Redigerer Gazastripen

{{Aktuell}}
{{Omdirigering|Gaza}}
{{Infoboks geografi}}
[[Fil:Gaza Strip map.png|thumb|Gazastripen]]
'''Gazastripen'''{{efn|arabisk: قطاع غزة‎ transkripsjon: ''Qiṭɑʿ Ġazza''/''Qita' Ghazzah'', hebraisk: רצועת עזה‎ ''Retzu‘at Aza''}} eller '''Gazastripa''' er en smal landstripe på østkysten av Middelhavet. Gazastripen kalles ofte bare '''Gaza''' (som også er navnet på [[Gaza (by)|den største byen i området]]). Arealet er på 360&nbsp;km², og innbyggertallet 2 millioner (i 2020).<ref>{{Kilde www |url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gz.html |tittel=CIA World Factbook |besøksdato=2012-12-23 |arkiv-dato=2014-06-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140608204417/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/gz.html |url-status=død }}</ref> Gazastripen bebos av [[palestinere]], og fra 2007 har [[Hamas]] styrt Gazastripen. Flertallet av innbyggerne er flyktninger fra [[den arabisk-israelske krig i 1948]] og deres etterkommere.

På grunn av Israels [[Blokaden av Gazastripen|kontroll]] over grenser, luftrom og territorialfarvann regnet FN, USA og de fleste andre land Gazastripen for å være under israelsk okkupasjon.<ref>{{Kilde www|url=https://fn.no/Konflikter/palestina|tittel=Palestina|besøksdato=2024-02-26|verk=fn.no}}</ref><ref>{{Kilde www |url = https://www.state.gov/reports/2016-report-on-international-religious-freedom/israel-and-the-occupied-territories/israel-and-the-occupied-territories-the-occupied-territories/|tittel = Israel and The Occupied Territories|besøksdato = 2024-04-26 |utgiver = [[Utenriksdepartementet (USA)]]|dato = 2016|sitat=The Occupied Territories, which include the West Bank, East Jerusalem, and the Gaza Strip}}</ref><ref>{{Kilde avis |url = https://www.timesofisrael.com/state-dept-confirms-us-views-israels-control-over-west-bank-as-occupation/|tittel = State Dept. confirms US views Israel’s control over West Bank as ‘occupation’|avis = The Times of Israel|byrå = |fornavn = Jacob|etternavn = Magid|dato = 2024-04-01|type = |besøksdato = 2024-04-26}}</ref> Israel bestrider dette.<ref name="Cuyckens" /> 

Egypt styrte Gazastripen fra 1948 og frem til [[seksdagerskrigen]] i 1967.<ref name="Cuyckens">{{Kilde artikkel|tittel=Is Israel Still an Occupying Power in Gaza?|publikasjon=Netherlands International Law Review|doi=10.1007/s40802-016-0070-1|url=https://doi.org/10.1007/s40802-016-0070-1|dato=2016-10-01|fornavn=Hanne|etternavn=Cuyckens|serie=3|språk=en|bind=63|sider=275–295|issn=1741-6191|besøksdato=2024-02-26}}</ref> [[Israel]] [[Israels okkuperte områder|okkuperte]] og styrte Gazastripen fra 1967 til 2005, da trakk Israel seg ut og overlot styret til [[Den palestinske selvstyremyndigheten]].<ref name="Cuyckens" /> Etter at [[Fatah]] og Hamas røk uklare i 2007, har Hamas styrt området.

Israel innførte sammen med [[Egypt]] en [[Blokaden av Gazastripen|blokade i 2007]] og kontrollerer stripens luftrom, territorielle vannforsyninger og adgang til havner. [[Rafah-overgangen]] kontrolleres av Egypt. I begynnelsen var blokaden omfattende, men ble gradvis lettet og har siden 2011 kun begrenset innførsel av materialer som kan benyttes til produksjon av våpen. Blokaden har ikke hindret Hamas i gradvis å bygge opp en viss militær kapasitet.<ref>{{Kilde avis|tittel=Bygger raketter av gamle vannrør inne i Gaza|avis=NRK|dato=20. mai 2021|url=https://www.nrk.no/urix/slik-smugler-de-raketter-inn-i-gaza-1.15501077}}</ref><ref name=":2" />

Det har vært krigshandlinger mellom Hamas og Israel i [[Gazakrigen 2008–2009|2008]], [[Gazakrigen 2014|2014]] og [[Israel–Palestina-konflikten (2021)|2021]]. I 2023 er det igjen [[Krigen i Gaza 2023–2024|krig i området]].

== Historie ==
[[Fil:Gaza Strip governorates.png|miniatyr|Guvernement i Gaza]]

=== Osmansk og britisk kontroll (1517–1948) ===
I 1517 ble Gaza en del av [[Det osmanske rike]] og forble det frem til [[første verdenskrig]].

På begynnelsen av 1800-tallet var Gaza kulturelt dominert av nabolandet [[Egypt]]. Selv om det var en del av Det osmanske rike, var en stor del av innbyggerne egyptere som hadde flyktet fra politisk uro.<ref>[http://www.latimes.com/news/opinion/la-oe-savage20jun20,0,263343.story?coll=la-opinion-center LA Times]</ref> 

Regionen var åsted for [[Kampene_i_Sinai_og_Palestina#Gaza|kamper under første verdenskrig]] mellom Storbritannia og Det osmanske rike. Gaza, som kontrollerte kystruter, ble tatt av britene i det tredje slaget om Gaza 7. november 1917. Den britiske regjering har støttet finansielt vedlikeholdet av graver for britiske soldater som falt der.<ref>http://www.cwgc.org/search/cemetery_details.aspx?cemetery=71701&mode=1</ref>

Etter første verdenskrig ble Gaza en del av [[Palestinamandatet|Storbritannias mandatområde]] under ledelse av [[Nasjonenes Forbund]].<ref name="Encarta">{{Kilde www |url=http://encarta.msn.com/encyclopedia_761579828_2/Gaza_Strip.html |tittel=Encarta |besøksdato=2009-01-04 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20081209032742/http://encarta.msn.com/encyclopedia_761579828_2/gaza_strip.html |arkivdato=2008-12-09 |url-status=død }}</ref>
Det var jøder bosatt i Gaza inntil de palestinske opprørene i 1929, da de ble tvunget til å forlate Gaza. Etter dette forbød britene jøder å leve i området, men allikevel vendte noen av dem tilbake, og disse etablerte kibbutzen Kfar Darom nær den egyptiske grensen.<ref>[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Peace/gaza_settlements.html Jewish Virtual Library]</ref>
Britisk styre av Palestina endte med [[Den arabisk-israelske krig 1948|den arabisk-israelske krig i 1948]].

=== Egyptisk kontroll (1948–1967) ===
I henhold til termene nedlagt i [[FNs delingsplan for Palestina|FNs delingsplan]] (FN-resolusjon 181) i [[1947]] skulle Gaza-området bli en del av en ny palestinsk stat. Etter at det britiske mandatområdet var oppløst og etter [[Borgerkrigen i Palestinamandatet|borgerkrigen i Palestina]] 1947–48, erklærte [[Israel]] sin uavhengighet i mai [[1948]]. Den egyptiske hæren invaderte området fra syd og startet slik [[Den arabisk-israelske krig 1948|den arabisk-israelske krig i 1948]].<ref name="Encarta"/>

Gazastripen slik den er kjent i dag, er et produkt av den påfølgende våpenhvilen mellom [[Egypt]] og Israel og er ofte referert til som [[Grønne Linje|den Grønne linjen]]. Egypt okkuperte stripen fra [[1949]] (kun avbrutt av fire måneders okkupasjon av Israel under [[Suez-krisen]] i [[1956]]) til [[1967]]. Stripens befolkning fikk tilsig av palestinske arabere som flyktet fra Israel under kampene.

På slutten av krigen ble en All-Palestinsk regjering (Arabisk: حكومة عموم فلسطين ''hukumat 'umum Filastin'') proklamert i Gaza by [[22. september]] [[1948]] av Den arabiske liga. Dette ble oppfattet som et forsøk fra Ligaen på å begrense [[Transjordan|den transjordanske innflytelse]] på det palestinske problemet. Regjeringen ble ikke akseptert av transjordanske myndigheter og heller ikke av noe ikke-arabisk land. Regjeringen var lite annet enn en egyptisk-kontrollert marionettregjering og flyttet snart til Kairo. Palestinere som bodde i Gazastripen eller i Egypt fikk All-Palestinske pass inntil 1959, da [[Gamal Abdel Nasser]] avsatte regjeringen.

Egypt annekterte aldri Gazastripen, men administrerte det gjennom en militærguvernør.<ref>[http://www.thehistorychannel.co.uk/site/encyclopedia/article_show/Gaza_Strip/m0003877.html The History Channel] {{Wayback|url=http://www.thehistorychannel.co.uk/site/encyclopedia/article_show/Gaza_Strip/m0003877.html |date=20081211173217 }}</ref> Flyktningene fikk aldri egyptisk statsborgerskap.

Under Suezkrisen i november 1956 ble Gazastripen og Sinaihalvøya tatt av israelske tropper. Internasjonalt press tvang snart Israel til å trekke seg tilbake. [[FNs fredsbevarende styrker|FN-styrken]] [[UNEF I]] (United Nations Emergency Force) ble etablert etter Suezkrisen av [[FNs generalforsamling]] ved resolusjon 1001 (ES-I) av 7. november 1956. Styrken skulle påse at fiendtlighetene holdt opp og at [[Frankrike]], [[Storbritannia]] og Israel trakk seg tilbake fra Egypts territorium. Videre skulle FN-styrken overvåke [[våpenhvile]]n og stå som en buffer mellom israelske og egyptiske styrker.<ref>[http://www.un.org/en/peacekeeping/missions/past/unef1mandate.html «Mandate»], United Nations Peacekeeping.</ref> Styrken var utstasjonert til 1967.

=== Israelsk kontroll (1967–1994) ===
[[Israel]] okkuperte Gazastripen igjen fra juni [[1967]] under [[seksdagerskrigen]]. Den militære okkupasjonen varte i {{nowrap|27 år,}} frem til [[1994]]. Etter 1994, i henhold til [[Oslo-avtalen]], skulle Israel fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over territoriale vannforsyninger, kontroll over adgang til havner, kontroll over folketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet, import/eksport samt skattessytemet.<ref>[http://www.btselem.org/english/Gaza_Strip/Gaza_Status.asp The scope of Israeli control in the Gaza Strip], B'Tselem.</ref>

Under den israelske okkupasjonen skapte Israel en [[Israelske bosetninger|bosettersone]], [[Gush Katif]], i det sydvestlige hjørnet av stripen nær [[Rafah]] og den egyptiske grensen. Tilsammen ble 21 områder med settlere opprettet i Gazastripen. Disse utgjorde rundt 20 % av det totale territoriet. Foruten å ha ideologiske årsaker til å være der, hjalp bosettersonene også Israel med sikkerheten i området. Gazastripen var under israelsk militær administrasjon inntil 1994. I løpet av den perioden hadde den militære administrasjonen også ansvaret for vedlikehold av sivile fasiliteter og tjenester.

I mars [[1979]] undertegnet Israel og [[Egypt]] [[den egyptisk-israelske fredsavtalen]]. Avtalen medførte blant annet at Israels hær og israelske sivile trakk seg ut av [[Sinaihalvøya]], som Israel hadde erobret i [[seksdagerskrigen]]. Gazas endelige status ble ikke tatt hånd om av avtalen. Avtalen medførte ingen løsning når det gjaldt uenighet om de internasjonale grensene mellom Gazastripen og Egypt. Egypt gav avkall på alle territorielle krav på regionen utenom de internasjonale grensene.

I mai [[1994]], etter den palestinsk-israelske overenskomsten kjent som Oslo-avtalen, fant det sted en gradvis overføring av makt fra Israel til de palestinske myndigheter. Mye av stripen (unntakene var nybyggerområdene og de militære områdene) kom under palestinsk kontroll. De israelske styrkene forlot Gaza by og andre byområder. De palestinske myndigheter, ledet av [[Yasir Arafat]], valgte Gaza by som sitt første hovedkvarter. I september [[1995]] undertegnet Israel og [[PLO]] avtalene om [[Vestbredden]] og Gazastripen, noe som utvidet [[Den palestinske selvstyremyndigheten|de palestinske myndigheters]] kontroll til de fleste byene på vestbredden. Avtalen etablerte også et valgt palestinske nasjonalt råd med 88 medlemmer som holdt sin første samling i Gaza i mars [[1996]]. 

Det palestinske styret av Gazastripen og Vestbredden under ledelse av Arafat led under alvorlig vanstyre og korrupsjon. Bestikkelser ble brukt for å bringe varer ut og inn av Gazastripen, mens ledere i sikkerhetsstyrkene tjente godt på investeringer i byggebransjen. Eksempler er Great Arab Company for Investment and Development, al-Motawaset Company og al-Sheik Zayid byggeprosjektet.<ref>[http://www.theatlantic.com/doc/200509/samuels/8 The Atlantic]</ref>

=== Den palestinske selvstyremyndighetens kontroll (1994–2007) ===
I henhold til Oslo-avtalen tok [[Den palestinske selvstyremyndigheten|de palestinske myndigheter]] administrativ kontroll over Gazastripen (utenom [[Israelske bosetninger|nybyggerområder]] og militære områder) i [[1994]]. Etter den totale israelske uttrekningen [[12. september]] [[2005]] av militære styrker og nybyggere hadde de palestinske myndigheter total administrativ kontroll på Gazastripen fra denne dato.

[[Andre intifada|Den andre intifada]] brøt ut i september [[2000]]. I februar [[2005]] stemte den israelske regjering for å implementere Israels [[Unilateralisme|unilaterale]] uttrekking fra Gazastripen. Planen ble implementert [[15. august]] [[2005]] (dagen etter [[Tisha B'av]]) og var fullført [[12. september]] [[2005]]. I henhold til planen skulle alle [[Israelske bosetninger|israelske nybyggerområder]] på Gazastripen, fire områder på Vestbredden og [[Erez]]-området fjernes. Dette medførte flytting av {{formatnum: 9000 }} israelske settlere. Dessuten skulle alle israelske baser fjernes. [[12. september]] annonserte den israelske regjering at israelsk militært styre i Gazastripen var over.

Israels statsminister [[Ariel Sharon]] ønsket å få grensen mellom Gazastripen og Israel til å bli internasjonalt anerkjent som Israels grense, og at okkupasjonen dermed opphørte. I et besøk i Det hvite hus fikk han ikke president [[George W. Bush]] med på dette.<ref>[[Cecilie Hellestveit]] i podcastintervju med [[Fredrik Græsvik]], 8. februar 2024.</ref>

For å unngå beskyldninger om at landet fortsatt okkuperte deler av Gazastripen, trakk Israel seg også vekk fra [[Philadelphiruten]], som er en smal stripe som ligger ved Gazastripens grense mot Egypt. I henhold til [[Osloavtalen]] skulle Philadelphiruten fortsatt ha ligget under Israel for å forhindre smugling av varer (som ammunisjon) og mennesker over grensen. Egypt hadde gått med på å patruljere sin side av grensen, og det var således håp om at målet skulle nås. Imidlertid beholdt Israel kontrollen over grenseoverganger inn og ut av Gaza. Også Rafah-overgangen mellom Egypt og Gaza ble overvåket av israelske styrker ved hjelp av overvåkingskameraer. Offisielle dokumenter som pass, ID-kort, eksport/importpapirer og mye annet må først godkjennes av den israelske hær.

Etter den israelske tilbaketrekkingen har grenseovergangen i [[Rafah]] blitt kontrollert av EU Border Assistance Mission Rafah med mandat i en avtale som ble endelig ratifisert i november [[2005]]. [[Israel]] hadde fortsatt kontroll over aktiviteter som involverte transport gjennom Israel; dette gjaldt også luftrom og adgang til havner i Gaza. Israelske myndigheter tar seg også av så vel immigrasjon og emigrasjon fra Gaza via Israel som utlendingers innreise via Israel og import og eksport via Israel.

==== Konflikt med Israel 2004 ====
{{Utdypende artikkel|Operasjon Angerens dager}}

=== Hamas-styre (etter valget i 2006) ===
I valget av representanter til de palestinske selvstyremyndighetene [[25. januar]] [[2006]] fikk [[Hamas]] et flertall på 42,9 % av stemmene og 74 av 132 seter i forsamlingen (56 %).<ref>[https://web.archive.org/web/20110515023627/http://www.iht.com/articles/2006/01/25/africa/web.0125pals.php Counting underway in Palestinian elections], International Herald Tribune, 1/25/2006.</ref><ref>[https://web.archive.org/web/20090113160924/http://www.abc.net.au/news/newsitems/200601/s1557518.htm Election officials reduce Hamas seats by two], ABC News Online, 1/30/2006.</ref>

Da Hamas tok over makten den etterfølgende måneden, nektet organisasjonen å anerkjenne internasjonale krav om at vold skulle opphøre og at Israel skulle anerkjennes. I april reagerte flere nasjoner, deriblant USA, ved å kutte av direkte støtte til den palestinske regjeringen, selv om noe av pengene ble omdirigert til humanitære organisasjoner som ikke hadde noen kontakt med Hamas-regjeringen.<ref>[http://www.nytimes.com/2006/04/08/world/middleeast/08hamas.html?scp=4&sq=aid&st=nyt U.S. and Europe Halt Aid to Palestinian Government, 4/8/2006]</ref> Den påfølgende politiske uorden og økonomiske stagnasjonen ledet til at mange palestinere emigrerte fra Gazastripen.<ref>[https://web.archive.org/web/20070810085213/http://www.sfgate.com/cgi-bin/article.cgi?f=%2Fn%2Fa%2F2006%2F12%2F09%2Finternational%2Fi104249S77.DTL More Palestinians flee homelands], Sarah El Deeb, Associated Press, December 9, 2006.</ref>

==== Hamas fordriver Fatah i 2007 ====
{{Utdypende artikkel|Slaget på Gazastripen i 2007}}

I januar [[2007]] brøt det ut kamper mellom Hamas og [[Fatah]]. De voldsomste kampene utspilte seg i den nordlige Gazastripen, der general [[Muhammed Gharib]], en mangeårig offiser i den Fatah-dominerte Sikkerhetsstyrken, døde da en rakett fra Hamas traff hans hus. Gharibs to døtre og to av hans sikkerhetsvakter døde også i angrepet.<ref name=jp200713a> [http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1167467655416&pagename=JPost/JPArticle/ShowFull Hamas, Fatah continue clashes; 8 killed] {{Wayback|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?cid=1167467655416&pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull |date=20110511121307 }}, jpost.com, 1/3/07.</ref>

I slutten av januar [[2007]] ble det forhandlet frem en våpenhvile mellom Fatah og Hamas.<ref>[http://apnews.excite.com/article/20070131/D8N050P00.html Palestinian Cease-Fire Holds on 1st Day], Ibrahim Barzak, 1/31/07, Associated Press; [http://apnews.excite.com/article/20070130/D8MVFSI00.html Cease-Fire Starts Taking Hold in Gaza] Ibrahim Barzak, 1/30/07, Associated Press.</ref> Imidlertid, etter noen få dager, brøt det ut nye kamper.<ref>[https://web.archive.org/web/20070206223752/http://news.yahoo.com/s/nm/20070201/wl_nm/palestinians_dc Hamas attacks convoy] Associated Press, 2/1/07.</ref> Fatah-krigere stormet et Hamas-tilknyttet universitet på Gazastripen. Offiserer fra Abbas presidentgarde sloss mot Hamas-soldater som voktet Innenriksministeriet.<ref>[https://web.archive.org/web/20070208022546/http://news.yahoo.com/s/ap/20070202/ap_on_re_mi_ea/israel_palestinians Gaza erupts in fatal clashes after truce], Associated Press, 2/2/07.</ref> I mai 2007 var det også nye kamper mellom Hamas og Fatah.<ref>[https://web.archive.org/web/20070517061856/http://news.yahoo.com/s/ap/20070515/ap_on_re_mi_ea/israel_palestinians Hamas kills 8 in Gaza border clash], By Ibrahim Barzak, Associated Press Writer, 5/15/07.</ref> Innenriksminister [[Talab al-Qawasmi|Hani Qawasmi]], som hadde blitt betraktet som en moderat byråkrat som begge organisasjoner kunne akseptere, trakk seg fra stillingen på grunn av det han betegnet som skadelig oppførsel fra begge sider.<ref>[http://news.yahoo.com/s/ap/20070515/ap_on_re_mi_ea/israel_palestinians_34;_ylt=AjoLFAN_35SNS_Y9GqjHedwUvioA Top Palestinian security official quits] By Sarah El Deeb, Associated Press, 5/14/07; [http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6653437.stm Resignation deepens Gaza crisis], BBC, 5/14/07.</ref>

En militær konflikt mellom [[Hamas]] og [[Fatah]], tilspisset seg mellom 7. og 15. juni 2007. Hamas seiret. Minst 118 mennesker ble drept og 550 skadet, ifølge organisasjonen [[ICRC]].

==== Konflikt med Israel 2007–21 ====
{{Utdypende artikkel|Blokaden av Gazastripen|Gazakrigen 2008–2009|Gazakrigen 2014|Grenseprotestene på Gazastripen 2018|Israel–Palestina-konflikten (2021)}}

I slutten av [[2008]] ble det sendt et større antall raketter fra Gaza og inn mot Israel. Reaksjonen fra Israel var en omfattende bombing av Gazastripen og etter hvert en bakkeinvasjon. Krigshandlingene tok slutt den 18. januar 2009. Rundt 1400 palestiner ble drept i kampene, om lag halvparten av dem sivile og barn.<ref>[http://www.btselem.org/statistics/fatalities/during-cast-lead/by-date-of-event Fatalities during Operation Cast Lead] B'Tselem</ref> Infrastrukturen på Gaza fikk store skader.

Sommeren [[2014]] ble det på nytt sendt raketter fra Gaza mot sivile mål i Israel. Angrepene ble besvart med [[Gaza-krigen 2014|bombing av Gazastripen]]. Infrastrukturen fikk store skader og over 2100 mennesker ble drept.<ref>[http://www.telegraph.co.uk/news/worldnews/middleeast/gaza/11056976/The-children-killed-in-Gaza-during-50-days-of-conflict.html The Telegraph - The children killed in Gaza during 50 days of conflict (26.8.2014)]</ref> Ifølge palestinske myndigheter var 80 % av ofrene sivile, mens Israel hevdet at mange av disse var terrorister kledd i sivil og at de kunne føre bevis for at 47 % av de drepte var stridende.<ref>{{Kilde avis|tittel=About 47% of Palestinians killed in Gaza are terrorists, says Israeli official|avis=The Jerusalem Post|dato=2. august 2014|url=https://www.jpost.com/breaking-news/about-47-percent-of-palestinians-killed-in-gaza-are-terrorists-says-israeli-official-369807}}</ref> Over 100 000 ble hjemløse.<ref>[http://www.vg.no/nyheter/utenriks/gaza/dette-er-gaza-seks-maaneder-etter-krigen/a/23382139/ VG - Dette er Gaza seks måneder etter krigen (28.1.2015)]</ref>

I mai [[2021]] var det elleve dager med rakettskyting mellom Gaza og Israel i [[Israel-Palestinakonflikten (2021)|Israel–Palestinakonflikten]]. Minst 243 ble drept i Gaza, av dem over 100 kvinner og barn, ifølge Hamas. I Israel var tolv mennesker drept, av dem to barn, ifølge israelske myndigheter.<ref>[https://www.bbc.com/news/world-middle-east-57195537 Israel-Gaza ceasefire holds despite Jerusalem clash]. BBC. Besøkt 28. mai 2021.</ref> Ifølge IDF ble det totalt skutt over 4000 raketter fra Gaza, men 90 % av disse ble stanset av rakettforsvaret [[Iron Dome]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Våpenhvile mellom Israel og Hamas|avis=Aftenposten|dato=20. mai 2021|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/KyoMme/vaapenhvile-mellom-israel-og-hamas}}</ref> Noen av Hamas' raketter falt også ned på Gaza, men det er uvisst hvor mange som ble drept av disse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Våpenhvile etter 4.000 rakettangrep: Skjør optimisme blant israelere|avis=Norge IDAG|dato=21. mai 2021|url=https://idag.no/vapenhvile-etter-4-000-rakettangrep/19.36259}}</ref>

==== Terror og krig med Israel 2023–2024 ====
{{Utdypende artikkel|Krigen i Gaza 2023–2024}}
Den 7. oktober 2023 gikk [[Hamas’ angrep på Israel oktober 2023|Hamas til angrep på mål i Israel]]. De angrep via de to grenseovergangene [[Kerem Shalom]] og [[Erez-overgangen|Erez]] og minst 19 andre steder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/slik-utforte-hamas-sjokk-angrepet-pa-israel-1.16587487|tittel=Slik utførte Hamas sjokk-angrepet på Israel|besøksdato=2024-06-05|dato=2023-10-08|fornavn=Yama|etternavn=Wolasmal|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 2500–3000 raketter ble avfyrt mot Israel fra Gazastripen, så mange raketter samtidig at antimissilsystemet [[Iron Dome]] ikke klarte å stoppe alle. Israels kommunikasjon ble slått ut av droner og [[elektronisk krigføring]] fra Hamas. Hamas-soldater angrep også med [[bulldoser]]e, motorsykler, pickupbiler og paraglidere. De kom på det meste 25 km inn i Israel fra grensen mot Gazastripen. De gikk til angrep på sivile og drepte 260 unge mennesker som deltok på en [[rave]]-festival.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/ab9335|tittel=Sammen i sorgen|besøksdato=2023-10-14|dato=2023-10-11|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/RGekwJ/slik-ble-en-av-de-sterkeste-haerene-i-verden-overrumplet-de-tok-oss-innroemmer-den-israelske-haeren|tittel=Slik ble en av de sterkeste hærene i verden overrumplet. – De tok oss, innrømmer den israelske hæren.|besøksdato=2023-10-14|dato=2023-10-09|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Antall drepte israelere i angrepet ble av Israel oppgitt til 600, derav minst 44 israelske soldater.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.dn.no/utenriks/israel-erklarer-krig-antall-drepte-har-steget-til-600/2-1-1531467|tittel=Israel erklærer krig – antall drepte har steget til 600|besøksdato=2023-10-14|dato=2023-10-08|etternavn=NTB|verk=www.dn.no}}</ref> Personer fra grupperingen [[Islamsk jihad]] deltok også i angrepet.<ref name=":1" /> Angriperne tok gisler med tilbake til Gazastripen, ifølge Israel 120 sivile gisler.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2023/10/14/israels-haer-mer-enn-120-gisler-pa-gaza/|tittel=Israels hær: Mer enn 120 gisler på Gaza|besøksdato=2023-10-14|dato=2023-10-14|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

Angrepet kom uforberedt på [[Israels forsvar|IDF]], og Israels sikkerhetstjeneste [[Shin Bet]] ble kritisert for mangelfull beredskap.<ref name=":1" /> Angrepet skjedde på dagen for den jødiske høytiden [[simchat tora]]. Bemanningen hos IDF var redusert fordi soldater hadde fått fri for å delta i feiringen.<ref name=":0" /> Angrepet skjedde femti år og én dag etter araberstatenes angrep på Israel under høytiden [[jom kippúr]], krigen ble senere kjent som [[jom kippur-krigen]].<ref name=":1" />

Israels statsminister [[Benjamin Netanyahu]] uttalte etter angrepet at Israel er i krig.<ref name=":1" /> Israel svarte med flyangrep mot Gazastripen. En uke etter angrepet var ifølge palestinske helsemyndigheter 2200 mennesker drept av israelsk bombing på Gazastripen. Antall døde på israelsk side ble samtidig oppgitt til minst 1300.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/3E055v/11-millioner-palestinere-fikk-evakueringsordre-titusenvis-roemmer-naa-soerover?pinnedEntry=87657|tittel=Israel raser mot FNs svar på advarsel til Gazas innbyggere|besøksdato=2023-10-14|dato=2023-10-13|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Natt til fredag 13. oktober ba Israel 1,1 millioner mennesker nord for [[Wadi Gaza]] om å evakuere sørover, med en frist på 24 timer.<ref>{{Kilde www|url=https://filternyheter.no/11-millioner-gaza-innbyggere-gitt-24-timer-pa-a-evakuere/|tittel=1,1 millioner Gaza-innbyggere gitt 24 timer på å evakuere|besøksdato=2023-10-14|dato=2023-10-13|fornavn=Pål|etternavn=Nordseth|språk=nb-NO|verk=Filter Nyheter}}</ref> Fristen ble senere utvidet til lørdag ettermiddag 14. oktober.

== Flyktninger ==
Egypt, Jordan og Libanon tar ikke i mot flyktninger fra Gaza. Egyptiske myndigheter vil ikke slippe inn flyktninger fordi de mener det vil undergrave muligheten til å etablere en palestinsk stat på palestinsk territorium. Egyptiske myndigheter tror at mange flyktninger fra Gaza vil føre til at Hamas etablerer seg i Egypt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-vil-ikke-nabolandene-hjelpe-palestinske-flyktninger-1.16647863|tittel=Derfor vil ikke nabolandene hjelpe palestinske flyktninger|besøksdato=2023-12-02|dato=2023-12-01|fornavn=Zofia|etternavn=Paszkiewicz|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

Egypt og Hamas kontrollerer grenseovergangen ved [[Rafah-overgangen|Rafah]]. Egypt ønsker ikke å slippe flyktninger fra Gazastripen inn i Egypt fordi egyptiske myndigheter mener at imigrasjon fra Gazastripen vil gjøre det vanskelig å skape en palestinsk stat. Egypt ønsker å holde palestinerne i Gazastripen for at de skal kunne danne en stat på eget territorium.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/derfor-vil-ikke-nabolandene-hjelpe-palestinske-flyktninger-1.16647863|tittel=Derfor vil ikke nabolandene hjelpe palestinske flyktninger|besøksdato=2023-12-02|dato=2023-12-01|fornavn=Zofia|etternavn=Paszkiewicz|språk=nb-NO|verk=NRK|sitat=– Vi er bekymret for at det å ta imot palestinske flyktninger vil ødelegge muligheten for en palestinsk stat, sier Amr Ramadan, Egypts ambassadør i Norge, til NRK.}}</ref> Egyptiske myndigheter avgjør hvem som får forlate Gazastripen. Palestinere kan for store beløp kjøpe seg mulighet til å krysse grensen inn i Egypt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/urix/han-selde-alt-han-eigde-for-a-komme-seg-ut-av-gaza-1.16781557|tittel=Han selde alt han eigde for å komme seg ut av Gaza|besøksdato=2024-03-04|dato=2024-03-03|fornavn=Synne Malen|etternavn=Sandven|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref> I forbindelse med krigen i 2023-24 har såkalte meglere eller mellommann ordnet utreisetillatelse til Egypt mot betaling på opp mot 10.000 amerikanske dollar per person. Meglerne skal ha forbindelse med egyptisk etterretningstjeneste. Før [[Hamas’ angrep på Israel oktober 2023|Hamas' angrep på Israel 7. oktober 2023]] og Israels motangrep var prisen rundt 500 dollar.<ref>{{Kilde avis|tittel=Palestinians desperate to flee Gaza pay thousands in bribes to ‘brokers’|url=https://www.theguardian.com/global-development/2024/jan/08/palestinians-flee-gaza-rafah-egypt-border-bribes-to-brokers|avis=The Guardian|dato=2024-01-08|besøksdato=2024-03-09|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Kaamil|etternavn=Ahmed|fornavn2=Ruth|etternavn2=Michaelson}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=$7,000 to escape Gaza: How Palestinians fleeing to Egypt are extorted|url=https://www.lemonde.fr/en/international/article/2024/01/25/7-000-to-escape-gaza-how-palestinians-fleeing-to-egypt-are-extorted_6465540_4.html|avis=Le Monde.fr|dato=2024-01-25|besøksdato=2024-03-09|språk=en}}</ref>

== Geografi ==

== Politisk ledelse==
[[Ismail Haniyeh]] var statsminister på vegne av den palestinske selvstyremyndigheten til 14. juni 2007, og fortsatte deretter som statsminister på vegne av Hamas.<ref name=bbc_dissolve>{{cite news|title=Abbas sacks Hamas-led government |url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/6754499.stm|date= 2007-6-14|accessdate=31. mai 2021|newspaper=BBC News}}</ref>

== Helsestell ==

=== Sykehus ===
Det finnes på Gazastripen 34 sykehus, hvorav 13 administreres av helsedepartementet. Sykehusene har (pr. oktober 2023) 2011 senger. Det eldste sykehuset er det mer enn 140 år gamle [[Al-Ahli Arabi-sykehuset|Baptisthospitalet]] (nå Al-Ahli Arabi-sykehuset) (pr. 2023).<ref>{{Kilde www|url=https://www.world-today-news.com/the-reality-of-hospitals-in-the-gaza-strip-struggling-with-collapse-amidst-ongoing-aggression/|tittel=The Reality of Hospitals in the Gaza Strip: Struggling with Collapse Amidst Ongoing Aggression|besøksdato=2023-11-12|dato=2023-10-20|fornavn=world today|etternavn=news|språk=en-US|verk=World Today News}}</ref>

== Se også ==
*[[Bording av Gaza-konvoien 31. mai 2010]]
*[[Vestbredden og Gazastripens politiske status]]
*[[Midtøsten-konflikten]]
*[[Krisen på Gaza 2008]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Midtøsten}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gazastripen| ]]