Redigerer Generalisert angstlidelse

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = 
 | Bildetekst     = 
 | Navn           = Generalisert angstlidelse
 | ICD10          = {{ICD10|F|41|1|f|40}}
 | ICD9           = {{ICD9|300.02}}
 | ICPC2          =
 | ICDO           = 
 | OMIM           = 
 | eMedicineSubj  = 
 | eMedicineTopic = 
 | DiseasesDB     = 
 | MedlinePlus    = 
 | MeshNavn       = 
}}
'''Generalisert angstlidelse''' ('''GAD''') er en angstlidelse som er preget av overdreven, ukontrollerbar og ofte irrasjonell bekymring om dagligdagse ting. Denne bekymringen står ikke i et fornuftig samsvar med selve kilden til bekymring. Den overdrevne bekymringen forstyrrer ofte evnen til å fungere i dagliglivet.

Personer som lider av GAD, forventer ofte katastrofer og er bekymret for dagligdagse temaer som helse, penger, død, familieproblemer, problemer med venner, samlivsproblemer eller vanskeligheter i forbindelse med arbeid.<ref name="nimh">[http://www.nimh.nih.gov/publicat/anxiety.cfm#anx7 "Anxiety Disorders"] {{Wayback|url=http://www.nimh.nih.gov/publicat/anxiety.cfm |date=20081006225356 }}, National Institute of Mental Health. Besøkt 28. mai 2008.</ref> De har ofte en rekke fysiske symptomer som tretthet, uro, [[hodepine]], kvalme, nummenhet i hender og føtter, muskelspenninger, [[muskelsmerter]], problemer med å svelge, pustevansker, konsentrasjonsvansker, skjelvinger og rykninger, irritabilitet, svetting, rastløshet, [[søvnløshet]], hetetokter og [[utslett]]. Disse symptomene skal være konsistente, pågående og vedvarende i minst 6 måneder for at den formelle diagnosen generalisert angstlidelse kan settes.<ref name="nimh" /> 

Om lag 6,8 millioner voksne amerikanere opplever GAD.<ref name="numbers">[http://www.nimh.nih.gov/publicat/numbers.cfm "The Numbers Count"]   {{Wayback|url=http://www.nimh.nih.gov/publicat/numbers.cfm |date=20070823105028 }}, National Institute of Mental Health. Besøkt 28. mai 2007.</ref>

==Forekomst==
[[Verdens helseorganisasjon]]s "Global Burden of Disease-project" inkluderte ikke generalisert angstlidelse som en av tilstandene man undersøkte nærmere i forhold til forekomst.<ref name="WHO">[http://www.who.int/bulletin/pdf/2000/issue4/bu00-0485.pdf "Relating the burden of anxiety and depression to effectiveness of treatment"], World Health Organization.</ref> I stedet for global statistikk presenteres her noen  forekomstrater fra forskjellige deler av verden:
*Australia: 3 prosent av alle voksne<ref name="WHO" />
*Canada: Mellom 3-5 prosent av alle voksne<ref> [http://www.canmat.org/resources/depression/gad.html Canadian Network for Mood and Anxiety Treatment] {{Wayback|url=http://www.canmat.org/resources/depression/gad.html |date=20090425145547 }}</ref>
*Italia: 2,9 prosent<ref name="emed">[http://www.emedicine.com/med/byname/anxiety-disorders.htm eMedicine - Anxiety Disorders:] Article Excerpt by William R Yates</ref>
*Taiwan: 0,4 prosent<ref name="emed"/>
*USA: ca. 3,1 prosent av personer som har fylt 18 år i et gitt år<ref name="numbers"/>

===Epidemiologi===
En del forskning tyder på at GAD kan gå igjen i familier<ref>Kendler KS, Neale MC, Kessler RC, et al. Generalized anxiety disorder in women. A population-based twin study. Archives of General Psychiatry, 1992; 49(4): 267-72.</ref>, og at det kan forverres under stress. GAD debuterer vanligvis ved en tidligere alder og symptomene kan manifestere seg langsommere enn ved de fleste andre [[angstlidelser]].<ref>Robins LN, Regier DA, eds. Psychiatric disorders in America: the Epidemiologic Catchment Area Study. New York: The Free Press, 1991.</ref> Noen mennesker med GAD rapporterer debut i tidlig voksen alder, vanligvis som en respons på en livsbelastning. GAD kan være kronisk, men med riktig behandling kan det mestres.<ref>{{cite journal|title=The Clinical Course and Long Term Management of Generalised Anxiety Disorder|journal=J Clinical Psychopharmocology|year=1990|first=K|last=Rickels|coauthors=E. Schweizer|volume=10|issue=|pages=|id= |url=|format=|accessdate=2007-05-16}}</ref>
Generalisert angstlidelse er to til tre ganger vanligere hos kvinner enn hos menn. Dette funnet ser ut til å være begrenset til kun å gjelde utviklede land.  GAD er også vanlig hos eldre mennesker.<ref>{{cite book |title=Crash Course Psychiatry |last=Cameron |first=Alasdair |year=2004 |publisher=Elsevier Ltd |isbn=0-7234-3340-8 |isbn-status=May be invalid - please double check }}</ref>

==Mulige årsaker til GAD==


===Rus- eller medikamentutløst===
Langvarig bruk av [[benzodiazepiner]] kan forverre underliggende angst.<ref name="the_american_psychiatric_publishing_textbook_of_sustance_abu">{{Cite book | last1 = Galanter | first1 = Marc | title = The American Psychiatric Publishing Textbook of Substance Abuse Treatment (American Psychiatric Press Textbook of Substance Abuse Treatment) | url = http://books.google.co.uk/books?id=6wdJgejlQzYC&pg=PA197 | date = 1. juli 2008 | publisher = American Psychiatric Publishing, Inc. | isbn = 978-1-58562-276-4 | page = 197 |edition= 4}}</ref><ref name="tdamobd2004">{{cite journal |author=Ashton H |title=The diagnosis and management of benzodiazepine dependence |journal=Curr Opin Psychiatry |volume=18 |issue=3 |pages=249–55 |year=2005 |pmid=16639148 |doi=10.1097/01.yco.0000165594.60434.84 |url=http://www.benzo.org.uk/amisc/ashdiag.pdf |format=PDF }}</ref> Det finnes dokumentasjon for at reduksjon av benzodiazepiner kan føre til en lettelse av angstsymptomer.<ref>{{cite book |editor1-first=S.J.E. |editor1-last=Lindsay |editor2-first=Graham E. |editor2-last=Powell |title=The Handbook of Clinical Adult Psychology |url=http://books.google.co.uk/books?id=a6A9AAAAIAAJ&pg=PA173 |edition=2nd |date=28. juli 1998 |publisher=Routledge |isbn=978-0415072151 |page=173 |chapter= |chapterurl= }}</ref> På samme måte er langvarig [[alkohol]]bruk assosiert med angstlidelser<ref>{{cite journal |author=Cargiulo T |title=Understanding the health impact of alcohol dependence |journal=Am J Health Syst Pharm |volume=64 |issue=5 Suppl 3 |pages=S5–11 |year=2007 |month=mars |pmid=17322182 |doi=10.2146/ajhp060647 |url=}}</ref>, og det finnes dokumentasjon for at vedvarende rusfrihet kan resultere i en bedring av angstsymptomer.<ref>{{cite journal |author=Wetterling T |journal=Eur Psychiatry |title=Psychopathology of alcoholics during withdrawal and early abstinence |year=2000 |month=september |volume=15 |issue=8 |pages=483–8 |pmid=11175926 |doi=10.1016/S0924-9338(00)00519-8 |issn=0924-9338 |last2=Junghanns |first2=K }}</ref>

Tilfriskning fra bruk av benzodiazepiner har en tendens til å ta mye lenger tid enn tilfriskning fra alkohol, men det er mulig å få tilbake sin tidligere gode helse også for mennesker som har hatt langvarig eller problematisk bruk av benzodiazepiner. Symptomer på angst kan midlertidig forverre seg under alkoholabstinenser eller benzodiazepinabstinenser.<ref>{{cite journal |author=Cohen SI |title=Alcohol and benzodiazepines generate anxiety, panic and phobias |journal=J R Soc Med |volume=88 |issue=2 |pages=73–7 |year=1995 |month=februar |pmid=7769598 |pmc=1295099 |doi= |url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/picrender.fcgi?artid=1295099&blobtype=pdf |format=PDF}}</ref>

===Nevrologi===
Generalisert angstlidelse har vært knyttet til avbrutt funksjonell tilkobling av [[amygdala]] og dens prosessering av frykt og angst.<ref name="Etkin">Etkin A, Prater KE, Schatzberg AF, Menon V, Greicius MD. (2009). Disrupted amygdalar subregion functional connectivity and evidence of a compensatory network in generalized anxiety disorder. Arch Gen Psychiatry. 66(12):1361-72. PMID 19996041</ref> Sensorisk informasjon kommer til amygdala gjennom kjernen av det basolaterale kompleks. Det basolaterale kompleks prosesserer sensorisk relaterte fryktminner og kommuniserer disses trusselbetydning for hukommelse og sensorisk bearbeiding til andre steder i hjernen, som den mediale prefrontale korteks og den sensoriske korteks.  Hos mennesker med generalisert angstlidelse synes disse tilkoblingene funksjonelt å være mindre distinkte, og det er større [[grå materie]] i den sentrale kjernen. En annen forskjell er at amygdala-områdene har redusert tilknytning med [[insula]]- og [[cingulate]]-områder som kontrollerer generell stimulansprominens, samtidig som de har større tilkobling med [[parietal]] korteks og prefrontale kortekskretser som ligger til grunn for eksekutive funksjoner.<ref name="Etkin"/> Sistnevnte tyder på en kompenserende strategi for amygdalas dysfunksjonelle prosessering av angst. Dette er konsistent med kognitive teorier som antyder at det ved GAD er forsøk på å redusere involvering av følelser med kompenserende kognitive strategier.<ref name="Etkin"/>

==Behandling==

En [[metaanalyse]] av 35 studier<ref>http://dx.doi.org/10.1016/S0005-7894 (97) 80048-2</ref> viser at [[kognitiv atferdsterapi]] er mer effektiv på lang sikt enn farmakologisk behandling (medikamenter som [[SSRI]]).  Også metakognitiv terapi er effektiv mot GAD.

===Kognitiv atferdsterapi (CBT)===

{{Utdypende artikkel|Kognitiv atferdsterapi}}

[[Kognitiv atferdsterapi]] (CBT) er en [[psykologi]]sk metode for behandling som innebærer at en [[terapeut]] arbeider med pasienten for å forstå hvordan [[tanke]]r og [[følelser]] påvirker [[atferd]].<ref name="cbt">[http://www.babcp.com/babcp/what_is_CBT.htm "A Guide to Understanding Cognitive and Behavioral Psychotherapies"]  {{Wayback|url=http://www.babcp.com/babcp/what_is_CBT.htm |date=20070505173309 }}, British Association for Behavioural and Cognitive Psychotherapies. Besøkt 29. mai 2007.</ref> Målet med behandlingen er å endre negative tankemønstre som fører til pasientens angst, og erstatte disse med positive og mer realistiske måter å tenke på. Elementer av behandlingen omfatter [[eksponering]]sstrategier for å la pasienten gradvis konfrontere sine bekymringer og føle seg mer komfortabel i angst-provoserende situasjoner, samt å øve på ferdigheter hen har lært. CBT kan brukes alene eller sammen med medikamenter.<ref name="mayo"/>

CBT hjelper vanligvis en tredjedel av pasientene i betydelig grad, mens en tredjedel ikke responderer på behandlingen.<ref>Barlow, DH: (2007) ''Clincical Handbook of Psychological Disorders'', 4. utg.</ref>

===SSRI===
Medikamentelle behandlinger for GAD omfatter selektive serotoninreopptakshemmere ([[SSRI]])<ref name="mayo">[http://www.mayoclinic.com/health/generalized-anxiety-disorder/DS00502/DSECTION=8 "Generalized anxiety disorder"], Mayo Clinic. Besøkt 29. mai 2007.</ref> som er en type antidepressiva som påvirker hjernens kjemi ved å blokkere reopptak av [[serotonin]] i [[hjernen]].<ref>[http://www.mayoclinic.com/health/ssris/MH00066 "SSRI"], Mayo Clinic. Besøkt 29. mai 2007.</ref> SSRI er hovedsakelig indisert ved klinisk [[depresjon]], men er også effektivt i behandlingen av angstlidelser.<ref name="mayo"/> Vanlige bivirkninger omfatter blant annet kvalme, seksuell dysfunksjon, hodepine, diaré og forstoppelse. Vanlige SSRI-preparater som foreskrives for GAD inkluderer:

* [[fluoksetin]] (Fontex)
* [[paroksetin]] (Seroxat)
* [[escitalopram]] (Cipralex)
* [[sertralin]] (Zoloft)

====Pregabalin====
[[Pregabalin]] (Lyrica) virker på den spennings-avhengige kalsiumkanalen for å redusere utslipp av [[nevrotransmitter]]e som glutamat, noradrenalin og substans P. Den terapeutiske effekten kommer etter en uke med bruk og har tilsvarende effektivitet som [[alprazolam]] og [[venlafaksin]], men pregabalin har vist seg bedre ved å produsere mer varige terapeutiske effekter for psykiske og somatiske angstsymptomer. Langsiktige studier har vist fortsatt effektivitet uten [[toleranseutvikling]]. I motsetning til benzodiazepiner forstyrrer det ikke søvnmønster og produserer mindre alvorlig kognitiv og [[psykomotorisk]] svekkelse. Pregabalin har også et lavt potensial for misbruk og avhengighet og kan dermed foretrekkes fremfor [[benzodiazepiner]].<ref>{{Cite journal | last1 = Bandelow | first1 = B. | last2 = Wedekind | first2 = D. | last3 = Leon | first3 = T. | title = Pregabalin for the treatment of generalized anxiety disorder: a novel pharmacologic intervention. | journal = Expert Rev Neurother | volume = 7 | issue = 7 | pages = 769–81 | month = Jul | year = 2007 | doi = 10.1586/14737175.7.7.769 | PMID = 17610384 }}</ref><ref>{{Cite journal | last1 = Owen | first1 = RT. | title = Pregabalin: its efficacy, safety and tolerability profile in generalized anxiety. | journal = Drugs Today (Barc) | volume = 43 | issue = 9 | pages = 601–10 | month = Sep | year = 2007 | doi = 10.1358/dot.2007.43.9.1133188 | PMID = 17940637 }}</ref>

===Andre medikamenter===
* [[Buspiron]] (BuSpar). Buspiron (BuSpar) er en serotonin reseptor agonist. 
* [[Duloksetin]] (Cymbalta)
* [[Venlafaksin]] (Effexor, Effexor XR). Venlafaxin (Effexor) er en serotonin-noradrenalin reopptakshemmer ([[SNRI]]). SNRI, som er en type legemiddel som har mye til felles med SSRI, påvirker både [[noradrenalin]] og [[serotonin]] i hjernen. 
* [[Propranolol]] (Inderal)

===Benzodiazepiner===

{{Utdypende artikkel|Benzodiazepin}}

[[Benzodiazepiner]] er hurtigvirkende [[beroligende]] som også brukes til å behandle GAD og andre [[angstlidelser]].<ref name="mayo"/> Benzodiazepiner blir tidvis foreskrevet for generalisert angstlidelse og viser gunstige effekter på kort sikt. "The World Council of Anxiety" anbefaler ikke langvarig bruk av benzodiazepiner fordi de er forbundet med utvikling av toleranse, psykomotorisk svekkelse, nedsatt kognitiv funksjon og hukommelse, fysisk [[avhengighet]] og abstinenssymptomer.<ref name="Allgulander-2003">{{Cite journal  | last1 = Allgulander | first1 = C. | last2 = Bandelow | first2 = B. | last3 = Hollander | first3 = E. | last4 = Montgomery | first4 = SA. | last5 = Nutt | first5 = DJ. | last6 = Okasha | first6 = A. | last7 = Pollack | first7 = MH. | last8 = Stein | first8 = DJ. | last9 = Swinson | first9 = RP. | title = WCA recommendations for the long-term treatment of generalized anxiety disorder. | journal = CNS Spectr | volume = 8 | issue = 8 Suppl 1 | pages = 53–61 | month = Aug | year = 2003 | doi =  | pmid = 14767398 }}</ref><ref>{{cite journal |author=Stewart SH, Westra HA |title=Benzodiazepine side-effects: from the bench to the clinic |journal=Curr. Pharm. Des. |volume=8 |issue=1 |pages=1–3 |year=2002 |pmid=11812246 |doi=10.2174/1381612023396708 |url=http://www.bentham-direct.org/pages/content.php?CPD/2002/00000008/00000001/0001B.SGM }}{{Død lenke|dato=september 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Bivirkninger omfatter tretthet, redusert motorisk koordinasjon og problemer med svimmelhet. Vanlige benzodiazepiner som brukes til behandling av GAD er:<ref name="mayo"/>

* alprazolam (Xanor)
* [[oxazepam]] (Sobril, Alopam)
* [[diazepam]] (Valium, Vival, Stesolid)

==GAD og komorbiditet==
I den amerikanske undersøkelsen "the National Comorbidity Survey" (2005), ble 58% av pasienter som var diagnostisert med alvorlig [[depresjon]] også diagnostisert med en angstlidelse. Blant disse pasientene var frekvensen av [[komorbiditet]] med GAD 17,2 %. [[Dystymi]] er den mest utbredte depresjonsdiagnosen hos mennesker med generalisert angstlidelse.
Oppsummert dokumentasjon indikerer at pasienter med komorbid depresjon og angst har en tendens til å ha større alvorlighetsgrad på sykdom og lavere behandlingsrespons enn de som har en av lidelsene. I tillegg er sosialt funksjonsnivå og livskvalitet mer alvorlig svekket. GAD forekommer også ofte sammen med [[rusmisbruk]] eller tilstander forbundet med [[stress]], slik som [[irritabel tarmsyndrom]]. Pasienter med fysiske symptomer som [[søvnløshet]] eller [[hodepine]] bør også snakke med legen sin om sine følelser av bekymring og anspenthet. Dette vil kunne hjelpe med å oppdage om en person lider av generalisert angstlidelse.

==Se også==
* [[Angstlidelser]]
* [[Sosial angst]]
* [[Depresjon]]
* [[Kognitiv atferdsterapi]]
* [[Dystymi]]

==Referanser==
<references/>

==Anbefalt lesing==
* Kessler RC, Chiu WT, Demler O, Walters EE. Prevalence, severity, and comorbidity of twelve-month DSM-IV disorders in the National Comorbidity Survey Replication (NCS-R). Archives of General Psychiatry, 2005 Jun;62(6):617-27. 
* Brown, T.A., O'Leary, T.A., &amp; Barlow, D.H. (2001). Generalised anxiety disorder. In D.H. Barlow (Ed.), Clinical handbook of psychological disorders: A step-by-step treatment manual (3rd ed.). New York: Guilford Press.    
* Barlow, D. H., &amp; Durand, V. M. (2005). Abnormal psychology: An integrative approach. Australia; Belmont, CA: Wadsworth.  
* Tyrer, P. &amp; Baldwin, D. (2006). Generalised anxiety disorder. Lancet, 368, 2156–2166.   

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20130522205215/http://legemiddelhandboka.no/xml/index.php?frid=Tk-05-psykisk-75&b_start=1 Generalisert angstlidelse i Norsk legemiddelhåndbok]
* [https://helsenorge.no/sykdom/psykiske-lidelser/angst/angst-generalisert Generalisert angstlidelse på helsenorge.no] 
* [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk-helse/Angst Helsebibliotekets sider om angst]
* [http://bestpractice.bmj.com/best-practice/monograph/120.html Generalized anxiety disorder i BMJ Best Practice]
* [https://web.archive.org/web/20110225220414/http://www.sharpseniors.com/a/generalised-anxiety-disorder Sharp Seniors] – Informasjon om generalisert angstlidelse
* [http://www.mayoclinic.com/health/generalized-anxiety-disorder/DS00502 Mayo Clinic] – Informasjon om diagnose og behandling for GAD
* [http://www.webmd.com/anxiety-panic/guide/general-anxiety-disorder WebMD] Informasjon om symptomer og årsaker til GAD
* [https://web.archive.org/web/20100127063843/http://www.livingwithoutpanic.com/anxiety-disorders/general-anxiety-disorder Generalized Anxiety Disorder ]- Vanlige feil ved diagnostisering av GAD. Har du generalisert angstlidelse?
* [http://www.adaa.org Anxiety Disorders Association of America] – Informasjon for familier, klinikere og forskere

{{ICD-10 F40}}
{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Generalisert angstlidelse}}
[[Kategori:Psykiske_lidelser_og_atferdsforstyrrelser]]