Redigerer Gennettverk

[[Fil:Gene Regulatory Network.jpg|right|thumb|360px|Oppsettet for et gennettverk]]
Et '''gennettverk''' (engelsk ''gene regulatory network'') er en rekke [[gen]]er som enten virker på hverandre (indirekte via [[RNA]], [[protein]]er eller andre stoff i [[celle]]n) eller danner en kaskade, og ulike gennettverk styrer [[genuttrykk]]ingen i hver celle.<ref>{{kilde www |url=http://genomicsgtl.energy.gov/science/generegulatorynetwork.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-09-18 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090605010439/http://genomicsgtl.energy.gov/science/generegulatorynetwork.shtml |arkivdato=2009-06-05 }}</ref> Genene kan kode for proteiner som påvirker strukturen og formen til cellen, og som endrer cellens fysiske egenskaper. De kan også kode for [[enzym]]er som hjelper til med å bryte ned energikilder (som [[sukker]] eller [[fett]]) eller giftstoffer; eller de kan kode for [[transkripsjonsfaktor]]er, proteiner som har som oppgave å styre hvorvidt andre gener er skrudd av eller på. Disse transkripsjonsfaktorene er nøkkelfigurene i de regulatoriske gennettverkene. De binder til [[Promotor_(Genetikk)|promotor]]regionen ved starten til de genene de slår på, eller i [[enhancer]]regionene til disse genene, og leder dermed transkripsjonsmaskineriet til å uttrykke disse genene. Sekvensene en transkripsjonsfaktor binder til kan finnes mange steder i genomet, og hver enkelt av transkripsjonsfaktorene kan dermed styre uttrykkingen av mange gener.

I encellende organismer vil de regulatoriske nettverkene reagere på [[miljø]]et, slik at cellen til enhver tid kan vokse og dele seg fortest mulig i det miljøet den befinner seg i. For eksempel vil en [[gjær]]celle som er i et miljø med sukker skru på genene som brukes til å bryte ned sukkeret og danne [[etanol|alkohol]]. Og under miljømessig stress - som matmangel, eller annet - vil [[gramfarging|Gram-positive]] [[bakterie]]r skru på genene som gjør at de danner en [[endosporer|endospore]], en struktur som kan tåle uttørking, varme, nedbrytende enzymer, og [[stråling]] langt bedre enn bakterien ville kunne gjøre i en vanlig dvaletilstand.<ref>{{cite journal |url=http://www.springerlink.com/content/07m2at9cwbdm9yr8/ |title=development in bacteria: spore formation in Bacillus subtilis |author=Driks, A |journal=Cellular and Molecular Life Sciences }}{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

I flercellede dyr brukes det samme prinsippet i genkaskader som bestemmer kroppsform. Hver gang en celle [[celledeling|deler]] seg har begge de to dattercellene det samme [[genom]]et, men ulike gener kan være uttrykt i dem. Via [[epigenetikk|epigenetiske mekanismer]] som endrer [[kromosom|kromatinstrukturen]] til DNA kan en celles identitet – som altså avhenger av hvilke gennettverk som er slått på, og hvilken tilstand de er i – bevares, selv i videre celledelinger, slik at de samme genene uttrykkes.

==Referanser==

<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Biokjemi]]
[[Kategori:Molekylærbiologi]]