Redigerer Gasskraftverk

[[Fil:Gasturbine Montage01.jpg|thumb|Montering av gassturbin i et tysk gasskraftverk]]

'''Gasskraftverk''' er et [[kraftverk]] som produserer elektrisk [[energi]] ved hjelp av [[gasskraft]]. Dette skjer ved at en [[gass]]blanding antennes i en [[gassturbin]], som igjen genererer strøm.
    
Vanlig teknologi i moderne gasskraftverk er at varmen fra forbrenningen i gassturbinen brukes til å lage damp som så driver en dampturbin. Dette gjøres for å øke virkningsgraden, og kalles et «''combined cycle gas turbine''»-kraftverk (CCGT). Et rent gassturbinverk kan ha en virkningsgrad på 36-38%, mens i et kombinert verk kan den komme opp på 64%.<ref>{{Kilde www|url=https://www.genewsroom.com/press-releases/ha-technology-now-available-industry-first-64-percent-efficiency|tittel=HA technology now available at industry-first 64 percent efficiency|besøksdato=2020-04-11|forfattere=|dato=2017-12-04|verk=GE power, pressemelding|forlag=|sitat=}}</ref>

Gasskraftverk er en form for [[varmekraftverk]] der brensel også kan være kull, olje eller biodrivstoff. Prinsippet for slike kraftverk bygger på [[termodynamikkens andre lov]] og [[varmekraftmaskin]]en.

==Effekt og klimahensyn==
Oftest er gasskraftverkene nyere enn oljekraftverkene, både fordi oljeutvinning og -utnytting har en lengre historie, og fordi gasskraft har fått et sterkt oppsving med den senere tids fokus på [[global oppvarming]] og miljø. Gass har et av de største spesifikke energiinnhold av de fossile brenslene,<ref>[https://web.archive.org/web/20030530170040/http://www.eppo.go.th/ref/UNIT-OIL.html EPPO – «Oil industry conversions»], tabellen «Calorific value of fuels» omtrent midt på siden, og spesielt tabellen «Energy values» litt nedenfor midten.</ref><ref>[http://www.engineeringtoolbox.com/fuels-higher-calorific-values-d_169.html The Engineering Toolbox – «Fuels – Higher Calorific Values»], tabellen har energiinnhold for alle fossile brenseltyper.</ref>
og har minst karboninnhold per energiinnhold. Dermed  gir avbrenning av gass det minste utslipp av [[CO2|CO<sub>2</sub>]] per produsert energimengde.<ref>[http://www.naturalgas.org/environment/naturalgas.asp Natural Gas Supply Association – «Natural Gas and the Environment»]   {{Wayback|url=http://www.naturalgas.org/environment/naturalgas.asp |date=20090503132200 }}: ''«Natural gas is the cleanest of all the fossil fuels. Composed primarily of methane, the main products of the combustion of natural gas are carbon dioxide and water vapor, the same compounds we exhale when we breathe. Coal and oil are composed of much more complex molecules, with a higher carbon ratio and higher nitrogen and sulfur contents. This means that when combusted, coal and oil release higher levels of harmful emissions, including a higher ratio of carbon emissions, nitrogen oxides (NOx), and sulfur dioxide (SO2).»''</ref><ref>[http://bioenergy.ornl.gov/papers/misc/energy_conv.html ORNL – «Bioenergy Conversion Factors»]   {{Wayback|url=http://bioenergy.ornl.gov/papers/misc/energy_conv.html |date=20110927181836 }}, tabellen «Carbon content of fossil fuels and bioenergy feedstocks» helt nederst viser karboninnholdet per terrajoule energi.</ref> 
Fyring med naturgass er om lag 65 % så utslippsintensivt som kullfyring og om lag 90 % så utslippsintensivt som oljefyring.<ref>[http://www.engineeringtoolbox.com/co2-emission-fuels-d_1085.html Engineering Toolbox – «Combustion Fuels – Carbon Dioxide Emissions»], ref høyre kolonne i tabellen.</ref><ref>[http://www.epa.gov/cleanrgy/energy-and-you/affect/natural-gas.html EPA – «Natural Gas» > Air Emissions]: ''«At the power plant, the burning of natural gas produces nitrogen oxides and carbon dioxide, but in lower quantities than burning coal or oil.»''.</ref>
Fordi gasskraftverk ofte har nyere og mer effektivt utstyr, kan utslippene være så lave som 30 % av kullfyrte kraftverker per produsert kraftmengde.<ref>[http://www.ifeu.org/energie/pdf/IFEU%20Arrhenius%20_2007_%20Moorburg%20Alternatives%20Summary.pdf IFEU] {{Wayback|url=http://www.ifeu.org/energie/pdf/IFEU%20Arrhenius%20_2007_%20Moorburg%20Alternatives%20Summary.pdf |date=20151012223736 }} – studie av moderne kullkraftverk i Hamburg-Moorburg, som slipper ut tre ganger mer CO<sub>2</sub> per energienhet produsert, sammenliknet med et moderne gasskraftverk. Side 3-4.</ref>
Oljefyrte kraftverk ligger omtrent midt mellom gass- og kullkraftverk hva angår CO<sub>2</sub>-utslipp.<ref>Se det amerikanske miljøverndepartementets tall for utslipp fra kraftverk som fyrer med henholdsvis [http://www.epa.gov/cleanrgy/energy-and-you/affect/natural-gas.html naturgass], [http://www.epa.gov/cleanrgy/energy-and-you/affect/oil.html olje] og [http://www.epa.gov/cleanrgy/energy-and-you/affect/coal.html kull] under avsnittene «Environmental impacts».</ref>
De seneste ti årene har det nesten bare blitt bygget gasskraftverk i Europa og USA, og mange tidligere kull- eller oljekraftverk har blitt omstilt til gassdrift, ofte ved at det er installert gassturbiner til erstatning for dampturbiner.

==Gasskraftverk i Norge==
Planlegging av '''gasskraftverk i Norge''' startet ved funnet av [[Ekofisk]]-feltet i Nordsjøen i 1970. Fra midten av 1980-tallet var bygging av gasskraftverk en av de mest betente energi- og miljøpolitiske diskusjonene i landet. Miljøorganisasjoner som [[Natur og Ungdom]] og [[Bellona]] engasjerte seg sterkt mot bygging av gasskraftverk, først og fremst på grunn av CO<sub>2</sub>-utslippene et slikt kraftverk vil medføre. Organisasjonene krevde at alle gasskraftverk må få krav om rensing og deponering av CO<sub>2</sub>-utslippene, såkalt [[CO2-håndtering|CO<sub>2</sub>-håndtering]].

Oljeplattformene i Nordsjøen bruker vanligvis gasskraft for å produsere elektrisitet til driften. Til sammen var det i 2008 167 gasskraftverk i Nordsjøen, og de sto for rundt ti prosent av Norges totale utslipp av klimagasser.<ref>[https://www.dagbladet.no/magasinet/her-er-norges-167-ukjente-miljobomber/66427111 Her er Norges 167 ukjente miljøbomber] - Dagbladet 10. jan 2008</ref> Det er normalt flere gassturbiner per innretning, og de drives på forskjellig måte. Noen går hele tiden, mens andre sjelden brukes. Gassturbinverkene på plattformene har en virkningsgrad på mellom 36 og 38 prosent. [[Johan Sverdrup-feltet]] ble det første til å få strøm fra land i 2018.<ref>[https://www.tu.no/artikler/kabelen-skal-gjore-johan-sverdrup-feltet-mer-klimavennlig-na-vil-de-ha-slike-anlegg-langs-hele-kysten-br/429944 Kabelen skal gjøre Johan Sverdrup-feltet mer «klimavennlig». Nå vil de ha slike anlegg langs hele kysten] - tu.no  19. feb. 2018</ref>

[[Jens Stoltenbergs første regjering]] ga konsesjon til de tre første gasskraftverkene på land i Norge i 2001, etter at [[Kjell Magne Bondeviks første regjering]] hadde gått av fordi de nektet å godta stortingsflertallets krav om utbygging av gasskraft uten CO<sub>2</sub>-rensing. [[Kårstø gasskraftverk|Gasskraftverket på Kårstø]] startet produksjonen [[1. november]] [[2007]]. De to andre kraftverkene som Stoltenberg I-regjeringen ga konsesjon til, på [[Kollsnes]] og [[Skogn]], er foreløpig ikke bygd. [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]] gav konsesjon til et [[Melkøya gasskraftverk|gasskraftverk på Melkøya]] i forbindelse med utbygging av [[Snøhvitfeltet]]. Dette gasskraftverket startet produksjonen ved årsskiftet [[2007]]/[[2008]].

I 2006 var det frykt for kraftmangel i Midt-Norge og det ble besluttet at [[Statnett]] skulle kjøpe inn to «mobile» gasskraftverk til bruk i krisetilfeller<ref>[https://www.aftenposten.no/norge/i/V9kkW/to-mobile-gasskraftverk-til-midt-norge To mobile gasskraftverk til Midt-Norge] - NRK.no 14. des. 2006</ref>. Gasskraftverkene ble bygget i på [[Nyhamna]] i [[Aukra]] og på [[Tjeldbergodden industrianlegg|Tjeldbergodden]] i [[Aure]], hver med en kapasitet på 150 MW. Den samlede prislappen ble ifølge Statnett 2,1 milliarder kroner, og de ble aldri tatt i bruk<ref>[https://www.tu.no/artikler/det-kostet-en-milliard-og-ble-aldri-tatt-i-bruk-na-selger-statnett-reservegasskraftverket-pa-tjeldbergodden/222344 Nå selger Statnett reservegasskraftverket på Tjeldbergodden] - TU.no 17. april 2015</ref>. Kraftverket på Tjeldbergodden ble kjøpt av det tyrkiske selskapet Temsan i 2018, demontert og flyttet til Tyrkia,<ref>[https://www.europower-energi.no/produksjon/statnett-er-ute-av-gasskraft/1-2-291342 Statnett er ute av gasskraft] - europower-energi.no 30. august 2018</ref> mens Nyhamna-verket ble kjøpt av et selskap fra Honduras i september 2022 og skal demonteres og flyttes før jul.<ref>{{Kilde www|url=https://energiteknikk.net/2022/09/statnett-har-solgt-nyhamna-verket/|tittel=Statnett har solgt Nyhamna-verket|besøksdato=2022-09-20|dato=2022-09-14|fornavn=Øyvind Zambrano|etternavn=Lie|språk=no|verk=energiteknikk.net}}</ref>

[[Jens Stoltenbergs andre regjering]] har satt i gang et prosjekt for CO<sub>2</sub>-rensing av gasskraftverket på [[Kårstø]]. Samme regjering ga konsesjon til et nytt [[Mongstad gasskraftverk|gasskraftverk på Mongstad]], som etter planen skulle ha CO<sub>2</sub>-rensing fra [[2014]]. Dette prosjektet ble av statsministeren, blant annet i [[Statsministerens nyttårstale|nyttårstalen]] 2007, omtalt som Norges «månelanding». Etter en rekke overskridelser og utsettelser, ble renseprosjektet på Mongstad skrinlagt høsten 2013.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/22M1r|tittel=Stoltenbergs Mongstad-månelanding legges ned|besøksdato=2021-03-18|dato=2013-09-20|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Gasskraftverket på Kårstø ble i løpet av 2018 fjernet helt. På Mongstad ble det også besluttet å avvikle kraftverket ved utgangen av 2018.
Dette ble mulig etter at det ble bygget en 300(420)kV linje/kabel fra Kollsnes til ny Lindås transformatorstasjon. Nedstengingen har imidlertid blitt utsatt en rekke ganger, og i mars 2021 er fortsatt en 155 MW gassturbin i drift på Mongstad.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/nettkrise-pa-mongstad-ber-om-at-gasskraftverket-far-sta/507995|tittel=Nettkrise på Mongstad: Ber om at gasskraftverket får stå|besøksdato=2021-03-18|dato=2021-03-18|fornavn=Ellen Synnøve|etternavn=Viseth|språk=no|verk=Tu.no}}</ref>
I juli 2022 ba Statnett [[Equinor]] om å revurdere nedstengingen av gasskraftverket på Mongstad i lys av den anstrengte forsyningssituasjonen i dette området<ref>{{Kilde www|url=https://energiteknikk.net/2022/07/ber-for-mer-gasskraft/|tittel=Ber om mer gasskraft|besøksdato=2022-07-07|dato=2022-07-06|fornavn=Atle|etternavn=Abelsen|språk=no|verk=Energiteknikk.net}}</ref> og i september samme år ba Statnett [[NVE]] om å få inngå avtale med Equinor om å bruke Mongstad som [[Forskrift om systemansvaret i kraftsystemet#Svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS)|SAKS-tiltak]] (tiltak for en svært anstrengt kraftsituasjon) frem til primo juni 2023.<ref>{{Kilde www|url=https://energiteknikk.net/2022/09/statnett-vil-bruke-mongstad-som-saks-tiltak/|tittel=Statnett vil bruke Mongstad som SAKS-tiltak|besøksdato=2022-09-20|dato=2022-09-19|fornavn=Øyvind Zambrano|etternavn=Lie|språk=no|verk=energiteknikk.net}}</ref>
Arbeidet med dette stoppet imidlertid opp da energisituasjonen ble normal igjen i november, og gasskraftverket ble aldri holdt i beredskap. I 2023 konkluderte Statnett med at det ikke er rasjonelt å benytte Mongstad som SAKS-tiltak.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/dropper-mongstad-kraftverket-som-krisetiltak/530426|tittel=Dropper Mongstad-kraftverket som krisetiltak|besøksdato=2023-05-11|dato=2023-05-04|fornavn=Ellen Synnøve|etternavn=Viseth|språk=no|verk=TU.no}}</ref>

==Se også==
* [[Liste over gasskraftverk i Norge]]
*[[Varmekraftverk]]
* [[Kraftvarmeverk]]
* [[Kullkraftverk]]
* [[Oljekraftverk]]
* ''[[Liste over verdens største varmekraftverk]]''
* ''[[Liste over verdens største kullkraftverk]]''
* ''[[Liste over verdens største olje- og gasskraftverk]]''

== Litteratur ==
* {{Kilde bok | forfatter= Tjernshaugen, Andreas | utgivelsesår= 2007 | tittel= Gasskraft. 20 års klimakamp | utgivelsessted=Oslo | forlag=Pax Forlag | isbn=	978-82-530-3044-9}}	

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20071020052323/http://www.zero.no/fossil/co2/prosjekter/gasskraftplanene/ Oversikt over planlagte og fullførte gasskraftverk i Norge]
* [https://web.archive.org/web/20070927225950/http://www.veidekke.no/norge/prosjekter/energi_og_industri/kraftverk/article15221.ece Kårstø gasskraftverk på Veidekkes nettsider]
* [https://web.archive.org/web/20180412055554/https://naturkraft.no/ Naturkraft]
* [http://www.gassnova.no Gassnova – CO2-håndtering i Norge]
* [https://web.archive.org/web/20090703103348/http://www.tcmda.no/ European CO<sub>2</sub> Test Centre Mongstad (TCM)]
* [http://www.climit.no CLIMIT-programmet]
* [http://www.slideshare.net/siemens_answers/power-generation-power-plants?src=related_normal&rel=828570 «Comined Cycle Power Plants»] - Siemens.

{{Kraftverk}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gasskraftverk| ]]