Redigerer Gaula (Trøndelag)

{{Andre betydninger|Gaula|Gaula}}
{{Infoboks elv
| navn = Gaula
| bilde = Gaula River at Kotsøy.jpg
| bildetekst = Gaula ved [[Kotsøy]]
| land = Norge
| land2 = 
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Trøndelag]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommuner]]
| inndeling2 = [[Holtålen]], [[Midtre Gauldal]], [[Melhus]], [[Trondheim]]
| lengde = 152,82
| nedbørfelt = 3 668,23
| middelvannføring = 97,44
| start = [[Kjølifjellet]]
| høyde_start = 1 240
| koord_start = {{Koord|62.8809|11.6377}}
| munning = [[Gaulosen]] i [[Trondheimsfjorden]]
| koord_munning = {{Koord|63.342|10.205}}
| høyre sideelver = [[Eggbekken]], [[Søra]], [[Stokkbekken (Melhus)|Stokkbekken]], [[Langbekken (Melhus)|Langbekken]], [[Loddbekken]], [[Kaldvella (Melhus)|Kaldvella]], [[Sokna (Melhus)|Lundesokna]], [[Rogga]], [[Storburu]], [[Sevilla (elv)|Sevilla]], [[Holta]], [[Holda]], [[Drøya]], [[Folla (Holtålen)|Folla]], [[Menna]]
| venstre sideelver = [[Loa (Melhus)|Loa]], [[Gaua]], [[Sokna (Midtre Gauldal)|Sokna]], [[Bua (elv)|Bua]], [[Forda]], [[Herjåa]], [[Henda]], [[Skjula]], [[Lea (Trøndelag)|Lea]], [[Hesja]], [[Benda]], [[Rugla]], [[Skørru]], [[Sya (elv)|Sya]]
| posisjonskart = Trøndelag
| breddegrad = 63.342
| lengdegrad = 10.205
| breddegrad2 = 62.8809
| lengdegrad2 = 11.6377
| koordinatregion = NO-50
}}
'''Gaula''' ([[sørsamisk]]: ''Gullenjohke'') er den nest lengste [[elv]]a som i sin helhet renner gjennom [[Trøndelag]]. Den har sitt utspring på fjellet mellom [[Ålen]] og [[Tydal]], og har sin munning i [[Gaulosen]] på grensen mellom [[Melhus]] og [[Trondheim]] kommuner. Den er {{Nowrap|152,82 km}} lang, og har et [[nedbørfelt]] på {{Nowrap|3 668,23 km²}}.<ref name="NVE Atlas">{{NVE Atlas|dato=6. desember 2014}}</ref> [[Middelvannføring]]en ved munningen er {{Nowrap|97,44 m³/s}}.<ref name="NVE Atlas" />

== Elvas løp ==
Gaula har utspring fra innsjøen Gaulhåen i [[Holtålen]] kommune. Gaulhåen har sitt tilsig fra [[Kjølifjellet]] (1288 moh.), som er grensefjell mellom [[Tydal]] og Holtålen. Viktige bielver til Gaula er [[Rugla]], med utløp fra Ruglsjøen i [[Røros]] kommune, [[Hesja]] og [[Holda]] i [[Holtålen]], [[Forda]], [[Bua (elv)|Bua]] og [[Sokna (Midtre Gauldal)|Sokna]] i [[Midtre Gauldal]] kommune, og [[Gaua]] og [[Sokna (Melhus)|Lundesokna]] i [[Melhus]] kommune. Det høyeste punktet i nedslagsfeltet er [[Forollhogna]] (1332 moh.). Gaula munner ut i [[Trondheimsfjorden]] ved Sundet Gård ved skillet mellom Leinstrand og Byneset i Trondheim kommune.

== Fiske ==
Gaula er lakseførende i totalt 212 kilometer (inkl. sideelvene<ref>{{Kilde www|url=https://lakseelver.no/nb/elver/gaula/our-river|tittel=Storlakselva {{!}} Norske Lakseelver|besøksdato=2022-06-20|språk=nb|verk=lakseelver.no}}</ref>). I hovedelva går laksen opp til [[Ea-fossen]]/Hyttfossen i [[Holtålen]] kommune - en strekning på 95 km. Det fiskes også etter laks i sidevassdragene Bua, Sokna og Forda. I 2005 ble Gaula beste norske lakseelv med et oppfisket kvantum på 37,5 tonn. Fisket i Gaula forvaltes av en sammenslutning av om lag 700 grunneiere/rettighetshavere gjennom organisasjonen Gaula Elveeierlag<ref>{{Kilde www|url=https://lakseelver.no/nb/gaula-elveierlag|tittel=Gaula Elveierlag {{!}} Norske Lakseelver|besøksdato=2022-06-20|språk=nb|verk=lakseelver.no}}</ref>.
{| class="wikitable"
|+Tabell som viser fangststatistikk for elvefiske etter laks i Gaulavassdraget 2011–2021<ref>{{Kilde www|url=https://www.ssb.no/jord-skog-jakt-og-fiskeri/fiske-og-fangst/statistikk/elvefiske|tittel=Elvefiske|besøksdato=2022-06-21|språk=nn|verk=SSB}}</ref>
|Gaulavassdraget
| colspan="2" |Fangst  i alt (kg)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|-
|
|2011
|2012
|2013
|2014
|2015
|2016
|2017
|2018
|2019
|2020
|2021
|-
|Laks, Avliva fisk
|28396
|30917
|9801
|7498
|11183
|12443
|11332
|9364
|8662
|11525
|10281
|-
|Laks, Fisk sleppt ut att  (c/r)
|8155
|9404
|4880
|9007
|13769
|14992
|13412
|16161
|12329
|18427
|14203
|-
|Totalt
|36 551
|40 321
|14 681
|16 505
|24 952
|27 435
|24 744
|25 525
|20 991
|29 952
|24 484
|}

== Forurensing ==
Elva var lenge preget av [[forurensning]]er (avrenning) fra gruvene [[Muggruva]], [[Kjøli gruve|Kjøli]] og [[Killingdal gruver]] inklusive gruvesjakten i Bjørgåsen. Omfattende tiltak ved Kjøli og Killingdal gruver på 1980- og 1990-tallet har redusert forurensingen av [[tungmetall]]er kraftig.

== Vern ==
Gaula-vassdraget ble underlagt varig vern mot kraftutbygging av Stortinget i henhold til [[Verneplan III for vassdrag]] i 1986 etter forutgående behandling av Sperstad-utvalget.<ref name="NVE"/> [[Gaulosen naturreservat og landskapsvernområde]] ved Gaulosen er et [[Ramsarområde]] som inngår i [[Trondheimsfjorden våtmarkssystem]].

Vannføringen er i liten grad regulert, og det er heller ingen store, naturlige innsjøer som demper flommer. Gaula har derfor kraftige flommer der vannføringen øker raskt. Langs elva er det store grusører som holdes åpne på grunn av at vegetasjonen skylles bort når det er flom. Her finnes rødlistede arter som [[klåved]] (''Myricaria germanica''), [[elvesandjeger]] (''Cicindela maritima'') og [[stor elvebreddedderkopp]] (''Arctosa cinerea''). Arealet med grusører er redusert på grunn av elveforbygninger, grusuttak og gjengroing med [[hagelupin]].<ref name="NINA"/>

Like nedenfor Hyttfossen ved Ålen i øvre del av vassdraget, krysses Gaula av [[Eidet bru]], en fredet steinbru.<ref name="Holtaalen"/><ref name="Digitaltmuseum"/>

== Se også ==
* [[Liste over elver i Norge]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="NVE">{{Kilde www |url=https://www.nve.no/vann-og-vassdrag/vassdragsforvaltning/verneplan-for-vassdrag/trondelag/122-1-gaula/ |tittel=122/1 Gaula |utgiver=[[Norges vassdrags- og energidirektorat]] |verk=nve.no -> Vann, vassdrag og miljø -> Verneplan for vassdrag |dato=15. juni 2021 |besøksdato=14. oktober 2021}}</ref>

<ref name="NINA">{{Kilde bok
| forfatter=J. Åström, F. Ødegaard, O. Hanssen og S. Åström
| tittel=Endring i leveområder for elvesandjeger og stor elvebreddedderkopp ved Gaula: Forekomst og dynamikk av elveører fra 1947 til 2014
| utgiver=NINA Rapport 1314
| utgivelsesår=2017
| url=https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2429548/1314.pdf?sequence=1&isAllowed=y
| isbn=978-82-426-2900-5
| besøksdato=2018-04-25
| arkiv-dato=2017-04-22
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170422072231/https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2429548/1314.pdf?sequence=1&isAllowed=y
| url-status=yes
}}</ref>

<ref name="Holtaalen">{{Kilde www
|url = https://old.hessdalen.org/kommune/
|tittel = Holtålen kommune
|besøksdato = 2024-03-27
|utgiver = Holtålen kommune
|dato = 2014
}}</ref>

<ref name="Digitaltmuseum">{{Kilde www
|url = https://digitaltmuseum.no/011012926349/eide-bru
|tittel = Eide bru
|besøksdato = 2024-03-27
|utgiver = Digitaltmuseum / Norsk vegmuseum
|dato = 
}}</ref>

</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

[[Fil:N5000 topo orkla gaula nea.jpg|thumb|left|Kart som fra venstre viser vassdragene [[Orkla (elv)|Orkla]], Gaula og [[Nea-Nidelvvassdraget]].]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Trøndelag]]
[[Kategori:Holtålens geografi]]
[[Kategori:Elver i Midtre Gauldal]]
[[Kategori:Elver i Melhus]]
[[Kategori:Gaulavassdraget| ]]
[[Kategori:Elver i Trondheim]]