Redigerer Geit

{{Taksoboks
| navn = Tamgeit
| bilde = Nationalpark Hohe Tauern - Gletscherweg Innergschlöß - 60 - Saanen-Ziegenbock in seiner Salatschüssel.jpg
| bildetekst = <small>[[Saanengeit]] (bukk)</small>
| norsknavn = tamgeit, <br />geit, <br />gjet
| vitenskapsnavn = ''Capra hircus''
| synonymer = ''C. aegagrus hircus'', <br />''C. falconeri hircus''
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Pattedyr]]
| ordo = [[Klovdyr]]
| familia = [[Kvegfamilien]]
| genus = [[Geiter]]
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| habitat = [[terrestrisk]], bratte skråninger, [[klippe]]r og ulike typer [[fjell]]formasjoner
| utbredelse=[[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]], unntatt [[Antarktis]]
}}
* se [[#Inndeling|inndeling]]!
{{Taksoboks-slutt}} 
'''Geit''' (''Capra hircus'') kalles også '''tamgeit''' og er et [[domestisering|domestisert]] [[klovdyr]] i slekten [[geiter]] (''Capra''), som videre inngår i gruppen [[sauer og geiter]] (Caprini) i [[kvegfamilien]] (Bovidae).

Tamgeiter er etterkommere av ville arter av geiter<ref name="Castelló (2016)"/> og ble trolig først [[domestisering|domestisert]] i [[Zagrosfjellene]] i [[Iran]], nær grensen mot [[Irak]], for omkring {{nowrap|10 000 år}} siden.<ref name="Melinda A. Zeder (2000)"/> Tamme geiter er således et av våre aller eldste [[husdyr]]. Hannen kalles ''bukk'' eller ''geitebukk'', mens hunnen kalles ''geit'' og avkommet ''kje'' eller ''killing''. Tamme geiter deles videre inn i [[økotype]]r og [[rase]]r. Det finnes to [[#Geitehold i Norge|nasjonale geiteraser]] i [[Norge]].

== Taksonomi ==
[[Fil:BurenziegenLimburg.jpg|miniatyr|venstre|[[Beite]]nde [[boergeit]]er, med sitt karakteristiske brune hode og store ører{{byline|Ziegler175, 2017}}]]
[[Fil:Κρι-κρι Δημοτικός Κήπος Χανίων 8279.jpg|miniatyr|venstre|''Kretageit'' kalles også ''kri-kri'' og minner om [[besoargeit]]. Det er en forvillet form av tamgeit{{byline||''C. h. cretica''}}]]
Nå vet man at den domestiserte geita mest sannsynlig nedstammer fra både [[besoargeit]] {{nowrap|(''C. aegagrus'')}} og [[skruegeit]] {{nowrap|(''C. falconeri'')}}. Man vet imidlertid ikke med hvilken andel hver av dem bidrar til denne tamformen, så derfor er det ikke praktisk å klassifisere geita som en underart av én av dem. Derfor blir geit nå oftere klassifisert som om den skulle være en selvstendig art.<ref name="Castelló (2016)"/>

Mange klassifiserer imidlertid geita som en underart av besoargeit, under det vitenskapelige navnet {{nowrap|''C. aegagrus hircus''}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Både kretageit {{nowrap|(''C. h. cretica'')}} og mallorcageit {{nowrap|(''C. h. majorcan'')}} ble derfor tidligere regnet som underarter av besoargeit, men nyere forskning viser at de er forvillede etterkommere av domestisert geit. Alle andre viltlevende former av [[sauer]] og [[geiter]] som finnes på øyer i [[Middelhavet|Middelhavsregionen]] er også forvillede etterkommere av tamdyr viser forskningen. Derfor klassifiseres disse forvillede formene, som ligner på besoargeit og skruegeit, nå som henholdsvis {{nowrap|''C. .h. aegagrus''}} og {{nowrap|''C. .h. falconeri''}}<ref name="Castelló (2016)"/> Noen mener også, at den nå utdødde sørøsteuropeiske geita {{nowrap|''C. prisca''}}, som skal ha hatt horn som ligner mange av dagens tamgeiter, kan ha vært en viktig bidragsyter til tamformen.<ref name="Thenius, Hofer & Presinger (1962)"/><ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> Det er imidlertid uklart om ''C. prisca'' var en tidlig tamform eller ikke.<ref name="Thenius, Hofer & Presinger (1962)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Hausziege 04.jpg|miniatyr|[[Pygmegeiter]] er blant [[økotype]]ne som har blitt mer populære i senere år.{{byline|Armin Kübelbeck, 2010}}]]
Tamgeit har en kroppslengde på cirka {{nowrap|115–170 cm}}, en skulderhøyde på omkring {{nowrap|26–107 cm}}, og ei vekt omkring {{nowrap|20–113 kg}}.<ref name="Castelló (2016)"/> Den store [[genetisk variasjon|variasjonen]] skyldes mange raser og ulikt opphav. Bukkene har [[skjegg]] og [[horn (anatomi)|horn]] og de er generelt større enn geitene, men geitene kan ha horn eller være kollet. Om begge kjønn bærer horn er bukkenes typisk betydelig større, men det er vanskelig å si noe konkret om både lengden og formen på horna, siden dette varierer mye mellom rasene.<ref name="Castelló (2016)"/>

[[Pels]]fargen kan variere i ulike nyanser fra hvit og grå til rød, brun og sort. Pelsen i seg selv kan også ha ulike strukturer og være enten kort, middels lang eller lang. Middels lang og lang pels kalles ofte [[ragg]], men det avhenger av strukturen. Hos kasjmirgeiter for eksempel består pelsen av to deler; [[dekkhår]] kalt [[ragg]] og underull kalt [[kasjmirull]]. Ragget er tykkere og lengre og har en medulla (kanal) i midten av fiberen. Det beskytter dyret mot fysiske skader. Kasjmirull isolerer og beskytter dyret mot kulde. Kasjmirfibrene ligner ekte [[ull (tekstil)|ull]] og er som en sylinder full av [[keratin]]. Tre typer av medulla er blitt gjenkjent i hår; kontinuerlig medulla, uavbrutt medulla, og avbrutt medulla med få korte brudd og fragmentering, der få deler av medulla er synlige.<ref name="Rafat (2020)"/>

Tamgeiter har en tilnærmet [[kosmopolitisk utbredelse]], med unntak av i [[Antarktis]]. De deles gjerne inn i tre økotyper, kalt ''melkegeiter'' (geiter som holdes for melkeproduksjon), ''kjøttgeiter'' (geiter som holdes for kjøttproduksjon) og ''pelsgeiter'' (geiter som holdes for skinn- og pelshårproduksjon). Tamgeiter deles imidlertid også inn i raser og varianter. Den er særlig knyttet til karrige strøk, og spesielt bratte og lite tilgjengelige fjellstrøk. Det finnes seks tradisjonelle typer; [[nubiageit]], [[saanengeit]], [[toggenburggeit]], [[lamanchageit]] og [[oberhasligeit]].<ref name="Castelló (2016)"/> Av disse er det skapt utallige geiteraser gjennom [[kryssavl]]. Andre typer som har vokst i betydning og popularitet er [[boergeit]], [[pygmegeiter]], [[kasjmirgeiter]] og [[angorageiter]] (også kalt [[mohairgeiter]]),<ref name="Castelló (2016)"/> som alle har gitt opphav til nye raser.

Geiter er utsatte for [[paratuberkulose]]. Frittgående [[tamkatt]]er er ofte infisert med den encellede [[parasittisme|parasitten]] ''[[Toxoplasma gondii]]'', som forårsaker [[toksoplasmose]] hos mennesker og dyr. Frittgående tamkatter sprer derfor eggene, men blir ikke selv syke. Det frarådes derfor å slippe katten inn i driftsbygninger med produksjonsdyr, siden det er en vanlig årsak til fosterkasting (abort) hos [[sau]].<ref name="Hatlestad & Morland (2008)"/>. Først og fremst blir foster og fosterhinne angrepet.
Rundt 40&nbsp;% av sauene i Norge er smittet med toksoplasmose.<ref name="forsk"/>

== Inndeling ==
Inndelingen følger ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives'' av Castelló (2016).<ref name="Castelló (2016)"/>
{{Tre}}
* [[sauer og geiter|Caprini]], sauer og geiter
** ''[[geiter|Capra]]'', geiter
*** ''[[skruegeit|C. falconeri]]'', skruegeit
*** ''[[kubantur|C. caucasica]]'', kubantur
*** ''[[dagestantur|C. cylindricornis]]'', dagestantur
*** ''[[etiopisk steinbukk|C.  walie]]'', etiopisk steinbukk
*** ''[[nubisk steinbukk|C. nubiana]]'', nubisk steinbukk
*** ''[[alpesteinbukk|C. ibex]]'', alpesteinbukk
*** ''[[sibirsteinbukk|C. sibirica]]'', sibirsteinbukk
*** ''[[pyreneersteinbukk|C. pyrenaica]]'', pyreneersteinbukk
*** ''[[besoargeit|C. aegagrus]]'', besoargeit
*** ''[[geit|C. hircus]]'', geit
**** ''C. h. hircus'', tamgeit, herunder raser, varianter, blandinger og forvillede former
**** ''C. h. cretica'', [[kretageit]], forvillet form [[endemisk]] for fjellene på [[Kreta]]
**** ''C. h. majorcan'', [[mallorcageit]], forvillet form endemisk for fjellene på [[Mallorca]]

== Geitehold i Norge ==
[[Fil:Mjølkegeiter (01).jpg|miniatyr|[[Norsk melkegeit|Norske melkegeiter]]. Geita er ofte [[kolle (dyr)|kolla]], men ikke alltid.{{byline|Atle Råsberg, 2017}}]]
Det lever ikke geiter naturlig i Norge, så alle geiter her er enten [[husdyr]] eller forvillede husdyr.<ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> Vi har imidlertid trolig hatt domestiserte geiter her siden slutten av [[neolittisk tid|yngre steinalder]].<ref name="Melheim (2015)"/> I dag er [[norsk melkegeit]] mest dominerende av de to nasjonale rasene, mens [[kystgeit]] regnes som en truet geiterase.<ref name="Holene (2020)"/>

Norsk melkegeit er et produkt av flere gamle nordeuropeiske [[landrase]]r, der blant annet de tidligere typene [[telemarksgeit]], [[dølageit]], [[vestlandsgeit]] og [[nordlandsgeit]] inngår, men også importerte raser som den naturlig [[kolle (dyr)|kolla]] saanengeita ([[Sveits]]) og [[fransk alpin]] inngår.<ref name="Holene (2020)"/> Innslaget av saanengeit har ført til at geita i denne rasen alt oftere er kollet og helhvit. Denne geiterasen produserer i hovedsak melk og er mindre kjøttfull enn kystgeit.

Kystgeit ligner norsk melkegeit, men den er sjelden kollet.<ref name="Sæther (2017)"/> Den har vært mest vanlig på [[Vestlandet]] og er av type en uteganger (produksjonsdyr som går ute utenom beitesesongen), som i all hovedsak har blitt holdt for kjøtt- og skinnproduksjon.<ref name="Holene (2020)"/> Kystgeit er imidlertid truet som rase. Siste rest av disse geitene overlevde på de to øyene [[Skorpa (Herøy)|Skorpa]] i [[Herøy (Møre og Romsdal)|Herøy]] og [[Sandsøya (Sande)|Sandsøya]] i [[Sande (Møre og Romsdal)|Sande]] i [[Møre og Romsdal]] og i [[Selje (kommune)|Selje kommune]] i [[Sogn og Fjordane]],<ref name="Sæther (2017)"/> fra hvor rasen gradvis har blitt gjenoppbygd av noen få lokale entusiaster langs kysten av landet vårt. Det lever fortsatt forvillede kystgeiter på de to øyene utenfor Sogn og Fjordane, der det ikke har vært drift på dyra siden 1950-tallet.<ref name="Sæther (2017)"/> En DNA-studie i regi av [[NIBIO]] og [[NMBU]] viser at kystgeita klart skiller seg fra norsk melkegeit, men også at kystgeiter fra Selje og Skorpa er to klart genetisk ulike grupper. Dette indikerer at disse geitene må ha levd adskilt i lang tid, til tross for kort avstand.<ref name="Sæther (2017)"/>

I 2014 fantes det cirka {{nowrap|64 500}} geiter i Norge, mot cirka {{nowrap|300 000}} på 1920-tallet.<ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> Produksjon av [[geitemelk]] var mest betydningsfull,<ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)"/> men mye tyder i dag på at kjøttproduksjon er nær like stor.<ref name="Vas & Bøe (2020)"/> Geiteholdet har alltid hatt godt fotfeste i områder der [[storfe]]holdet var vanskelig, og i dag er fremdeles [[Troms]] det største geitefylket, med [[Sogn og Fjordane]] og [[Møre og Romsdal]] på de neste plassene. I Norge går 27.000 geiter med elektrisk [[klave]] uten [[gjerde]].<ref>{{cite web |author1=Marie Antonsen |author2=Jørn Fremstad |title=Cybergeiter inntar norske bygder |url=https://gemini.no/2021/10/cybergeiter-inntar-norske-bygder/ |website=Gemini.no |language=nb-NO |date=21. oktober 2021}}</ref> Den norske geitavlen administreres av [[Norsk Sau og Geit|NSG]], interesseorganisasjonen for småfeholdere og gjeterhundeiere.

En undersøkelse i regi av [[TINE]], besvart av 163 geiteprodusenter, viser at over halvparten av besetningene besto av norsk melkegeit (57 %), fulgt av boergeit (20 %), kasjmirgeit (16 %), mohairgeit (6 %) og kystgeit (5 %). I tillegg hadde fire besetninger fransk alpin, to afrikansk dverggeit, og én saanengeit. I tillegg besto fire besetninger av krysninger.<ref name="Vas & Bøe (2020)"/> Den samme undersøkelsen viste at melkeproduksjon og kjøttproduksjon utgjorde akkurat like store andeler (52 %), mens kun 9 % av besetningene produserte ull, skinn og fiber. I tillegg oppga 7 % at geiteholdet hadde landskapspleie som hovedformål.<ref name="Vas & Bøe (2020)"/>

Geita var et av de første dyrene som mennesket lærte å utnytte [[økonomi]]sk i [[landbruk]]et. I gamle dager var geita derfor viktig for fattige bønder; den var billig å kjøpe og var lite kresen i matfatet. Den kunne bevege seg lett i ulendt terreng, det var derfor mulig å ha geitedrift på steder hvor det ikke var mulig å drive med kyr. Geita ga både melk og kjøtt, og ved [[ysting]] og [[kondensering]] av geitemelka fikk man [[geitost]]. En kunne også få [[ragg]] til spinning av garn egnet for [[raggsokker]], og av geiteskinn kan det fremstilles et særlig mykt [[lær]].

I vår tid har geita også fått en rolle som [[kjæledyr]]. Geiter kan også trenes til å trekke vogner, [[geitekjøring]] er en egen sport i [[USA]]. De fleste geiter kan læres til å trekke vogn, men ikke dverggeiter, de er ikke sterke nok. Geitene er lettlærte og kan lære å gå med både kløv og å trekke vogner.

== Geiter i mytologien ==
I [[norrøn mytologi]] kjører [[gud]]en [[Tor]] i en vogn som trekkes av to geitebukker, [[Tanngrisner og Tanngnjost]].

[[Grímnismál]] forteller at på taket av [[Valhall]] vokser treet Lærad, som geita [[Heidrun]] og [[hjort]]en [[Eiktyrne]] spiser av. Til gjengjeld flyter store mengder [[mjød]] fra Heidruns [[jur]] ned i Valhall, til daglig glede for [[Einherjer|einherje]]ne.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Castelló (2016)">Castelló, José R. (2016) Princeton Field Guides – ''Bovids of the World: antelopes, gazelles, cattle, goats, sheep, and relatives''. p. 350–355. Princeton University Press, Princeton and Oxford 2016. ISBN 978-0-691-16717-6</ref>
<ref name="forsk">[http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296183 Parasitt tukler med hjernen] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/artikler/2011/august/296183 |date=20130413003453 |df=iso }} - [[forskning.no]]</ref>
<ref name="Hatlestad & Morland (2008)">Espen Hatlestad, Johannes Morland (2008) [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hordaland/1.5339414 Katteskit drepte 100 lam]. NRK Vestland, 9. apr.  & 2008</ref>
<ref name="Holene (2020)">Anna Caroline Holene (2020) [https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser/geit Geit]. Norsk institutt for bioøkonomi. Besøkt 2020-10-06</ref>
<ref name="Melheim (2015)">Lene Melheim (2015) [https://www.norgeshistorie.no/bronsealder/0305-bronsealderbondenes-hus.html Bronsealderbøndenes hus. Norgeshistorie – Fra steinalderen til i dag. Fortalt av fagfolk]. Institutt for arkeologi, konservering og historie (IAKH), UiO, pub. 25. nov. 2015. Besøkt 2020-10-14</ref>
<ref name="Melinda A. Zeder (2000)"> Zeder, Melinda A. (April 2000): [http://web.utk.edu/~persian/goat.htm Goat busters track domestication]   {{Wayback|url=http://web.utk.edu/~persian/goat.htm |date=20120204221312 }} (Physiologic changes and evolution of goats into a domesticated animal), (summarizing research done in [[Ganj Dareh]]).</ref>
<ref name="Rafat (2020)">Seyed Abbas Rafat (2020) ''New Look on an Ancient Fiber of Cashmere''. IntechOpen, DOI: https://doi.org/10.5772/intechopen.89814 In Sándor Kukovics (2020) ''Goats (Capra)''. ISBN 978-1-83881-053-5 DOI: https://doi.org/10.5772/intechopen.73776</ref>
<ref name="Sæther (2017)">Nina Sæther (2017) [https://www.nibio.no/tema/mat/husdyrgenetiske-ressurser/bevaringsverdige-husdyrraser/geit/kystgeit Kystgeit]. Norsk institutt for bioøkonomi. Besøkt 2020-10-14</ref>
<ref name="Thenius, Hofer & Presinger (1962)">Thenius E., Hofer F. and Presinger A. 1962. ''Capra prisca'' Sickenberg und ihre Bedeutung fur die Abstammung der Hausziegen. ''Z. Tierziicht. u. Ziichtungsbiol''. '''76''': 321 - 325</ref>
<ref name="Vas & Bøe (2020)">Judit Vas og Knut Egil Bøe (2020) [https://medlem.tine.no/fagprat/geit/mangfold-i-norsk-geitehold-og-behov-for-faglig-informasjon Mangfold i norsk geitehold og behov for faglig informasjon] {{Wayback|url=https://medlem.tine.no/fagprat/geit/mangfold-i-norsk-geitehold-og-behov-for-faglig-informasjon |date=20201017231253 }}. TINE Rådgiving og Medlem, 22.05.2020. Besøkt 2020-10-14</ref>
<ref name="Østbye, Vangen & Blix (2018)">Østbye, Eivind; Vangen, Odd; Blix, Anna: ''geit'' i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 15. oktober 2020 fra https://snl.no/geit</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.nsg.no/ Norsk Sau og Geit]
* [https://www.kystgeitlaget.com/kystgeita Stad Kystgeitlag]


{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Sauer og geiter]]
[[Kategori:Bufe]]
[[Kategori:Pattedyr formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]