Redigerer Genius

[[Fil:Winged genius Boscoreale Louvre P23.jpg|thumb|Bevinget ''genius'', fragment av [[veggmaleri]], slutten av 100-tallet f.Kr. Fra P. Fannius Synistors villa i Boscoreale, i nærheten av [[Pompeii]].]]
'''Genius''' ([[latin]]: ''genius, genii'') var opprinnelig i [[romersk religion]] en betegnelse for en manns natur og vesen. Navnet er avledet av ordet for avlekraft. Genius var i sin tradisjonelle form en [[apoteose|guddommeliggjort personifisering]] av [[forfedre]]ne, og i særlig grad tilknyttet slektens levende overhode ''(pater familias)'' som familiens representant i alle offentlige og religiøse anliggender. Han hadde uinnskrenket makt (''patria potestas'') over alle familiens medlemmer - ektefelle, barn og alle nåværende og [[løysing|frigitte]] [[slaver]]. Husstanden var personifisert både i det mannlige overhodet ''pater familias'' og i ''genius''. Denne [[guddom]]men ble dyrket både ved ofringer på et særlig [[alter]], og ved æresbevisninger til ''pater familias.

== ''Pater og mater familias'' ==
Det forundret grekerne at en voksen romer, enten han var gift eller ei, ikke kunne bli romersk borger før faren hans var død. Inntil da bestemte faren over ham. ''Pater familias'' kunne drepe barna sine uten å straffes for det. Den eneste som var mann og romer fullt ut, var enten selv familieoverhode (''pater familias'') - eller foreldreløs.<ref>[[Peter Normann Waage]]: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 100), forlaget Schibsted, Oslo 2008, ISBN 978-82-516-2600-2</ref>

Den kvinnelige guddom [[Juno]] var tilknyttet familiens kvinnelige overhode, ''mater familias''. Som husholdningens høyest rangerte kvinne ble hennes ''genius'', kalt ''juno'', dyrket i husstanden på linje med ''genius''. [[Juridisk]] var romerinnen mer undertrykt enn en gresk kvinne, men i mye større grad synlig i samfunnet. ''Mater familias'' holdt til i husets sentrum, [[atrium|atriet]], i motsetning til grekerinnen som ble gjemt unna i kvinnenes del av huset. Romerinnen var sin manns ledsager, ikke hans [[trell]]; men mens han deltok i offentlige anliggender, utfoldet hans kone seg i hjemmet.<ref>Peter Normann Waage: ''Jeg – individets kulturhistorie'' (s. 100)</ref>

''Genius'' fremstilles ofte i skikkelse av en slange, selv om han også ses avbildet som en ung mann, oftest opptatt med en ofring.<ref>[https://www.britannica.com/topic/genius-Roman-religion «genius», ''Britannica]</ref> Som en del av romersk [[bryllup]]sfeiring ble det anskaffet en [[seng]], ''lectus genialis'', dit det nygifte paret ble ledet. Sengen ble satt i atriet overfor inngangsdøren, da under navnet ''lectus adversus''. Her stod den ubrukt til neste gang det ble feiret bryllup. Da ble den redd opp igjen.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0063:entry=lectus-cn «lectus genialis», ''Perseus digital library]</ref>

Omkring vår tidsregnings begynnelse ble ''genius'' oppfattet som en skytsgud, dels for ett individ, dels for forskjellige former for fellesskap som [[Laug|håndverkslaug]], den [[Romerriket|romerske stat]], en by eller lignende. En av de viktigste ''genius''-kulter ble [[kult]]en for [[Liste over romerske keisere|keiserens]] ''genius''. I sjeldne tilfeller førte den til en påkallelse av gudenes ''genius'', for eksempel [[Jupiter (gud)|Jupiters]].

== ''Genius Populi Romani'' ==
'''''Genius Populi Romani''''' (= det romerske folks ''genius'') var en romersk guddom som på en gang både representerte og var skytsgud for hele det romerske folk og [[Romerriket]]. Det ble forventet at ikke bare [[Romersk borger|romerske borgere]] viste ''Genius Populi Romani'' og gudinnen Dea Roma respekt, men også provinsboerne,<ref>[https://open.uct.ac.za/handle/11427/14011 James Edward Sharp: ''Dea Roma and the Roman virtues]</ref> som grekerne under feiringen av Dea Roma ved [[Pergamon]].<ref>[https://web.archive.org/web/20090530070951/http://www.philipharland.com/publications/articleAHB.html Philip A. Harland: ''Imperial Cults within Local Cultural Life: Associations in Roman Asia]</ref> Dyrkelse av den romerske staten skulle fremme [[lojalitet]] til imperiet. Alle romerske borgere var forpliktet til å yte en innsats for staten, og forestillingene tilknyttet ''[[cursus honorum]]'' gjenfinnes i kulten for ''Genius Populi Romani'', basert på en tanke om at verdens [[skjebne]] var knyttet til Romas skjebne, slik at dette var en kult i alles interesse.

== Se også ==
* [[Larer]]
* [[Penater]]
* [[Di Manes]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Romersk mytologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romersk religion]]