Redigerer Gebhard Leberecht von Blücher

{{Infoboks militær person}}
'''Gebhard Leberecht von Blücher''' (1742–1819) var en [[Preussen|prøyssisk]] [[generalfeltmarskalk]] og [[fyrste]] av Wahlstatt.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn i svensk tjeneste ===
Blücher var av en gammel nordtysk landeier- og adelsfamilie som kan følges tilbake til 1200-tallet. Han startet sin militære karriere som [[husar]] i den [[Svenska armén|svenske hæren]], bare 16 år gammel. På denne tiden var Sverige i krig med Preussen under [[syvårskrigen]], og under kampene i [[Svensk Pommern]] ble den unge Blücher tatt til fange av de prøyssiske styrkene under ledelse av oberst [[Wilhelm Sebastian von Belling|Belling]]. Belling ble så imponert av den unge soldaten at han fikk ham til å slutte seg til sitt prøyssiske regiment.<ref name="kiddle">{{Kilde www |url=https://kids.kiddle.co/Gebhard_Leberecht_von_Bl%C3%BCcher |tittel=Gebhard Leberecht von Blücher facts for kids |utgiver=kiddle.co |besøksdato=2025-01-22 |språk=en }}</ref>

=== I prøyssisk tjeneste ===
Han kjempet i de prøyssiske styrkene resten av syvårskrigen, men var en villstyring.<ref>{{Kilde www |url=https://www.stratagem.no/a-ta-en-blucher/ |tittel=Å ta en Blücher |fornavn=Harald |etternavn=Høiback |dato=2024-01-10 |utgiver=strategem.no |besøksdato=2025-01-22 }}</ref> I 1773 sendte han et uforskammet oppsigelsesbrev til [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]], og kongen svarte med ordene «''Der Rittmeister von Blücher kann sich zum Teufel scheren''» («[[rittmester]] von Blücher kan dra til helvete»).<ref name="kiddle" /><ref>{{Kilde www |url=https://www.deutsche-biographie.de/sfz35354.html |tittel=Blücher von Wahlstatt, Gebhard Leberecht Fürst (seit 3.6.1814) |fornavn=Hans |etternavn=Hausherr |utgiver=Deutsche Biographie |besøksdato=2025-01-22 |språk=tysk }}</ref>

Blücher kunne ikke vende tilbake til en militær karriere så lenge Fredrik den store var i live, og han slo seg til ro som en velstående landeier i de neste 15 årene. Da kongen døde i 1786, ble han året etter gjeninnsatt som [[oberst]] i sitt tidligere regiment, De røde husarer. Han tok del i ekspedisjonen mot [[Nederland]] samme år og ble året etter forfremmet til [[oberstløytnant]]. I 1789 ble han tildelt Preussens høyeste [[Orden (utmerkelse)|militære orden]], [[Pour le Mérite]], og i 1794 ble han [[generalmajor]] i De røde husarer, etter at han utmerket seg i kamper mot franskmennene. I 1801 ble han [[generalløytnant]].

=== Napoleonskrigene ===
Blücher er mest kjent for sin innsats under [[Napoleonskrigene]]. I 1805 anbefalte Blücher krig mot [[Napoleon I|Napoleon]], og han tilhørte i 1806 krigspartiet. I [[Slaget ved Jena-Auerstedt|slaget ved Auerstädt]] førte Blücher kommandoen over avantgarden, men hans angrep ble stanset av franskmennenes forsvar. Blücher trakk seg så tilbake mot [[Lübeck]], men måtte i november 1806 med {{formatnum:6000}} mann kapitulere ved [[Ratekau]] etter [[slaget ved Lübeck]]. 

Han ble tatt til fange, men ble i mars 1807 utvekslet mot den franske generalen og senere marskalken [[Claude Victor-Perrin]]. Blücher ble så sendt til Pommern for å operere sammen med svenskene, og han kom godt overens med svenskenes konge [[Gustav IV Adolf]]. Etter [[freden i Tilsit]] i juli 1807 ble Blücher militærguvernør i Pommern, og han ble betraktet som den naturlige lederen av det patriotiske partiet.<ref name="kiddle" /> I 1809 gikk Blücher forgjeves inn for et forbund med [[Østerrike]]. Etter forbundet med Frankrike i 1812 måtte Blücher på grunn av sine skarpe uttalelser mot franskmennene fratre. 

Ved bruddet med Napoleon fikk Blücher på [[Gerhard von Scharnhorst]]s anbefaling en høy kommando, men kunne i [[slaget ved Lützen (1813)|slaget ved Lützen]] og [[slaget ved Bautzen]], begge i mai 1813, ikke hindre franske seirer. Blüchers vellykkede angrep ved [[Chojnów|Haynau]] den 26. mai styrket imidlertid hærens mot. Etter våpenstillstanden ble Blücher, med [[August von Gneisenau]] som generalstabssjef, satt i spissen for den [[schlesien|slesiske]] armé. I den geniale strategen Gneisenau fant han sitt motstykke, og Blücher stolte uforbeholdent på ham.<ref name="kiddle" /><ref>{{Kilde www |url=http://www.historyofwar.org/articles/people_gneisenau.html |tittel=Field Marshal August Wilhelm Anton, Graf Neithardt von Gneisenau, 1760–1831 |utgiver=historyofwar.org |besøksdato=2025-01-22 |språk=en }}</ref> I [[slaget ved Katzbach]] den 26. august beseiret Blücher [[Étienne Macdonald|Jacques MacDonald]], gikk så over [[Elben]] og forente seg med [[Karl XIV Johan|kronprins Karl Johan]], hvorpå han i midten av oktober 1813 deltok i [[folkeslaget ved Leipzig]], der Napoleon selv ble beseiret. 

Den energiske forfølgelse som Blücher anbefalte uteble, men nyttårsdagen 1814 gikk Blücher over [[Rhinen]]. Blüchers djerve, temmelig isolerte fremmarsj mot [[Paris]] førte imidlertid til en rekke nederlag for hans spredte avdelinger. Da Napoleon vendte sin oppmerksomhet i en annen retning, fortsatte Blücher imidlertid fremmarsjen. Han fikk den nølende [[Karl zu Schwarzenberg]] med seg, og den 31. mars 1814 toget de inn i Paris. 

Etter [[De hundre dagene|Napoleons gjenkomst]] fikk Blücher med Gneisenau ved sin side kommandoen over den prøyssiske armé i sørlige del av [[De forente Nederlandene]]. I [[slaget ved Ligny]] den 16. juni 1815 ofret Blücher på Gneisenaus råd djervt sine forbindelser for å kunne bistå [[Arthur Wellesley, 1. hertug av Wellington|hertugen av Wellington]], noe som førte til den avgjørende seieren over Napoleon og marskalk [[Michel Ney]] i [[slaget ved Waterloo]] to dager senere. 

Som belønning for sine seire ble Blücher utnevnt til fyrste av Wahlstatt i [[Schlesien]], nå Legnickie Pole i [[Polen]]. 

Blücher døde i 1819 på sitt gods Krieblowitz i Schlesien.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
=== Eldre litteratur ===
* Eugen Anthes: ''Blücher’s Quartier in Caub: eine Entgegnung auf den gleichnamigen Abschnitt in der Schrift: Blücher’s Übergang bei Caub von D. W. Sauer.'' Müller, Nassau a.d. Lahn 1894 ([http://www.dilibri.de/rlb/content/titleinfo/115297 dilibri.de]).
* [[Heinrich Berghaus]]: ''Blücher als Mitglied der Pommerschen Ritterschaft 1777-1817 und beim Preußischen Heere am Rhein 1794''. Anklam 1863 ([http://books.google.de/books?id=0vQ5AAAAcAAJ&pg=PR1 books.google.de]).
* {{Literatur|Autor=Carl Ludwig Bieske|Titel=Der Feldmarschall Fürst Gebhard Leberecht Blücher von Wahlstatt. Eine biographische Skizze|Verlag=Mittler und Sohn|Ort=Berlin|Jahr=1862|Online={{Google Buch|BuchID=P-45AAAAcAAJ|Linktext=books.google.de}}}}
* [[Horst Kohl]]: ''Blüchers Zug – von Auerstedt bis Ratkau und Lübecks Schreckenstage 1806.'' Godewind Verlag, 2006, ISBN 978-3-938347-16-4 (Bearbeitete Neuauflage der Originalausgabe von 1912; [http://www.lexikus.de/bibliothek/Bluechers-Zug teilw. Volltext]).
* {{ADB|2|727|733|Blücher, Gebhard Leberecht von|[[Richard von Meerheimb]]|ADB:Blücher von Wahlstatt, Gebhard Leberecht Fürst}}
* [[Karl August Varnhagen von Ense]]: ''Leben des Fürsten Blücher von Wahlstatt.'' Reimer, Berlin 1826 ({{Google Buch|BuchID=ZAsEAAAAYAAJ|Linktext=Google Buch}}). 2. Auflage 1845 ({{Google Buch|BuchID=w00OAQAAMAAJ|Linktext=Google Buch}}).
* ''Anekdoten, Züge und Skizzen aus dem Leben des Königlich Preußischen Feldmarschalls Lebrecht von Blücher''. Basse, Quedlinburg [u.&nbsp;a.] 1842 ({{ULBDD|urn:nbn:de:hbz:061:1-492392}})
*[[Wolfgang von Unger]]: ''Blücher.'' Unikum Verlag, Bremen 2011. ISBN 978-3-8457-2079-1.

=== Nyere litteratur ===
* Tom Crepon: ''Leberecht von Blücher. Leben und Kämpfe. Biografie''. Neues Leben, Berlin 1988, ISBN 3-355-00624-6.
* Frank Bauer: ''Gebhard Leberecht von Blücher. Der Volksheld der Befreiungskriege 1813–1815''. Edition König und Vaterland, Potsdam 2010 (= Kleine Reihe Geschichte der Befreiungskriege 1813–1815, Sonderheft 7)
* {{NDB|2|317|319|Blücher von Wahlstatt, Gebhard Leberecht Fürst|Hans Haussherr|118511882}}
* Wolf Karge (Redaktion): ''Gebhard Leberecht von Blücher und seine Zeit.'' [[Hinstorff Verlag]], Rostock, 1992.
* Jörg Kuhn: ''Das Mausoleum Blüchers in Krieblowitz''. In: ''Mitteilungen des Vereins für die Geschichte Berlins.'' 88. Jahrgang, Heft 4, Oktober 1992, S. 79–88. [https://www.zlb.de/fileadmin/user_upload/berlin_portal/MVGB/MVGB_1992-1995.pdf PDF]
* [[Kurt von Priesdorff]]: ''[[Soldatisches Führertum]].'' Band 2, Hanseatische Verlagsanstalt Hamburg, o.&nbsp;O. [Hamburg], o.&nbsp;J. [1937], {{DNB|367632772}}, S. 413–427, Nr. 899.
* Universität Rostock. Presse- und Informationsstelle, Wissenschaftspublizistik (Hrsg.): ''Gebhard Leberecht von Blücher. Ein großer Sohn der Stadt Rostock. Lebenswerk, Vermächtnis und Erbe''. Universität Rostock, Philosophische Fakultät, Fachbereich Geschichtswissenschaften, Rostock 1993, ISBN 3-86009-085-2.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Blycher, Gebhard}}
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]
[[Kategori:Generalfeltmarskalker]]
[[Kategori:Personer fra syvårskrigen]]
[[Kategori:Elefantordenen]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorsets storkors]]
[[Kategori:Personer fra Rostock]]
[[Kategori:Krigsfanger]]