Redigerer Genteknologi

'''Genteknologi''' kan defineres som en teknikk som kan brukes til å kartlegge, isolere, modifisere og ta opp [[DNA]]<ref name="snl">[http://snl.no/genteknologi Store norske leksikon], genteknologi, besøkt 10.11-2012.</ref>.

Man kan trekke ut et konkret gen med tilhørende arveegenskap fra en celle for eksempel [[plante]]r, [[dyr]] og [[mikroorganisme]]r, og deretter plassere det inn i en ny organisme og få denne ønskelige/intenderte egenskapen. En organisme hvor arvematerialet har blitt modifisert kalles en [[genetisk modifisert organisme]] (GMO). Genteknologi har mange bruksområder innen [[biologi]]ske felt som [[matvareproduksjon]], [[medisin]], [[rettsmedisin]], [[evolusjon]] og annen [[forskning]].

== Metoder ==
Ofte brukes [[plasmid]]er, [[enzymer]] og [[bakterier]]. En ofte brukt metode idag for å replikere genetisk materiale er [[PCR]]. Det er flere måter å sette inn de ønskede DNA, det kan gjøres for eksempel ved [[mikroinjeksjon]].

[[CRISPR]] er en teknologi der spesielle enzymer og syntetisk RNA brukes til å klippe opp og redigere DNA som har de rette egenskapene. CRISPR kan brukes sammen med PCR.

== Bruk ==
Genteknologi brukes i dag først og fremst for å fremstille medisiner ([[insulin]]). For avlinger i [[jordbruk]]et og i etterforskning av kriminalsaker (DNA-spor).

=== Medisin ===
I helsevesenet kan man bruke genteknologi til å fremstille forskjellige medisiner. Ved hjelp av genteknologi kan man i dag fremstille blant annet insulin og veksthormoner. Det er også mulig å bruke gener fra hjertet til et menneske og sette dem inn i en gris tidlig på fosterstadiet. Da vil hjertet til grisen bli et menneskehjerte og man kan bruke de hjertene og transplantere dem til mennesker.

=== Kriminalteknisk ===
I kriminalsaker kan man bruke DNA til å finne en gjerningsmann. Man trenger kun en celle som inneholder DNA, for eksempel en bloddråpe eller et hårstrå for å kunne påvise at noen har vært på for eksempel gjerningsstedet.

=== Matvareproduksjon ===
Genteknologi kan brukes for å forandre [[DNA]] til [[dyr]] og [[planter]] som brukes til å lage mat.

=== Forskning ===
Fire hovedtrinn under genforskning:
*Dele opp DNA i mindre biter
*Produksjon av rekombinant DNA 
*Kloning av DNA og celler
*Kartlegging av rekombinant DNA

==== The Human Genome Organization ====
''The Human Genome Organization (HUGO)'' hadde som formål å kartlegge [[menneske]]ts totale DNA. Prosjektet startet i [[1990]] og var planlagt å vare i 15 år, men grunnet stadig bedre teknikker ble de ferdig i [[2003]]. Selv om man har baseparsekvensene for alle de nesten 25&nbsp;000 genene til mennesket er det fremdeles en svært lang vei å gå før vi har kartlagt hvordan disse genene koder for de omtrent halv million [[protein]]ene i menneskekroppen. Det er ikke engang sikkert at det er mulig å kartlegge disse genetiske kodene. Sammenhengene i menneskekroppen og i livets koder & språk kan helt enkelt være for komplisert. I dag snakker man stadig mer om fagfeltet [[proteomikk]] som handler mer om akkurat dette.

== Kontrovers ==

Bruk av genteknologi reiser etiske og samfunnsmessige dilemmaer for eksempel ved bruk av [[stamceller]]. Bruk av genmodifiserte organismer i produksjon av mat er omstridt, se [[genetisk modifisert organisme]].

== Referanser ==
<references/>

{{Biologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]
[[Kategori:Tekniske fagområder]]