Redigerer General Dynamics F-16 Fighting Falcon

{{Infoboks fly
|navn=F-16 Fighting Falcon
|bilde=F-16_Fighting_Falcon.jpg
|bildetekst=Amerikansk F-16 over Irak
|type=Multirolle [[kampfly]]
|produsentnavn=[[General Dynamics]]/[[Lockheed Martin]]
|designetav=
|første-flyvning=[[2. februar]] [[1974]]
|introdusert=[[17. august]] [[1978]]
|utfaset=
|status=
|hovedbrukere=[[United States Air Force]] 
|flerebrukere= Samt en rekke andre flyvåpen, se brukerland
|produsert-mellomår=
|antall-produsert=4&nbsp;500+
|enhetspris=US$18.8 millioner pr. 1998
|forrigemodell=
|nestemodell=[[General Dynamics F-16XL]] <br />[[Mitsubishi F-2]]
}}
'''General Dynamics F-16 Fighting Falcon''' (generelt kjent under betegnelsen '''F-16''') er et amerikansk [[jagerfly]] som kan utfylle flere roller i en konflikt.

Flyet ble konstruert av [[General Dynamics]] som et forholdsvis lite og forholdsvis billig jagerfly, og har siden hatt stor suksess i roller mot både luft- og bakkemål. I [[1993]] solgte General Dynamics flyproduksjonen sin til [[Lockheed Corporation]], som senere ble en del av [[Lockheed Martin]].

F-16s muligheter til å utføre en rekke forskjellige oppgaver og politiske faktorer er de viktigste årsakene til at flyet har blitt en suksess i eksportmarkedet, med eksport til så mange som 25 land.<ref>[http://www.lockheedmartin.com/wms/findPage.do?dsp=fec&ci=11171&rsbci=0&fti=126&ti=0&sc=400 F-16 Fighting Falcon] {{Wayback|url=http://www.lockheedmartin.com/wms/findPage.do?dsp=fec&ci=11171&rsbci=0&fti=126&ti=0&sc=400 |date=20120629031537 }}</ref>

F-16 er det mest tallrike nåværende vestlige kampflyet, med over {{formatnum:4500}} eksemplarer produsert siden [[1976]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.star-telegram.com/news/business/aviation/article186288298.html|tittel=How the F-16 fighter jet put Fort Worth on the aerospace map|besøksdato=2022-06-20|dato=2017-11-24|fornavn=Max B.|etternavn=Baker|forlag=Fort Worth Star-Telegram|sitat=Of the 4,588 F-16s built worldwide, about 3,200 are still flying today, said John Losinger, the company’s F-16 spokesman}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://news.lockheedmartin.com/2018-06-25-Lockheed-Martin-Awarded-Contract-to-Build-F-16-Block-70-Aircraft-for-Bahrain|tittel=Lockheed Martin Awarded Contract to Build F-16 Block 70 Aircraft for Bahrain|besøksdato=2022-06-20|språk=en-us|verk=Lockheed Martin}}</ref> Selv om det ikke lenger produseres for det amerikanske luftforsvaret blir det produsert for eksportmarkedet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.lockheedmartin.com/en-us/products/f-16.html|tittel=F-16 Fighting Falcon|besøksdato=2023-10-30|språk=en|verk=Lockheed Martin}}</ref>

Flyet er regnet som godt egnet til luftkamp, og det var også det første amerikanske kampflyet som var i stand til å utføre ni [[Tyngdeakselerasjon|g]] manøver.<ref>{{Kilde www|url=https://www.af.mil/About-Us/Fact-Sheets/Display/Article/104505/f-16-fighting-falcon/https%3A%2F%2Fwww.af.mil%2FAbout-Us%2FFact-Sheets%2FDisplay%2FArticle%2F104505%2Ff-16-fighting-falcon%2F|tittel=F-16 Fighting Falcon|besøksdato=2023-10-30|språk=en-US|verk=Air Force|url-status=yes}}</ref>

Første [[prototype]]n, YF-16, fløy i [[1974]]. Flyet ble bestemt innkjøpt til det norske [[Luftforsvaret]] i [[1975]], og det første flyet ankom [[Rygge]] flystasjon [[15. januar]] [[1980]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/forsvaret-feirer-sprek-30-aring/65205080|tittel=Forsvaret feirer sprek 30-åring|besøksdato=2022-06-20|dato=2010-01-15|fornavn=Kristoffer|etternavn=Egeberg|språk=no|verk=Dagbladet}}</ref> Det ble først anskaffet 60 F-16A (én-setere) og 12 F-16B (to-setere). Senere ble det anskaffet ytterligere to F-16B.

== Brukerland ==
[[Fil:F-16 Operators 2024-4-6.svg|thumb|left|350px|Land som (per 2024) bruker F-16 (blå), land som har brukt F-16 (rød) og fremtidige brukere (svart)]]

{{kolonner}}
* {{Flagg|Bahrain}} [[Bahrain]]
* {{Flagg|Belgia}} [[Belgia]]
* {{Flagg|Chile}} [[Chile]]: [[Fuerza Aérea de Chile]]
* {{Flagg|Danmark}} [[Danmark]]: [[Flyvevåbnet]]
* {{Flagg|Egypt}} [[Egypt]]: [[Egypts luftforsvar]]
* {{Flagg|Hellas}} [[Hellas]]
* {{Flagg|Jordan}} [[Jordan]]
* {{Flagg|Indonesia}} [[Indonesia]]
* {{Flagg|Israel}} [[Israel]]: [[Heyl Ha'Avir]]
* {{Flagg|Marokko}} [[Marokko]]
* {{Flagg|Nederland}} [[Nederland]]
* {{Flagg|Oman}} [[Oman]]
* {{Flagg|Pakistan}} [[Pakistan]]
* {{Flagg|Polen}} [[Polen]]: [[Polens forsvar|Siły Powietrzne]]
* {{Flagg|Portugal}} [[Portugal]]
* {{Flagg|Singapore}} [[Singapore]]
* {{Flagg|Republikken Kina}} [[Taiwan]]
* {{Flagg|Sør-Korea}} [[Sør-Korea]]
* {{Flagg|Thailand}} [[Thailand]]
* {{Flagg|Tyrkia}} [[Tyrkia]]
* {{Flagg|De forente arabiske emirater}} [[De forente arabiske emirater]]
* {{Flagg|USA}} [[USA]]: [[US Airforce]]
* {{Flagg|Venezuela}} [[Venezuela]]

== Deltakelse i kamp ==
[[Fil:Norwegian F16A over Balkans.jpg|thumb|right|Norsk F-16 (MLU) over Balkan.]]
På grunn av at F-16 er så utbredt som kampfly har det også deltatt i mange konflikter, spesielt i [[Midtøsten]].

I [[1981]] deltok 6 [[Israel|israelske]] F-16 i bombingen av [[Osirak-angrepet|Osirak]], en irakisk [[atomreaktor]] som lå nær [[Bagdad]]. Det første fly skutt ned av en F-16 var et [[Syria|syrisk]] [[Mi-8]] helikopter og et [[Mikojan-Gurevitsj MiG-21|MiG-21]] jagerfly, begge skutt ned av israelske F-16 samme år. Det påfølgende året, under Israels invasjon av [[Libanon]], var israelske F-16 igjen ved flere anledninger involvert i luftkamp mot syriske fly med stor suksess. Israelerne brukte også i samme tidsrom flytypen til å angripe bakkemål i Libanon.

Under den [[Sovjetunionen|sovjetiske]] krigføringen i [[Afghanistan]] på [[1980-årene|1980-tallet]] skjøt F-16 fra det [[Pakistan|pakistanske]] luftforsvaret ned minst syv afghanske og et sovjetisk fly. I samme perioden ble også det første F-16 skutt ned. Flyet ble skutt ned av et annet pakistansk fly, og årsaken ble senere sporet tilbake til et luft-til-luft missil som var defekt.

Under [[Gulfkrigen]] i [[1991]] fløy 249 amerikanske F-16 mer enn 13&nbsp;000 oppdrag mot irakiske styrker, det meste av noen flytype under krigen. De amerikanske styrkene mistet fem F-16 &ndash; 3 ble skutt ned av bakke-til-luft missiler, én ble ødelagt da en bombe eksploderte for tidlig, og én ble ødelagt etter at motoren tok fyr. F-16 var tilbake i regionen i [[1998]], da det igjen gjennomførte bombetokt mot Irak. I tillegg var de involvert i invasjonen av Irak i [[2003]], der de ble brukt til angrep mot bakke-til-luft installasjoner.

F-16 ble også benyttet av [[NATO]] i [[Bosnia-Hercegovina|Bosnia]] fra [[1994]]&ndash;[[1995|95]] (et nederlandsk F-16 ble skutt ned av et bakke-til-luft missil), i [[Jugoslavia]] i [[1999]] (et fly ble også skutt ned av [[luftvern]]), og av USA i Afghanistan siden [[2001]]. F-16 fly skjøt ned flere fly i disse konfliktene. F-16 er også en del av de amerikanske styrkene i Irak.

[[7. juni]] [[2006]] utførte to amerikanske F-16 et bombetokt mot et hus som [[Al-Qaida]] lederen i Irak, [[Abu Musab al-Zarqawi]], befant seg i. Flyene slapp to 500 [[pund]]s [[Bombe|bomber]] som drepte alle i huset, inkludert Al-Zarqawi. Israelske F-16 var trolig også involvert i den væpnede konflikten mellom Israel og Libanon som begynte i juli [[2006]].

=== Norske forhold ===
'''Kosovo 1999'''

Våren 1999 ble norske fly for første gang siden [[andre verdenskrig]] brukt i skarpe luftoperasjoner i [[Operation Allied Force|Operation Allied Force i]] forbindelse med [[Kosovokrigen]]. De seks flyene fra [[338 skvadron]] utførte luftpatruljering (''combat air patrol''), eskorte og jagersveip over Kosovo, og fløy over 2000 timer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/aktuelt/forste-skarpe-luftoppdrag|tittel=Første skarpe luftoppdrag|besøksdato=2023-03-21|språk=nb|verk=Forsvaret}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.itjenestefornorge.no/operasjoner/operation-allied-force|tittel=Operation Allied Force|besøksdato=2023-03-21|språk=no|verk=I tjeneste for Norge}}</ref> Flyene var av en eldre modell (OCU) som hadde reduserte muligheter til å identifisere mål i mørke, og var begrenset til en ren luft-til-luft rolle.<ref>{{Kilde www|url=https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2390086/MS-316-blapdf.pdf?sequence=3&isAllowed=y|tittel=Norske kampfly i krig Bombing på klare betingelser?|besøksdato=2023-03-21|forfattere=Gabriel Husby|dato=2016|side=46|forlag=Forsvarets stabsskole}}</ref>

'''Afghanistan 2002-2003, 2006'''

Fra 1. oktober 2002 til 31. mars 2003 deltok Norge med seks F-16 i [[Operasjon Enduring Freedom]], som operererte ut fra Manas Air Base i [[Kirgisistan]]. Oppdraget var tilstedeværelse og [[Luftkrig#Nærstøtte|nærstøtte]] (''close air support'') for bakkestyrker i [[Afghanistan]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.globalsecurity.org/military/world/europe/no-338-skv.htm|tittel=Norway - Luftforsvaret - 338 Squadron / 338 Skvadron|besøksdato=2022-12-04|verk=www.globalsecurity.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://jubileum.331.no/historie/|tittel=Historie {{!}} 331 Skvadron 80 år – 1941-2021|besøksdato=2023-03-21|språk=nb-NO}}</ref> De norske flyene var nå modernisert (Midlife Update) til å kunne operere om natten, samt til å kunne utføre luft-til-bakke-operasjoner med presisjonsstyrte våpen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.itjenestefornorge.no/operasjoner/operation-enduring-freedom-oef|tittel=Operation Enduring Freedom (OEF)|besøksdato=2023-03-21|språk=no|verk=I tjeneste for Norge}}</ref>

Disse fløy til sammen 488 tokt og brukte våpen ved tre anledninger. Den 27. januar 2003 brukte norske kampfly bomber i en skarp operasjon for første gang siden andre verdenskrig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/contentassets/09faceca099c4b8bac85ca8495e12d2d/no/pdfs/nou201620160008000dddpdfs.pdf|tittel=En god alliert – Norge i Afghanistan 2001–2014|besøksdato=2023-03-21|forfattere=Afghanistanutvalget|dato=6. juni  2016|forlag=Regjeringen}}</ref>

Fra februar til mai 2006 ble det sendt et nytt kampflybidrag på fire F-16 til Afghanistan, som opererte ut fra [[Hamid Karzai internasjonale lufthavn|Kabul lufthavn]]. Denne gang ble flyene avgitt til [[International Security Assistance Force|ISAF]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/fd/red/2006/0075/ddd/pdfv/281965-operasjon_afghansk_falk.pdf|tittel=Afghan Falcon|besøksdato=2023-03-21|dato=Januar 2006|forlag=132. luftving}}</ref>, men ble aldri satt inn til å levere våpen.<ref>{{Kilde www|url=https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2390086/MS-316-blapdf.pdf?sequence=3&isAllowed=y|tittel=Norske kampfly i krig Bombing på klare betingelser?|besøksdato=2023-03-21|forfattere=Gabriel Husby|dato=2016|side=80|forlag=Forsvarets stabsskole}}</ref>

'''Libya 2011'''

Under [[Operation Odyssey Dawn]] og [[Operasjon Unified Protector]] ble det avgitt seks norske F-16 fly for å støtte [[den libyske flyforbudssonen]]. Kampflyene var stasjonert på Soúdabasen på [[Kreta]] og deltok fra 21. mars til 1. august 2011<ref>[http://forsvaret.no/om-forsvaret/forsvaret-i-utlandet/libya/Sider/Oppsummerte-fakta-om-bidraget.aspx Oppsummerte fakta om bidraget]{{Død lenke|dato=februar 2021|bot=InternetArchiveBot}}, forsvaret.no. Besøkt 14. august 2011.</ref> med første tokt over Libya 24. mars. De norske kampflyene fløy 583 tokt, slapp 569 bomber over [[Libya]]<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Krigen i Libya 2011|url=http://snl.no/Krigen_i_Libya_2011|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2022-10-18|besøksdato=2022-12-04|språk=nb|fornavn=Dag|etternavn=Leraand}}</ref>, blant annet over [[Muammar al-Gaddafi|Muammar al-Gaddafis]] militære hovedkvarter i [[Tripoli]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/dokumentar/libya-piloter-snakker-ut-1.10944493|tittel=Libya-piloter snakker ut|besøksdato=2023-03-21|dato=2013-03-12|fornavn=Per Christian|etternavn=Magnus|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Designkarakteristikker ==
F-16 er et enmotors multirolle jagerfly. Det er utstyrt med en [[M61 Vulcan]] [[Gatlingvåpen|gatlingkanon]] i forkant av venstre vinge, og kan i tillegg utstyres med luft-til-luft missiler og en lang rekke bomber og missiler mot skip og bakkemål.

Helt fra starten av har F-16 vært beregnet på å være en kostnadseffektiv "arbeidshest" som kunne utføre et bredt spekter av oppdrag, og være klar til bruk dag og natt. Flyet er mindre kompleks og lettere enn sine forgjengere, men benytter likevel avansert [[aerodynamikk]] og [[flyinstrumenter]], inkludert [[fly-by-wire]], for forbedret ytelse.

[[Fil:F-16 CJ Fighting Falcon.jpg|thumb|right|F-16CJ Fighting Falcon.]]

=== Ergonomi og utsikt ===
Piloten sitter tilbakelent 30 grader i et sete som sitter høyt i førerkabinen og gir en god utsikt ut «cockpithooden». Det tilbakelente setet gjør det lettere for piloten å håndtere høye [[G-krefter|g-kreftene]], som oppstår ved brå manøvre i høy hastighet. [[Kontrollstikke]]n befinner seg på høyre armlene istedenfor mellom benene til [[Flyger|pilot]]en som har vært den tradisjonelle plasseringen, og gasshåndtaket som styrer motoren sitter på venstre side. Dette gir piloten bedre manøvreringsmuligheter ved høy g-belastning. I tillegg befinner det seg et «Heads-Up Display» ([[HUD]]) foran piloten, som gjør det lettere å følge med på viktig informasjon under manøvrering, og hindrer piloten i å bli distrahert av «kontorarbeid», dvs. å måtte se ned på instrumenter hele tiden.

=== Det første flyet med fly-by-wire kontrollsystem ===
F-16 opptil blokk 40/42 benytter seg av et analogt elektrisk kontrollsystem og har ingen mekanisk kobling mellom kontrollstikken i [[førerkabin]]en, og kontrolloverflatene rundt om på flyet. Flyet har et aerodynamisk ustabilt design for å gjøre det mer manøvrerbart, og stabiliteten kontrolleres og justeres kontinuerlig av en [[datamaskin]]. F-16 blokk 40/42 og seinere har et digital kontrollsystem som utfører de samme funksjonene.

Denne mangelen på mekanisk kobling mellom kontrollstikke og ror førte opprinnelig til en noe uvanlig designløsning der kontrollstikken ikke beveget seg, men i stedet reagerer på styrken piloten dytter på stikka med. Dette medførte forøvrig ubehag for pilotene og var vanskelig å bli vant med, så det ble siden endret slik at stikken beveger seg litt i hver retning, men likevel mindre enn en [[centimeter]].

Datamaskinen ombord utfører tusenvis av beregninger og korreksjoner hvert sekund for å holde flyet stabilt, noe som gir pilotene bedre mulighet til å konsentrere seg om andre oppgaver. Datamaskinen sørger også for å holde piloten i sjakk, slik at flyet for eksempel ikke kan svinge så krapt at det går i oppløsning. I tillegg justeres [[flaps]] og [[slats]] automatisk, også under flyvning i f.eks. en sving, for å minske svingradius. Dette gjør at F-16 er svært manøvrerbart i en luftkamp, og kan manøvreres i svært krappe svinger. 

== F-16 i Norge ==
[[Fil:RNoAF_F16A.jpg|thumb|Et av det norske luftforsvarets F-16A]]
Etter lange militære og politiske diskusjoner, der kampen til slutt sto mellom F-16, [[Saab 37 Viggen|Saab Viggen]] og [[Dassault Mirage F1]], ble F-16 bestilt i 1975. Norge hadde en flåte av amerikanske [[F-5]] og [[F-104]] jagerfly som nærmet seg utrangering, og i februar [[1975]] skrev [[Forsvarets forskningsinstitutt]] en analyse som konkluderte med at 20-30 ulike væpnede fly ville finnes i markedet for kjøp omkring [[1980]]. Norge hadde på det tidspunkt allerede medlemskap i konsortiet som skulle utviklet 350 kampfly av typen F-16, men vurderte også aktivt de svenske og franske alternativene. Saab Viggen ble trukket fram som «fremragende» og kunne lande på svært korte rullebaner. Regjeringen opprettet imidlertid en offentlig forsvarskommisjon ledet av [[Odvar Nordli]], til å utrede hele forsvarsbehovet før flytype ble valgt.<ref>Torbjørn Pedersen, ''Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp'', i ''Aftenposten'' 12. mai 2013, side 18-19, basert på [[Kissinger-dokumentene]].</ref> 

På denne bakgrunn bestemte [[USAs utenriksminister|utenriksminister i USA]] [[Henry Kissinger]], forsvarsminister [[James Schlesinger]], og ambassadør [[Thomas Byrne]] seg for å legge et betydelig press på [[Norges statsminister]] [[Trygve Bratteli]] for å trumfe igjennom kjøp av amerikanske fly straks. Ambassadøren truet med «straff», «alvorlige» konsekvenser og tap av «svært omfattende fordeler» dersom man ventet med kjøpet.<ref>Torbjørn Pedersen, ''Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp'', i ''Aftenposten'' 12. mai 2013, side 18-19.</ref>
Den norske forsvarsminister [[Alv Jakob Fostervoll]] hadde allerede uttrykt sterk støtte til amerikanske fly, og hans mostand mot særlig det svenske flyet var «emosjonell, ekstremt negativ og inneholdt nedsettende og skarpe referanser til svensk nøytralitet og dertil hørende upålitelighet», ifølge ambassadens rapport til Kissinger i november 1974.<ref>Torbjørn Pedersen, ''Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp'', i ''Aftenposten'' 12. mai 2013, side 19.</ref> Fostervoll møtte [[USAs ambassade i Oslo|USAs ambassadør]] etter Bratteli-møtet, og bare en uke etter møtet kunne ''Aftenposten'' 22. mars melde om at den norske regjeringen hadde bestemt seg for amerikanske F-16, uavhengig av hvilke fly de andre nordeuropeiske NATO-landene ville velge.<ref>Torbjørn Pedersen, ''Hemmelig diplomati sikret århundrets flykjøp'', i ''Aftenposten'' 12. mai 2013, side 19.</ref>
Nederland, Belgia, Danmark og Norge gikk til slutt alle inn i det samme flyprogrammet.

Flyene ble montert hos Fokker i [[Nederland]] og SABCA i [[Belgia]]. Major Steinar Berg fløy det første flyet fra Nederland til Rygge. Leveringen av de 72 bestilte flyene fant sted fra januar [[1980]] til juni [[1984]]. I tillegg ble to erstatningsfly levert i 1989. Det første flyet ble levert til [[332 skvadron]], men også [[331 skvadron|331-]], [[334 skvadron|334-]] og [[338 skvadron]] var operative med F-16. Også [[336 skvadron]] var i en svært kort periode oppsatt med F-16, men deres fly ble etter kort tid overført til 338-skvadronen.

=== Ulykker ===
Siden innføringen av F-16 i Luftforsvaret, har 17 fly gått tapt, med tap av 6 flyvere. Den første alvorlige hendelsen med F-16 i Norge inntraff 2. juni 1981 da løytnant Morten Køpke [[Bird strike|kolliderte med en trane]].  Køpke klarte å skyte seg ut, men flyet gikk i bakken ved [[Tunhovdfjorden]] i [[Buskerud]]. Den siste ulykken med F-16 med tap av menneskeliv inntraff 5. april 1989 da to fly (294 og 297 tilhørende 338 skv.) kolliderte i lufta ved [[Sula]]. Piloten i det ene flyet fikk ikke skutt seg ut, og omkom. Siste tap av fly inntraff i 2001, da en to-seter (som var det ene av de to flyene som ble levert i 1989) fra 331 skvadron styrtet ved Landegode utenfor Bodø. Begge ombord fikk skutt seg ut.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/jagerfly-avskjaeringer-i-nord-den-farligste-perioden-var-da-aktiviteten-var-lavest/515004|tittel=Jagerfly-avskjæringer i nord: – Den farligste perioden var da aktiviteten var lavest|besøksdato=2023-10-30|dato=2021-11-14|fornavn=Per Erlien|etternavn=Dalløkken|verk=Tu.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/vegard-er-den-siste-som-har-styrtet-med-et-f-16-jagerfly-i-norge/14444143/|tittel=Vegard er den siste som har styrtet med et F-16-jagerfly i Norge|besøksdato=2023-10-30|dato=2021-12-31|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=nb-NO|verk=TV 2}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/seks-dodsulykker-pa-20-ar/65699371|tittel=Seks dødsulykker på 20 år|besøksdato=2023-10-30|dato=2001-03-18|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

De første 72 flyene var satt sammen ved [[Fokker]] i Nederland, mens de to erstatningsflyene kom fra [[General Dynamics]]. 60 av disse var F-16A, altså en-setersvarianten, mens 14 var F16B, to-setere. Av de sytten som har gått tapt, var 13 F-16A og 4 F-16B.
<!-- Oppgraderinger. Her må det inn et avsnitt om mid-life updates og andre oppgraderinger og livsforlengelser -->
=== Utfasing og videresalg ===
Norges F-16-fly ble tatt ut av bruk ved årsskiftet 2021–2022 og Luftforsvaret gikk da over til [[F-35]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/kun-tre-uker-til-vaktbytte-fra-i-dag-har-norge-34-f-35/515749|tittel=Kun tre uker til vaktbytte – fra i dag har Norge 34 F-35|besøksdato=2022-01-10|dato=2021-12-09|fornavn=Per Erlien|etternavn=Dalløkken|språk=no|verk=Tu.no|sitat=Under fire måneder etter forrige leveranse, har Forsvaret nå mottatt ytterligere tre nye F-35A.}}</ref> I desember 2021 ble det kjent at en avtale var inngått om salg av inntil 12 F-16-fly til det amerikanske selskapet Draken International, til bruk ved opplæring av flyvere<ref>[https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-selger-et-mindre-antall-f-16-til-draken-international/id2890530/ «Norge selger et mindre antall F-16 til Draken International»], Den norske regjering, 2. desember 2021</ref> og i november 2022 ble det signert en avtale om salg av 32 maskiner til [[Romania]] for rundt 4 milliarder kroner med levering fra 2023 til 2025.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-har-inngatt-kontrakt-om-salg-av-f-16-jagerfly-til-romania/id2945901/|tittel=Norge har inngått kontrakt om salg av F-16 jagerfly til Romania|besøksdato=2023-06-05|dato=2022-11-04|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref name=":0" /> De resterende flyene er ikke flyvedyktige og det vil ikke lønne seg å sette dem i flyvedyktig stand; de vil fordeles til delesalg, museumsbruk og destruksjon.<ref>[https://www.nettavisen.no/nyheter/ikke-overrasket-om-norge-sier-ja-til-kampflydonasjoner/s/5-95-1111449 «– Ikke overrasket om Norge sier ja til kampflydonasjoner»], Nettavisen, 22. mai 2023</ref>

I forbindelse med [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Russlands invasjon av Ukraina i 2022]] gikk Norge i juli 2023 inn i en flernasjonal koalisjon om trening av det ukrainske luftforsvaret. Norge vil delta med personell til treningen som skal gjennomføres i Danmark og stiller med to F-16 fly.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-med-i-f-16-koalisjon-for-trening-av-det-ukrainske-luftforsvaret/id2989708/|tittel=Norge med i F-16-koalisjon for trening av det ukrainske luftforsvaret|besøksdato=2023-07-11|dato=2023-07-11|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://twitter.com/Forsvarsdep/status/1678827991906807821?ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E1678827991906807821%7Ctwgr%5E1c4ba1d34eb4a59016e5d922cc54da96763f269b%7Ctwcon%5Es1_&ref_url=https://milforum.no/node/1067573/page73|tittel=https://twitter.com/Forsvarsdep/status/1678827991906807821?ref_src=twsrc%5Etfw%7Ctwcamp%5Etweetembed%7Ctwterm%5E1678827991906807821%7Ctwgr%5E1c4ba1d34eb4a59016e5d922cc54da96763f269b%7Ctwcon%5Es1_&ref_url=https://milforum.no/node/1067573/page73|besøksdato=2023-07-11|språk=nb|verk=Twitter}}</ref> I august 2023 ble det opplyst at avtalen med Draken International var kansellert, og at Norge vil donere mellom fem og ti fly til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/f-16-jonas-gahr-store-kyiv/store-bekrefter-f-16-donasjon-til-ukraina/341436|tittel=Støre bekrefter F-16-donasjon til Ukraina|besøksdato=2023-11-28|dato=2023-08-24|etternavn=NTB|fornavn2=Ylva|etternavn2=Schwenke|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref>

I november 2023 ble de tre første flyene levert til Romania.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/norge-har-levert-forste-f-16-jagerfly-til-romania/id3016106/|tittel=Norge har levert første F-16 jagerfly til Romania|besøksdato=2023-11-28|dato=2023-11-28|etternavn=Forsvarsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> I juli bekreftet statsminister [[Jonas Gahr Støre]] at Norge vil donere seks fly til Ukraina.<ref>{{Kilde www|url=https://www.forsvaretsforum.no/donasjon-f-16-jonas-gahr-store/norge-donerer-f-16-til-ukraina/387161|tittel=Norge donerer F-16 til Ukraina|besøksdato=2024-07-11|dato=2024-07-10|fornavn=Mikal|etternavn=Hem|fornavn2=Krister|etternavn2=Sørbø|fornavn3=Audun|etternavn3=Sætermo|fornavn4=Ylva|etternavn4=Schwenke|språk=nb-NO|verk=www.forsvaretsforum.no}}</ref>

== Varianter ==
[[Fil:Norwegian f-16b in-flight refuelling.jpg|right|thumb|Norsk F-16B etterfyller drivstoff i luften.]]
F-16 varianter bruker et sekvensielt «Block» nummer for å indikere hvilke oppgradering som har blitt utført. Et komplisert program kalt «Multinational Staged Improvement Program» (MSIP), multinasjonalt stegvis forbedringsprogram, ble innført for stegvis å oppgradere F-16 og retroaktivt forbedre allerede leverte F-16.

=== F-16 A/B ===
F-16 A/B var opprinnelig utstyrt med en Westinghouse [[AN/APG-66]] Pulse-doppler [[radar]], [[Pratt & Whitney F100|Pratt & Whitney F100-PW-200]] [[turbofan]]motor med en kraft på 64,9 [[Newton (enhet)|kN]] (160,0 kN med [[etterbrenner]]). [[United States Air Force|USAF]] kjøpte 674 F-16A og 121 F-16Bs. Disse var ferdig levert i mars 1985.
* '''Blokk 1''' – Tidlige varianter (Blokk 1/5/10) hadde bare små forskjeller. De fleste ble siden oppgradert til Blokk 10 konfigurasjon tidlig på 80-tallet. Det ble produsert 94 Blokk 1, 197 Blokk 5 og 312 Blokk 10 varianter. Block 1 er den første produksjonsmodellen, og den har en nese som er malt sort.
* '''Blokk 5''' – Det ble etter hvert åpenbart at den sorte nesen på Blokk 1 var lett å identifisere på langt hold, så fargen ble endret for Blokk 5 til en gråfarge som var langt vanskeligere å legge merke til. Etter introduksjonen av Blokk 1 ble det oppdaget at flyskroget hadde lett for å samle regnvann enkelte steder. Blokk 5 fikk derfor installert enkelte dreneringshull foran i [[Skrog (fly)|flyskroget]] og i området rundt [[haleror]]et.
* '''Blokk 10''' – [[Sovjetunionen]] reduserte kraftig eksporten av [[Titan (grunnstoff)|titan]] på slutten av 1970-tallet, så produsenter av F-16 brukte i stedet [[aluminium]]. Nye produksjonsteknikker ble også benyttet på Blokk 10.
* '''Blokk 15''' – Dette var den første store oppgradering av F-16. Den hadde større høyderor, 2 nye våpenfester til luftinntaket, forbedret AN/APG-66 radar og forbedret kapasitet på våpenfestene under vingene. F-16 fikk også en ny [[UHF]] radio for [[Kryptografi|kryptert]] radiokommunikasjon. Dette er den mest populære varianten med 983 fly produsert. Det siste ble levert til [[Thailand]] i 1996.
* '''Blokk 15 OCU''' – Fra 1987 ble Blokk 15 flyene levert som Blokk 15 OCU oppgradering, der OCU sto for «Operational Capability Upgrade». Den hadde mulighet til å avfyre [[AGM-65 Maverick]] missiler, [[AIM-120 AMRAAM|AMRAAM-missiler]] og [[Penguin|Penguin-missiler]]. I tillegg hadde den også fått installert [[Chaff]] og [[Flare]] som mottiltak mot henholdsvis radarsøkende og varmesøkende missiler. Førerkabin ble også oppgradert, og i tillegg ble det installert forbedringer på datamaskinen og [[Datanett|nettverket]] ombord. Takeoffvekten ble øket til 17&nbsp;000 kg. 214 fly fikk denne oppgraderingen, og i tillegg ble noen Blokk 10 fly utstyr med den samme oppgraderingen.
* '''Blokk 20''' – 150 Blokk 15 OCU ble produsert for [[Taiwan]]. Denne varianten hadde det meste som senere ble standard i F-16 C og D variantene, slik som mulighet til å bevæpnes med [[AGM-45 Shrike]], [[AGM-84 Harpoon]], [[AGM-88 HARM]], og mulighet til å ha installert [[LANTIRN]] som er et system for forbedret målsøking og flyging i dårlig vær og om natten. Datamaskinen ombord fikk en betraktelig oppgradering i forhold til tidligere varianter, og den ble i stand til å utføre 740 ganger flere beregninger per sekund enn tidligere varianter. Datamaskinen fikk også 180 ganger større minneplass.

=== F-16 C/D ===
[[Fil:F-16 Solo Display Team Radom 2009 b.JPG|Nederlandsk F-16|thumb]]
* '''Blokk 25''' – F-16C Blokk 25 fløy første gang i juni 1984 og ble operativ i USAF i september samme år. Flyene var utstyrt med den nye [[AN/APG-68]] radaren, mulighet til presisjonsangrep i mørket, og de var utstyrt med en Pratt & Whitney F100-PW-220E turbofanmotor med digitalt kontrollsystem. «Air National Guard», som er flyhjemmevernet i USA, er den eneste brukeren av denne varianten, med totalt 209 fly levert.
* '''Blokk 30/32''' – Dette var den første varianten som hadde mulighet til å bruke en alternativ motor, General Electric F110. Fra og med Blokk 30/32 betydde navngivingen følgende: Blokk som slutter på 0 bruker GE sin motor, mens Blokk som slutter på 2 benytter seg av en Pratt & Whitney motor. <br /> Den første F-16 Blokk 30 kom i operativ drift i 1987. Nye egenskaper verdt å merke seg var muligheten til å bli bevæpnet med AGM-45 Shrike og AGM-88 missiler. Fra og med Blokk 30D ble alle fly utstyr med større luftinntak for bedre å kunne håndtere den kraftigere GE motoren. Blokk 32 ble ikke modifisert på samme vis. 733 Blokk 30/32 ble levert til 6 forskjellige land. Blokk 32H/J ble brukt som basis for [[U.S. Air Force Thunderbirds|USAF Thunderbirds]], det amerikanske luftforsvarets luftakrobatikkgruppe. Disse flyene ble bygget i 1986 og -87, og er noen av de eldste F-16 i drift i det amerikanske luftforsvaret. Blokk 30 variantene ble siden kraftig oppgradert for å kunne ta nytte av satellittnavigasjon, og forbedre nøyaktigheten av bombing. Denne varianten har ofte blitt omtalt som F-16C++.
* '''Blokk 40/42 (F-16 CG/DG) ''' – Denne varianten kom i aktiv tjeneste i 1988 og inkluderer en variant av LANTIRN som har kan brukes i allslags vær og om natten. De har ofte blitt omtalt som «Night Falcons». Understellet ble også styrket og forlenget, radaren forbedret, og det ble lagt til en [[Global Positioning System|GPS-mottaker]]. Fra 2002 fikk Block 40/42 forbedret den tilgjengelig våpenrekkevidden. Det var også en del andre forbedringer for denne varianten, og det ble totalt levert 615 fly til 5 land.
* '''Blokk 50/52 (F-16 CJ/DJ)''' – Denne varianten, først levert sent i 1991, var utstyrt med forbedret satellittnavigasjonsutstyr. Varianten kunne bevæpnes med flere våpen. Blokk 50 ble utstyrt med GE F110-GE-129, mens Blokk 52 ble utstyrt med Pratt & Whitney F100-PW-229.
* '''Blokk 50/52 Plus (F-16U)''' – Denne varianten ble bestilt av det polske luftforsvaret, og var utstyrt med det siste i flyinstrumenter. I tillegg bestilte det greske luftforsvaret denne varianten med enda flere forbedringer. Alle toseters variantene av Blokk 50/52 Plus hadde fått lagt til flere instrumenter, tilsvarende 850 liter, i flyskroget, med minimal reduksjon av ytelsen. Singapore bestilte også to-seters varianten av Blokk 52+. Disse flyene ble også utstyrt med store forbedringer i forhold til standard Blokk 52+.
* '''F-16I''' – Dette var en variant av Blokk 50/52 spesielt beregnet på det israelske luftforsvaret IAF. Varianten inkluderte blant annet en god del instrumenter som var israelskprodusert. Flyet har også et siktemiddel montert på pilotens hjelm. Nye driftstofftanker ble i tillegg lagt til.
* '''F-16 CCIP''' – Denne varianten forsøkte å standardisere alle F-16 Blokk 40/42/50/52 for å forenkle utdannelse og vedlikehold. Dette prosjektet kostet 2 milliarder dollar og ble påbegynt i september 2001. I tillegg vil denne varianten inneholde mulighet for å utveksle informasjon med andre fly.

=== F-16 E/F ===
* '''Blokk 60''' – Variant basert på F-16C/D, med forbedrede drivstofftanker, forbedret radar og forbedrede flyinstrumenter. Denne varianten har kun blitt solgt til [[De forente arabiske emirater]]. Motoren er en General Electric F110-132, og er en videreutvikling av -129 modellen. Den yter 144 kN. Den kanskje største forskjellen fra tidligere varianter er den nye radaren, [[AN/APG-80]]. Alle våpen som kunne brukes av Blokk 50/52 fly kan også brukes av Blokk 60. I tillegg kan Blokk 60 bevæpnes med [[AIM-132 ASRAAM|ASRAAM]] og AGM-84E SLAM. Drivstofftanken har plass til 2&nbsp;045 liter mer drivstoff, noe som forbedrer den operasjonelle ytelsen betraktelig. Nettverket ombord har også blitt oppgradert og er nå 1000 ganger raskere enn før.
** En enseters variant av [[F-16XL]] som var ment å bli kalt F-16E, mens toseteren skulle bli kalt F-16F. Dette ble satt til side av USAF, som heller valgte [[Boeing F-15 Eagle|F-15]] til å fylle denne rollen.

=== Andre varianter ===
* '''F-16/79''' – Modifisert F-16A som var beregnet på bruk av den utdaterte [[General Electric J79]] turbojetmotoren. Denne varianten ble utviklet etter den amerikanske presidenten [[Jimmy Carter]] kom med et direktiv som skulle begrense formidling av våpensystemer ved å selge disse med redusert ytelse. Det ble forøvrig gitt mange unntak til dette direktivet, og under [[Ronald Reagan]]s presidentperiode ble direktivet fjernet. Ingen av disse flyene ble solgt.
* '''F-16/101''' – Modifisert F-16A som var konstruert for å bruke [[General Electric F101]] turbofanmotoren som var installert på [[Rockwell B-1 Lancer|B-1A]] bombeflyet. GE forsøkte å gjøre motoren bedre egnet til bruk på jagerfly, men den ble aldri installert på F-16. Erfaringer fra dette prosjektet førte forøvrig til utviklingen av F110 turbofanmotoren.
* '''F-16ADF''' – Dette var en oppgradert variant av Blokk 15 for den amerikanske Air National Guard, beregnet på avskjæringsoppdrag. ADF sto for «Air Defense Fighter». Prosjektet ble påbegynt i 1989 og 270 fly ble oppgradert til denne standarden. Instrumenteringen ble oppgradert (inkludert [[IFF]] – identifiseringssystem for vennligsinnede fly), og i tillegg ble en framoverpekende lyskaster installert for å lette identifisering av fly i mørket. Dette var den eneste amerikanske varianten som var utstyrt med [[AIM-7 Sparrow]] luft-til-luft missiler. I 1994 begynte arbeidet med å erstatte denne varianten med F-16C fly. Fra 2005 var denne varianten kun i bruk hos [[Nord-Dakota|delstaten North Dakotas]] flyvåpen.
* '''F-16A(R)''' – Noen få F-16A fly i det nederlandske luftforsvaret ble utstyrt for [[Oppklaring|oppklaringsoppdrag]]. Disse ble kalt F-16A(R).
* '''[[Mitsubishi F-2|F-2A/B]](FS-X)''' – Jagerfly produsert av [[Mitsubishi|Mitsubishi Heavy Industries]], med hjelp fra Lockheed Martin, for det japanske luftforsvaret. Flyet er F-16 inspirert, ser nesten identisk ut, men er en tanke større og er hovedsakelig utstyrt med japanske flyinstrumenter.
* '''[[F-16XL]]''' – En F-16 variant med en deltavinge, i bruk av NASA for forskning på aerodynamikk. Denne varianten ble på et tidspunkt også sett på som en potensiell kandidat for å fylle rollen som til slutt ble fylt av F-15. Hvis F-16XL hadde blitt satt i produksjon hadde den blitt kalt F-16E/F (enseter/toseter). To eksemplarer ble bygget, en énseter og en toseter.
* '''RF-16C/F-16R''' – Dette er en oppklaringsvariant.
* '''F-16A/B «Mid-life Update''' – MLU står for «Mid-life Update», og er en oppgradering av våpensystemene om bord til blokk 40/50 standarden. Jordan, Chile, Nederland, Belgia, Danmark og Norge har fått utført denne oppdatering på sine fly.
* '''F-16N''' – 22 Blokk 30 varianter ble levert til den amerikanske marinen, [[United States Navy|US Navy]], til bruk som simulerte fiendtlige fly. Disse flyene ble levert i 1987 og -88. På grunn av at denne varianten ble brukt så ofte og i luftkamptrening begynte det tidlig å utvikle seg sprekker i vingene, og F-16N ble tatt ut av tjeneste i 1994. Alle flyene ble sendt til flykirkegården [[AMARC]] i 1995. Som simulerte fiendefly ble de kjent for sin fargerike framtoning, ofte malt i interessante farger og mønster. I 2002 begynte den amerikanske marinen mottak av 14 F-16A/B varianter fra AMARC for samme formål.
* '''TF-16N'''- Dette var en tosetersvariant som ble levert til US Navy for samme formål som F-16N. Kun 4 fly av denne varianten ble levert.
* '''[[KF-16]]''' – 120 fly av denne varianten ble bygget på lisens fra Lockheed Martin av [[Korean Aerospace Industries]] på 1990-tallet. Det er to varianter av KF-16, de første 12 som ble levert til det koreanske luftforsvaret i 1994 var basert på F-16C/D Blokk 32. Den andre varianten som ble introdusert i 1994 var en avansert videreutvikling av F-16C/D Blokk 52. Nesten 2&nbsp;500 deler ble endret fra den opprinnelige F-16C/D. Den koreanskproduserte [[KAI T-50 Golden Eagle]] er også basert på F-16 teknologi.
* '''AFTI/F-16'''
* I tillegg så har den britiske konstruksjonen HS.1202-9 fra 1977 en slående likhet med en F-16 med to halefinner.

== Spesifikasjoner (F-16C Blokk 30/32) ==
[[Fil:General Dynamics F-16 Fighting Falcon 3-view line drawing.png|right|thumb|F-16 Skjematisk diagram]]
{| class="wikitable"
|-
! Tekniske data
! 
|-
| Mannskap
| 1 pilot
|-
| Lengde
| 14,8 m 
|-
| Vingespenn
| 9,8 m
|-
| Høyde
| 4,8 m
|-
| Vingeareal
| 27,87 m² 
|-
| Vekt (uten last)
| 8&nbsp;272 kg
|-
| Vekt (med last)
| 12&nbsp;003 kg 
|-
| Motor
| 1 × [[Pratt & Whitney F100|Pratt & Whitney F100-PW-220]] med etterbrenner eller 1&nbsp;×&nbsp;[[General Electric F110|General Electric F110-GE-100]] med etterbrenner
|-
! Ytelser
! 
|-
| Maksimal hastighet
|Ved havnivå: Mach 1,2 (1&nbsp;460 km/t) 
Ved større høyder: Mach 2+ (2&nbsp;414 km/t) 
|-
| Rekkevidde, ikke stridsdyktig
| 3&nbsp;200+ km
|-
| Marsjhøyde
| 15&nbsp;240 m
|-
| Klatrefart
| 15&nbsp;300 m/min
|-
| Vingelast
| 430,7 kg/m²
|-
! Bevæpning
! 
|-
| [[Maskinkanon]]
| 1 × [[M61 Vulcan]] 20 mm [[Gatlingvåpen|Gatling]]
|-
| Raketter
| [[CRV-7]]
|-
| Missiler
| ''Luft-til-luft:'' 6&nbsp;×&nbsp;[[AIM-9 Sidewinder]] eller 6&nbsp;×&nbsp;[[AIM-120 AMRAAM]] eller 6&nbsp;×&nbsp;[[Python missil|Python-4]] eller 6&nbsp;×&nbsp;[[IRIS-T]] eller en kombinasjon av de forannevnte<br /> ''Luft-til-bakke:'' 6&nbsp;×&nbsp;[[AGM-65 Maverick]] eller 4&nbsp;×&nbsp;[[AGM-88 HARM]]<br /> ''Anti-skip:'' 4&nbsp;×&nbsp;[[Penguin|AGM-119 Penguin]], 2&nbsp;×&nbsp;[[AGM-84D Harpoon]] (Singapore/israelske F-16D)
|-
| Bomber
| 2&nbsp;×&nbsp;[[CBU-87]], 2&nbsp;×&nbsp;[[CBU-89]], 2&nbsp;×&nbsp;[[CBU-97]], 4&nbsp;×&nbsp;[[GBU-10 Paveway]], 6&nbsp;×&nbsp;[[GBU-12 Paveway II]], 6&nbsp;×&nbsp;Paveway serie laserstyrte bomber, 4&nbsp;×&nbsp;[[JDAM]], 4&nbsp;×&nbsp;Mark&nbsp;80-serie, og også kjernevåpen slik som [[Atombombe|B61 atombombe]]
|-
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

* [https://web.archive.org/web/20070621090505/http://www.mil.no/luft/start/omlf/flymaskiner/f16/ Luftforsvarets side om F-16]
* [http://www.f-16.net/ The ultimate F-16 reference (engelsk)]
* [http://www.milavia.net/aircraft/f-16/f-16.htm MILAVIA om F-16]

{{F-serien}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Utstyr brukt av Luftforsvaret]]
[[Kategori:Jagerfly]]
[[Kategori:Lockheed Martin]]
[[Kategori:Enmotors jetdrevne luftfartøy]]