waldheim.

== Referanser ==
<references />
== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Sportslenker}}


{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Tyskland|Kunst}}

{{STANDARDSORTERING:Kolbe, Georg}}
[[Kategori:Tyske billedhuggere]]
[[Kategori:Tyske malere]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Mittelsachsen]]