Redigerer Gdańsk

{{Omdirigering|Danzig}}
{{Infoboks geografi
| navn = Gdańsk
| motto = ''Nec temere, nec timide''
| land = Polen
| voivodskap = [[Pommerske voivodskap]]
| ordfører = Paweł Adamowicz
| befolkning_metro = 1 100 000 ([[Trippelbyen]])
| grunnlagt = 980-årene
| bystatus = 1263
| url = www.gdansk.pl/
| breddegrad = 54.366667
| lengdegrad = 18.633333
| zoom = 9
}}

'''Gdańsk''',{{efn|{{IPAudio|Pl-Gdańsk.ogg|2=[{{IPA|ɡdaɲsk}}]}}}} også kjent under sitt tyske navn '''Danzig''',{{efn|[[kasjubisk]] ''Gduńsk''}} er [[Polen]]s sjette største [[by]]. Den er hovedstad i det [[pommerske voivodskap]] og Gdańsk-erkebispedømmet, og har [[powiat|distriktsnivåstatus]]. Voldsomme kamper ved slutten av [[annen verdenskrig]] utslettet nesten hele sentrum, men omfattende gjenoppbygging etter krigen har gjenskapt mye av den gamle bygningsmassen. Gdańsk er et viktig kulturelt og vitenskapelig sentrum og et betydelig transportknutepunkt i det nordlige Polen. 

Byen ligger ved elven [[Motława]]s utløp til [[Wisła]] ved [[Gdańskbukten]]. Sammen med de to byene [[Gdynia]] og [[Sopot]] danner den storbyområdet [[Trippelbyen]]. 

Området rundt Gdańsk var befolket av germanske gotere fra rundt år null frem til folkevandringstiden. Etter at disse ble fordrevet i folkevandringstiden slo slavere seg ned i området på 900-tallet.{{tr}} På 1300-tallet var Gdańsk  en slavisk bosetning, som kom under [[Den tyske orden]] og forble en overveiende tyskspråklig by frem til slutten av [[andre verdenskrig]], da den tyske befolkningen bortimot fullstendig ble fordrevet og fratatt all eiendom. Byen har i løpet av sin historie vært møteplass for den polske, tyske, nederlandske, kasjubiske, jødiske og andre kulturer. Den er verdenskjent som fødestedet til [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritetsbevegelsen]], som under ledelse av [[Lech Wałęsa]] bidrog betydelig til [[Jernteppet]]s sammenbrudd i Polen og resten av [[Øst-Europa]]. 

== Historie ==
Gjennom historien er Gdańsk blitt styrt av eller innlemmet i forskjellige stater (før [[1945]]):

* {{0}}[[997]]–[[1308]]: [[Polen]]
* [[1308]]–[[1466]]: [[Den tyske orden]]
* [[1466]]–[[1793]]: [[Polen]] (med spesielle privilegier) 
* [[1793]]–[[1805]]: [[Kongeriket Preussen]]
** [[1807]]–[[1814]]: [[Fristaden Danzig|Fristaden Gdansk]]
* [[1815]]–[[1871]]: [[Kongeriket Preussen]]
* [[1871]]–[[1918]]: [[Tyskland]]
** [[1918]]–[[1939]]: [[Fristaden Danzig|Fristaden Gdansk]]
* [[1939]]–[[1945]]: [[Tyskland|Polen okkupert av Tyskland]]

Navnet nevnes for første gang i [[999]] hos [[benediktinerordenen|benediktineren]] Jan Kanaparius som ''Gyddanyzc urbs''. Navnet ''Gyddanyzc'' kommer fra det gammelslaviske ''Gdaniesk'' (''Gdańsk''), og i begge formene finner man prefikset ''gd'', som er knyttet til «fuktighet» eller «våthet». 

I sin historie er navnet blitt skrevet på flere forskjellige måter – ''Kdanzc'' ([[1148]]), ''Gdanzc'' ([[1188]]), ''Gdansk'' ([[1236]]), ''Danzk'' ([[1263]]), ''Danczk'' ([[1311]], [[1399]], [[1410]], [[1414]]–[[1438]]), ''Danczik'' ([[1399]], [[1410]], [[1414]]), Danczig ([[1414]]), Gdansk ([[1454]], [[1468]], [[1484]]), Gdańsk ([[1590]]), Gdąnsk ([[1636]]), ''Dantzigk'' ([[1645]]). I latinske dokumenter finner man navnene ''Gedanum'' og ''Dantiscum''. 

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Zwantepolc.png|thumb|left|142px|Świętopełks segl]]
[[Fil:Seal of Msciwoj II of Pomerania.gif|thumb|left|150px|Mściwoj IIs segl]]

Byen var i [[10. århundre|det 10. århundre]] hovedsete for de pommerske hertuger. Gdańsk ble offisielt grunnlagt i [[997]] av [[Mieszko I av Polen|Mieszko I]]. I [[1013]] mistet [[Polen]] sin innflytelse over Pommerellen (Gdańsk-Pommern), men byen ble gjeninnlemmet i kongeriket i [[1047]] av [[Kasimir I Fornyeren]]. I [[1120]], etter seieren i krigen med pommeranerne, ble hele Pommerellen innlemmet i [[Polen]] av [[Bolesław III av Polen|Bolesław III den skjevmunnede]]. I [[1219]] overtok Świętopełk styret over Pommerellen, og området begynte sakte å bli mer og mer uavhengig fra Polen. Den opprinnelige [[slavere|slaviske befolkning]] ble blandet med stadig nye [[etniske tyskere|tyske]] kjøpmenn og håndverkere som kom vestfra, først og fremst fra [[Hansaen|hansabyene]] [[Lübeck]] og [[Elbing]], og med tiden ble byen i stor grad germanisert. 

Under Świętopełk II fikk byen Lübeck-rettigheter under navnet ''Gdańsk'' rundt 1227. På hans initiativ kom det samme år til byen [[dominikanere]] fra [[Kraków]], for å styrke den ennå vaklende [[kristendommen]] i hans rike. I [[1261]]–[[1263]] fikk Gdańsk sine byrettigheter (av Lübeck-rettighetene). På den tiden fikk byen dessuten stor betydning som kjøpmanns-, handels- og havneby i [[østersjøen|østersjøområdet]]. I [[1271]] ble Gdańsk inntatt av [[brandenburg]]ere, men med hjelp av Bolesław Pobożny klarte Mściwoj II av Pommern å gjenvinne Gdańsk, og overlot i [[1282]] makten over Pommerellen til [[Stor-Polen]]s hertug Przemysł (senere konge over Polen som Przemysław II). Etter hans død i [[1296]] ble byen styrt av Bolesław II og Bolesław III, som var konger over [[Bøhmen]] og [[Polen]].

=== Under Den tyske orden ===
Etter Bolesław IIIs død ble byen på ny beleiret av [[brandenburg]]ere i [[1308]], og byens dommer Bogusza (etter Władysław Łokieteks ordre) bad [[Den tyske orden]] om hjelp. Etter at korsfarerne beseiret brandenburgerne, forrådet de imidlertid Gdańsks rettsmessige hersker Łokietek, overtok og ødela byen, og drepte en del av dens befolkning (den såkalte «Gdańsk-pogromen»). Korsfarerne angrep også byens koloni av tyske håndverkere og kjøpmenn, som utgjorde konkurranse for Ordenens egen by [[Elbing]] (Elbląg). 

En klage ble sendt til [[Klemens V|pave Klemens V]], og [[1320]]–[[1321]] opprettet pave Johannes XXII en domstol, som avgjorde at Pommerellen med Gdańsk skulle gis tilbake til [[Polen]]. Den tyske orden ignorerte imidlertid dommen, og tapet av Pommerellen utløste en serie av konflikter mellom Polen og korsfarerne, som endte i freden i [[Kalisz]] i [[1343]]. Kasimir III den store avstod da Pommerellen (med Gdańsk) til Den tyske orden, som i sin tur avga Kujawy-området og Dobrzyń-landet. Dessuten beholdte den polske kongen tittelen «Hertug over Pommerellen», noe som kunne utgjøre grunnlaget til fremtidige erstatningskrav.

Under Den tyske ordens styre ble byen med tiden kjent under navnet ''Danzig''. I begynnelsen stagnerte byens utvikling, da de nye herskerne ønsket å redusere dens økonomiske betydning. Med tiden måtte Den tyske orden imidlertid akseptere Danzig som den største og viktigste havneby i området etter Elbing. Byen ble fullverdig medlem av [[Hansaen]] i [[1361]] (og frem til [[1669]]), skjønt handelsmennene fra Danzig ble fratatt alle politiske rettigheter, og fikk handle kun langs [[Wisła]] i Polen. I [[1361]], [[1378]], [[1411]] og [[1416]] gjorde Danzigs befolkning opprør som ble blodig slått ned av Den tyske orden.

=== Under Polen og frem til første verdenskrig ===
[[Fil:Danzig.Christoph Hartknoch.JPG|thumb|right|300px|Danzig på [[1700-tallet]]]]
[[Fil:Wojciech_Gerson_-_Gdańsk_in_the_XVII_century.jpg|thumb|right|300px|Historisk bilde fra Danzigs havn.]]
[[Den tyske orden]]s aggressive politikk mot [[Polen]] og [[Litauen]] førte til dannelsen av [[Polen-Litauen|den polsk-litauiske union]] i [[1386]]. Krigen med ordenen brøt ut på ny i [[1409]] da korsfarerne angrep polske landområder. Etter Den tyske ordens nederlag ved [[Slaget ved Tannenberg 1410|Tannenberg]] [[1410]] utnevnte byrådet i Danzig [[Vladislav II Jagello av Polen|Vladislav II Jagello]] til sin nye hersker, med den polske kongen opphevet dette løftet i [[1411]] som følge av freden med Den tyske orden i [[Toruń|Thorn]] (Toruń). 

I [[1440]] dannet Danzig sammen med de nærliggende [[Hansaen|hansabyene]] [[Elbing]] og Thorn [[Det prøyssiske forbund]], som i [[1454]] gjorde opprør mot Den tyske ordens styre og søkte beskyttelse under den polske kongen Kasimir IV Jagielloneren. Samme år ble Pommerellen og Danzig gjeninnlemmet i Det polske kongerike. Den etterfølgende [[Trettenårskrigen]] ([[1454]]–[[1466]]) endte med Den tyske ordens nederlag og overgivelse til den polske krone (den andre freden i Thorn [[1466]]). Byen fikk tildelt omfattende privilegier (som ble grunnlaget for dens blomstrende utvikling) av Kasimir IV Jagielloneren, som takk for dens økonomiske og politiske støtte i Trettenårskrigen. Takket være privilegiene og adgangen til det polske marked, utviklet Danzig seg til å bli en stor og velstående by, med mange og nære kontakter med de viktigste handels-, finans- og økonomisentrene i hele [[Europa]]. 

I sin storhetstid på [[1500-tallet|1500]]- og [[1600-tallet]] var Danzig den mest befolkede byen i [[Det polsk-litauiske samvelde]] med nærmere 80&nbsp;000 innbyggere, og var over ti ganger så stor som datidens [[Berlin]], og mye større enn [[Hamburg]]. Under [[reformasjonen]] gikk byens tyske befolkning over til [[lutheranismen]], og [[katolisismen]] ble en [[religion|minoritetsreligion]]. Den polske kongen [[Stefan Báthory]] sikret Danzigs befolkning religionsfrihet. Byens gullalder dateres vanligvis til perioden [[1580]]–[[1650]], da kunsten, kulturen og vitenskapen utviklet seg kraftig. Her virket blant annet 3&nbsp;150 kunstnere og over 20&nbsp;000 håndverkere, som skapte de fremste verk i Polen og [[Europa]]. Ved siden av byens store andel tyskere, bidrog også andre etniske grupper (polakker, jøder og nederlendere) til Danzigs rike kultur i denne perioden.

Danzig støttet Polen i mange sammenhenger, blant annet i den første polsk-svenske krig ([[1625]]–[[1629]]), da den ikke slapp inn svenskene gjennom sine murer. I den andre polsk-svenske krig [[1655]]–[[1660]] var Danzig den eneste by ved siden av [[Zamość]] og [[Jasna Góra]] i [[Częstochowa]] som ikke overga seg til svenskene.

I [[1734]] ble byen [[Beleiringen av Danzig i 1734|beleiret]] av russiske og saksiske tropper. Den møtte vanskelige tider under [[Polens tre delinger]], da den i [[1793]] ble annektert av kongeriket [[Preussen]], til tross for at den tyske befolkningen ønsket å forbli uavhengig. Handelen og økonomien stagnerte fullstendig, da byen ble fratatt alle privilegier tidligere gitt av de polske kongene. Den forble i Preussen inntil [[1919]], med et kort avbrudd under [[Napoleonskrigen]] (da [[Napoléon Bonaparte]] dannet fristaten Danzig ([[1807]]–[[1814]]), og deretter igjen fra [[1878]] var Danzig hovedstad i provinsen [[Vest-Preussen]], til stor misnøye blant byens befolkning.

På [[1800-tallet|1800-]] og [[1900-tallet]] var byen, til tross for sin hovedsakelig tyske befolkning, et sterkt polskhetssentrum, med mange polske organisasjoner i virksomhet. Styrkeforholdet mellom den tyske og polske befolkningsandelen er imidlertid omstridt. Ifølge den polske historikeren Drzycimski utgjorde polakker 16 % av byens befolkning i [[1914]]. En folketelling fra [[1923]] viste imidlertid at av en samlet befolkning på 348&nbsp;000 innbyggere regnet 95 % seg som tyskere og 3 % som polakker. Drøyt 97 % hadde tysk som morsmål.

=== Mellomkrigsårene === 
:''Utfyllende artikkel: [[Fristaden Danzig]]''
[[Fil:Danzig_Langen_Markt_und_Rathaus_(1890-1900).jpg|thumb|right|300px|Utsikt over byen 1900]]
Etter [[Versaillestraktaten|fredskonferansen i Versailles]] 18. januar [[1919]], ble Danzig med tilhørende områder en fristad under vern av [[Folkeforbundet]], men utenrikspolitisk underlagt [[Polen]]. I mellomkrigsårene hadde [[fristaden Danzig]] vært en stadig kilde til tvistigheter, delvis av tollteknisk natur. Danzig var tilsluttet Polens tollområde, men hadde et eget tollvesen som sto under polsk overvåking. Denne noe kompliserte styringsstrukturen førte til at det oppstod 70 konflikter av juridisk og politisk natur mellom Polen og fristaden Danzig. Konfliktene ble ofte løst på det internasjonale forum, og var med på å svekke det tysk-polske forholdet. 

Etter at [[Hitler]] kom til makten i [[Tyskland]] i [[1933]], blusset det opp anti-polske stemninger i Danzig etter nasjonalistenes initiativ, i takt med byens påfølgende [[nasjonalsosialisme|nazifisering]]. I [[1933]] fikk det tyske nasjonalsosialistiske partiet [[NSDAP]] 38 % av stemmene i Danzigs ''Volkstag''. Byens polakker (i første rekke polske tjenestemenn) og polske organisasjoner ble forfulgt, og ''«Zurück zum Reich»'' (Tilbake til riket) ble det dominerende slagordet brukt i propagandaen blant byens tyske innbyggere. Størsteparten av byens befolkning ønsket Danzig gjeninnlemmet i Tyskland.

Da trakasseringen ikke opphørte mot polske tjenestemenn, innførte Polen økonomiske represalier mot Danzig. Den 1. august [[1939]] ble Danzigs betydelige margarineksport stanset. I en skarp note fra [[Berlin]] den 9. august [[1939]] sto det: 

:''«Dersom Polen fortsetter å benytte økonomiske represalier mot fristaden Danzig, må denne naturligvis se seg om etter andre muligheter for eksport og import».'' 

Den polske svarnoten [[10. august]] ble også skarp. 

:''«Det er med den største forbauselse vi har mottatt den tyske henvendelse, som vi ikke kan se noen anledning for. Regjeringen vil i fremtiden betrakte lignende intervensjoner som aggressive handlinger.»''  

Den polske utenriksminister [[Józef Beck]] avviste Hitlers krav om ''«en korridor gjennom korridoren»'', og dette ble en foranledning til krigsutbruddet [[1939]].

=== Under andre verdenskrig ===
[[Fil:Poczta Polska otwarcie UP Nr 3.jpg|thumb|Det Polske Posthus]]
Under krigen ble Danzig annektert av Tyskland, og fungerte som hovedstad i provinsen [[Danzig-Westpreussen]].

En av de første krigsforbrytelsene til de tyske nasjonalsosialistene var drapet på 39 polske postmenn som [[Forsvaret av det polske postkontor i Danzig|forsvarte Det polske posthus i Danzig]]. En av krigens første kamper utspilte seg også i Danzig, da det tyske [[slagskip]]et [[SMS «Schleswig-Holstein»]] åpnet ild mot den polske [[enklave]]n [[Westerplatte]], og innledet slik [[slaget om Westerplatte]] som polske soldater klarte å forsvare i nesten syv dager. 

Etter Tysklands anneksjon av Danzig begynte brutale represalier mot den polske sivilbefolkningen. Polakker ble enten arrestert, [[etnisk rensning|fordrevet]] eller myrdet, der massemordet på den polske og [[kasjubisk]]e intelligensen i skogene ved Piaśnica (rundt 14&nbsp;000 offer) er et grusomt eksempel. En stor del av den polske befolkningen ble dessuten sendt til de nærliggende konsentrasjonsleirer eller til tvangsarbeid. Allerede siden [[1936]] hadde det tyske sikkerhetspolitiet observert byens polske miljøer, og samlet inn informasjon som i [[1939]] ble brukt til å utforme en liste over polakker som skulle arresteres eller henrettes i [[Operasjon Tannenberg]].

Mesteparten av byens jødiske befolkning, som i [[1939]] utgjorde 9 000 innbyggere, klarte å emigrere før represjonene begynte, men om lag 1&nbsp;000 av Danzigs jøder ble fanget og mistet livet i tyske konsentrasjonsleirer.

Mot krigens slutt i [[1945]] begynte Tyskland å evakuere den tyske sivilbefolkningen fra Danzig. Mesteparten av innbyggerne klarte å rømme fra byen (hovedsakelig til [[Schleswig-Holstein]]). Samme år ble byen etter Hitlers ordre utropt til festningsby (''Festung Danzig''). Etter fire dager med blodige og intensive kamper ble byen overtatt av sovjetiske styrker, og overlatt til plyndring og ødeleggelse, før den ble satt i brann. Under og etter beleiringen ble byens historiske sentrum (90 %) så å si jevnet med jorden, og av byens 12&nbsp;600 bygninger ble 60 % fullstendig ødelagt. Rundt 100&nbsp;000 mennesker omkom.

=== Etter andre verdenskrig ===
[[Fil:Sołdek i Żuraw, Gdańsk 2006 A ubt.jpeg|left|thumb|Dampskip ''Sołdek'' bygget like etter krigen i [[Szczecin]] - nu museum]]
Etter krigen ble byen som følge av [[Potsdamkonferansen]] innlemmet i [[Polen]], og byens navn forandret til det opprinnelige polske «Gdańsk». Samtlige tyske gate- og stedsnavn ble endret, med ett unntak: [[Westerplatte]], stedet der stridighetene om byen opprinnelig hadde begynt. Byen ble befolket med polakker som hadde blitt fordrevet eller sendt til arbeidsleirer av de tyske nasjonalsosialistene under [[andre verdenskrig]], og dessuten fra områdene i øst annektert av [[Sovjetunionen]]. Den gjenværende tyske sivilbefolkningen ble fratatt all fast eiendom og deportert eller utvist. Rundt [[1950]] ble byens tyske eksilbefolkning anslått til ca. 285 000. Som et ledd i sin østpolitikk frafalt [[Vest-Tyskland]] med kansler [[Willy Brandt]] i [[1970]] de vesttyske territorialkravene på byen ([[Warszawatraktaten]]). 

Nesten hele Gamlebyen ble gjenoppbygd og rekonstruert i perioden [[1950]]–[[1960]] og fremstår i dag langt på vei slik den gjorde før krigen. 

I nyere tid er Gdańsk særlig kjent som stedet hvor fagbevegelsen [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritet]] ble grunnlagt i [[1980]]. Det var også her [[Lech Wałęsa]] arbeidet på skipsverft som elektriker før han ble hovedmannen bak det polske [[Solidaritet (fagforbund)|Solidaritetsopprøret]]. Disse begivenhetene blir allment anerkjent som begynnelsen på slutten til det kommunistiske systemet i Øst-Europa.

== Severdigheter ==
[[Fil:Old town panorama.jpg|thumb|right|300px|Utsikt over gamlebyen{{Byline|Rådhuset i Gdańsk - www.gdansk.pl}}]]
Gdańsk regnes som en av [[Europa]]s vakreste middelalderbyer, og utgjør et viktig severdighetskompleks i midteuropeisk sammenheng. Dette til tross for at mesteparten av den historiske gamlebyen ble gjenoppbygd etter [[andre verdenskrig]]. Mot slutten av [[middelalderen]] ble Gdańsk det viktigste kulturelle sentrum i [[Pommern]]. I [[renessansen]] og [[barokken]] virket her også fremragende kunstnere som Willem, Abraham og Izaak van den Blocke, Antoni van Obberghen eller Andreas Schlüter.

De viktigste severdighetene i Gdańsk er hovedsakelig fra [[gotikken]], [[gotikken|sengotikken]], [[renessansen|senrenessansen]] samt [[manierismen]], og befinner seg i Główne Miasto (Hovedbyen) og Stare Miasto (Gammelbyen).

Byens [[kirke]]r er for det meste bygd i [[gotikk]]. Av interesse er Mariakirken (verdens største mursteinskirke), Dominikanerkirken, St. Jan-kirken, St. Katarina-kirken, St. Peter og Paulus-kirken, Treenighetskirken, og Kongekapellet, sistnevnte bygd i [[barokken|barokkstil]].

I Gdańsk finner man bymurfragmenter fra gotikken med tårn og porter, blant annet Fengselstårnet, Bodporten, Kranporten, Den høye port, Den grønne port og Den gylne port.

[[Museet for andre verdenskrig]] er Gdansks nye store severdighet. Museet gir en fremstilling av andre verdenskrig som en helhet. Museet for andre verdenskrig er omdiskutert i Polen, og kort tid etter åpningen ble direktøren avsatt. 

Av andre severdigheter kan nevnes hovedbyens gotiske rådhus, det [[manierismen|manieristiske]] store arsenal og Gamlebyens rådhus, det sengotiske Artushovet, og et stort antall murhus med rekonstruerte fasader og karakteristiske bislag, blant annet Det gylne hus og kongehusene. 

Av spesiell interesse er også den såkalte Kongeveien, som strekker seg langs Gdańsks representative gate Ulica Długa og dens forlengelse Długi Targ. Kongeveien strekker seg fra Den høye port, gjennom Den gylne port og frem til Den grønne port. Bak Den grønne port strekker den maleriske promenaden Długie Pobrzeże seg langs elven Motława. 

Av andre kjente steder kan nevnes Westerplatte og Oliwa, den sistnevnte kjent for sitt katedralkompleks.
[[Fil:Monumento Neptuno, Gdansk, Polonia, 2013-05-20, DD 02 (cropped).jpg|thumb|300px|Neptun-fontenen{{Byline|Rådhuset i Gdańsk - www.gdansk.pl}}]]

== Kjente personer ==
* Świętopełk ([[1191]]–[[1266]])
* Jan Dantyszek ([[1485]]–[[1548]])
* Abraham van den Blocke ([[1572]]–[[1628]])
* Izaak van den Blocke ([[1572]]–[[1626]])
* Jeremiasz Falck ([[1610]]–[[1667]])  
* Jerzy Strakowski ([[1614]]–[[1675]])
* [[Johannes Hevelius]] ([[1611]]–[[1687]])
* [[Gabriel Daniel Fahrenheit]] ([[1686]]–[[1736]]) 
* [[Daniel Gralath]] ([[1708]]–[[1767]])
* [[Daniel Chodowiecki]] ([[1726]]–[[1801]])
* Adam Kazimierz Czartoryski ([[1734]]–[[1823]])
* Jan Uphagen ([[1731]]–[[1802]])
* Krzysztof Celestyn Mrongovius ([[1764]]–[[1855]])
* [[Arthur Schopenhauer]] ([[1788]]–[[1860]])
* Lech Bądkowski ([[1920]]–[[1984]])
* [[Günter Grass]] ([[1927]]-[[2015]])
* [[Lech Wałęsa]] ([[1943]])
* [[Krzysztof Kolberger]] ([[1950]])
* Jan de Weryha-Wysoczański ([[1950]])
* Dorota Stalińska ([[1953]])
* Jerzy Owsiak ([[1953]])
* [[Donald Tusk]] ([[1957]])
* Paweł Huelle ([[1957]])
* Dariusz Michalczewski ([[1968]])

== Vennskapsbyer ==
[[Astana]], [[Barcelona]], [[Bremen]], [[Cleveland]], [[Helsingør]], [[Kaliningrad]], [[Kalmar]], [[Marseille]], [[Nice]], [[Odessa]], [[Rotterdam]], [[Rouen]], [[Sefton]], [[St. Petersburg]], [[Åbo]], [[Vilnius]]

== Billedgalleri ==

<gallery class="center">
Old arsenal.jpg|Store arsenal {{Byline|Rådhuset i Gdańsk - www.gdansk.pl}}
Pl gdansk zuraw dlugiepobrzeze2006.jpg|Kranporten
Artus_Court_in_Gdańsk_-_20060730.jpg|Artushovet
Gdańsk St Catherine church.jpg|St. Katarina-kirken
Gdansk Glowne Miasto.jpg|Hovedbyens rådhus og Mariakirken
Promenaden_Długie_Pobrzeże,_Gdańsk_(2005).jpg|Promenaden Długie Pobrzeże
Gdańsk_Główne_Miasto_-_Długa_Street.jpg|Ulica Długa mot Den gylne port
Gdańsk_Główne_Miasto_-_Długi_Targ_(6776).jpg|Długi Targ
</gallery>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Gdansk}}
* https://web.archive.org/web/20050731075835/http://www.danzig.de/
* [http://www.city-photos.digitalphoto.pl/Gdansk/ Free photos of Gdansk] {{Wayback|url=http://www.city-photos.digitalphoto.pl/Gdansk/ |date=20060205012440 }}

{{PL-byer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gdańsk| ]]
[[Kategori:Byer i det historiske Øst-Tyskland]]
[[Kategori:Hansabyer]]
[[Kategori:Havnebyer i Polen]]
[[Kategori:Havnebyer ved Østersjøen]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 980-årene]]
[[Kategori:900-tallet i Polen]]
[[Kategori:Byer grunnlagt i 1263]]