Redigerer Gavdos

{{Infoboks øy
|navn = Gavdos
|bilde = Gavdopoula Gavdos NASA.jpg
|bildetekst = Gavdos,<br />og den mindre Gavdopoula til venstre
|lokaltnavn = Γαύδος
|lokalnavnelenke =
|øygruppe = 
|areal = 33
|høyestepunkt = Vardia
|høyde = 345 moh.
|land = Hellas
|landregiontittel = [[Hellas' prefekturer|Prefektur]]
|landregion = [[Khaniá (prefektur)|Khaniá]]
|landstørsteby = 
|landstørstebybefolkning = 
|befolkning = 152
|befolkningsår = 2011
|befolkningsgrupper =
|posisjonskart = Hellas
|breddegrad = 34.83
|lengdegrad = 24.08
|koordinatregion =
|zoom = 6
}}
'''Gavdos''' (gresk: Γαύδος) er en [[Hellas|gresk]] øy som ligger sør i [[Middelhavet]] for sin langt større nabo [[Kreta]], som den er en administrert under i den regionale enheten [[Khaniá (prefektur)|Khaniá]]. Gavdos utgjør et samfunn med de omliggende småøyer i Libyahavet og var tidligere en del av den nå nedlagte provinsen Selino på Kreta. Gavdos er ikke bare den øy som ligger lengst sør av samtlige greske øyer, men også det sørligste punkt i [[Europa]].

== Navnet ==
Gavdos var tidligere kjent under en rekke navn. I den [[Bibelen|bibelske]] fortellingen om [[apostelen Paulus]]' reise til [[Roma]] er den referert til som ''Klauda'' (Κλαῦδα) eller ''Kauda'' (Καῦδα).<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Nettbibelen?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/ttkFm1PEPr0SoMySre5Gy8edNs1SU3q2+IgZOqVurF8 ''Apostlenes gjerninger'' 27:16]: «Da vi kom i le av en liten øy som heter Kauda, klarte vi så vidt å redde skipsbåten.»</ref> Øya var også referert til som ''Kauda'' av den [[Romerriket|romerske]] geografen [[Pomponius Mela]], og som ''Gaudos'' av [[Plinius den eldre]]. [[Klaudios Ptolemaios]] kalte øya for ''Klaudos'' (Κλαῦδος). [[Republikken Venezia|Venetianerne]] kalte den for ''Gotzo'', noe som synes å være en etterligning eller misforståelse med den [[Malta|maltesiske]] øya [[Gozo]].<ref>[http://www.kreta2005.nl/uk/gavdos.html «The island of Gavdos»], ''Crete Travel Guide''</ref> Fra [[1600-tallet|1600-]] og fram til [[1800-tallet]] var øya kjent som ''Gondzo''. Et [[tyrkisk]] navn for den var en tid ''Bougadoz''.

== Geografi ==
[[Fil:Kap Tripiti.jpg|thumb|left|Kapp Trypiti, det sørligste punktet i Hellas og Europa. Skulpturen av en stol kan ses.]]
[[Fil:Gavdos, potamos beach from Ambellos path.jpg|thumb|left|Potamosstranden på Gavdos hvor Kreta kan bli sett i bakgrunnen.]]
Øya ligger 26 nautiske mil eller 48&nbsp;km sør for [[Hora Sfakion]] på Kreta. Dens areal er 33,025 km² og grovt sett trekantet i formen. Dens høyeste punkt mer det lille fjellet Vardia som strekker seg 345 meter. Dens maksimale lengde er 10&nbsp;km og den er 5&nbsp;km på det bredeste.<ref>{{Kilde www |url=http://www.cretanbeaches.com/Information/Islets/gavdos-island/ |tittel=Gavdos island |besøksdato=2013-09-22 |arkiv-dato=2013-09-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130918211855/http://www.cretanbeaches.com/Information/Islets/gavdos-island/ |url-status=død }}</ref> Den har naturlige ankerplasser langs kysten i nord, øst og sør. Dens sørøstlige hjørne er en berglendt halvøy med en naturlig bue dannet av naturelementene som kalles for Trypiti. En skulptur av en [[stol]] i overnaturlig størrelse sitter på toppen av Trypiti.

Det er en liten øya kalt for Gavdopoula (Γαυδοπούλα, «Gavdoskyllingen») som ligger i nordvest for Gavdos. Begge øyene, både den store som den lille er dekket med [[garrigue]] eller garriga (φρύγανα), en [[biotop]] som finnes rundt Middelhavet. Det er en lav buskvekst som dannes på rå eller meget magre jordtyper. Gavdos har også et mangfold av annen vegetasjon, blant annet en annen type buskvekst som kalles [[Maquis|maki]], og skoger med [[Tyrkisk furu|furu]] og [[Einerslekten|einer]]. Ganske mange av planteartene er ellers utbredt i Nord-Afrika.<ref>{{Kilde www
| tittel=GR4340013 – Nisoi Gavdos kai Gavdopoula
| url=http://www.ecovalue-crete.eu/en/sites/gr4340013
| besøksdato=2022-11-08
| utgiver=LIFE Natura 2000 Value Crete}}</ref>

Begge øyene er viktige for [[trekkfugl]]er.<ref>[http://www.gavdos-online.com/index.php?option=com_content&task=view&id=14&Itemid=17 ''European populations of migratory birds'']  {{Wayback|url=http://www.gavdos-online.com/index.php?option=com_content&task=view&id=14&Itemid=17 |date=20110711075804 }}, Natural History Museum of Crete of the University of Crete, Flora and Fauna on Gavdos, [http://www.gavdos-online.com/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1 Gavdos Online Service]  {{Wayback|url=http://www.gavdos-online.com/index.php?option=com_frontpage&Itemid=1 |date=20100310053956 }}, 1. mars 2008.</ref> Blant lokale fugler finnes [[dverghornugle]] og [[toppskarv]].<ref>[http://www.ornithologiki.gr/en/sppe/en181.php GR181 Gavdos and Gavdopoula islands], ''Important Areas for the Birds of Greece'', Hellenic Ornithological Society, 2007</ref>

Gavros har fem krypdyrarter: [[tyrkisk halvfingergekko]], [[egeisk nakenfingergekko]], [[maurisk skilpadde]], [[balkansumpskilpadde]] og [[katteslange]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=M.F. Broggi 
| tittel=The herpetofauna of the isolated Island of Gavdos (Greece)
| publikasjon=Herpetozoa
| utgivelsesår=2014
| bind=27
| nummer=1/2
| side=83–90
| url=https://www.zobodat.at/pdf/HER_27_1_2_0083-0090.pdf
| issn=1970-9528}}</ref> Det finnes endemiske arter av [[Landlungesnegler|landsnegler]] og [[løvgresshopper]].<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=J. Tilmans 
| tittel=''Eupholidoptera jacquelinae'' spec. nov. from the Greek Island of Gavdos, South of Crete (Orthoptera: Tettigoniidae) 
| publikasjon=Journal of Orthoptera Research
| utgivelsesår=2002
| bind=11
| nummer=2
| side=157–161
| jstor=3503690 
| issn=1082-6467}}</ref>

== Demografi ==
Det er kun et lite antall av øyboere som bor året rundt på Gavdos. Tjenester for turister er kun grunnleggende. Per 2011 utgjorde hele befolkningen på Gavdos 152 mennesker.<ref>[http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls Detaljert resultat av folketelling 2011]   {{Wayback|url=http://www.statistics.gr/portal/page/portal/ESYE/BUCKET/General/resident_population_census2011.xls |date=20131225194213 }} (gresk)</ref> I virkeligheten er det færre enn 50 mennesker som bor fast på øya. I sommermånedene kan derimot det totale antallet stige til mer enn 3 500, de fleste er da turister og besøkende. Den største menneskebygde havnen som kan ta imot ferger er Karave. Øyas hovedstad er Kastri. Den landsbyen som ligger lengst sør er Vatsiana hvor det bor fast 31 mennesker.

== Historie ==
[[File:Gavdos map.jpg|thumb|Kart over Gavdos.]]
Å reise mellom Kreta og Gavdos har til alle tider betydd å krysse åpne og uforutsigbar hav. Ved å seile i dagslys kunne sjøturen ta over ti timer. Å seile fra [[Afrika]] var mer risikabelt, selv i [[senantikken]]. Den betydelige avstanden, store havdyp og ugunstige dominerende vinder som går vest-til-øst bidrar til vanskelig sjøforhold i å seile nordover. Å reise nord- eller sørover var derimot lettere i [[istiden]] [[pleistocen]] da havnivået i [[Middelhavet]] var betydelig lavere enn i dag, eksempelvis på [[siste istids maksimum]].<ref name="Kopaka">Kopaka, Katerina & Matzanas, Christos (2009): [http://antiquity.ac.uk/projgall/kopaka321/ «Palaeolithic industries from the island of Gavdos, near neighbour to Crete in Greece»] i: ''Antiquity'', Volume 083, Issue 321, September 2009</ref>

Gavdos har hatt menneskelig bosetning siden [[neolittisk tid]], selv om øyas beskjedne størrelse og avstanden til Kreta burde tilsi at det var lite sannsynlig, men nyere [[arkeologi]]ske undersøkelser, som har blitt gjort på [[1990-tallet]],<ref name="Gazette">[http://www.cretegazette.com/2007-11/gavdos-archaeological.php «Archaeological findings on Gavdos»], ''Crete Gazette''</ref> kan slå fast at det var steinalderbosetning på øya i tidsepoken pleistocen. Det er avdekket bearbeidet steinredskaper, rundt 100 000 år gamle, og rundt en femtedel synes å dateres fra [[Paleolitikum|tidlig paleolittisk tid]] og [[Mesolitikum|mesolittisk tid]]. Disse har blitt funnet på friluftsområder over hele øya. En del gjenstander var hovedsakelig gjort fra svart flint og er således identifisert med sen paleolittisk tid.<ref name="Kopaka"/>

[[Fil:Gavdos Vegetation.jpg|thumb|Strandvegetasjon på Gavdos.]]
Det har derimot ikke blitt funnet tilsvarende funnet som har blitt sikkert identifisert på Kreta som man generelt antar ble bosatt for første gang i tidlig neolittisk tid på 6000-tallet f.Kr.<ref name="Gazette"/> Funnene har innvirkninger på forståelsen av Kretas forhistorie. Sett i sammenheng med nyere funn fra sørlige Hellas og Kreta eksisterte førpaleolittisk sjøruter langs kystområdene mellom Gavdos, Kreta og [[Peloponnes]].<ref name="Kopaka"/>

I løpet av [[Minoisk kultur|minoisk tid]] var Gavdos en hensiktsmessig stoppested i sjøreisene mellom minoiske Kreta og [[oldtidens Egypt]]. Egypterne importerte [[salt]] og sederolje fra Gavdos som ble benyttet i [[mumifisering]] og vedlikehold av deres skip.<ref name="Southernmost">[http://gavdos-island.150m.com/history.html Gavdos Island, Europes Southernmost Point] {{Wayback|url=http://gavdos-island.150m.com/history.html |date=20130927060303 }}</ref>

I det indre av Gavdos er det avdekket under undersøkelsene på 1990-tallet levninger av en relativ stor bygningskompleks med flere kronologiske faser, beskrevet som en herskapsbolig og assosiert til minoisk kultur. Grunnplanet viser en symmetri som er åpenbart et resultat av arkitektonisk planlegging. Komplekset synes å vært bygget før midten av 2000-tallet f.Kr. i et område med stor aktivitet både i tidlig som senere bronsealder. Deler av bygningen viser spor av voldsom ødeleggelser ved [[jordskjelv]] og brann, noe som tilsvarer undergangen til palasskulturen på Kreta, som på [[Knossos]].<ref name="Gazette"/>

Både løse som faste monumenter vitner om menneskelig tilstedeværelse og aktivitet i historisk, det vil si [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistisk]], [[romersk]] og de første [[Østromerriket|bysantinske]] årene.<ref name="Southernmost"/>

[[Romerriket|Romerne]] kom til øya på 100-tallet f.Kr. og omdøpte den til Claudos, Claudia, eller Cauda etter den romerske kommandanten. De bygget et vannreservoar, drev gruvedrift etter jernmalm og benyttet øyas furutrær som brensel, noe førte til at øya ble overutnyttet og startet [[erosjon]]sprosessen som vart fram til i dag. Gavdos var betydningsfullt for romerne da handelsskip kunne søke ly og hvile på sjøfarten mellom [[Sicilia]] og [[Alexandria]] i Egypt.<ref name="Southernmost"/> Dens betydning som nødhavn ble understreket i [[62]] e.Kr. i henhold til ''[[Apostlenes gjerninger]]'' da et skip som fraktet [[apostelen Paulus]] som fange til Roma ble blåst ut av kurs av stormen ''Efkladio'', de fortidlige vinterstormene som kommer fra fjellene på Kreta, og ført til Gavdos.<ref>[http://www.cretanbeaches.com/Information/Islets/gavdos-island/ «History»] {{Wayback|url=http://www.cretanbeaches.com/Information/Islets/gavdos-island/ |date=20130918211855 }}, ''Cretan Beaches''</ref>

Gavdos hadde kanskje så mange som 8 000 innbyggere i [[Østromerriket|bysantinsk tid]] i [[tidlig middelalder]] rundt [[900]] e.Kr. I tiden etter kom nedgangstiden. Øya ble utsatt for [[muslim]]ske [[pirat]]er som angrep og tok kontroll over øya. Øyboerne ble fanget inn, fraktet bort og solgt til [[slaveri]]. En referanse til [[Arabere|araberne]] er navnet på stranden Sarakiniko («av [[sarasenere]]»). I den andre bysantinske periode var det få grunner til å bosette seg på øya. Sjørutene var utrygge og trusselen fra arabiske pirater stor. Under [[Det osmanske rike|det osmansk styret]] av Kreta, som varte fra [[1665]] og fram til [[1895]], var øya kjent som Gondzo. De nye herskerne viste lite interesse for øya og det var liten eller ingen bosetning. I [[1880]] ble Gavdos bosatt på nytt. En [[fyrtårn]] ble bygget og en undersøkelse viser at øya hadde 418 innbyggere.<ref name="Southernmost"/>

På 1930-tallet var øya benyttet som et sted å forvise [[Kommunisme|kommunister]]. Mer enn 250 mennesker ble holdt fanget, blant dem ledende skikkelser som [[Markos Vafiadis]]. Under [[den andre verdenskrig]] evakuerte de allierte en del av sine styrker til Gavdos som følge av den tyske seieren i [[slaget om Kreta]] i mai-juni [[1941]].<ref>[http://pqasb.pqarchiver.com/latimes/access/411267591.html?dids=411267591:411267591&FMT=ABS&FMTS=ABS:AI&date=Jun+01%2C+1941&author=&pub=Los+Angeles+Times&desc=Nazis+Pound+Crete+Allies&pqatl=google «Nazis Pound Crete Allies»] {{Wayback|url=http://pqasb.pqarchiver.com/latimes/access/411267591.html?dids=411267591:411267591&FMT=ABS&FMTS=ABS:AI&date=Jun+01%2C+1941&author=&pub=Los+Angeles+Times&desc=Nazis+Pound+Crete+Allies&pqatl=google |date=20121002181032 }}. ''Los Angeles Times''. 1. juni 1941.</ref>

Først i 1996 ble øya på nytt kjent i omverden da en [[NATO]]-øvelse førte Gavdos som et hovedfokus i en konfrontasjon mellom Hellas og Tyrkia. Som følge av Tyrkias plutselige interesse for øya besøkte den greske statsministeren [[Kostas Simitis]] øya og annonserte en femårig plan verd 1,5 million [[Euro|€]] for Gavdos' utvikling.

[[Fil:Arnold Böcklin 008.jpg|thumb|[[Kalypso]] og [[Odyssevs]], maleri av Arnold Böcklin, 1883]] 
I 2001 innviet den greske president [[Konstantinos Stefanopoulos]] et telemedisinsk senter på Gavdos. Innledningsvis kunne ikke øya skaffe nok strøm til å drive senteret, men i henhold til en rapport av [[BBC]] fra 2008 skaffet øya seg stabil elektrisk kraft og unge medisinstudenter kan tjenestegjøre på øya i seks måneder som deres obligatoriske [[verneplikt]].<ref name=Pickford>Pickford, John (24. januar 2008): [http://newsvote.bbc.co.uk/2/hi/programmes/from_our_own_correspondent/7205519.stm «The Med's 'forgotten' island: It is hard to imagine a more spectacular edge of a continent»], ''BBC News''.</ref>

I 2002 havnet Gavdos i nyhetene på nytt da medlemmer av den ekstreme [[Marxisme|marxistiske]] gruppen [[Revolusjonær organisasjon 17. november|17. november]] ble arrestert. Lederen for gruppen hadde da bodd flere år på Gavdos som birøkter.<ref name=Pickford/>

== I litteraturen ==
Gavdos har blitt identifisert som et mulig sted for den mytiske og dystre øya Ogyia som omtales i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'' hvor trollkvinnen [[Kalypso]] holdt helten [[Odyssevs]] fanget i sju år.

Gavdos er bakteppe for [[James Aldridge]]s roman fra 1944, ''The Sea Eagle'', som forteller om flukten til en gresk partisan og to [[Australia|australske]] soldater etter slaget om Kreta. De tre bli med på en ekspedisjon for å slippe fri en del kretiske fiskere fra en fengsel på østenden av øya. Angrepet på klippene ved bukten Khavro Spahti er beskrevet i kapitlene 24-28.

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gavdos-online.com Gavdos Traveler Service]

{{portal|Arkeologi}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Hellas]]
[[Kategori:Kreta]]
[[Kategori:Verdens geografiske ytterpunkter]]