Redigerer Gastrulasjon

'''Gastrulasjon''' er den første dyptgripende endringen av et [[foster]] i [[fosterutvikling]]en, der to av de tre [[kimlag]]ene dannes, og fosteret får en innside ([[urmage]]n) og en utside ([[epidermis]]). Hos [[menneske]]r skjer gastrulasjonen i tredje uke hos. Blant de mest primitive dyrene som [[maneter]] og [[flatorm]] gir gastrulasjonen opphav til det voksne dyrets grunnleggende bygning, mens det hos mer avanserte dyr bare er det første i en serie utviklingstrinn.<ref>{{Cite book|title=Essential Developmental Biology|last=Jonathon M.W.|first=Slack|publisher=Wiley-Blackwell|year=2013|isbn=978-0-470-92351-1|location=West Sussex, UK|pages=122}}</ref>

==Urmagen==
Gastrualsjon, av [[gresk]] ''gaster'' - mage, betyr i utgangspunkte dannelsen av magen, i dette tilfellet urmagen. Hos alle dyr mer avansert enn [[svamper]] vil kroppen bestå av et ytre lag (ytterhuden) og en hulrom (mage) med et indre lag av [[slimhinne]]r. Hos lavere organismer med enkel bygning vil gastrulasjonen starte når fosteret når [[morula]]-stadiet og er en hul ball av celler. Den ene siden av fosteret vil den ene siden av morulean klemmes innover, slik at fosteret til slutt består av et dobbelt lag med celler riundt et hulrom, med en åpning der cellene har vandret inn. Denne åpningen kalles en [[urmunn]], og dette stadiet i fosterutviklingen kalles en [[gastrula]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kingsley, J.S.|tittel=Comparative anatomy of vertebrates|utgivelsesår=1912|forlag=P. Blakiston's son & co.|utgivelsessted=Philadeplhia|side=9-10|url=https://archive.org/details/comparativeanato00king}}</ref>

Hos dyregrupper med egg med stor [[plomme]]masse og hos [[deuterostomier]] ([[pigghuder]], [[hemichordater]] og [[chordater]]) vil gastrulasjonen være modifisert og kan ta seg ganske annerledes ut enn det som er beskrevet over.

==Gastrulasjon hos amnioter==
På grunn av den store plommemassen hos amnioter er ikke [[cellekløyving]]en i stand til å bryte opp [[eggcelle]]n, og fosteret dannes som en liten skive på toppen av plommen. Gastrulasjonen kan derfor ikke foregå på samme måte som hos dyr med mindre plommemasse, men foregår som cellebevegelser i fosterskiven. Den cephale enden av primitivfuren har en innsynkning som kalles [[primitivgropen]], omkranset av en forhøyning av epiblast som kalles [[primitivknuten]].<ref>{{cite journal |last1=Bertocchini |first1=Federica |last2=Chuva de Sousa Lopes |first2=Susana M. |title=Germline development in amniotes: A paradigm shift in primordial germ cell specification |journal=BioEssays |date=August 2016 |volume=38 |issue=8 |pages=791–800 |doi=10.1002/bies.201600025 |url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5089639/ |accessdate=6. august 2018}}</ref>

Hos [[pattedyr]], både dem med stor [[plomme]] og [[morkakedyr]]ene som ikke har plomme, starter det med [[primitivfuren]], en svak forsenket midtlinjestruktur, som kommer fra [[epiblast]] nær den haleenden av det tolagede kimlaget. Den samme formen for organisering finnes hos alle [[amnioter]] (pattedyr, [[fugler]] og [[krypdyr]].<ref name="mikawa">{{cite journal |doi= 10.1002/dvdy.10458 |vauthors=Mikawa T, Poh AM, Kelly KA, Ishii Y, Reese DE |title= Induction and patterning of the primitive streak, an organizing center of gastrulation in the amniote. |journal= Dev Dyn |volume=229 |pages= 422–32|year=2004 |pmid=14991697| issue=3}}</ref> Hos 

Epiblastceller frigjør seg på undersiden av det øvre cellelaget langs primitivfuren og ender nede i rommet mellom epiblast og [[hypoblast]]. Cellene presser hypoblast til side og bytter ut den originale hypoblast med et lag av definitivt eller [[sekundært endoderm]]. Andre vandrer sideveis eller mot hodeenden mellom endoderm og epiblast og samler seg til et tredje kimlag, [[mesoderm]]. Etter at gastrulasjonen er ferdig kalles epiblast [[ektoderm]]. Epiblasten gir derved opphav til alle de tre [[kimlag]]ene.

==Referanser==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Anatomi]]
[[Kategori:Formering]]