Redigerer Gene Vincent

{{Infoboks musiker}}
[[File:Gene Vincent 1957.JPG|thumb|Gene Vincent (1957)]]

'''Vincent Eugene Craddock''', best kjent som '''Gene Vincent''', (født [[11. februar]] [[1935]] i [[Norfolk (Virginia)|Norfolk]] i [[Virginia]], død [[12. oktober]] [[1971]] i [[California]]), var en [[USA|amerikansk]] [[vokalist]], [[gitarist]] og [[låtskriver]]. Han er regnet som en av pionerene innen [[rock and roll]] og [[rockabilly]]. Av hans mest kjente sanger er «Be-Bop-A-Lula», «Woman Love», «Blue Jean Bop», «Race with the Devil», «Lotta Lovin'» og «Dance to the Bop». Han er medlem av både [[Rock and Roll Hall of Fame]] og [[Rockabilly Hall of Fame]].

== Karriere ==
=== Tidlig karriere ===
Han ble tidlig inspirert av [[country]], [[rhythm and blues]] og [[gospelmusikk|gospel]], og fikk 12 år gammel sin første gitar i gave av en venn. Som 17-åring slutten han på skolen, og gikk inn i [[U.S. Navy|marinen]] i 1952. Han ble stasjonert i [[Korea]], men deltok ikke i kamphandlinger under [[Koreakrigen]]. Han var i juli 1955 utsatt for en motorsykkelulykke der han fikk store skader i venstre ben, men han nektet å amputere. Dette gjorde at han haltet og hadde kroniske smerter resten av livet. 

Etter at karrieren i marinen brått var over, startet han rockabilly-bandet [[Blue Caps]] og skiftet navn til Gene Vincent. Bandet vant en lokal talentkonkurranse, og ble oppdaget av DJ-en «Sheriff Tex» Davis som ble deres manager. I 1956 skrev Vincent sangen «[[Be-Bop-a-Lula]]» og Davis tok en [[demo (musikk)|demo]] av sangen med til [[plateselskap]]et [[Capitol Records]], som straks skrev platekontrakt med Gene Vincent and his Blue Caps.

=== Suksessrike år ===
Sangen som hadde sikret bandet kontrakt var ikke med på deres [[debutalbum]], og var heller ikke valgt ut som deres første [[singel (musikk)|singel]]. Sangen ble [[A- og B-side|B-siden]] til «Woman Love», men var allerede blitt en radiofavoritt. «[[Be-Bop-a-Lula]]» overskygget A-siden, og etablerte Gene Vincent som rock 'n' roll-stjerne. Gene Vincent and his Blue Caps klarte aldri å kopiere denne suksessen, men ble kritikerrost for sanger som «[[Race with the Devil]]» (Nr. 96 på [[Billboard]]-listen) og «Blue Jean Bop» (Nr. 49). Bandet fikk en hit i 1957 med «Lotta Lovin'», som lå på [[Billboard]]-listen i 19 uker med 13.-plass som høyeste plassering. 

Gene Vincent ble i 1957 tildelt [[Salgstrofeer i musikkbransjen|gullplate]] for 2 millioner solgte eksemplarer av «Be-Bop-A-Lula» og 1,5 millioner solgte av« Lotta Lovin'». Senere samme år var han med på en turné i [[Australia]] med [[Little Richard]] og [[Eddie Cochran]]. Vincent hadde også en liten opptreden i filmen ''[[The Girl Can't Help It]]'' med [[Jayne Mansfield]], hvor han og Blue Caps spilte «Be-Bop-A-Lula».

«Dance to the Bop» ble utgitt 28. oktober 1957, og 17. november opptrådte Gene Vincent and his Blue Caps på [[Ed Sullivan|Ed Sullivan Show]]. Singelen ble Vincents siste hit i USA, og lå på Billboard-listen i ni uker med 23.-plass som beste plassering. Sangen ble også brukt i filmen ''Hot Rod Gang''.

=== Slutten av karrieren og tidlig død ===
I 1959 reiste Vincent til [[Europa]] for å fortsette karrieren etter at den hadde gått i stå i USA. Under en TV-opptreden i [[England]] skiftet han stil, og brukte svarte skinnklær. Han turnerte i [[Frankrike]], [[Nederland]], [[Tyskland]] og [[Storbritannia]] med sin «gamle» klesstil, men skinnbekledningen var tilbake da han i 1960 turnerte i Storbritannia sammen med Eddie Cochran. 16. april 1960 var han, [[Eddie Cochran]] og Eddie Cochrans forlovede ([[Sharon Sheeley]]), involvert i en bilulykke. De var på vei til London Airport i en privatleid [[drosje]] da sjåføren mistet kontroll over bilen. Sheeley og Vincent ble skadet, men overlevde. Cochran ble kastet ut av bilen og døde dagen etter.

Vincent flyttet til England i 1963, og fortsatte sin karriere der. I 1966 og 1967 var han tilbake i USA for å gjøre et forsøk på å gjenopplive karrieren der som [[folkrock]] og [[countryrock]]-artist, men uten særlig suksess. Han forble best husket for sine hitsingler på [[1950-tallet]]. 12. oktober 1971 døde han av blødende [[magesår]] under et besøk hos faren i [[California]], og han ble begravet på [[Eternal Valley Memorial Park]] i [[Newhall]] i California.

Gene Vincent ble innvalgt i [[Rockabilly Hall of Fame]] i 1997 (som den første), og i 1998 ble han valgt inn i [[Rock and Roll Hall of Fame]]. Han har også en stjerne på [[Hollywood Walk of Fame]].

== Diskografi<ref>[http://www.rockabillyhall.com/gvdiscs.html Gene Vincents diskografi på Rokabillyhall.com]</ref> ==
=== Singler ===
* 1956 ''«Woman Love»/«Be-Bop-A-Lula»''
* 1956 ''«Race with the Devil»/«Gonna Back Up Baby»''
* 1956 ''«Blue Jean Bop»/«Who Slapped John»'' 
* 1957 ''«Crazy Legs»/«Important Words»''
* 1957 ''«Five Days»/«Bi Bickey Bi Bo Bo Go»''
* 1957 ''«Lotta Lovin'»/«Wear My Ring»''
* 1957 ''«Dance to the Bop»/«I Got It»''
* 1957 ''«Lotta Lovin'»/«Be-Bop-A-Lula»''
* 1958 ''«I Got a Baby»/«Walking Home from School»''
* 1958 ''«Baby Blue»/«True to You»''
* 1958 ''«Rocky Road Blues»/«Yes I Love You Baby»''
* 1958 ''«Git It»/«Little Lover»''
* 1958 ''«Say Mama»/«Be Bop Boogie Boy»''
* 1959 ''«Over the Rainbow»/«Who's Pushing Your Swing»''
* 1959 ''«The Night Is So Lonely»/«Right Now»''
* 1959 ''«Wild Cat»/«Right Here on Earth»''
* 1960 ''«Anna Annabelle»/«Pistol Packin' Mama»''
* 1961 ''«If You Want My Lovin'»/«Mister Loneliness»''
* 1962 ''«Lucky Star»/«Baby Don't Believe Him»''
* 1966 ''«Bird Doggin'»/«Ain't That Too Much»'' 
* 1966 ''«Lonely Street»/«I've Got My Eyes on You»'' 
* 1967 ''«Born to be a Rolling Stone»/«Hurtin' for You Baby»'' 
* 1968 ''«Story of the Rockers»/«Pickin' Poppies»'' 
* 1969 ''«Story of the Rockers»/«Pickin' Poppies»'' (samme sanger, annet plateselskap)
* 1969 ''«Be-Bop-A-Lula»/«Lotta Lovin'»''
* 1970 ''«Sunshine»/«Geese»''
* 1970 ''«The Day the World Turned Blue»/«How I Love Them Old Songs»''
* 1973 ''«Be-Bop-A-Lula»/«Lotta Lovin'»'' 
=== Album ===
* 1956 ''Blue Jean Bop'' 
* 1957 ''Gene Vincent and His Blue Caps'' 
* 1958 ''Gene Vincent Rocks! And The Blue Caps Roll'' 
* 1958 ''Gene Vincent Record Date'' 
* 1959 ''Sounds Like Gene Vincent'' 
* 1960 ''Crazy Times'' 
* 1963 ''The Crazy Beat of Gene Vincent'' 
* 1964 ''Shakin' up a Storm''
* 1967 ''Gene Vincent''
* 1967 ''The Best of Gene Vincent''<ref name="Rolling Stone">''The Rolling Stone Encyclopedia of Rock & Roll'', 1983 - side 576. ISBN 0-671-43457-8</ref>
* 1969 ''The Best of Gene Vincent Vol. 2''<ref name="Rolling Stone" />
* 1969 ''I'm Back and I'm Proud''
* 1970 ''If You Could Only See Me Today''
* 1971 ''The Day the World Turned Blue''
* 1974 ''The Bop That Won't Stop''
* 1980 ''Forever Gene Vincent''
* 1987 ''The Last Session'' (spilt inn i BBC 1. oktober 1971)
* 2000 ''The Very Best of Gene Vincent''
* 2005 ''The Road Is Rocky – The Complete Studio Masters 1956 – 1971'' (8-CD [[samleboks]])

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* [http://www.allmusic.com/artist/gene-vincent-p5764 Gene Vincent på Allmusic.com]
* [http://www.history-of-rock.com/vincent.htm History of Rock] 
* [http://www.rockabillyhall.com/pierrepennone1.html Rockabilly Hall – Rockabillyens æresgalleri]


{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vincent, Gene}}
[[Kategori:Sangere fra USA]]
[[Kategori:Gitarister fra USA]]
[[Kategori:Låtskrivere fra USA]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Personer fra Norfolk i Virginia]]