Redigerer Georg Frederik von Krogh (1732–1818)

{{Infoboks biografi}}
'''Georg Frederik von Krogh''' (født 7. oktober 1732 i [[Trondheim]], død [[3. august]] [[1818]] i Trondheim) var en norsk [[offiser]].

Han var sønn av generalløytnant [[Georg Frederik von Krogh (1687)|Georg Frederik von Krogh]], inntrådte [[1749]] som [[fenrik]] i [[1. vesterlenske Infanteriregiment]], og ble overført [[1750]] til Grenaderkorpset i [[København]], hvor han [[1752]] ble [[sekondløytnant]] og [[hoffjunker]]. Året etter vendte han tilbake til vesterlenske regiment som [[kaptein (grad)|kaptein]] og kompanisjef, og begynnelsen var dermed gjort til hans hurtige avansement. Dette skyldes dels slektskap og hoffgunst, men von Krogh var også sin egen lykkes smed. Han hadde gode evner og anlegg for tjenesten, og var fra første stund av besjelet av en glødende interesse for å lære den å kjenne. Dette førte til at han ved [[syvårskrigen]]s utbrudd søkte og fikk ansettelse i den [[Preussen|prøyssiske]] hær som [[volontær]]. Han gjorde seg bemerket hos [[Fredrik den store]] og fikk tillatelse til å gjøre hele felttoget [[1757]] i hans generalstab. Under retretten etter [[slaget ved Kolin]], da han ble såret, red han ved siden av kongen da denne ledsaget av få ryttere måtte bane seg vei gjennom en [[flokk]] [[pandur]]er, som forfulgte dem. Etter at sårene var leget, fikk han ansettelse i feltmarskalk [[Francis Edward James Keith|Keith]]s korps.

Han synes å være vendt tilbake til Norge om høsten [[1758]], deltok i troppesamlingen i [[Holsten]] samme år og ble utnevnt til [[generaladjutant]] hos [[Frederik V]]. [[1760]] ble han kun 28 år gammel forfremmet til [[oberst]] og sjef for [[1. throndhjemske Infanteriregiment]]. I spissen for denne avdeling innfant han seg [[1762]] i [[Mecklenburg]], da hæren under [[Claude Louis de Saint-Germain|Saint-Germain]] skulle ta opp kampen mot [[Russland|russerne]]. [[1768]] ble von Krogh kammerherre, [[1772]] generalmajor av infanteriet og kommanderende general nordenfjells, [[1774]] [[Dannebrogordenen|hvit ridder]], [[1781]] generalløytnant.

Etter regjeringsskiftet i [[1784]] stod von Krogh fremdeles i høy gunst. [[Frederik VI|Kronprinsen]], som hadde lært ham å kjenne under det korte [[Tyttebærkrigen|felttoget 1788]], lot ham samme år utnevne til kommandant i Trondheim, [[1793]] til general av infanteriet, [[1801]] til ridder av [[Elefantordenen]]. Han var en av de generalene som både kronprinsen og kongen betrodde seg til og spurte om råd, og ennå 80 år gammel brevvekslet han med kongen. Han fikk avskjed med full gasje [[1. januar]] [[1814]]. Etter Norges adskillelse hedret den svenske regjering ham med [[Serafimerordenen]] den 8. september [[1815]].<ref>Per Nordenvall: ''Kungliga Serafimerorden'' 1748-1998, Stockholm 1998, side 214-215</ref>

Von Krogh eide flere gårder, og var den første som dyrket [[potet]]er i Norge. Han var gift to ganger; første gang [[11. desember]] [[1760]] med Elisabeth Schøller ([[1744]]&ndash;[[1763|63]]), annen gang [[26. mars]] [[1765]] med Margrethe Lerche ([[1733]]&ndash;[[1807]]). Han var far til [[Georg Frederik von Krogh (1777)|Georg Frederik von Krogh]]

==Referanser==
<references />

== Litteratur ==
* [[Carl Johan Anker|Anker, Carl Johan]] (1885) ''Biografiske data om 330 norske, norskfødte eller for nogen tid i den norske armé ansatte generalspersoner : 1628-1885''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://runeberg.org/dbl/9/0517.html Dansk Biografisk Leksikon]
* [http://nbl.snl.no/Georg_Frederik_Von_Krogh Store norske leksikon]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Vibe von der Osten]]|
Hva=Kommanderende general<br>[[Nordenfjellske generalkommando]]|
Startår=1772|Sluttår=1814
|Etterfølger=[[Carl Jacob Waldemar von Schmettow]]|}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Krogh (1732–1818), Georg Frederik von}}
[[Kategori:Norske generaler]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Serafimerordenen]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]