Redigerer Genmodifisert mat

{{Objektivitet}}
'''Genmodifisert mat''' er [[mat]] produsert fra organismer som har fått introdusert spesifikke endringer i [[DNA|genmaterialet]] ved hjelp av [[gensløyd]], en type bioteknologi. Bioteknologi er et nyere navn på en gren av naturvitenskapen som omfatter bruk av levende organismer, som for eksempel planteceller, dyreceller og mikroorganismer, til å lage produkter som kan være til nytte for oss.<ref>{{Kilde www|url = http://www.bion.no/temaer/|tittel = Temasider – laget for skolen|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = Bioteknologirådet}}</ref> Ved å bruke gensløyd får en mye bedre kontroll over valg av egenskaper sammenlignet med tradisjonell planteforedling eller [[mutasjonsforedling]].<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.bis.gov.uk/files/file15655.pdf 
 |tittel=GM SCIENCE REVIEW FIRST REPORT 
 |besøksdato=19. mai 2015 
 |forfattere= 
 |dato=Juli 2003 
 |forlag=Department of Trade and Industry (Storbritannia) 
 |språk=Engelsk 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131016100707/http://www.bis.gov.uk/files/file15655.pdf 
 |arkivdato=2013-10-16 
}}</ref> [[Genteknologi]]en gjør planten i stand til for eksempel å tåle kulde, tørke eller sprøytemidler, eller de kan selv begynne å produsere insektgift.

Kommersielt salg av mat fra genmodifiserte organismer startet i 1994, da firmaet [[Calgene]] fikk godkjent, og begynte å markedsføre en tomat som modnet saktere enn normalt, kalt [[Flavr Savr]].<ref name=":0">{{Kilde www|url = http://www.accessexcellence.org/RC/AB/BA/Flavr_Savr_Arrives.php|tittel = The Flavr Savr Arrives|besøksdato = 19. mai 2015|forfattere = Brad Stone|dato = 18. mai 1994|forlag = [[Food and Drug Administration]]|språk = Engelsk}}</ref> Hovedmengden av genmodifisering har vært fokusert på matplanter med stor etterspørsel hos gårdbrukere, som [[Soyabønne|soya]], [[mais]], [[raps]] og [[bomullsfrøolje]]. Disse plantene har blant annet blitt modifisert til å være mer motstandsdyktige mot [[patogen]]er og [[Herbicid|ugressmidler]]. Genmodifiserte dyr ment for mat har også blitt utviklet, men har foreløpig ikke blitt markedsført.<ref>{{Kilde www|url = http://www.kstatecollegian.com/2014/09/29/genome-editing-opens-possibilities-for-genetically-modified-livestock/|tittel = Genome editing opens possibilities for genetically modified livestock|besøksdato = 19. mai 2015|forfattere = Lisa Henderson|dato = 29. september 2014|forlag = Kansas State Collegian|språk = Engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.bioteknologiradet.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/|tittel = Genmodifiserte dyr og mikroorganismer - Bioteknologirådet|besøksdato = 19. mai 2015|forfattere = |dato = Juni 2009|forlag = Bioteknologirådet}}</ref>

Det er bred vitenskapelig konsensus om at mat som selges i dag, fra genmodifiserte organismer er like trygg som mat fra konvensjonelle organismer.<ref>{{Kilde www|url = http://www.aaas.org/news/aaas-board-directors-legally-mandating-gm-food-labels-could-%E2%80%9Cmislead-and-falsely-alarm|tittel = AAAS Board of Directors: Legally Mandating GM Food Labels Could “Mislead and Falsely Alarm Consumers” {{!}} AAAS - The World's Largest General Scientific Society|besøksdato = 19. mai 2015|forfattere = Ginger Pinholster|dato = 25. oktober 2012|forlag = [[American Association for the Advancement of Science]]|språk = engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://articles.latimes.com/2012/jun/21/news/la-heb-gmo-foods-medical-association-20120620|tittel = GMO foods: Labels are not necessary, the American Medical Association says. But it recommends safety oversight. - latimes|besøksdato = 19. mai 2015|forfattere = Rosie Mestel|dato = Juni 2012|forlag = [[Los Angeles Times]]|språk = engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url = http://www.who.int/foodsafety/areas_work/food-technology/faq-genetically-modified-food/en/|tittel = WHO {{!}} Frequently asked questions on genetically modified foods|besøksdato = 19. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = [[Verdens helseorganisasjon|WHO]]|språk = engelsk}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = Safety of Genetically Engineered Foods: Approaches to Assessing Unintended Health Effects|etternavn = Committee on Identifying and Assessing Unintended Effects of Genetically Engineered Foods on Human Health; Food and Nutrition Board; Institute of Medicine; Board on Agriculture and Natural Resources; Board on Life Sciences; Division on Earth and Life Studies; National Research Council|fornavn = |utgiver = The National Academic Press|år = 2004|isbn = 978-0-309-09209-8|utgivelsessted = |sider = |kapittel = |url = http://www.nap.edu/catalog/10977/safety-of-genetically-engineered-foods-approaches-to-assessing-unintended-health}}</ref><ref>{{Kilde bok|tittel = A decade of EU-funded GMO research|etternavn = [[Europakommisjonen]]|fornavn = |utgiver = Directorate-General for Research and Innovation. Biotechnologies, Agriculture, Food. European Union|år = 2010|isbn = 978-92-79-16344-9|utgivelsessted = Luxembourg|sider = |kapittel = |doi = 10.2777/97784}}</ref><ref name="Other">Flere kilder (på engelsk):
*Tamar Haspel for the Washington Post. October 15, 2013. [http://www.washingtonpost.com/lifestyle/food/genetically-modified-foods-what-is-and-isnt-true/2013/10/15/40e4fd58-3132-11e3-8627-c5d7de0a046b_story.html Genetically modified foods: What is and isn’t true]
*Winter CK and Gallegos LK (2006). [http://anrcatalog.ucdavis.edu/pdf/8180.pdf Safety of Genetically Engineered Food.] {{Wayback|url=http://anrcatalog.ucdavis.edu/pdf/8180.pdf |date=20150412075133 }} University of California Agriculture and Natural Resources Communications, Publication 8180.
*{{cite journal | author = Ronald, Pamela | title = Plant Genetics, Sustainable Agriculture and Global Food Security | journal = Genetics | volume = 188 | issue = 1 | pages = 11–20 | year = 2011 | url = http://www.genetics.org/content/188/1/11.long | doi = 10.1534/genetics.111.128553 | pmid = 21546547 | pmc = 3120150 }}
*{{cite journal | author = Miller, Henry | title = A golden opportunity, squandered | journal = Trends in Biotechnology | volume = 27 | issue = 3 | pages = 129–130 | year = 2009 | url = http://goldenrice.org/PDFs/Opportunity_squandered_Miller_TIBTEC_2009.pdf | doi = 10.1016/j.tibtech.2008.11.004 | pmid = 19185375 }}
*Dr. Christopher Preston, AgBioWorld 2011. [http://www.agbioworld.org/biotech-info/articles/biotech-art/peer-reviewed-pubs.html Peer Reviewed Publications on the Safety of GM Foods.]</ref> Likevel har motstandere protestert mot genmodifisert mat på grunnlag av trygghet, innvirkning på miljøet, og det faktum at noen genmodifiserte organismer er dekket av [[patent]]er eid av bedrifter.

Norge er ett av fire land i verden som per i dag ikke tillater import av genmodifisert mat eller dyrefôr.{{Trenger referanse}}

== Historie ==
Bruk av [[bioteknologi]] i matproduksjon går langt tilbake. [[Sumer|Sumererne]] og [[babylon]]erne benyttet seg av [[gjær]] og [[malt]] til å lage [[Fermentering|fermenterte]] drikkevarer som øl<ref>{{Kilde www|url = https://www.bio.org/articles/what-industrial-biotechnology|tittel = What is Industrial Biotechnology?|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = Biotechnology Industry Organization|språk = engelsk}}</ref> men bruken går sannsynligvis enda lengre tilbake.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.cdli.ucla.edu/pubs/cdlj/2012/cdlj2012_002.html|tittel = Sumerian Beer: The Origins of Brewing Technology in Ancient Mesopotamia|forfatter = |dato = 22. januar 2012|publikasjon = Cuneiform Digital Library Journal|issn = 1540-8760|språk = engelsk|besøksdato = 2015-05-22|arkiv-dato = 2015-05-04|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150504235105/http://cdli.ucla.edu/pubs/cdlj/2012/cdlj2012_002.html|url-status = yes}}</ref> Oppfinnelsen av mikroskopet tillot menneskeheten å oppdage mikroorganismer som ville bli brukt i matproduksjon. I 1871 oppdaget [[Louis Pasteur]] at å varme opp plantesaft til visse temperaturer tok livet av skadelige bakterier, som hadde innvirkning på vin og fermentering.<ref>{{Kilde bok|tittel = Life of Pasteur 1928|etternavn = Vallery-Radot|fornavn = René|utgiver = Kessinger Publishing|år = 2003|isbn = 978-0-7661-4352-4|utgivelsessted = |sider = 113-114|kapittel = |url = https://books.google.no/books?id=rQ_hjAuH9xEC&pg=PA113&hl=no|språk = Engelsk|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20160304125849/https://books.google.no/books?id=rQ_hjAuH9xEC&pg=PA113&hl=no|arkivdato = 2016-03-04}}</ref> Pasteurisering ble også senere brukt i produksjon av melk, for å gjøre den tryggere.

Oppdagelsen av [[enzym]]er, og deres rolle i fermentering og fordøyelse av mat førte til bruk av genmodifiserte mikrober til å lage det enzymer som [[protease]]n [[chymosin]] for produksjon av ost. [[Ost]] hadde tradisjonelt blitt produsert ved hjelp av [[løype]] fra en del av magen ([[løypemage]]n) til kalver. Forskere modifiserte bakterier slik at de produserte chymosin, som også kunne brukes til å koagulere melk til [[ostemasse]].<ref>{{Kilde www|url = https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/genetikk/mikro.html|tittel = Plantemolekylærbiologi - Institutt for biovitenskap|besøksdato = 22. mai 2015|forfattere = |dato = |forlag = [[Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (UiO)]]}}</ref> Mikrobielle enzymer ble den første bruken av [[Genetisk modifisert organisme|genmodifiserte organismer]] i matproduksjon, i USA ble de godkjent til bruk i av [[Food and Drug Administration]] i 1990.<ref>{{Kilde avis|tittel = FDA Approves 1st Genetically Engineered Product for Food|avis = [[Los Angeles Times]]|url = http://articles.latimes.com/1990-03-24/news/mn-681_1_genetically-engineered-product-for-food|dato = 24. mars 1990|side = |språk = engelsk}}</ref>

Forskere oppdaget i 1946 at DNA kunne bli overført mellom organismer. Den første genmodifiserte planten, en antibiotikaresistant [[tobakksplante]], ble produsert i 1983. I 1994 ble den transgene Flavr Savr-tomaten godkjent for markedsføring i USA. Planten var modifisert til å modne etter at den ble plukket.<ref name=":0" />

== Avlinger ==

== Utbredelse av dyrkingsareal ==
Dyrkingsarealet har økt jevnt de siste ti årene. GM planter ble dyrket i 28 land i 2014 (mot 25 i 2008), på til sammen 181,5 millioner hektar (mot 125 mill. ha i 2008), eller tilsvarende nær tre ganger [[Frankrike]]s landareal. [[USA]] sto i 2014 for 40 % av totalproduksjonen av transgene avlinger (mot 50 % i 2008), mens [[Brasil]] og [[Argentina]] samlet produserte noe under 40% (mot 30 % i 2008). [[India]], [[Canada]] og [[Kina]] produserte tilsammen 27 % (mot 15 % i 2008).<ref name="Temaark">Bioteknologinemnda: [http://www.bion.no/filarkiv/2010/07/temaark_genmodifiserte_planter_mat.pdf Temaark: Genmodifiserte planter og mat] (PDF)</ref><ref name="pocketkno16">[http://www.isaaa.org/resources/publications/pocketk/16/ Pocket K No. 16: Global Status of Commercialized Biotech/GM Crops in 2014] International Service for the Acquisition of Agri-biotech Applications</ref> Det ble dyrket 111 millioner tonn soya totalt i 2014, hvorav 82 % var genmodifisert. 68 % av verdens bomullsavlinger var genmodifisert, det samme var 30 % av maisen og 25 % av rapsen.<ref name="pocketkno16"/>
 
Dyrking av genmodifiserte avlinger i [[Europa]] er begrenset, med et totalt areal på ca. 1000&nbsp;km² (1 million dekar/mål) hvorav storparten finnes i [[Spania]].<ref>[http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=33&amid=4210 Fakta om GMO] {{Wayback|url=http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=33&amid=4210 |date=20071023060752 }}, Teknologirådet, 10. oktober 2007</ref> Ulike maissorter er de eneste GM-plantene som blir dyrket i Europa.

== Produkter ==

== Risikovurdering ==
Fundamentet for helserisikovurderingene av GMO består av en sammenligning av ulike forskjeller mellom modifiserte og umodifiserte organismer med tilsvarende genetisk bakgrunn («vesentlig likhet»). Ved påviste endringer blir det foretatt en vurdering av om dette kan medføre helsemessige konsekvenser. Det blir da utført en tradisjonell risikovurdering av den introduserte egenskapen, for eksempel et nytt [[protein]], på lik linje med [[kjemi]]ske og [[biologi]]ske stoffer.

I miljørisikovurderinger av [[transgen]]e planter, vurderes det blant annet om genmodifiseringen har medført endringer i kulturplantens tilpassingsevne i form av økt motstandsdyktighet på jordbruksarealer, eller økt risiko for etablering av forvillede populasjoner utenfor dyrkingsområder. Videre vurderes potensialet for spredning av genmodifisert materiale til andre organismer, både til andre planter eller til bakterier. Risikovurderingen diskuterer også effekter på målorganismene (for eksempel bekjempelse av et skadeinsekt) for genmodifiseringen, og mulige ikke-tilsiktede effekter på andre organismer, inkludert rødlistede (truede og nær truede) arter. Videre vurderes effekter på jordlevende organismer og jordmiljø, samt mulige miljøeffekter av endret landbrukspraksis. Det foretas i tillegg en vurdering av søkers forslag til overvåkingsplan.

== Regulering ==
Norge er tilsluttet [[EU]]s godkjenningsordning for genmodifiserte organismer (GMO) og avledete produkter. Dermed får Norge alle GMO-saker som søkes godkjent i EU/[[EØS]]-området til behandling, og kan komme med innspill og kommentarer i løpet av godkjenningsprosessen. I [[Norge]] regulerer genteknologiloven bruken av genmodifiserte organismer og matvarer.<ref>[http://www.lovdata.no/all/hl-19930402-038.html Genteknologiloven]</ref> I loven står det at fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer skal foregå på en ''etisk forsvarlig måte'', det skal være ''nyttig for samfunnet'' og i tråd med prinsippet om ''bærekraftig utvikling''.

Genmodifiserte matvarer som skal selges i Norge, må godkjennes av [[Mattilsynet]]. Det er [[Miljøverndepartementet]] som sammen med [[Direktoratet for naturforvaltning]] (DN) har ansvaret for miljørisikovurderingen i Norge. Det er satt strenge krav til godkjenning og merking av genmodifiserte produkter. Hittil har ingen genmodifiserte matprodukter blitt godkjent som mat eller fôr i Norge.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/tema/folkehelse/genmodifisering.html?id=426441 Genmodifisert mat], Helse- og omsorgsdepartementet</ref>

Mat må merkes med «genmodifisert» hvis mengden av dette innholdet er mer enn 0,9&nbsp;% av matproduktet. I EU og Norge gjelder de samme reglene også for derivater av genmodifiserte organismer som ikke inneholder genmodifisert materiale, som olje, sukker og sirup. Hvis under 0,9&nbsp;% av innholdet kommer fra en genmodifisert organisme, slipper man å merke produktet som genmodifisert.

== Genmodifisert mat i EU ==
{{refforbedreavsnitt}}
De første søknadene om å innføre genmodifisert mat på det europeiske markedet fra 1994 ble umiddelbart godkjent, men sommeren 1999 etablerte EU et midlertidig forbud mot kjøp og import av nye GM-produkter. I 2002 vedtok EU at alle produkter som inneholdt mer enn 0,9&nbsp;% med GMO (også dyrefôr) skulle merkes tydelig.

I 2002 utfordret USA, [[Australia]], [[New Zealand]] og syv søramerikanske land EU til å oppheve sitt midlertidige forbud mot GMO gjennom møter i [[Verdens handelsorganisasjon]] (WTO). I en pressemelding sa den amerikanske handelsrepresentanten og jordbruksdepartementet: «Mange organisasjoner, forskere og vitenskapsfolk har slått fast at biotekmat ikke utgjør noen trussel mot menneskene eller miljøet. [[USA]] truet lenge med å starte en klagesak i WTO mot EUs midlertidige forbud mot genmodifisert mat.»

USA mener merkekravene hindrer fri handel av matvarer og at frykten for GMO bunner i uvitenhet. «EUs vedvarende motstand mot å oppfylle sine [[Verdens handelsorganisasjon|WTO]]-forpliktelser har opprettholdt en handelsbarriere som ikke har basis i [[Europakommisjonen]]s egne vitenskapelige analyser, noe som hemmer den globale utnyttelsen av en teknologi som kan være av stor nytte for jordbrukere og forbrukere rundt om i verden,» sa USAs daværende handelutsending [[Robert B. Zoellick]].<ref>[http://www.forskning.no/artikler/2003/mai/1053440862.17 USA til kamp mot EU om genmodifisert mat] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2003/mai/1053440862.17 |date=20051125194835 |df=iso }}, Forskning.no 23. mai 2003</ref>

== Se også ==
*[[Genetisk modifisert organisme|Genmodifisert organisme]]

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20081121204639/http://www.genok.org/om GenØk / Det offisielle norske kompetansemiljøet på biosikkerhet] 
* [http://www.bion.no/publikasjoner/temaark/Temaark_genmodifiserte_planter.pdf – Temaark om genmodifiserte planter og mat (juni 2009)]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [https://web.archive.org/web/20090325201000/http://www.bion.no/tema/genmat.shtml Om genteknologi / Bioteknologinemnda]
* [http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/nouer/2000/nou-2000-29.html?id=143253 NOU2000/29 Helsemessige konsekvenser ved bruk av genmodifiserte næringsmidler og næringsmiddelingredienser]
* [https://web.archive.org/web/20071023060752/http://www.teknologiradet.no/FullStory.aspx?m=33&amid=4210 Teknologirådet] 
* [https://web.archive.org/web/20080401223605/http://www.forskning.no/Artikler/2008/mars/1206531518.99 – Studier av lopper matet med GMO – forskning.no]
* [https://web.archive.org/web/20090830063808/http://www.agropub.no/index.gan?id=8574&subid=0 Norsk sammendrag av en amerikansk rapport som evaluerer avlingseffekten av GMO gjennom 20 års bruk og forsøk]
* [http://forskning.no/helsepolitikk-genmodifisert-mat-miljopolitikk/2008/02/trygt-med-genmodifiserte-matplanter Trygt med genmodifiserte matplanter] - artikkel fra forskning.no 30.4.02
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genetikk]]
[[Kategori:Bioteknologi]]
[[Kategori:Ernæring]]