Redigerer Gatebelysning

[[Fil:Stockholmgas_1953.jpg|thumb|«Lyktgubben» Gustav A. Hallqvist tenner sin siste gasslykt på [[Norrbro]] i [[Stockholm]] i desember 1953.]]
'''Gatebelysning''' omfatter et system av lysanordninger, såkalte «lyktestolper» eller «gatelamper», som brukes for å lyse opp gatene i en [[by]] eller [[tettsted]] i døgnets mørke timer, delvis for at trafikantene skal se bedre, men også for å bekjempe [[kriminalitet]]. Øverst på lyktestolpene finnes en [[lampe]]. Stolpen er som oftest laget av [[metall]]. Lampen er slukket når det er lyst ute, og tennes ofte automatisk i skumringen, for så å slukkes ved daggry. Fram til begynnelsen av [[1900-tallet]] ble det på mange steder brukt [[gasslampe]]r, som ble tent manuelt.
[[Bilde:Ammonite lamp post at dusk, Lyme Regis.JPG|thumb|En [[gråmåke]] på en [[ammonitt]]formet lyktestolpe i skumringen ved ''Marine Parade'' i [[Lyme Regis]] ved [[Jurassic Coast]] i [[Dorset]] i [[Storbritannia]].]]
== Historie ==
[[Bilde:Gatlyckta.JPG|left|thumb|Moderne gatelykt.]]
[[Bilde:Lamppost bgiu.jpg|thumb|Gatebelysning med seks lamper nær [[Parlamentspalasset]] i [[Bukuresti]] i [[Romania]] ([[2005]]).]]
Tidligere var det [[vekter (eldre tid)|vekterne]] som tok seg av tranlyktene som utgjorde gatebelysningen.<ref>Jan Møller: ''Borger i voldenes København'' (s. 65), Sesam forlag, ISBN 87-7324-413-9</ref> Senere ble det innført gassbelysning. I starten måtte lyktetenneren hver kveld gå rundt i byens gater, og tenne hver eneste gatelykt med en stang. Senere ble det utviklet en metode der lyktene ble tent automatisk.

I februar [[1879]] fikk Mosley Street i [[Newcastle-upon-Tyne]] i [[England]]  verdens første elektriske gatebelysning. [[Wabash County (Indiana)|Wabash, Indiana]] i [[USA]] regnes som verdens andre elektrisk opplyste by, noe som skjedde den [[2. februar]] [[1880]]. [[Kimberley i Sør-Afrika|Kimberley]] i det sentrale [[Sør-Afrika]] ble [[1. september]] [[1882]] den første byen i [[Afrika]] som fikk elektrisk belysning, mens [[Timişoara]] den [[12. november]] [[1884]] ble først på det eurpeiske fastlandet med elektrisk belysning, 731 lamper ble brukt.

I 1877 ble det for første gang i Norge tent et elektrisk lys i Norge ved Lisleby Brug i Fredrikstad. Elektrisiteten ble produsert ved hjelp av en dampdrevet generator. 

I [[1891]] ble [[Hammerfest]] den første byen i Norge som fikk elektrisk gatebelysning. I 1929 var [[Oslo]] den første europeiske hovedstaden som fikk elektriske gatelys.<ref>Høye, Alv S.; Rosvold, Knut A.: «gatebelysning» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. november 2022 fra [https://snl.no/gatebelysning]</ref>

== Problemer ==
Det finnes problemer med gatebelysning, for eksempel blir en førers syn påvirket når kjøretøyet kjører mellom et ubelyst og et opplyst område. Kjøretøyer kan også kollidere med lyktestolpene. Stjernehimmelen blir også vanskelig å gjøre seg kjent med grunnet [[lysforurensing]]en.

Et annet problem er [[korrosjon]] i stolpene forårsaket av hunder som markerer på stolpene.<ref>[https://www.terracastproducts.com/dog-pee-causing-city-lampposts-topple-heres-can-prevent/ ''Dog Pee Is Causing City Lamp Posts To Topple Over'']</ref><ref>[https://laist.com/news/dog-pee-causes-another-lamp-post-to Devon McReynolds: ''Dog Pee Causes Another Lamp Post To Topple Over'']</ref>
[[Fil:Gatlampa.JPG|thumb|left|En gatelampe av standardtype i [[Malmö]] [[1969]].]]
[[Fil:Barcelona nov08 365.jpg|thumb|Noen av gatelysene i [[Barcelona]] er spesielle, gjerne for å minne om en person eller begivenhet. Denne er tilknyttet drikkevannsfontener. Legg også merke til den tynne nye konstruksjonen av stålrør bak den eldre lampen.]]
== Gatelys ==
'''Gatelys''' er belysning som er utformet og plassert for å gi god allmenbelysning i en [[gate]] eller vei i byer, tettsteder og landdistrikter. Det kan bestå av en serie med stolper med hver sin lyskilde, en [[søyle]] med flere [[prosjektør]]er tilsvarende det en finner som [[stadion]]belysning, eller hengende i en vaier over et [[veikryss|gatekryss]]. Lysene tennes vanligvis ved sviktende dagslys og slukkes når lyset kommer tilbake om morgenen. Gatebelysning regnes for en del av det offentliges oppgaver i store deler av verden.
[[Fil:Lyktstolpar - Gatubelysning - Ystad-2021.jpg|thumb|left|Gatelamper i [[Ystad]] 2021.]]
De tidligste effektive gatelysene var gasslamper (oljelamper var ikke særlig lyssterke). Disse var kun i drift i byer som holdt seg med [[gassverk]] for produksjon av [[lysgass]] ved å brenne [[steinkull]] til [[koks]]. De var koplet til gassledningsnettet ved rør, og var heller sjeldne. 

Den første byen i Norge som fikk elektrisk gatelys, var Hammerfest i 1891, med [[Flekkefjord]] som nr. 2. Etter hvert ble gatelys mer vanlige, og lyspærene mer lyssterke målt i [[Watt]]. Utforming av lysarmatur ble standardisert og levert fra fabrikk. Mange steder ville en ha noe spesielt, og engasjerte både [[arkitekt]]er og andre til utformingen. Dette har fortsatt til i dag, slik at det er vanlig at representative gater har sær[[design]]et belysning tilpasset gatens utseende.

Armaturen var i [[porselen]] og [[metall]] (pæresokkel) med skall enten av glass eller rustfritt metall, eller litt av begge deler. Utformingen måtte sørge for at vann ikke fikk trenge inn til de strømførende delene og lage kortslutning. Samtidig måtte den tåle høy varme fra lyspærer på flere hundre watt.

Ungdom med [[sprettert]] eller stein viste seg snart å bli et problem, noe som førte til at glass ble erstattet med hvitlakkert metall der det var mulig. I dag er lyskilden dyrere, men ofte beskyttet ved å være høyere plassert og/ eller dekket av varme og slagfast plast.

Den største utviklingen i gatebelysning finner en i lyskilden. De første lyspærene var egentlig tilbakeskritt i forhold til de beste gasslampene. Nyere pæretyper som forskjellige lysstoffrør, halogen- og natriumdamplamper gir større lysutbytte per watt. De optiske egenskapene til reflektorene er også forbedret etter behov.

Gatelysene ble fra gammelt av tent og slukket manuelt fra en bryter montert på nærmeste husvegg eller direkte på stolpen. Kommunene hadde vanligvis noen av sine ansatte som hadde dette oppdraget. Lysene ble etter hvert koplet i sløyfer, slik at antall brytere minsket. Senere kom [[fotocelle]]ne som gjerne koplet til og fra for en bydel. Dersom cellen var slik plassert, var det ikke uvanlig at ungdom moret seg med å tenne gatelys midt på dagen ved å dekke til cellen. I den grad lyset lot seg skru av og på, kunne en også oppleve at de unge tok seg til rette i ny og ne. 

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* https://nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1877-det-elektriske-lys-ble-tent-for-forste-gang-i-norge/ {{Wayback|url=https://nve.no/om-nve/vassdrags-og-energihistorie/nves-historie/1877-det-elektriske-lys-ble-tent-for-forste-gang-i-norge/ |date=20221201152210 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Belysning]]
[[Kategori:Elektrisk utstyr]]
[[Kategori:Veier]]