Redigerer
Geoffrey av Monmouth
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks biografi}} '''Geoffrey av Monmouth''' ([[latin]]: ''Galfridus Monemutensis'', ''Galfridus Arturus'', ''Galfridus Artur'', [[walisisk]]: ''Gruffudd ap Arthur'', ''Sieffre o Fynwy'') (født ca. 1100, død ca. 1155) var kronikør, skribent og [[den katolske kirke|katolsk]] [[biskop]] og er en av de fremste i utviklingen av [[Storbritannia|britisk]] [[historiografi]] og popularisering av [[myte]]n om kong [[Arthur av britene|Arthur]]. Han er best kjent for ''[[Historia Regum Britanniae]]'' («Historien om kongene i Britannia»), som ble meget lest i sin tid og sitert ukritisk fra til langt inn på [[1500-tallet]] før den ble avvist som [[pseudohistorie]],<ref>[[Polidoro Virgili]]s skeptiske lesning av Geoffrey av Monmouth provoserte først en rekke reaksjoner og nektelser i England, «yet the seeds of doubt once sown», ''dog er tvilens frø sådd...'', før til sist Geoffreys romantiske [[fiksjon]] ble erstattet med en ny historisk renessansetilnærming, ifølge Baron, Hans (1957): «Fifteenth-century civilisation and the Renaissance» i: ''The New Cambridge Modern History'', bind 1, s. 56.</ref> Den innflytelsesrike boken, som blant annet [[William Shakespeare]] hentet inspirasjon fra, ble skrevet på [[latin]], men ble oversatt til en rekke språk, også [[engelsk]]. Etter å ha studert ved [[University of Oxford]] ble han [[erkediakon]] i [[Landaff]] og/eller i [[Monmouth]]. I [[1152]] ble han biskop av [[St Asaph bispedømme]]. Den første av hans bøker var ''Prophetia Merlini'' («Merlins profetier»), som ble skrevet før [[1135]]. Boken er en serie [[apokalypse|apokalyptiske]] visjoner tilskrevet [[Merlin]]. Dette er første gang formen «Merlin» brukes. Det neste verket, som for ettertiden står som hans viktigste og mest kjente, var ''[[Historia Regum Britanniae]]'' (''De britiske kongenes historie''), skrevet omkring 1136. Det er en [[krønike]] over de tidligste britiske konger fram til de [[angelsakserne|angelsaksiske]] konger i [[600-tallet]]. Det er ingen tvil om at verket ikke er et historieverk i moderne forstand, men en fantasifull [[pseudohistorie]]; Geoffrey starter med [[troja]]nerne som grunnleggere at de britiske kongehusene. Krøniken har vært en viktig inspirasjonskilde for [[England|engelske]] nasjonallegender, ettersom den er den eldste bevarte tekst som nevner [[kong Arthur]] og ''[[Kong Lear]]''. Det siste kjente verket er ''Vita Merlini'' (''Merlins liv''), skrevet mellom [[1149]] og [[1151]]. I verket gjenforteller Geoffrey den tidligere Merlin-legenden fra den walisiske tradisjon. Som de andre bøkene av Geoffrey ble den skrevet på [[latin]]. == Biografi == Geoffrey var antagelig født en gang mellom [[1100]] og [[1110]]<ref name="DNB">Crick, J. C. (2004): «Monmouth, Geoffrey of (d. 1154/5)» i: ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press</ref> i [[Wales]] eller [[Welsh Marches]] (grenseområdene mellom Wales og England). Han må ha kommet i myndig alder ved [[1129]] da han er nedtegnet som vitne til et [[charter]]. I hans ''Historia'' refererer Geoffrey til seg selv som ''Galfridus Monumetensis'', «Geoffrey av Monmouth», hvilket indikerer en betydningsfull forbindelse til [[Monmouth]] i Wales, og som kan være en referanse til hans fødested.<ref name=Roberts98>Roberts: «Geoffrey of Monmouth, Historia Regnum Britanniae and Brut y Brenhinedd», s. 98.</ref> For sine samtidige var Geoffrey kjent som ''Galfridus Artur(us)'' eller varianter av dette.<ref name="DNB"/><ref name=Roberts98/> «Arthur» i disse versjonene av navnet kan muligens indikere navnet på hans far, eller et tilnavn grunnet Geoffreys lærde interesser.<ref name="DNB"/> Tidligere forskere antok at Geoffrey var waliser eller i det minste snakket [[walisisk]].<ref name="DNB"/> Imidlertid synes det som om hans kunnskap i walisisk har vært begrenset,<ref name="DNB"/> og det er i dag anerkjent at det ikke finnes noen virkelig bevis for at Geoffrey var waliser eller av [[Cambro-normannere|cambro-normannisk]] avstamning, i motsetning til eksempelvis [[Gerald av Wales]].<ref name=Roberts98/> Det er sannsynlig at hans bakgrunn er fra den samme [[fransk]]talende eliten ved den walisiske grensen som andre skribenter i samtiden som Gerald av Wales og [[Walter Map]], og [[Robert, 1. jarl av Gloucester]], som Geoffrey dediserte versjoner av sin ''Historia Regum Britanniae'' til.<ref name="DNB"/> Det har blitt argumentert, blant annet av historikeren [[Frank Stenton]], at Geoffreys foreldre kan ha tilhørt de mange [[Bretagne|bretonere]] som deltok i [[Vilhelm I av England|Vilhelm Is]] erobring av England i [[1066]] og deretter bosatte seg i den sørøstlige delen av Wales.<ref name=Roberts98/> Monmouth ble kontrollert av bretonske herrer siden [[1075]]<ref name=Roberts98/> eller [[1086]]<ref name="DNB"/> og navnene Galfridus og Arthur (om tolket som [[Patronymikon|patronymisk]] var mer vanlige blant bretonere enn walisere.<ref name=Roberts98/> Han kan ha tjenestegjort en tid i et [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]] i Monmouth.<ref>Dunn, Charles W. (1958): ''Bibliographical Note to History of the Kings of Britain''. E.P Dutton & Co.</ref> Imidlertid synes det som om han tilbrakte det meste av sitt liv utenfor Wales. Mellom [[1129]] og [[1151]] opptrer hans navn på seks chartere i området [[Oxford]], tidvis titulert som magister («lærer»).<ref name="DNB"/> Han var antagelig andre [[kannik]] ved St. George's college, også kannik ved kirken der. Alle de chartere som er signert av Geoffrey ble også signert av [[Walter av Oxford|Walter]], erkediakon ved Oxford, også en kannik ved kirken der. Andre som også hyppig signerte de samme chartere var Ralph av Monmouth, en kannik av [[Lincoln (England)|Lincoln]].<ref name="DNB"/> Den 21. februar 1152 vigslet erkebiskop [[Theobald av Bec]] Geoffrey som [[biskop av St Asaph]] i [[Wales]] etter at han hadde blitt ordinert som prest kun ti dager i forvegen. «Det er ingen bevis for at han noen gang besøkte sitt sete,» skrev [[Lewis Thorpe]], «og faktisk gjorde krigføringen til [[Owain Gwynedd]] det meget usannsynlig.»<ref>Fra Lewis Thorpes introduksjon til hans oversettelse av ''The History of the Kings of Britain'' (London: Penguin Books, 1966), s. 12.</ref> Han synes å ha dødd en gang mellom 25. desember [[1154]] og 24. desember [[1155]]. I henhold til walisiske krøniker overtok hans tilsynelatende etterfølger i St Asaph posisjonen i 1165.<ref name="DNB"/> == ''Historia Regum Britanniae'' == Geoffrey skrev flere interessante tekster, alle på [[latin]], samtidens språk for lærdom og litteratur i Europa. Hans fremste verk var ''Historia Regum Britanniae'' («Historien til kongene av Britannia»), og det verket som best kjent for dagens lesere. Det er den påståtte historien til [[Storbritannia (øy)|Britannia]], fra den første bosetningen til [[Brutus trojaneren|Brutus]], en etterkommer av den [[troja]]nske helt [[Aineias]], og fram til kong [[Cadwallader]] dør på [[600-tallet]]. I fortellingen finnes [[Julius Cæsar]]s to faktiske invasjoner av Britannia vevd inn, to konger [[Leir]] og [[Cunobelin av britene|Cymbeline]], som senere ble udødeliggjort av [[William Shakespeare]], og en av de første utviklede fortellinger om kong [[Arthur av britene|Arthur]]. Geoffrey hevder i sin dedikasjon at boken egentlig er oversettelse av en «gammel bok i det britiske språk som fortalte på velordnet vis dådene til alle kongene i Britannia», og som ble gitt til ham Walter, erkediakon av Oxford. Moderne historikere har avvist denne påstanden.<ref>Loomis, Richard M. (1994): ''The Romance of Arthur'', New York & London, Garland Publishing, Inc., s. 59</ref> Det er imidlertid mulig eller sannsynlig at erkediakonen Walter skaffet Geoffrey en del materiale på [[walisisk]] som bidro til å inspirere boken da Geoffreys posisjon og bekjentskap med erkediakonen ikke ville ha gjort det mulig for ham å fabrikkere denne påstanden rett ut.<ref>Curley, Michael: ''Geoffrey of Monmouth'', s. 12</ref> Det meste av boken er basert på ''[[Historia Britonum]]'', en walisisk historisk samling på latin fra [[800-tallet]], [[Beda den ærverdige|Bedas]] ''[[Anglernes kirkes historie|Historia ecclesiastica gentis Anglorum]]'' og [[Gildas]]' polemiske ''[[De excidio et conquestu Britanniae]]'', utvidet med materiale fra den muntlige [[bard]]iske tradisjonen, slektslister og til sist bearbeidet og utvidet av Geoffreys egen fantasi.<ref>Thorpe: ''Kings of Britain'', ss. 14-19.</ref> I bytte for skriftmateriale for deres egne historier ga [[Robert av Torigni]] til [[Henry av Huntingdon]] en kopi av ''Historia Regum Britanniae'' og som både Robert som Henry benyttet ukritisk som autentisk historiske kilder for deres egne historieverker,<ref>Hollister, C. Warren (2001): ''Henry I'', Yale English Monarchs, s. 11, note 44.</ref> og på det viset ble en del av Geoffreys fiksjoner og [[pseudohistorie]] bygget inn i populære forestillinger om britisk historie. ''Historia Regum Britanniae'' er i dag akseptert ''ikke'' som et historisk verk, men som et litterært verk om nasjonale [[myte]]r som inneholder svært lite pålitelig historie. Det har siden ført til at mange moderne forskere til å si seg enig med [[William av Newburgh]] som skrev en gang rundt 1190 at «det er ganske klart at alt som denne mannen skrev om Arthur og hans etterfølgere, eller faktisk om hans etterfølgere fra Vortigern og framover, ble diktet opp, delvis av ham selv og delvis av andre.»<ref>Sitert av Thorpe: ''Kings of Britain'', s. 17.</ref> Andre på Geoffreys samtid var tilsvarende lite overbevist av hans «historie». Eksempelvis minnes [[Gerald av Wales]] erfaringen av en mann besatt av demoner: «Om onde ånder beklemte ham for mye, ble ''[[Evangeliet etter Johannes|Johannesevangeliet]]'' plassert på hans bryst og da, som fugler, forsvant de øyeblikkelig, men når boken ble fjernet, ''Historien til britene'' av «Geoffrey Arthur» (som Geoffrey kalte seg selv) ble erstattet i dens sted, kom de tilbake i større antall, og forble i løpet av lengre tid enn vanlig i hans legeme og på boken.»<ref>Gerald av Wales (1978): ''The Journey through Wales/The Description of Wales'' (Lewis Thorpe red.), Penguin, kapittel 5, s. 116.</ref> Imidlertid ble hans bok i omfattende grad spredt over hele [[Vest-Europa]] i [[middelalderen]]. Acton Griscom har listet 186 bevarte manuskripter av boken i [[1929]], og andre har blitt identifisert siden, hvilket gjør Geoffreys bok til en bestselger i middelalderen.<ref>Thorpe: ''Kings of Britain'', s. 28</ref> Boken fikk også et betydelig etterliv i en rekke former, blant annet som oversettelser eller omforminger som i den [[anglo-normannisk]]e ''[[Roman de Brut]]'' av [[Wace]], den [[mellomengelsk]]e tekstsamlingen ''[[Layamons Brut]]'' og flere andre anonyme [[mellomwalisisk]]e versjoner kjent som ''[[Brut y Brenhinedd]]'' («Kongenes Brut»).<ref>Thorpe: ''Kings of Britain'', s. 29</ref> hvor den generelt ble antatt å være en faktisk historie framfor en oppdiktet fiksjon. == Andre skrifter == Det tidligste av Geoffreys skrifter som kom var antagelig ''[[Prophetiae Merlini]]'' («Merlins profetier») som han skrev en gang før [[1135]] og som synes både å være uavhengig og bli benyttet i ''Historia Regum Britanniae''. Det består av rekke uklare [[profeti]]ske ytringer tilskrevet [[Merlin]] og som Geoffrey hevdet at han kun hadde oversatt fra uspesifisert språk. I dette verket bearbeidet Geoffrey den allerede etablerte walisiske tradisjonen med spådomsskrifter tilskrevet vismannen [[Myrddin Wyllt|Myrddin]], skjønt hans egen kunnskap om Myrddins fortelling på dette tidspunkt i hans skribentkarriere synes å ha vært svak.<ref>Ziolkowski (1990), s. 152.</ref> Mange av spådommen viser til historiske og politiske hendelser som ledet fram til Geoffreys egen tid kan bli identifisert – eksempelvis at [[Det hvite skip]] som sank i [[1120]], middelalderens [[RMS «Titanic»|«Titanic»]], og hvor [[William Adelin]], sønn og arveprins til kong [[Henrik I av England]], døde.<ref name="DNB"/> Geoffrey introduserte stavingen «Merlin», avledet fra walisiske «Myrddin». Den walisiske forskeren [[Rachel Bromwich]] observerte at denne «endringen fra midtre «dd» til «l» er underlig. Det ble forklart av [[Gaston Paris]] som i en årsak fra en uønsket assosiasjon til det [[fransk]]e ordet ''[[Avføring|merde]]''».<ref>Bromwich, Rachel (1978): ''Trioedd Ynys Prydein: The Welsh Triads'', 2. Utg., Cardiff: University of Wales, s. 472, note 1.</ref> Det første verket om denne legendariske profeten i et annet språk enn walisisk ble lest — og trodd — i vide kretser, tilsvarende som spådommene til [[Nostradamus]] ble det noen århundrer senere. Forskerne John Jay Parry og Robert Caldwell har merket seg at ''Prophetiae Merlini'' «ble tatt meget seriøst, selv av lærde og kloke mennesker i mange nasjoner», og lister eksempler på denne godtroenheten så sent som [[1445]].<ref>Parry, John Jay & Caldwell, Robert (1959): «Geoffrey of Monmouth» i: Loomis, Roger S. (red.): ''Arthurian Literature in the Middle Ages'', Clarendon Press, Oxford University, s. 79</ref> Enn videre førte Geoffreys struktur og omforming av mytene om Merlin og Arthur til den store populariteten for disse mytene i senere litteratur, en popularitet som eksisterer den dag i dag. Geoffrey er anerkjente av forskere som den som hovedsakelig har etablert de litterære forestillingene om Arthur.<ref>Thorpe, ''Kings of Britain'', s. 20ff., særlig ss. 20–22 & 28–31.</ref> ''Historias'' effekt på legenden om kong Arthur er så stor at man kan katalogisere denne litteraturen som ''før'' og ''etter'' Geoffrey avhengig om de har vært påvirket eller ikke av hans tekster. Det tredje verket som er tilskrevet Geoffrey er et dikt i [[heksameter]], ''[[Vita Merlini]]'' («Merlins liv»). Denne er basert langt tettere til det tradisjonelle materialet om Merlin enn hans andre verker. Her er han kjent som «Merlin av skogene» (latin: ''Merlinus Sylvestris'', engelsk: ''Merlin of the Woods'') eller «den skotske Merlin» (''Merlinus Caledonius''), og er framstilt som en gammel mann som lever som en manisk og sorgtung utstøtt mann i skogen. Fortellingen er plassert i tid etter den tidsramme som Merlin er plassert i ''Historia'', men forfatteren har forsøkt å synkronisere verkene med referanser til den gale profetens tidligere handlinger med [[Vortigern]] og Arthur. ''Vita Merlini'' ble ikke sirkulert i større grad, og tilskrivelsen til Geoffrey som forfatter opptrådte kun i ett manusskrift fra sent på [[1200-tallet]], men det inneholder gjenkjennbare elementer hos Geoffrey i henhold til struktur og innhold, og de fleste forskere anerkjenner teksten som tilhørende ham.<ref name="DNB"/> == Referanser == <references/> == Litteratur == *Geoffrey av Monmouth (2008): ''The History of the Kings of Britain''. Redigert og oversatt av Michael Faletra. Broadview Books: Peterborough, Ontario. ISBN 1-55111639-1 * Geoffrey av Monmouth (1966): ''The History of the Kings of Britain.'' Oversatt og med introduksjon og indeks av Lewis Thorpe. Penguin Books: London. ISBN 0-14-044170-0 * Parry, John Jay & Caldwell, Robert (1959): «Geoffrey of Monmouth» i: ''Arthurian Literature in the Middle Ages'', Roger S. Loomis (red.). Clarendon Press: Oxford University. ISBN 0-19-811588-1 * Higham, N. J. (2002): ''King Arthur: Myth-making and History'', London and New York, Routledge, ISBN 0415213053 * Morris, John (1996 [1973]): ''The Age of Arthur: A History of the British Isles from 350 to 650.'' Barnes & Noble Books: New York. ISBN 1-84212-477-3 * Roberts, Brynley F. (1991): «Geoffrey of Monmouth, ''Historia Regnum Britanniae'' and ''Brut y Brenhinedd''» i: ''The Arthur of the Welsh: The Arthurian Legend in Medieval Welsh Literature'', Cardiff, University of Wales Press, ISBN 0708313078 * Curley, Michael (1994): ''Geoffrey of Monmouth''. New York: Twayne Publishers. *Ziolkowski, Jan (1990): «The Nature of Prophecy in Geoffrey of Monmouth's ''Vita Merlini''» i: Kugel, James L. (red.): ''Poetry and Prophecy: the Beginnings of a Literary Tradition''. Cornell. == Eksterne lenker == * {{wikisource|Author:Geoffrey of Monmouth|Geoffrey av Monmouth}} * [http://en.wikiquote.org/wiki/Geoffrey_of_Monmouth Geoffrey av Monmouth – sitater] hos ''Wikiquote'' * [http://www.bartleby.com/211/0909.html Latin Chroniclers from the Eleventh to the Thirteenth Centuries: ''Geoffrey of Monmouth''] fra ''The Cambridge History of English and American Literature'', bind I, 1907–21. === Engelske oversettelser på Internett === * ''Historia Regum Britanniae'': ** [http://www.sacred-texts.com/neu/eng/gem/index.htm Histories of the Kings of Britain], oversatt av Sebastian Evans, hos ''Sacred Texts'' ** [http://www.yorku.ca/inpar/geoffrey_thompson.pdf Av Aaron Thompson med revisjoner av J. A. Giles] (PDF) ** [http://www.lib.rochester.edu/camelot/geofhkb.htm (Arthurianske avsnitt kun) redigert og oversatt av J. A. Giles] {{Wayback|url=http://www.lib.rochester.edu/camelot/geofhkb.htm |date=20110313225857 }} * ''Vita Merlini'', Basil Clarkes oversettelse til engelsk fra ''Life of Merlin: Vita Merlini'' (Cardiff: University of Wales Press, 1973). ** Hos [https://web.archive.org/web/20120206220803/http://www.maryjones.us/ctexts/merlini.html Jones the Celtic Encyclopedia] ** Hos [http://www.sacred-texts.com/neu/eng/vm/index.htm Sacred-texts.com] {{Portal|Historie}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Kronikører]] [[Kategori:Latinspråklige forfattere]] [[Kategori:Walisiske katolske biskoper]] [[Kategori:Walisiske medlemmer av katolske ordener]] [[Kategori:Benediktinere]] [[Kategori:Arthur-legenden]] [[Kategori:Personer fra Monmouth]] [[Kategori:Fødselsår ukjent]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Geoffrey av Monmouth
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Mal:Wikikilden-en
(
rediger
)
Mal:Wikisource
(
rediger
)
Modul:Date
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataAlder
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Fødselsår ukjent
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon