Redigerer Georg Ferdinand Duckwitz

{{Infoboks biografi}}
'''Georg Ferdinand Duckwitz''' (født [[29. september]] [[1904]] i [[Bremen]], død [[16. februar]] [[1973]] i Bremen) var en tysk [[diplomat]] som spilte en sentral rolle i [[redningen av de danske jødene]] i 1943.

== Bakgrunn og virke ==
Duckwitz stammet fra en kjøpmannsfamilie fra Bremen. Etter soldattjeneste og nasjonaløkonomiske studier, som han ikke avsluttet, kom han i 1928 til [[København]] som representant for firmaet [[Kaffee Hag]]. Han var tiltrukket av [[Hitler]]s ideer og ble i 1932 medlem av det [[NSDAP|tyske nazist-partiet]] og ble aktiv som partiets ansvarlige for de skandinaviske landene. Efter de interne utrensninger i partiet i 1933 ble han mer skeptisk overfor det, og han sluttet å arbeide for det fra 1935, dog uten å melde seg ut av partiet.
 
[[Fil:Frieboeshvile, 2008-05-04.jpg|miniatyr|Duckwitz bodde på landstedet ''Frieboeshvile'', [[Lyngby Hovedgade]] 2, [[Kongens Lyngby]], under og etter [[andre verdenskrig]]. Bygningen har en minneplate om Duckwitz.]] 
Fra 1935 til 1939 arbeidet han for [[Hamburg-Amerikalinjen|Hamburg-Amerika-Linie]] i [[New York]]. I 1939 kom han til det tyske [[gesandtskap]] i København som skipsfartssakkyndig medarbeider, først utsendt av det tyske trafikkministerium, fra 1941 av utenriksministeriet.

Da [[Werner Best]] ble riksfullmektig i 1942, ble Duckwitz hurtig hans fortrolige. Forut for aksjonen mot de danske jødene i oktober 1943 var det han som formidlet Bests advarsel til [[Hans Hedtoft]]. Dessuten hadde han i [[Stockholm]] hatt drøftelser med den svenske statsminister [[Per Albin Hansson]] om mottagelsen av jødiske flyktninger i [[Sverige]].

Duckwitz ytte således et avgjørende bidrag til at 7&nbsp;000 danske jøder ble reddet fra deportasjon og utryddelse i tyske [[konsentrasjonsleir]]e.

I [[Danmark under andre verdenskrig|besettelsen]]s siste par år ble Duckwitz en viktig kontaktperson mellom de danske og tyske instanser, for eksempel under folkestreiken i København sommeren 1944, hvor han hadde en stor del av æren for at man nådde en forhandlingsløsning og unngikk en tysk militæraksjon mot byen.

Duckwitz hadde kontakt til de tyske kretser som gjennomførte [[20. juli-attentatet]] mot diktatoren [[Adolf Hitler]] i 1944. Hvis attentatet hadde vært vellykket, var oppgaven hans å avvikle okkupasjonen av Danmark og Norge.

Duckwitz var etter krigen Forbundsrepublikken [[Tyskland]]s [[ambassadør]] i Danmark fra 1955 til 1958. Deretter gjorde han tjeneste som leder av avdelingen for [[Øst-Europa]] i utenriksministeriet i [[Bonn]] og avsluttet sin karriere med posten som tysk ambassadør i [[New Delhi]], inntil han i 1965 gikk av med embedsmannspensjon.

Da [[Willy Brandt]] i 1966 ble tysk utenriksminister, ble Duckwitz fra 1967 hentet tilbake som [[Statssekretær (Tyskland)|statssekretær]] i utenriksministeriet, hvor han i flere år især beskjeftiget seg med forholdet mellom Tyskland og [[Polen]].

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Herbert Pundik]], register i {{Cite book
 | author = [[Aage Bertelsen]]
 | title = Oktober 43
 | year = 1952
 | publisher = [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]]
 | isbn = 87-00-15946-8
}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Duckwitz, Georg Ferdinand}}
[[Kategori:Tyske ambassadører]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Danmark under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Rettskafne blant nasjonene]]
[[Kategori:Medlemmer av NSDAP (innmeldt 1925–1932)]]
[[Kategori:Personer tilknyttet det tredje rike]]
[[Kategori:Tyske statssekretærer]]
[[Kategori:Medlemmer av frikorps]]
[[Kategori:Opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Deltakere i 20. juli-attentatet]]