Redigerer Geiranger

{{Infoboks tettsted
|kommune = [[Stranda]]
|fylke = [[Møre og Romsdal]]
|befolkning = 
|areal = 
|bilde =  
|bildetekst =  
|postnummer=  
}}
'''Geiranger''' er en bygd og et tidligere [[tettsted]] i [[Stranda]] kommune, innerst i [[Geirangerfjorden]], en sidefjord av [[Storfjorden (Sunnmøre)|Storfjorden]] i [[Møre og Romsdal]]. Navnet kommer antakelig av norrønt ''geirr'' (spyd) og ''angr'' som betyr fjord.<ref>{{Kilde bok| utgivelsesår = 1976 | tittel = Norsk stadnamnleksikon | 
isbn = 8252105440 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | 
url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010708005#127 | side = 124}}</ref>

Geiranger med [[Geirangerfjorden]] et av Norges mest besøkte turistmål.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/J1rdp7|tittel=Norges mest besøkte naturattraksjoner|besøksdato=2023-06-06|dato=2003-06-14|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Eide, Per | utgivelsesår = 1996 | tittel = Sunnmøre sett frå lufta | isbn = 8299217776 | forlag = Vista AS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040448034 | side = }}</ref><ref name="dn.no">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/reiseliv/oslo/cruise/turisme/kraftig-cruise-vekst-i-oslo-til-neste-ar/2-1-390902|tittel=Kraftig cruise-vekst i Oslo til neste år|besøksdato=2023-06-06|dato=2018-08-05|verk=www.dn.no}}</ref><ref name=":4">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/haper-pa-fleirtal-for-turistskatt-1.14873067|tittel=Håper på fleirtal for turistskatt|besøksdato=2023-06-06|dato=2020-01-28|fornavn=Olaug|etternavn=Bjørneset|språk=nn-NO|verk=NRK|sitat=Innovasjon Norge har definert Bergen, Stavanger, Ålesund, Stranda (Geiranger), Lofoten, Aurland, Stryn og Longyearbyen som pressområde for turisme i sommarsesongen. Ei undersøking dei gjorde blant dei som bur i desse områda i haust, viser at 65 prosent vil ha turistskatt.}}</ref> I 2019 hadde Geiranger anløp av 344 cruiseskip, mest av alle havner i Norge.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/meiner-cruiseturisme-vil-oydelegge-idyllen-1.14729371|tittel=Meiner cruiseturisme vil øydelegge idyllen|besøksdato=2023-06-06|dato=2019-10-05|fornavn=Olaug|etternavn=Bjørneset|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

Kjente attraksjoner er byggverkene ''Geirangervegen'' og ''Ørnevegen'', utkikkspunktene ''Flydalsjuvet'', ''Ørnesvingen'' og fjellet [[Dalsnibba]], og fjorden med fossefallene [[Brudesløret (Geirangerfjorden)|Bruresløret]], [[Friaren]] og [[Dei sju systrene|De syv søstrene]]. I en sidedal ligger [[Storsæterfossen]], et fossefall det er mulig å gå bak. Geiranger og Geirangervegen er sørvestgrensen for [[Tafjordfjella]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Nordvestlandets fjellverden | isbn = 8205190682 | forlag = Moestue | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110904029 | side = }}</ref>

[[Geirangerfjorden|Geiranger-]] og [[Nærøyfjorden]] ble i 2005 innlemmet i [[UNESCOs verdensarvliste]]. I 2006 ble disse to landskapsområdene kåret, av det amerikanske magasinet ''[[National Geographic]]'', til de best bevarte blant alle UNESCOs verdensarvsteder.{{Tr}}

[[Geiranger kirke]] er en åttekantet kirke fra [[1842]], som ligger ved gården [[Maråk]]. Ved gården ''Vinje'' ligger en [[gravhaug]] fra vikingtiden. Blant de eldste gårdene i bygda er ''Gjørva'', i middelalderen lå den under [[Bakke kloster]] i [[Nidaros]].<ref>{{Kilde bok| forfatter = Lillebø, P.A. | utgivelsesår = 1993 | tittel = Sunnylven og Geiranger | isbn = 8299224969 | utgivelsessted = [Stranda] | forlag = Stranda sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062304010 | side = 12 og 568}}</ref>

==Navn==
Navnet kommer trolig av [[norrønt]] ''geirr'' som betyr [[spyd]] og ''angr'' som betyr fjord, slik at Geiranger opprinnelig kan være navnet på selve fjordarmen. Fra gammelt sa folk i bygda «Gjårångjin». Gårdsnavnet Gjørvad (eller «Gjørva»), en gammel gård sentralt i bygda, kan også ha sammenheng med navnet Geiranger: I 1303 ble Gjørvad omtalt som «Gefrunga (eller Gefrunger) i Gerang» og i 1520 som «Gorang».<ref name="Lillebø" /> I norrønt, trolig fra før vikingtiden, ble ''angr'' brukt som fellesnavn på fjorder og våger. Ordet har bare overlevd som ledd i sammensatte fjordnavn som Geiranger, [[Mauranger]] og [[Kvænangen]], og har i noen tilfeller blitt overført på tilliggende gårder og bygder. «Angr» kan være relatert til gammelnorsk «ǫngr» som betyr trang eller smal.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Rygh, O. (1833–1899) | utgivelsesår = 1896 | tittel = Norske Fjordnavne | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013081908082 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arnesen, Martin (1829–1905) | utgivelsesår = 1958 | tittel = Etymologisk Undersøgelse om norske Stedsnavne | utgivelsessted = Oslo | forlag = Børsum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012053108175 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Helle, Knut (1930–2015) | utgivelsesår = 1975 | tittel = Stavanger: fra våg til by | isbn = 8253201893 | utgivelsessted = [Stavanger] | forlag = i hovedkommisjon hos Stabenfeldt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031306102 | side = }}</ref> Fjordnavn på ''-angr'' finnes ikke på Island og Grønland noe som tyder på at slike fjordnavn er eldre enn vikingtiden.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Olsen, Magnus | utgivelsesår = 1971 | tittel = Hvad våre stedsnavn lærer oss | isbn = 8200031950 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012032838075 | side = }}</ref>

En hypotese er at navnet kommer av «geine» som betyr å gå i siksak, som er typisk for stier og veier i Geiranger.<ref name="MRfylke">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Møre og Romsdal | isbn = 8205091609 | isbn = 8205091617 | utgivelsessted = no | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019103148011 | side = }}</ref>

==Geografi==
Det er vesentlig mindre nedbør i Geiranger enn nærmere havet. På [[Ørjasæter|Ørjaseter]] er det målte 1230&nbsp;mm årsnedbør i gjennomsnitt, mens det i [[Ørsta]] og ved [[Hjørundfjorden]] falt 2000&nbsp;mm årlig. Sunnmørsalpene vest for Geiranger tar av for en del av nedbøren. Nedbørsmålinger i nabobygdene [[Tafjord]] og Norddal viser under 1000&nbsp;mm årlig i gjennomsnitt; Tafjord utmerker seg også med varmere somre enn kysten og relativt milde vintre med periodevis særlig høye temperaturer om vinteren. Området har generelt lite stabilt vintervær. Det kan samle seg store mengder snø på fjellovergangen til Stryn og Skjåk.<ref name="MRfylke" /><ref name="Grimstad">{{ Kilde bok | forfatter = Grimstad, Leiv Arne | utgivelsesår = 1995 | tittel = Sunnmørsalpane | isbn = 8299217768 | forlag = Vista | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017050848063 | side = }}</ref> Vannskillet mellom Geirangerelva og [[Glommavassdraget]] (via Otta og [[Gudbrandsdalslågen]]) går ved Dalsnibba omtrent 6&nbsp;km i luftlinje fra fjorden. [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]] er det nordvestligste hjørnet av Glommavassdraget og regnet etter nedbørsfelt også [[Gudbrandsdalen]]s ytterpunkt.{{Sfn|Ramberg|1974}}<ref name="Cappelens3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017072107030|tittel=Cappelens leksikon 3. Fana-helkronet|forlag=Cappelen|isbn=8202091632|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

Fjellområdene ved Geiranger er storkupert og til dels alpint. Geirangerdalen er bratt og i lengderetningen har den flere trappetrinn (blant annet ved Djupvatnet, Ørjasæter/Opplenskedal, Øyane og Flydal). Tverrprofilen er [[U-dal|U-formet]] med bratte sider. Sideelvene til Geiangerelva går på grunn av bratt terreng i fosser, stryk og gjel - blant annet [[Storsæterfossen]] fra Vesteråsdalen. Djupdalen er en hengende dal mot øst og har syv vann etter hverandre i små trappetrinn.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016051808049|tittel=Verneplan IV for vassdrag|forfatter=Rye, Noralf|forlag=Universitet|utgivelsesår=1991|isbn=8276250009|utgivelsessted=Bergen|side=}}</ref>

==Historie==
Det er gjort sikre funn fra steinalder på Lundaneset (der Geirangerfjorden møter Sunnylvsfjorden) og på høyfjellet ved Geirangervegen.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lillebø, P.A. | utgivelsesår = 1999 | tittel = Sunnylven og Geiranger | isbn = 8291579059 | utgivelsessted = [Stranda] | forlag = Stranda sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018030648508 | side = }}</ref> Funnet på Lundaneset har preg av verksted med mange halvferdige steinredskaper og en stor mengde avfall fra virksomheten. Funnet ble gjort 60 meter over sjønivå.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Gjerding, Jørgen  | utgivelsesår = 1935 | tittel = Øydebruk i Sunnylven og Geiranger | utgivelsessted = Hellesylt | forlag = Eige forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110206036 | side = }}</ref> Gårdsnavn som Møll og Vinje antas å være svært gamle. Hyski, Homlung, Grande og Gjørva er trolig også gamle navn.<ref name="Lillebø">{{ Kilde bok | forfatter = Lillebø, P.A. | utgivelsesår = 1993 | tittel = Sunnylven og Geiranger: Gard og ætt | isbn = 8299224969 | utgivelsessted = Stranda | forlag = Stranda sogelag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062304010 | side = }}</ref> Gjørva kan skrive seg fra Gyrvin og slike sammensetninger med ''-vin'' regnes som svært gamle navn og kan være fra før vår tidsregning eller til rundt år 400.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Bjørlykke, O. | utgivelsesår = 1934 | tittel = Frå gamal og ny tid på Sunnmøre | utgivelsessted = Ålesund | forlag = I kommisjon hjå Alb. Gjørtz bokhandel | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014012208127 | side = }}</ref> Navn på ''-vin'' betyr ikke nødvendigvis fast bosetning, men forteller noe om hvordan og hvor tidlig området ble brukt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Lillehammer, Arnvid  | utgivelsesår = 1994 | tittel = Fra jeger til bonde: inntil 800 e.Kr | isbn = 8203220142 | isbn = 8203220290 | isbn = 8203220134 | isbn = 8203220282 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013100089 | side = }}</ref>

På Meråk ved fjorden var det et lite marked der bønder og fiskere fra Sunnmøre drev handel med bønder fra innlandet.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1928 | tittel = Møre fylkes næringsveie i tekst og billeder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hanches forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016090948126 | side = }}</ref>

Svartedauden førte til en sterk nedgang i folketallet og i 1589 var det bare fem prestegjeld på Sunnmøre. Geiranger var underlagt Ørskog prestegjeld sammen med Sunnylven, Stranda, Norddal og Stordal.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = I balansepunktet: Sunnmøres eldste historie | isbn = 8291450005 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Sunnmørsposten forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008020704042 | side = }}</ref>

Karl Mjelva kom fra Åndalsnes og kjøpte i 1899 Hotel Union som var konkurs. Mjelva bygget i 1907 kraftverk for Hotel Union med effekt på 27 kW. Mjelva begynte etter hvert å lage elektriske varmeovner og komfyrer, Mjelvakomfyren. Komfyrfabrikken flyttet til [[Veblungsnes]] så til Ørsta etter at [[Havtor Hovden]] overtok under navnet [[Grepa og Mjelva Fabrikker]].<ref name="fylke">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Møre og Romsdal | isbn = 8205091617 | isbn = 8205091609 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052904016 | side = }}</ref><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/xl/geiranger-blei-skapt-til-turistmaskin-turisme-pa-1800-talet-no-bryllaup-martha-louise-durek-verret-1.16890958|tittel=Geiranger – den skapte turistmaskina|besøksdato=2024-08-11|dato=2024-08-10|fornavn=Webjørn|etternavn=Espeland|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref>

[[Geirangervegen]] var ferdig i 1889 og ble fulgt av skysstrafikk med hest til Grotli og Otta. Skysslaget hadde opp til 100 hester i virksomhet. Da bilen ble innført i Norge ville ikke myndigheten tillate biler på den smale Geirangervegen. Karl Mjelva fikk da Heinrich Opel til å lage chassis spesielt tilpasset norske høyfjellsveier. Tre små-Opler ble montert i Geiranger.<ref name="fylke" />{{rp|254}} I mellomkrigstiden var det rundt 50 biler i skyssetrafikk i Geiranger og disse gjorde vanligvis 3 turer til Djupvatnet daglig; på hektiske dager var det også kjøretøy fra nabobygdene.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011020703022|tittel=Geiranger|forfatter=Aasheim, Arne|forlag=A. Aasheim|utgivelsesår=2001|isbn=8299610303|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Langs fjorden ligger en rad veiløse fjell- og fjordgårder. Ved fossen Syv søstre ligger Knivsflå som ble fraflyttet i 1898 på grunn av rasfare. Skageflå på motsatt side var en relativt stor gård med 120 geiter og 15-16 kyr, den er overtatt av den ideelle organisasjonen [[Storfjordens venner]]. Blomberg ble fraflyttet i 1948, bygningene er intakte.<ref name=":1" /><ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Tønnesen, Ole Jan | utgivelsesår = 1995 | tittel = Mellom bakkar og berg: ein teoretisk og praktisk rettleiing om kulturlandskapsforvaltninga i kommunane | isbn = 8291585008 | utgivelsessted = [Molde] | forlag = Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Landbruksavdelinga | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009070801144 | side = }}</ref>

== Turisme ==
[[Fil:Djupvatnet & Nibbevegen.JPG|thumb|Nibbevegen, veien til [[Dalsnibba]] omkring 1500 meter over havet, ble anlagt for turistrafikken]]
[[Fil:DY Meteor i Geirangerfjorden.jpg|thumb|Turistskipet [[DY «Meteor»|«Meteor» (1904)]]. {{Byline|Anders Beer Wilse/Norsk folkemuseum}}]] 
[[Fil:DS Sigurd Jarl i Geiranger.jpg|thumb|[[DS «Sigurd Jarl» (1894)|«Sigurd Jarl»]] ved Geiranger i 1905]]
En stor del av de fastboende er engasjert i turistnæringen. Bygden er omgitt av bratte fjell på hver side av fjorden, noe som har gjort stedet til et av landets mest besøkte turistmål med blant annet over 360.000 cruisepassasjer på over 300 cruiseskip besøkende hvert år (tall for 2018–2019).<ref name="dn.no"/><ref name=":2" /><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Randen, Per J. | utgivelsesår = 1966 | tittel = Turismens betydning for bondebefolkningen | utgivelsessted = no# | forlag = Bøndenes Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014031108139 | side = }}</ref> For 1989 ble det anslått at {{formatnum:480000}} personer besøkte Geiranger.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Jacobsen, Jens Kristian Steen | utgivelsesår = 1990 | tittel = Reiselivet i Norge | isbn = 8290996004 | utgivelsessted =Norge | forlag = Norsk reiselivsinstitutt | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007091204016 | side = }}</ref> I 2016 kom det anslagsvis 937.000 besøkende.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/kultur/2017/02/15/vern-like-viktig-som-turistvekst/|tittel=Turistene strømmer til Norge: – Er alt dette bra?|besøksdato=2023-06-06|dato=2017-02-15|språk=no|verk=Dagsavisen|sitat=Fjordperlen og UNESCO-listede Geiranger, med bare 225 fastboende, tok i fjor imot 937.000 besøkende, som la igjen nesten én milliard kroner.}}</ref> I 2020 ble det lansert forslag om egen avgift for turister som besøker Geiranger for å regulere trafikken og skaffe inntekter til fellesgoder.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/mr/snart-ma-du-betale-for-a-koyre-inn-i-geiranger-1.14937832|tittel=Snart må du betale for å køyre inn i Geiranger|besøksdato=2023-06-06|dato=2020-03-11|fornavn=Tore|etternavn=Ellingseter|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/onsker-turistskatt-i-noreg_-men-ingenting-skjer-1.15531168|tittel=Ønsker turistskatt i Noreg, men ingenting skjer|besøksdato=2023-06-06|dato=2021-06-11|fornavn=Ole Kristian|etternavn=Svalheim|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> Ifølge turistsjefen i Geiranger har det vært problemer med at antallet turister topper seg i juli og det ble i 2018 satt grense på 3 cruiseskip daglig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/yvjlVK/innovasjon-norge-avviser-turistproblem|tittel=Innovasjon Norge avviser turistproblem|besøksdato=2023-06-06|dato=2018-07-30|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Myndighetene hadde i 2021 som mål at skipstrafikken på fjorden skal være utslippsfri innen 2026.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/w8V6O5|tittel=Kommer cruisene tilbake til Norge? Nå stilles strengere krav.|besøksdato=2023-06-06|dato=2021-07-21|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

Mange kommer med bil over [[Geirangervegen]] og [[Ørnevegen]]. Den nordgående [[Hurtigruten]] legger i sommerhalvåret turen om Geiranger. Det er flere campingplasser, hytter og hoteller i Geiranger. Blant annet ''Hotell Geiranger'' og ''Hotell Union''. Hotell Union er det eneste hotellet som har tilnærmet helårsåpent, med stengt kun de to første ukene i januar.

I 1880 var det ett hotell i bygda, i 1895 var fire hotell i drift.<ref name=":0" />

Sommeren 1869 seilte yachten «Nereid» til Norge som en av de første, utenlandske turistbåtene som besøkte landet. Ombord var blant andre båtens eier, bankmannen og kvekeren [[Edward Backhouse]] (1808–1879). For å komme seg etter stress og dårlig helse ville han besøke det rolige og restituerende Norge. Nevøen Edward Backhouse Mounsey (1840–1911) tok bilder på turen. De besøkte også Geiranger.<ref>https://www.flickr.com/photos/national_library_of_norway/collections/72157631078727868/</ref><ref name=":3">{{Kilde bok | forfatter = Sørheim, Helge | utgivelsesår = 1996 | tittel = Frå Kristiansund til Caribien | isbn = 8290893035 | utgivelsessted = Ålesund | forlag = Sunnmøre museum | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011021508120 | side = }}</ref> Fotografiene fra 1869 er trolig de første tatt i Geiranger og innbyggerne hadde trolig ikke blitt fotografert tidligere.<ref name=":5" />

Om sommeren går det bilferje mellom Geiranger og Hellesylt. I [[Årsdøgntrafikk|2010 reiste i gjennomsnitt]] 140 kjøretøy og 690 personer daglig med ferja.<ref>[http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk Statens vegvesen] {{Wayback|url=http://www.vegvesen.no/Fag/Trafikk/Trafikkdata/Ferjestatistikk |date=20170720175038 }} Håndbok 157 ferjestatistikk 2010.</ref>

Keiser [[Vilhelm II av Tyskland]] besøkte Geiranger med skip i 1899 noe som var god reklame for bygda. Keiseren besøkte deretter Geiranger hver sommer til 1914.<ref name="Sunnmøre Historielag 1993">''Tidsskrift for Sunnmøre Historielag'', 69. årgang, 1993.</ref> [[Friedrich Engels]] besøkte Geiranger og støtte der på keiseren. I 1907 besøkte kongen av [[Thailand|Siam]] stedet og skrev en begeistret reiseskildring.<ref name=":5" />

Tidlig på 1900-tallet ble språklæreren Bauermeister fra Hannover ansatt for å stimulere turistvirksomheten. Om sommeren guidet Bauermeister utenlandske turister og lærte innbyggerne i Geiranger engelsk og tysk. I vinterhalvåret reiste han rundt på kontinentet og viste lysbilder og delte ut postkort med bilder fra Geiranger. Knivsflåfossen ble omdøpt til [[De syv søstrene|De sju søstrene]] og det ble diktet opp en historie om bakgrunnen for navnet. Andre fosser ble kalt Friaren og Brudesløret. Opprinnelig ble strandstedet omtalt Meråk eller Merok, etter noen år med omfattende turisme ble bare navnet Geiranger brukt.<ref name=":5" />

===Dalsnibba===
Veien til toppen av Dalsnibba (Nibbevegen) ble anlagt (i 1939) kun for turistene etter at motorkjøretøy gjorde den lange stigningen fra fjorden overkommelig.<ref name="Vinje, Leif 1989">Vinje, Leif (1989): Nibbevegen - Eit pionerprosjekt frå ide til realitet. Geiranger: Geiranger Skysslag.</ref> Ørnevegen mellom Geiranger og Eidsdal sto ferdig først i 1956, slik at det før den tid var lite gjennomgangstrafikk med kjøretøy. Trafikken med båt eller ferge helt fra Ålesund og Valldal til Geiranger. Før bilens tid var bygdefolket engasjert i skyssing av turister med hest og vogn opp langs Geirangervegen. Den lange, bratte veien til Djupvasshytta var krevende for hestene og skysskarene foretrakk slanke passasjere. Senere ble det investert i biler som tålte de bratte bakkene og krappe svingene. I 1930-åra var det opp mot 50 åpne skyssbiler i bygda, og Geiranger hadde på den tiden større biltetthet enn Oslo.<ref>''Motor'', august/september 2012, s.38.</ref><ref name=":0" /> Under krigen beslagla okkupasjonsmakten 37 skyssbiler, rett etter krigen var bare 9 biler i virksomhet.<ref name="Vinje, Leif 1989"/> I 1938 var taksten for skyssing med bil til Djupvasshytta 45 kr, noe som tilsvarte 30 til 45 timelønner for en anleggsarbeider.<ref>Holmevik, Jan Rune (1989): Anleggstida på Nibbevegen. (Geiranger skysslag)</ref> Trollstigen åpnet i 1936 og Ørnevegen i 1956, dermed var det sammenhengende bilvei (bare avbrutt av en kort ferge til Eidsdal) fra Åndalsnes (med Raumabanens endestasjon) til Grotli.

===Cruisetrafikk===
Geiranger har årlig besøk av 150–200 cruiseskip, noe som gjør bygda til Norges tredje største cruisehavn (bare Oslo og Bergen er større). I 2010 gikk 157 cruiseskip til Geiranger, mot 241 i Bergen.<ref>Nationen 7. oktober 2010 s.5</ref> I 2011 kom 230&nbsp;000 til Geiranger med cruiseskip, 20&nbsp;000 flere enn i 2010.<ref>Nynorsk pressekontor 5. oktober 2011 'God cruisesesong på Vestlandet'</ref> I 2012 var tallet oppe i 312&nbsp;000 og Geiranger gikk da forbi Oslo som cruisehavn.<ref>''Dagens Næringsliv'' 12. oktober 2012, s.26.</ref> I 2013 var det 159 anløp (med knapt 300.000 passasjerer) til Oslo<ref>Aftenposten 8. mai 2014.</ref> mot 206 anløp til Geiranger.

{| class="wikitable"
|-
! År!! Antall cruiseanløp<ref>Stranda hamevesen/Geirangerfjord cruise port {{kilde www |url=http://www.stranda-hamnevesen.no/Statistic |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120608025347/http://www.stranda-hamnevesen.no/Statistic |arkivdato=2012-06-08 }} lest 26. juni 2012</ref>!! Antall passasjerer
|-
|2017
|182
|371.733<ref>{{Kilde www|url=http://www.stranda-hamnevesen.no/cruise-calls|tittel=CRUISE CALLS - Geirangerfjord Port|besøksdato=2017-12-13|etternavn=EKH.no|verk=www.stranda-hamnevesen.no}}</ref>
|-
|2016
|186
|348.299
|-
|2015
|181
|330.349
|-
|2014
|167
|330.349
|-
| 2013|| 206||283.549
|-
| 2012|| 206||312.136<ref>Dagens Næringsliv 12. oktober 2012, s.26.</ref>
|-
| 2011|| 156||230.000
|-
| 2010|| 157||210.100
|-
| 2009|| 169||218.000
|-
| 2008|| 169||163.700
|-
| 2007|| 145||136.300
|-
|1992
|112<ref name=":3" />
|{{N/a}}
|-
| 1939||39||13.803
|-
| 1923|| 23||4.319<ref name="Sunnmøre Historielag 1993"/>
|-
| 1910|| 94<ref name=":3" />|| 16.600<ref name="Holmevik, Jan Rune 1987">Holmevik, Jan Rune (1987): Turistskyssing i Geiranger rundt hundreårsskiftet. Tidsskrift for Sunnmøre historielag. 63. årgang. Utgjevar: Sunnmøre historielag, Sunnmøre museum, Aalesunds museum.</ref>
|-
| 1906|| 112<ref name=":3" />|| 12.600 
|-
|1904
|93<ref name=":3" />
|{{N/a}}
|-
|1896
|72<ref name=":3" />
|{{N/a}}
|-
|1892
|72<ref name=":3" />
|{{N/a}}
|-
|1888
|39<ref name=":3" />
|{{N/a}}
|}

I 1906 var det totalt 12.600 besøkende til Geiranger, av dette 4955 med engelske skip. I 1910 var det totalt 16.601 besøkende, av dette 4700 med engelske og 4900 med tyske skip. Norge tok i 1905 i mot totalt 25.000 utenlandske turister, hvorav en stor andel altså besøkte Geiranger.<ref name="Holmevik, Jan Rune 1987"/>

Det store trafikken, særlig av cruiseskip, har i perioder medvirket til luftforurensing som i perioder har vært helseskadelig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/69563089|tittel=Advarer mot livsfarlig sommerluft i den norske turistperlen|besøksdato=2019-07-15|forfattere=|dato=2018-03-03|fornavn=Odd Roar|etternavn=Lange|språk=no|verk=Dagbladet.no|forlag=|sitat=Luftforurensningen i turistbygda Geiranger i Møre og Romsdal er i perioder så høy at det er helseskadelig. I verste fall kan den være dødelig. Dette slår en ny miljørapport fast. Folkehelseinstituttet ber nå om tiltak for å redusere luftforurensningen i det populære området i turistsesongen.}}</ref>

== Kommunikasjon ==
[[Fil:Geiranger - no-nb digifoto 20160225 00173 NB MIT FNR 06111 (cropped).jpg|thumb|[[MF «Geiranger» (1937)|Bilferjen «Geiranger»]] ved kai i Geiranger i 1948. Den trafikkerte strekningen Geiranger-Hellesylt-Valldal fra 1937.]]
[[Fil:Møre og Romsdal Geiranger.png|thumb|Geiranger med fjorden innenfor fylket]]
Om vinteren er [[Geirangervegen]] stengt og fergen til [[Hellesylt]] vanligvis ikke i trafikk, og den eneste helårsforbindelsen til bygda er [[Ørnevegen]] på [[fylkesvei 63]]. Før [[Trollstigen]] ble åpnet i 1936 var Geirangervegen den eneste sammenhengende kjørevegen på det som nå er fylkesveg 63.  Ørnevegen åpnet i 1956 og før den tid hadde Geiranger og [[Valldal]] ferjesamband (ferjestedet var Sylte). Ferjesambandet Linge-Eidsdal åpnet i 1967 og kortet inn ferjesambandet ytterligere.<ref name=Torvik>Torvik, Arne Inge: ''Om samferdsel i Møre og Romsdal''. Molde: MRF, 2000.</ref>

* [[Ørnevegen]] går nord vestover og det er omtrent 25 [[kilometer|km]] til fergestedet i [[Eidsdal]], med vei videre til [[Valldal]], og [[Trollstigen]]. Vestover går det vei til [[Ålesund]].
* [[Geirangerveien]] er vinterstengt og går østover til [[Grotli]], [[Skjåk]] og [[Lom]]. Det er forbindelse til [[Stryn]] og [[Nordfjord]]. På fjellovergangens høyeste punkt (Djupvasshytta) går det bomvei videre til [[Dalsnibba]].
* Geiranger har [[ferge]]forbindelse med [[Hellesylt]] i sommerhalvåret. Fergeturen til Hellesylt tar rundt en time og går forbi fraflyttede fjellgårder og flere fosser, hvorav den mest kjente er [[De syv søstrene|De syv søstre]]. Til 2015 gikk det også turistferje til [[Valldal]].<ref>http://www.smp.no/nyheter/article10540251.ece{{Død lenke}}</ref>

I 1886 kjøpte hotelleiere på Hellesylt dampbåten Turisten som i sommersesongen gikk i rute Geiranger-Hellesylt-Ørskog-Hjørundfjord.<ref name="Grimstad" />

Simen Iversen begynte med utgangspunkt på Lillehammer skyssekjøring med hest og vogn i Gudbrandsdalen nordover til [[Veblungsnes]] og [[Støren]] i 1870. Da jernbane ble anlagt til [[Otta]] i 1896 etablerte Iversen seg der og trafikkerte også strekningene over [[Strynefjellet]] og over [[Geirangervegen]]. Iversen hadde 80-100 hester i arbeid og det tok 2-3 dager å tilbakelegge disse strekningene som alle var over 160&nbsp;km.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Setnes, Johan | utgivelsesår = 1995 | tittel = Turisttrafikken i Molde og Romsdal gjennom 100 år | isbn = 8290169477 | forlag = Romsdal sogelag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061204073 | side = }}</ref>

Fra rundt 1900 ble tilbudt til transport med hest og vogn mellom [[Hjørundfjorden|Øye]] (via [[Grodås]] og Stryn), Stryn og Geiranger. Hotelleier Karl Mjelva og Sivert Mjelva fikk i samarbeid med [[Bertel O. Steen]] laget en håndfull [[Opel]]-biler spesielt for de lokale veiforholdene. Mjelva hadde eget verksted der bilene ble montert. Fra 1913 dominerte biler turistkjøringen over fjellet mellom Geiranger, [[Otta]] og Stryn. I 1920 ble det etablert et eget interkommunalt billag Ottadalen-Geiranger-Stryn i stedet for private biler: Frem til andre verdenskrig hadde laget 30 motorkjøretøy inkludert 7 busser med plass til 24 passasjerer.<ref name=":3" /> Fra [[Øye (Ørsta)|Øye]] ved Hjørundfjorden gjennom  [[Norangsdalen]] ble turistene også skysset til Hellesylt, mens cruiseskipene gikk rundt for å fortsette turen Hellesylt-Geiranger. Adolf Schjelderup bygget hotell både i Geiranger og på Øye, begge med navnet Union.<ref name="Grimstad" />

Geiranger skysslag ble stiftet i 1907 og i 1910 var 36 hesteiere med i driften hvorav noen med flere hester. På en god dag kunne man kjøre to turer til [[Djupvatnet (Stranda)|Djupvatnet]], men liten samlet kapasitet gjorde at det ble leid inn hester og folk fra Eidsdal. I mellomkrigstiden gikk etterhvert også skysslaget over til motorkjøretøy.<ref name=":3" />

Nærmeste lufthavn er [[Ørsta-Volda lufthamn, Hovden]].

== Kultur ==
I fjellene er gamle [[dyregrav]]er og bogesteller (buestillinger)<ref>{{kilde www |url=http://www.dirnat.no/content/500040883/Reinheimen-nasjonalpark |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2012-06-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20120916105447/http://www.dirnat.no/content/500040883/Reinheimen-nasjonalpark |arkivdato=2012-09-16 }}</ref> fra [[steinalderen]]. Mye tyder på at enkelte av disse er fra slutten av siste [[istid]] og blant de eldste [[byggverk]] i Norge.

[[Norsk Fjordsenter]] ligger i Geiranger og gir innblikk i fjordkulturen, særlig livet slik det var på de mange fraflyttede fjellgårdene ved [[Storfjorden (Sunnmøre)|Storfjorden]].

Geiranger har inspirert en rekke kunstnere.  Sangen ''[[Å Vestland, Vestland]]'' skal være skrevet i Geiranger.

Hvert år arrangeres [[Frå fjord til fjell]], som består av halvmaraton, miniton, marsj og sykkelritt som går fra sentrum i bygden til toppen av [[Dalsnibba]], 1497 moh.

== Bilder ==
<gallery widths="190px" heights="170px">
Geiranger kyrkje Wilse 1905.jpeg|[[Geiranger kirke]] omkring 1905. {{Foto|[[Anders Beer Wilse]]}}
Norge. Merok. Geiranger - NB MS G4 0041.jpg|Strandstedet Meråk (sentrum) med kirken bak ca 1900 {{Foto|[[Marthinius Skøien]]}}
Norge. Meraak - NB MS G4 0432.jpg|Geiranger omkring 1900 {{Foto|[[Marthinius Skøien]]}}
Merok Geiranger Fjord Norway.jpg|[[Håndkolorering|Håndkolorert]] bilde fra 1900 eller før 
General view towards Merok Geiranger Fjord Norway.jpg|[[Håndkolorering|Håndkolorert]] bilde fra rundt 1900
S. 47 Geiranger ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7780459308).jpg|Meråk og kirken i 1869 {{Foto|[[Edward Backhouse Mounsey]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
S. 49 At Geiranger ("Cruise of the "Nereid" 1869") (7780460000).jpg|«At Geiranger» 1869 {{Foto|[[Edward Backhouse Mounsey]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
S._46_Geiranger_(%22Cruise_of_the_%22Nereid%22_1869%22)_(7780458906).jpg
S._54_Near_Geiranger_(%22Cruise_of_the_%22Nereid%22_1869%22)_(7780461696).jpg
Geiranger - no-nb digifoto 20150220 00196 NB MIT FNR 16641 (cropped).jpg|Campingplass i Geiranger trolig tidlig på 1950-tallet. {{byline|[[Jac Brun]]}}
</gallery>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gudbrandsdalen | isbn = 8205062846 | forfatter= Knut Ramberg (red.)| utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052901006 | ref={{SfnRef|Ramberg1974}} }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.geiranger.no Reisemålet Geiranger, med aktiviteter.] {{Wayback|url=http://www.geiranger.no/ |date=20160406123333 }}
* [http://www.visitnorddal.com/destinasjon/ Destinasjon Geirangerfjord – Trollstigen] {{Wayback|url=http://www.visitnorddal.com/destinasjon/ |date=20160508080032 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Fergesteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Tidligere tettsteder i Møre og Romsdal]]
[[Kategori:Bosetninger i Stranda]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]