Redigerer Genetisk modifisert organisme

{{Objektivitet}}

[[Fil:GFP Mice 01.jpg|thumb|To transgene mus med grønt, fluoriserende protein og en «vanlig» mus. Fargen syns spesielt godt ved øynene, snuten og halen.<ref>I. Moen, C. Jevne, J. Wang, K. H. Kalland, M. Chekenya, L. A. Akslen, L. Sleire, P. O. Enger, R. K. Reed, A. M. Oyan, L. E. Stuhr: ''Gene expression in tumor cells and stroma in dsRed 4T1 tumors in eGFP-expressing mice with and without enhanced oxygenation.'' In: ''BMC cancer.'' Band 12, 2012, S.&nbsp;21, {{ISSN|1471-2407}}. {{DOI|10.1186/1471-2407-12-21}}. PMID 22251838. {{PMC|3274430}}.</ref>]]
[[Fil:Bt plants.png|thumb|Bt-toksiner i [[Peanøtter|peanøtt]]-blader (nederst) beskytter planten mot ødeleggelse av [[Maispyralide]] (øverst).<ref>{{Cite web|last=Suszkiw |first=Jan |url=http://ars.usda.gov/is/ar/archive/nov99/pest1199.htm |title=Tifton, Georgia: A Peanut Pest Showdown |accessdate=23. november 2008 |work= Agricultural Research magazine|date=november 1999}}</ref>]]
[[Fil:Golden Rice.jpg|thumb|Genmanipulert såkalt Gylden ris (til høyre) sammenlignet med vanlig hvit ris.]]
'''Genetisk modifisert organisme''' ('''GMO''') er en levende organisme (plante, dyr, bakterie osv.) som har fått forandret sitt arvemateriale ved bruk av moderne genteknologi.<ref name=":0">[http://www.bion.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/ Bioteknologinemda, hentet 12.07.2013.]</ref>
 
[[Genteknologi]] gjør det mulig å sette arvestoff ([[DNA]]) sammen på nye måter ved hjelp av ulike, stadig mer presise<ref>{{kilde www|url=http://www.bis.gov.uk/files/file15655.pdf |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2016-02-08 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131016100707/http://www.bis.gov.uk/files/file15655.pdf |arkivdato=2013-10-16 }} Prepared by the UK GM Science Review panel (July 2003). Chairman Professor Sir David King, Chief Scientific Advisor to the UK Government, P 9: "...Most of these so-called conventional plant breeding methods (such as gene transfer by pollination, mutation breeding, cell selection and induced polyploidy) have a substantially greater discard rate. Mutation breeding, for instance, involves the production of unpredictable and undirected genetic changes and many thousands, even millions, of undesirable plants are discarded in order to identify plants with suitable qualities for further breeding."</ref> metoder,<ref name=":0" /> og å overføre [[gen]]materiale mellom organismer<ref name=":0" />. Hensikten er å tilføre ønskede egenskaper eller fjerne uønskede egenskaper. Metodene varierer ut ifra hva slags organisme som skal modifiseres, og hvilke egenskaper en ønsker å innføre eller fjerne.

Genteknologiene er omstridt, og genmodifiserte organismer er underlagt restriksjoner i de fleste land.

== Produksjon ==
Genmodifisering (i biologisk forstand) omfatter [[Mutasjon|mutagenisering]], eller å tilføre eller fjerne genmateriale. Genmodifiseringen kan bestå i å flytte genmateriale innenfor samme organisme (intragen), fra samme art (cisgen) eller fra en annen art ([[transgen]]). Dersom genmaterialet tilføres fra en annen art, kalles dette horisontal overføring. I naturen kan dette forekomme når eksogent (artsfremmed) DNA trenger gjennom [[cellemembran]]en. For å gjøre dette på kunstig vis, benyttes i dag som regel et [[virus]] (blomkålmosaikkvirus hos planter, lentvirus hos dyr) eller en [[bakterie]] som [[Vektor (biologi)|vektor]].<ref>Lee LY, Gelvin SB: «T-DNA binary vectors and systems», Plant Physiol, februar 2008, 146 (2): 325–332. doi:10.1104/pp.107.113001. OCLC 1642351. PMC 2245830. PMID 18250230.</ref><ref>Park F: «Lentiviral vectors: are they the future of animal transgenesis?», Physiol. Genomics, oktober 2007 31 (2): 159–173. doi:10.1152/physiolgenomics.00069.2007. OCLC 37367250. PMID 17684037.</ref> Tidligere satte en fysisk inn ekstra DNA i [[cellekjernen]] hos vertscellen ved å benytte en tynn kanyle, ved hjelp av elektroporering (bruke elektrisitet for å trenge gjennom cellemembranen for [[transfeksjon]]), eller med små partikler skutt med [[genpistol]].<ref name=":2">http://www.bion.no/temaer/genmodifiserte-dyr-og-mikroorganismer/</ref><ref>Sanford JC et al.: «Delivery of substances into cells and tissues using a particle bombardment process», ''Journal of Particulate Science and Technology'', 1987, 5:27-37.</ref><ref>Klein, TM et al.:«High-velocity microprojectiles for delivering nucleic acids into living cells», ''Nature'' 1987, 327:70-73.</ref><ref>«Biologists invent gun for shooting cells with DNA», s. 2, ''Cornell Chronicle'', 14. mai 1987</ref>

== Bruksområdene for GMO ==
Bruksområdene for GMOer inndeles ofte i tre: Medisinske (røde), landbruk (grønne), og industrielle (hvite).<ref>{{kilde www|url=http://www.europabio.org/what-biotechnology |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-04-14 |url-status=død |arkivurl=https://archive.today/20130414170840/http://www.europabio.org/what-biotechnology |arkivdato=2013-04-14 }}</ref>

«Rød» genteknologi refererer til [[medisin]]ske eller [[Diagnose|diagnostiske]] produkter, eller [[vaksiner]] som består av eller er blitt utviklet i levende organismer, og kan produseres ved rekombinant teknologi. Rekombinant teknologi er en form for DNA som er fremkommet ved å kombinere [[DNA-sekvens]]er man normalt ikke finner sammen. Genteknologi benyttes også i bl. a. [[Genterapi|gen]]e- og [[celleterapi]].

«Grønn» genteknologi omfatter en rekke moderne [[Avl|planteavlsteknikker]]. Den mest kjente metoden kalles genmodifisering, men jordbruks-bioteknologi omfatter også teknikker som [[markørassistert seleksjon]], som benyttes for å effektivisere konvensjonell planteavl. Det dyrkes genmodifiserte matvekster, fôrplanter, samt dyrking for energiproduksjon og andre [[biomaterialer]]. Innen planteavl modifiseres eksisterende gener, eller nye gener introduseres for å gi plantesorter ønskede egenskaper. Dette kan for eksempel være [[resistens]] mot ulike [[skadedyr]], [[Herbicid|ugressmiddel]], tørke, flom eller saltholdig jord. Andre introduserte egenskaper kan være økt vitamin- eller mineralinnhold, eller evne til selv å fiksere [[nitrogen]], slik at det kan gjødsles mindre. Ettersom bare noen få gener med kjente egenskaper blir overført, er genmodifisering en mer presis og målrettet metode enn tradisjonell avl med mutagenisering ved hjelp av giftstoffer eller bestråling med radiaktivt materiale.

«Hvit» genteknologi benytter enzymer og mikroorganismer for å lage biobaserte produkter innenfor kjemisk industri, mat- og forproduksjon, vaskemidler, papir og cellulose, tekstiler og [[bioenergi]] (for eksempel [[biodiesel]] eller [[biogass]]).

== Egenskaper hos genmodifiserte organismer ==
=== Medisinsk og veterinærmedisinsk bruk (røde GMOer) ===
* Enklere og billigere produksjon av insulin, færre bivirkninger enn insulin fra svin (kommersiell produksjon fra begynnelsen av 1980-tallet).<ref name=":2" /><ref>http://health.howstuffworks.com/medicine/medication/history-of-insulin.htm</ref><ref>[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15580495 Therapeutic insulins and their large-scale manufacture] PubMed</ref><ref>[http://www.idf.org/worlddiabetesday/toolkit/pwd/insulin Insulin] {{Wayback|url=http://www.idf.org/worlddiabetesday/toolkit/pwd/insulin |date=20131028001710 }} International Diabetes Federation</ref>
* Ulike medisiner innenfor kreftbehandling produseres i dag ved hjelp av GMO.<ref>Ho, R.J.Y., Gibaldi, M. Biotechnology and biopharmaceuticals: transforming proteins and genes into drugs Wiley-IEEE, 2003, s. 139, 158.</ref>
* Medisiner mot alvorlige, autoimmune sykdommer som Krohns og leddgikt.{{Tr}}
* Ris som kan behandle akutt kolera.<ref>[http://online.wsj.com/news/articles/SB123835814411966967 Activism in the Time of Cholera] The Wall Street Journal</ref>
* Farmasøytiske proteiner, f. eks. blodkoagulasjonsprotein (faktor IX) og transkripsjonsfaktor (CTCF) i melk fra dyr (sau) isoleres og brukes til behandling av henholdsvis blødersykdom og cystisk fibrose.<ref name=":2" />
* Xenotransplantasjon (organtransplantasjon fra dyr til menneske).<ref name=":2" /> 
* Dyr som modeller for menneskelige sykdommer.<ref name=":0" /> 
* Dyr som er motstandsdyktige mot ulike sykdommer.<ref name=":2" />
* Mygg som er utviklet for å hindre spredning av sykdommer som denguefeber og malaria (under utprøving en rekke steder i verden, foreløpig med svært gode resultater og uten påviste uønskede bivirkninger).<ref name=":2" /><ref>[http://medicalxpress.com/news/2012-07-brazil-gm-mosquitoes-combat-dengue.html Brazil to breed GM mosquitoes to combat dengue] Medical Xpress</ref><ref>[http://www.foxnews.com/world/2011/01/25/malaysia-releases-lab-mosquitoes-fight-dengue/ Malaysia releases lab mosquitoes to fight dengue] Fox News</ref>
* En rekke vaksiner er genmodifisert for å gi færre bivirkninger og økt effekt.<ref>[http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/2041902 Immune response to hepatitis B vaccine produced with genetic engineering] PubMed</ref>

=== Landbruk (grønne GMOer) ===
* Større avlinger.<ref name=":10">[http://www.pgeconomics.co.uk/page/33/global-impact-2012 Global economic and environmental benefits of GM crops continue to rise] PG Economics</ref>
* Sykdomsresistens hos planter.<ref name=":3">[http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs00299-009-0738-7 Sexually mature transgenic American chestnut trees via embryogenic suspension-based transformation] Plant Cell Reports, Volume 28, Issue 9 , s 1385-1397</ref><ref name=":8">http://www.ars.usda.gov/is/br/plumpox/</ref><ref name=":12">http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20204695</ref><ref name=":13">http://apsjournals.apsnet.org/doi/abs/10.1094/PHYTO.2003.93.1.112</ref><ref name=":14">http://www.nature.com/nbt/journal/v13/n12/abs/nbt1295-1466.html</ref>
* Jevnere avlinger, mindre risiko for avlingssvikt gir bedre matforsyningssikkerhet.<ref name=":10" /> 
* Bedre næringsinnhold.<ref name=":15">http://www.goldenrice.org/index.php</ref><ref name=":16">[http://www.pnas.org/content/106/19/7762.full Transgenic multivitamin corn through biofortification of endosperm with three vitamins representing three distinct metabolic pathways] Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)</ref><ref name=":17">[http://www.pnas.org/content/106/51/22014.abstract Iron fortification of rice seeds through activation of the nicotianamine synthase gene] Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)</</ref><ref name=":18">[http://www.pnas.org/content/105/5/1431.long Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)]</ref><ref name=":19">[http://www.pnas.org/content/105/6/1777.full Biofortified and bioavailable: The gold standard for plant-based diets] Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America (PNAS)</</ref> 
* Bedre smak, konsistens, utseende eller andre ønskede egenskaper ved spesifikke matvarer.<ref name=":21">[http://www.biofortified.org/2013/05/qa-with-haven-baker-innate-potatoes/ Q&A with Haven Baker on Simplot’s Innate™ Potatoes] Biology Fortified</ref>
* Lavere avhengighet av gjødselprodukter,<ref name=":11">[http://zaraimedia.com/2013/09/20/gmo-research-enables-crop-capture-nitrogen-free-atmosphere/ GMO Research: Enables crop to capture Nitrogen from free Atmosphere] {{Wayback|url=http://zaraimedia.com/2013/09/20/gmo-research-enables-crop-capture-nitrogen-free-atmosphere/ |date=20131227220400 }} ZaraiMedia</ref> som gir redusert bruk av fossile energikilder til produksjon av kunstgjødsel på grunn av avlinger som selv kan fiksere nitrogen fra lufta<ref name=":11" />
* Mindre erosjon på grunn av mindre jordbearbeiding <ref name=":1">[https://theconversation.com/genetically-modified-crops-shrink-farmings-pesticide-footprint-3004 Genetically modified crops shrink farming’s pesticide footprint] The Conversation</ref>
* Mindre behov for drivstoff på grunn av mindre jordbearbeiding og sprøyting <ref name=":5">[http://www.europabio.org/green-biotechnology-factheet-farming-and-environment Green Biotechnology Factheet: Farming and the environment] {{Wayback|url=http://www.europabio.org/green-biotechnology-factheet-farming-and-environment |date=20131002070230 }} EuropaBio</ref>
* Større biodiversitet på grunn av mindre bruk av insektmidler<ref name=":1" />
* Mindre giftig avrenning til elver og grunnvann <ref name=":6">https://docs.google.com/file/d/0B7hhP5QasNtsbzB2SnR1ZkFmQU0/edit?usp=drive_web&urp=https://theconversation.com/genetically-modified-c</ref>
* Færre selvmord og utilsiktede forgiftninger blant bønder på grunn av redusert bruk av insektgift <ref name=":7">http://www.canadafreepress.com/index.php/article/39036</ref>
* Mindre bruk av ugressmidler, og bruk av mindre giftige ugressmidler på grunn av at man slipper å bruke de gammeldagse, selektive ugrasmidlene.<ref name=":0" />
* Lavere fôr-forbruk hos oppdrettsfisk <ref>http://scitechdaily.com/fda-approves-aquabounty-transgenic-fish/</ref><ref>http://www.foodnavigator-usa.com/Regulation/GE-salmon-a-step-closer-to-commercialization-as-Environment-Canada-says-AquaBounty-s-AquAdvantage-Salmon-are-not-harmful-to-the-environment-or-human-health</ref>

=== Industri (hvite GMOer) ===
* Produksjon av biodiesel.<ref name=":2" />
* Økt bruk av mikroorganismer i opprenskning og kontroll av forurensning.<ref name=":0" />

== Historie ==
I biologisk forstand har mennesker modifisert genmateriale hos dyr, planter og mikroorganismer i årtusener, gjennom avl ved å favorisere bestemte egenskaper. Et godt eksempel på dette er fremavlingen av spiselige [[korn]]slag som [[rug]], [[mais]], [[hvete]] og [[bygg (korn)|bygg]] for mer enn 5&nbsp;000 år siden, dette er kornslag som alle har blitt bevisst selektert for å øke kornenes størrelse og sikre individer som ikke feller kornene før innhøstingen. Det tidligste eksempelet har man med [[rug]] ''(Secale cereale'' ssp. ''cereale'') som ble avlet fram ved [[Abu Hureyra]] omkring 11&nbsp;000 f.Kr. De ville artene av bygg og hvete hadde korn som falt av aksene på ulikt tidspunkt.<ref>Cook, Michael: ''A Brief History of the Human Race'', Granta Books London 2003, side 32–33.</ref> Kornene «ventet ikke på bonden», men måtte sankes før det ble helt modent og begynte å falle av aksene.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 38. ISBN 0-75381-392-0.</ref> Et viktig gjennombrudd inntraff da seleksjon og/eller mutasjon i et par gener frambragte arter hvor kornene hang igjen på akset helt fram til moden innhøsting. Det skjedde kanskje ved at bøndene høstet slike korn i større antall fordi disse aksene hadde flere korn under høstingen, og i større grad brukte dem under såing om våren.<ref>Steven Mithen, ''After the Ice: A Global Human History 20,000-5,000 BC'', Phoenix, London 2003, side 37-38.</ref> I Abu Hureyra skjedde en slik endring med seleksjon av gunstigere varianter av kornslagene i den andre bosettingsperioden (8&nbsp;400–6&nbsp;000 f.Kr.).<ref>Se også: Diamond, Jared: ''Guns, Germs and Steel'', Vintage Books 1998 (paperback), side 120–121. Han mener endringen skjedde for minst 10&nbsp;000 år siden, alstå 8&nbsp;000 f.Kr.</ref>

Et annet eksempel er de mange forskjellige hunderasene som har blitt avlet frem til å bli svært forskjellige fra hverandre. Tradisjonell avl har foregått ved at man har selektert ut naturlig oppståtte [[mutasjon]]er. De siste hundre årene har man, spesielt innenfor planteavl, benyttet industrielle metoder for å endre genmateriale i matsorter i høyere tempo enn naturen selv klarer. Ved hjelp av sterkt mutagene giftstoffer som colchisin, etylmetansulfonat og dimetylsulfat, eller også ved hjelp av radioaktiv stråling, har forskere foredlet tusenvis av plantesorter, inkludert matplanter, ved hjelp av [[mutagenisering]].

Juridisk sett begrenses betydningen av ordet genmodifisering til den moderne og mer presise metoden genteknologi: I 1972 konstruerte Stanley Cohen og Herbert Boyer for første gang kunstig rekombinant DNA. De kom på at de skulle lenke et gen som kodet for antibiotikaresistens med et plasmid fra Salmonella typhimurium. Plasmider fra bakterier er selvreplikerende sirkulære ekstrakromosomale DNA-legemer. De isolerte det antibiotikaresistente genet ved å kutte et fragment av DNA fra plasmidet.

Genmodifisering er i Europa underlagt strenge reguleringer og krav om sikkerhetstesting og merking, noe som ikke er tilfelle ved tradisjonell avl.<ref>[http://morgenbladet.no/samfunn/2013/et_gen_i_hver_leir Et gen i hver leir] Morgenbladet: «All teknologi har risiko knyttet til seg, også genteknologi. Før eller siden vil det bli laget et GMO-produkt som ikke er optimalt, og som for eksempel fremkaller allergi. Men sannsynligheten for at en oppdager det før det skal dyrkes for matproduksjon, er mye større for genmodifiserte planter enn for planter laget med vanlig krysning, for de kontrolleres mye bedre» (Atle Bones, NTNU)</ref> Parallelt med økende satsing på dyrevelferd har det imidlertid blitt større fokus på dyr som utsettes for lidelser på grunn av egenskaper fremkommet gjennom avl.<ref>[http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/debatt_om_avl_paa_dyrenes_dagarrangementet.11337 Debatt om avl på Dyrenes dag-arrangementet] {{Wayback|url=http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/debatt_om_avl_paa_dyrenes_dagarrangementet.11337 |date=20140222155827 }} Mattilsynet</ref>

== Regulering ==
[[Bioteknologiloven]]<ref>http://lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/app/gratis/www/docroot/all/nl-20031205-100.html&emne=bioteknologi*&&</ref> regulerer medisinsk bruk av bioteknologi som assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, fosterdiagnostikk, kloning, genterapi, etc. [[Genteknologiloven]]<ref name=":4">http://lovdata.no/all/tl-19930402-038-0.html</ref> regulerer fremstilling og bruk av genmodifiserte organismer. Bruk og/eller utsetting av genmodifiserte organismer skal godkjennes av [[Mattilsynet]]. Det kreves ikke godkjenning for omsetning av et produkt som er godkjent for omsetning i et annet EØS-land etter reglene fastsatt i EØS-avtalen. Omsetningen kan likevel forbys eller begrenses dersom den etter myndghetenes syn kan medføre risiko for helse eller miljø, eller omsetningen for øvrig er i strid med lovens formål.<ref name=":4" />

I Norge må genmodifiserte produkter merkes med «modifisert» hvis de inneholder mer enn 0,9 prosent genmodifisert materiale.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dokumentarkiv/Regjeringen-Bondevik-II/hod/Nyheter-og-pressemeldinger/2005/merking_av_genmodifisert_mat_og.html?id=256471 Nye krav og bedre merking av genmodifisert mat og fôr] Helse- og omsorgsdepartementet</ref>

[[CRISPR]], en teknologi som skiller seg fra tradisjonell genmodifisering ved at den ikke nødvendigvis introduserer fremmed DNA, har i USA blitt brukt til å endre en sopp ([[Sjampinjonger|Agaricus bisporus]]) så den ikke blir brun. Yinong Yang, ved Pennsylvania State University, fjernet genet som trengs for å produsere enzymet som gjør soppen brun med tiden. Soppen inneholdt ikke fremmed DNA og er ikke blitt regulert av lovverket i USA.<ref>[http://www.nature.com/news/gene-edited-crispr-mushroom-escapes-us-regulation-1.19754 Gene-edited CRISPR mushroom escapes US regulation]</ref>

I [[Sverige]] bad Stefan Jansson, fra Umeå Universitet om en klargjøring, fordi de ved bruk av CRISPR kunne lage planter genetisk identiske med planter som ikke ble ansett som genmodifiserte. Jansson hevder at "Lov-logikk er ikke nødvendigvis det samme som vitenskapelig logikk", og det svenske "Jordbruksverket" anser noen CRISPR-modifiserte planter som GMO og underlagt et strengt regelverk, mens andre planter ikke er det.<ref>http://gmo.geneticliteracyproject.org/FAQ/how-are-governments-regulating-crispr-and-new-breeding-technologies-nbts/</ref>

== Produksjon og konsum ==
En stadig større andel av [[fiskemel]]et som brukes i fôr til oppdrettsfisk erstattes nå av planteråstoffer som mais og soya. Siden 60 prosent av all soya er GM, blir det stadig dyrere og vanskeligere å fremskaffe GM-frie planteråvarer. Mattilsynet har derfor godkjent 19 prosesserte GM-planter til bruk i fôrproduksjon. Oppdrettsnæringen har lenge vegret seg for å bruke GM-fôr, hovedsakelig på grunn av europeiske konsumenters GM-skepsis.<ref>[https://www.imr.no/filarkiv/2003/12/3.4.3_Genetisk_modifiserte_organismer_i_fremtidig_oppdrett-fordeler_og_ulemper.pdf/nb-no Genetisk modifiserte organismer i fremtidig oppdrett – fordeler og ulemper] Havbruksrapport 2003</ref>

== Motforestillinger mot GMO ==
{{Norgesfokus}}
Genteknologi har blitt møtt med ulike typer innvendinger. På det prinsipielle plan fremmes motforestillinger på etisk eller religiøst grunnlag. [[SV]] og [[SP]] har programfestet en restriktiv politikk i forhold til GMO, og fremmet i 2014 forslag om "forbud mot omsetning av de genmodifiserte maislinjene T25 og NK603" <ref>https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=61224</ref> som ble støttet av [[Kristelig Folkeparti]] og [[Arbeiderpartiet]].
Mere konkrete innvendinger {{tr|bruker miljøvernere andre argumenter?}} kommer fra miljøvernere som er bekymret for [[biologisk mangfold]] og økende bruk av sprøytemidler, fra bønder som er bekymret for sitt levebrød og fra forbrukere som frykter at genmodifisert mat kan være helsefarlig.

I Norge har GMO-motstanden hatt særlig sterk støtte i befolkningen og blant politikere.<ref>[http://www.bt.no/meninger/kronikk/Den-politisk-korrekte-GMO-fobien-3540268.html Den politisk korrekte GMO-fobien] Bergens Tidende</ref> En sammenslutning som omfatter Forbrukerrådet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag, alle de store miljøorganisasjonene og butikk-kjeden [[Coop]] har dannet «Nettverk for GMO-fri mat og fôr».<ref>[http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/09/09/solhjell-overlater-gmo-mais-til-borgerlig-regjering Solhjell overlater GMO-mais til borgerlig regjering] {{Wayback|url=http://www.abcnyheter.no/nyheter/2013/09/09/solhjell-overlater-gmo-mais-til-borgerlig-regjering |date=20140128042616 }} ABC Nyheter</ref> I nettverkets plattform hevdes det blant annet at GM-teknologiene er upresis, at de har uønskede effekter på miljø, at helse-effektene ikke er tilstrekkelig kartlagt og at satsing på GM-planter kan gi et lite antall multinasjonale firma kontroll over den globale matproduksjonen.<ref>{{kilde www |url=http://bygdekvinnelaget.no/plattform-for-nettverk-for-gmo-fri-mat-og-for |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140103181414/http://bygdekvinnelaget.no/plattform-for-nettverk-for-gmo-fri-mat-og-for |arkivdato=2014-01-03 }}</ref>

===Religiøs motstand===
Teologiske argumenter fremsettes både for og mot genmodifisert mat, og ingen av de store [[monoteisme|monoteistiske]] religionene forbyr GMO.<ref name="BMC">[http://bmcinthealthhumrights.biomedcentral.com/articles/10.1186/1472-698X-9-18 The three main monotheistic religions and gm food technology: an overview of perspectives]</ref>

Innen [[jødedommen]] hevder noen rabbinere at det er lov å genmodifisere planter dersom det er til hjelp for menneskene og ikke er eksplisitt forbudt av Gud. Andre sier at Bibelens forbud mot blanding av husdyr <ref>3. Mos 19.19</ref> må forstås som "skiller i den naturlige verden", og er et eksplisitt forbud.<ref name="BMC" />

Innen islam skjer en tilsvarende debatt, for ifølge [[Koranen]] har Gud skapt verden feilfri og å endre den er en synd. Samtidig kan GMO hjelpe mennesker og fremme rettferdighet og slik fremme Guds arbeid på jorden.<ref name="BMC" /> Det nytteetiske perspektivet er dermed av teologisk betydning innen islam. Muslimer i USA anser GMO som halal.<ref>{{kilde www |url=http://gmo-journal.com/2009/07/28/gm-foods-the-islamic-perspective/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2017-03-10 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20170312060500/http://gmo-journal.com/2009/07/28/gm-foods-the-islamic-perspective/ |arkivdato=2017-03-12 }}</ref><ref>http://www.agbioworld.org/biotech-info/religion/halal.html</ref>

[[Den katolske kirke]] og [[Vatikanet]] har ikke tatt noe offisielt standpunkt i forhold til GMO.<ref>[http://www.catholicnews.com/services/englishnews/2010/vatican-has-not-endorsed-genetically-modified-food-official-says.cfm Vatican has not endorsed genetically modified food, official says]</ref>
Vatikanets livs-akademi arrangerte i 2009 en studie-uke der deltagerne konkluderte med et "forsiktig ja".<ref>[https://www.theguardian.com/environment/1999/nov/28/food.gm Vatican theologians say 'prudent yes' to GM foods]</ref> Vatikanets livs-akademi er restriktive og sier at GMO må undersøkes sak for sak, men at det ikke er mot Guds vilje. På lokalt plan har biskoper i [[Brasil]] og på [[Filippinene]] kalt markedsføring av GMO moralsk uansvarlig.<ref>https://www.ncronline.org/news/vatican-studies-genetically-modified-crops</ref> [[Pave]] [[Benedict XVI]] fordømte genetisk modifikasjon av mennesker.<ref name="BMC" />

== Helserelaterte bekymringer ==
[[Fil:NON GMO.jpg|thumb|Irrasjonell frykt for genmodifiserte organismer gjør at mange produsenter merker sine matvarer med "NON GMO"]]
Selv om det gjennom 30 års konsum ikke er blitt registrert noen form for helseproblemer knyttet til bruk av genmodifisert mat eller fôr<ref>http://ec.europa.eu/research/biosociety/pdf/a_decade_of_eu-funded_gmo_research.pdf</ref>, er helsemyndigheter og forbrukere i mange land er bekymret for mulige bivirkninger fra matvarer og fôr som inneholder genmodifiserte ingredienser. Helseskade fryktes blant annet som følge av uforutsette konsekvenser av selve genmanipulasjonen, ved at gener går over i andre organismer i tarmen<ref>Heritage, J.: The fate of transgenes in the human gut. Nat Biotechnol. Feb 2004; 22(2): 170-172. http://www.nature.com/nbt/journal/v22/n2/full/nbt0204-170.html</ref> eller ved at GMOen inneholder ugress- og insektdrepende stoffer med negativ virkning på mennesker.<ref>Marek Cuhra, Terje Traavik, and Thomas Bøhn: Clone- and age-dependent toxicity of a glyphosate commercial formulation and its active ingredient in Daphnia magna. Ecotoxicology. 2013 March; 22(2): 251–262. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3572389/</ref> Det kan da fremstå som et paradoks at disse bekymringene for matsikkerheten i svært liten grad deles for mat fra organismer som har fått sine gener manipulert gjennom avl.

[[WHO]] trekker frem tre helsebekymringer i forhold til genmodifisert mat: Allergi, overføring av genmateriale til mennesker, og blanding av gener med vanlige matplanter som påvirker matsikkerheten og indirekte menneskers helse.<ref>[http://www.who.int/foodsafety/areas_work/food-technology/faq-genetically-modified-food/en/ Frequently asked questions on genetically modified foods]</ref>

Mange land krever at matvarer med genmodifiserte ingredienser skal merkes. 64 land krever at alle matvarer som inneholder GMO må merkes, mens andre har mere begrensede eller frivillige merkeordninger. I USA der slik merking ikke er innført har forbrukerorganisasjoner mobilisert for å innføre merking, men bare lyktes i enkelte delstater. Manglende standarder og forskjellige oppfatninger av hvordan merking skal gjennomføres er en utfordring i forhold til internasjonal handel med GMO-produkter.<ref>[http://www.vetinst.no/Faktabank/Temaartikler/GMO-regelverk-og-sporbarhet Kan GMO-regelverk og sporbarhet gjennomføres i praksis?]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} Veterinærinstituttet</ref> Norge har et tett samarbeid med [[Den europeiske union|EU]] om merking og godkjenning av GMO-produkter.<ref>[http://www.vetinst.no/Temasider/GMO Genmodifiserte organismer (GMO)] {{Wayback|url=http://www.vetinst.no/Temasider/GMO |date=20140810211005 }} Veterinærinstituttet</ref>

Det er ikke vitenskapelig påvist at GMO-mat er mer helsefarlig sammenlignet med annen mat, og EU publiserte i 2010 en rapport hvor det ble konkludert med at man etter 25 års forskning ikke hadde klart å påvise forhøyet helserisiko ved GMO-mat.<ref>[http://europa.eu/rapid/press-release_IP-10-1688_en.htm Commission publishes compendium of results of EU-funded research on genetically modified crops] EU</ref> Det har likevel oppstått et marked drevet av GMO-skepsis, noe som har ført til, og videreføres ved at enkelte produsenter eksplisitt merker sine produkter som frie for GMO.<ref>[http://www.theguardian.com/science/blog/2013/may/09/supermarkets-unfounded-fears-food-health?CMP=twt_fd&view=mobile Supermarkets cash in on unfounded fears about food and health] The Guardian</ref>

I 2012 publiserte tidsskriftet ''Food and Chemical Toxicology'' en studie av den [[Frankrike|franske]] forskeren [[Gilles-Éric Séralini]] hvor det ble konkludert med at rotter som spiste GMO-mais hadde en langt høyere forekomst av [[kreft]] enn rotter på vanlig diett. Studien fikk stor oppmerksomhet, og flere medier advarte kraftig mot genmanipulert mat.<ref>[http://tempsreel.nouvelobs.com/ogm-le-scandale/20120918.OBS2686/exclusif-oui-les-ogm-sont-des-poisons.html EXCLUSIF. Oui, les OGM sont des poisons !] Le Nouvel Observateur</ref> Studien ble imidlertid utsatt for hard kritikk fra andre forskere,<ref>[http://www.vib.be/en/news/Documents/20121008_EN_Analyse%20rattenstudie%20S%C3%A9ralini%20et%20al.pdf A scientific analysis of the rat study conducted by Gilles-Eric Séralini et al.] {{Wayback|url=http://www.vib.be/en/news/Documents/20121008_EN_Analyse%20rattenstudie%20S%C3%A9ralini%20et%20al.pdf |date=20130119112014 }} VIB</ref><ref>[http://link.springer.com/article/10.1007%2Fs11248-013-9692-9 Plurality of opinion, scientific discourse and pseudoscience: an in depth analysis of the Séralini et al. study claiming that Roundup™ Ready corn or the herbicide Roundup™ cause cancer in rats] Transgenic Research Volume 22, Issue 2, April 2013</ref> og EUs mattrygghetsorgan EFSA konkluderte med at den var av så dårlig kvalitet at den ikke kunne benyttes i arbeidet med risikovurderinger.<ref>[http://www.nature.com/news/hyped-gm-maize-study-faces-growing-scrutiny-1.11566 Hyped GM maize study faces growing scrutiny] Nature</ref><ref>[http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504:0:31,2365&Content_6504=6187:1974786::0:6566:1:::0:0 Vurdering av publikasjonen ”Long term toxicity of a Roundup herbicide and a Roudup-tolerant genetically modified maize” av Séralini et al.] {{Wayback|url=http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6504&Main_6177=6504%3A0%3A31%2C2365&Content_6504=6187%3A1974786%3A%3A0%3A6566%3A1%3A%3A%3A0%3A0 |date=20170201001220 }} Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)</ref><ref>[http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6715&Main_6177=6714:0:31,2720&Content_6715=6752:1986012::0:6713:1:::0:0 EFSA-rapport: Séralinis konklusjoner støttes ikke av data] {{Wayback|url=http://www.vkm.no/eway/default.aspx?pid=277&trg=Content_6715&Main_6177=6714%3A0%3A31%2C2720&Content_6715=6752%3A1986012%3A%3A0%3A6713%3A1%3A%3A%3A0%3A0 |date=20160319225628 }} Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM)</ref> I november 2013 ble studien trukket tilbake i sin helhet fordi den inneholdt så mange svakheter at konklusjonen ikke kunne støttes.<ref>[http://www.forbes.com/sites/henrymiller/2012/09/25/scientists-smell-a-rat-in-fraudulent-genetic-engineering-study/2/ Scientists Smell A Rat In Fraudulent Genetic Engineering Study] {{Wayback|url=http://www.forbes.com/sites/henrymiller/2012/09/25/scientists-smell-a-rat-in-fraudulent-genetic-engineering-study/2/ |date=20140210230449 }} Forbes</ref> Ingen av langtidsstudiene på samme produkt har indikert helsefare, og ''Food and Chemical Toxicology'' hadde sågar publisert en metastudie like før som konkluderte <ref>[http://www.forbes.com/sites/jonentine/2013/11/29/notorious-seralini-gmo-cancer-rat-study-retracted-ugly-legal-battle-looms/ Séralini Threatens Lawsuit In Wake Of Retraction Of Infamous GMO Cancer Rat Study] Forbes</ref> Likefullt betraktes denne studien av organisasjoner og aktivister som et bevis på at GMO-mat er helseskadelig.<ref>[http://www.ensser.org/democratising-science-decision-making/ensser-comments-on-the-retraction-of-the-seralini-et-al-2012-study/ ENSSER Comments on the Retraction of the Séralini et al. 2012 Study] European Network of Scientists for Social and Environmental Responsibility</ref>

Ved det norske senteret for Gen-økologi vil man imidlertid ikke avvise Seralinis studie; i en vurdering av studien skriver professorene Terje Traavik og Thomas Bøhn: "Resultatene er urovekkende da tidligere studier på 90 dager kan ha hatt for kort tidshorisont, og disse kan følgelig ha gått glipp av viktige effekter. Det bør hurtigst mulig settes ressurser inn på å etterprøve de funn Seralinis gruppe har publisert."<ref>Thomas Bøhn og Terje Traavik: Kan genmodifisert mais gi kreft og andre sykdommer hos rotter? Tromsø; GenØk 2013 | http://genok.no/wp-content/uploads/2013/03/Kan-genmodifisert-mais-gi-kreft-og-andre-sykdommer-hos-rotter-2013.pdf {{Wayback|url=http://genok.no/wp-content/uploads/2013/03/Kan-genmodifisert-mais-gi-kreft-og-andre-sykdommer-hos-rotter-2013.pdf |date=20140201121705 }}</ref>

== Miljøeffekter ==
Eksisterende GMOer har vist seg ikke å ha vesentlige direkte miljøeffekter {{tr|Ingen vesentlig gode heller?}}. Genmodifiserte bakterier og sopp kan benyttes for bedre å sanere utslipp av skadelige stoffer. Grønne GMOer har positive miljøeffekter sammenlignet med konvensjonelt avlede planter<ref>http://www.nap.edu/catalog.php?record_id=12804</ref>, og har bidratt til å redusere utslipp av plantevernmidler og drivhusgasser.<ref>http://www.epa.gov/pesticides/pestsales/07pestsales/market_estimates2007.pdf</ref><ref>https://www.landesbioscience.com/journals/gmcrops/article/24459/</ref>

== Sabotasjeaksjoner ==
I blant annet Tyskland, England, Belgia, Australia, India og Filippinene har aktivister angrepet GM-åkre og ødelagt planter som skulle sikkerhetstestes. Begrunnelsen for flere av aksjonene var at plantene ikke var sikkerhetstestet. Det er særlig organisasjonen [[Greenpeace]] som har stått bak slike aksjoner.<ref>http://www.greenpeace.org/norway/no/kampanjer/jordbruk/</ref> Lederen for Greenpeace i Storbritannia, [[lord Melchett]], forklarte i retten etter en slik aksjon at han følte det som en «en sterk moralsk forpliktelse» å hindre utplassering av GM-organismer.<ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/uk_news/703085.stm</ref>

I 2013 var det den nye rissorten «Gyllen Ris» som var mål for angrep i Filippinene. Tilhengerne av GM-teknologien hevder dette angrepet er umoralsk og spesielt forkastelig fordi den gylne risen er tilført et gen som produserer A-vitamin, og at hensikten er å hindre feilernæring i den tredje verden.<ref>{{Kilde www |url=http://www.sirc.org/articles/rice_dilemma.shtml |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-01-03 |arkiv-dato=2014-01-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140103183154/http://www.sirc.org/articles/rice_dilemma.shtml |url-status=yes }}</ref> Motstanderne hevder på sin side at Gyllen ris ikke kan oppnå de lovede fordelene, som billigere og mer effektivt kan oppnås ved andre metoder.

== Se også ==
* [[Gensløyd]]
* [[Genteknologi]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* https://web.archive.org/web/20140108004548/http://earthopensource.org/index.php/reports/58
* http://www.utviklingsfondet.no/milj-og-utvikling/biologisk-mangfold/genmodifiserte-organismer-gmo/ {{Wayback|url=http://www.utviklingsfondet.no/milj-og-utvikling/biologisk-mangfold/genmodifiserte-organismer-gmo/ |date=20131104224524 }}	
* [https://web.archive.org/web/20091105120848/http://bondelaget.no/genteknologi-og-genmodifiserte-organismer-gmo/category1555.html Norges Bondelag om GMO]	 	
* [http://www.navdanya.org/attachments/Latest_Publications1.pdf GMO-kritisk rapport fra Navdanya.org] {{Wayback|url=http://www.navdanya.org/attachments/Latest_Publications1.pdf |date=20120512102718 }}
* Genetic Literacy Project http://www.geneticliteracyproject.org/
* AgBioWorld http://www.agbioworld.org/
* International Food Policy Research Institute http://www.ifpri.org/
* "Playing God?" Foredrag om GMO-utviklingen i India. http://oregonstate.edu/orb/sites/default/files/herring_fft_study_guide.pdf
* [https://web.archive.org/web/20081121204639/http://www.genok.org/om GenØk Det offisielle norske kompetansemiljøet innen GMO-relatert risikovurdering]
* [http://ec.europa.eu/research/biosociety/pdf/a_decade_of_eu-funded_gmo_research.pdf A decade of EU-funded GMO research]
*[https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/arter/genmodifiserte-organismer/ Miljøstatus.no: Genmodifiserte organismer] {{Wayback|url=https://miljostatus.miljodirektoratet.no/tema/arter/genmodifiserte-organismer/ |date=20191028071739 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Genmodifiserte organismer| ]]
[[Kategori:Molekylærbiologi]]
[[Kategori:Landbruk]]

[[nl:Cisgenese]]