Redigerer Gelé (mat)

[[File:Rainbow-Jello-Cut-2004-Jul-30.jpg|thumb|right|En gelédessert med lag i ulike farger.]]
'''Gelé''' (uttales ''sjelé''; fra [[fransk]] ''gelée'', av [[latin]] ''gelare'', «fryse») er en matrett, som består av en løsning i væske som stivner til en fast, men elastisk masse ved avkjøling.<ref name="bokmålsordboka, gelé"/><ref name="naob, gelé"/>

Mange råvarer inneholder stoffer som løses opp under oppvarming, slik at løsningen stivner ved nedkjøling. For eksempel kjøtt- eller fiskekraft som stivner til en gelé som ofte kalles ''aspik''. Et annet eksempel er mange typer frukt og bær.

Stoffer som gir denne virkningen utvinnes dessuten industrielt for å kunne brukes som tilsetningsstoffer. [[Gelatin]] fra dyr, fås i plater eller pulverform. [[Pektin]] i pulverform utvinnes av planteråstoff. Fra [[alge]]r utvinnes [[agar]].

== Dessertgelé av gelatin ==
Konsistensen på dessertgelé laget av gelatin er veldig sensitiv for nåværende temperatur, tidligere temperaturer og hvor lenge den har vært holdt på disse temperaturene. Blandinger av gelatin og vann kan eksistere som gelé mellom omtrent 0 og 35&nbsp;°C. Gelatin blir flytende rundt 35&nbsp;°C (eller tidligere, avhengig av type og konsentrasjon), mens nedover fra 0&nbsp;°C vil vannet fryse og det oppstår iskrystaller. At det øvre smeltepunktet til gelatinprodukter er under menneskets [[kroppstemperatur]] er viktig for munnfølelsen. Viskositeten til gelatin/vann-blandinger er høyest når det er høy gelatin-konsentrasjon og når blandingen blir holdt kjølig med en temperatur på rundt 4&nbsp;°C. Gelatinens styrke (men ikke viskositet) svekkes varig dersom den utsettes for temperaturer over 100&nbsp;°C, eller dersom den utsettes for høye temperaturer i et lengre tidsrom.<ref name="seriouseats"/><ref name="finecooking"/>

== Andre geleringsmidler ==
[[Fil:Gelatine.png|thumb|right|Gelatinplater kan blandes inn i retten for å få en fast konsistens.]]
[[File:Youkan mizuyoukan.jpg|thumb|right|Yōkan (羊羹) er en tykk japansk gelékake laget av adzukibønnepasta, [[agar]] og sukker.]]
Tradisjonelle fruktgeléer omfatter ananasgelé (fr: ''Gelée d’Ananas''), bringebærgelé (fr: ''Gelée de framboises'') og jordbærgelé (fr: ''Gelée aux Fraises'').<ref name="Engh 1968"/> Det er vanlig å spise ''gelé'' som [[dessert]] med [[vaniljesaus]] eller [[Krem (pisket fløte)|krem]]. I Norge er det vanlig å servere gelé i ulike farger i barnebursdager. Gelé kan også brukes i kaker, for eksempel gelélokk som topping på [[ostekake]].

Myntegelé er klassisk tilbehør til [[lammestek]].<ref name="tine"/> Ripsgelé brukes blant annet som tilbehør til ost og kjeks.<ref name="mias_mat/>

Til [[Kabaret (matrett)|kabaret]] brukes en klar gelé av kjøtt- eller fiskekraft kalt '''aspik'''.<ref name="snl, aspik"/>

== Spiseklar gelé ==
Spiseklar gelé er et ferdig industriprodukt som ikke krever koking og avkjøling slik pulverbasert gelé gjør. Pulverbasert gelé er et halvfabrikat i pulverform som tilsettes vann, og kokes opp for å kjøles ned for at massen skal stivne og innta geléform. Pulverbasert gelé lages av en rekke forskjellige produsenter og kommer i forskjellige (kunstige) smaker som f.eks  [[jordbær]], [[bringebær]], [[appelsin]], [[boysenbær]], [[sitron]], [[blåbær]] og [[kiwi]]. I tillegg fins det hurtiggelé med kunstig [[markjordbær]]smak.

== Galleri ==
<gallery mode="packed">
Miskolc Kocsonyafesztival 10.jpg
Aspic ouvert - 1.JPG|Aspik med egg
File:Sri Lanka-Jelly cakes.jpg|Kaker med gelétopping.
File:Illustrated recipes; 'Minted Pineapple', 'Quick Tomato Mold' Wellcome L0072307.jpg|Ulike oppskrifter på gelédesserter.
June 3 Farmers Market, Harrisonburg, Va., 2010 (4953468809).jpg|Glass med mynte-, eple- og blåbær-/rabarbragelé
</gallery>

== Se også ==

* [[Seigmenn]] – norsk godteri med konsistens som fast gelé

== Referanser ==
<references>
<ref name="bokmålsordboka, gelé">{{Kilde www|url=https://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=Gel%C3%A9&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&bokmaal=+&ordbok=begge|tittel=Bokmålsordboka {{!}} Nynorskordboka|besøksdato=2020-09-22|verk=ordbok.uib.no}}</ref>
<ref name="Engh 1968">{{Kilde bok
 | forfatter = Engh, André
 | utgivelsesår = 1968
 | tittel = Kjøkken-ordbok
 | utgivelsessted = Oslo
 | forlag = (Bokcentralen)
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017042148035
 | side = 288–289
}}</ref>
<ref name="naob, gelé">{{Kilde www
 |url=https://naob.no/ordbok/gel%C3%A9
 |tittel=Det Norske Akademis ordbok
 |besøksdato=2020-09-22
 |verk=naob.no
}}</ref>
<ref name="seriouseats">
[http://www.seriouseats.com/2016/06/how-to-avoid-problems-with-gelatin-dessert-baking.html 6 Unexpected Factors That Can Ruin Your Gelatin Desserts|Serious Eats]
</ref>
<ref name="finecooking">{{Kilde www |url=http://www.finecooking.com/article/the-science-of-gelatin |tittel=The Science of Gelatin - FineCooking |besøksdato=2018-02-03 |arkiv-dato=2017-05-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170509225608/http://www.finecooking.com/article/the-science-of-gelatin |url-status=yes }}</ref>
<ref name="tine">{{Kilde www
 |url=https://www.tine.no/oppskrifter/sauser-og-dressinger/kalde-sauser-og-dressinger/myntegele
 |tittel=Myntegelé - Oppskrift fra TINE Kjøkken
 |besøksdato=2020-09-22
 |språk=no
 |verk=TINE
}}</ref>
<ref name="mias_mat">{{Kilde www
 |url=https://www.miasmat.no/hjemmelaget-ripsgele/
 |tittel=Hjemmelaget ripsgelé
 |besøksdato=2020-09-22
 |dato=2020-08-13
 |språk=nb-NO
 |verk=Mias Mat
}}</ref>
<ref name="snl, aspik">{{Kilde oppslagsverk
 |tittel=aspik
 |url=http://snl.no/aspik
 |oppslagsverk=Store norske leksikon
 |dato=2019-09-02
 |besøksdato=2020-09-22
 |språk=nb
}}</ref>
</references>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Desserter]]