Redigerer Gary Moore

{{Infoboks musiker
| td_grupper = [[Thin Lizzy]], [[Skid Row (irsk band)|Skid Row]]
| notable_instrument = [[Gibson Les Paul|Gary Moore Signature Les Paul]]
}}
'''Robert William Gary Moore''' (1952–2011) var en [[Nord-Irland|nordirsk]] [[gitar]]ist, [[sang]]er og låtskriver. Han startet karrieren i grupper som [[Skid Row (irsk band)|Skid Row]] og [[Thin Lizzy]] før han etablerte en solid solokarriere.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.rollingstone.com/music/music-news/thin-lizzy-guitarist-gary-moore-dead-at-58-245573/|tittel=Thin Lizzy Guitarist Gary Moore Dead at 58|besøksdato=2022-11-01|dato=2011-02-07|fornavn=Greg|etternavn=Prato|fornavn2=Greg|etternavn2=Prato|språk=en-US|verk=Rolling Stone}}</ref> Han ga ut 20 soloalbum. Moore er blant annet kjent for sin melankolske blues. På 1980-tallet la han seg nærmere [[hardrock]] i stil. Han hadde et bredt repertoar og samarbeidet blant andre med [[B.B. King|BB King]] og [[Bob Dylan]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/music/musicblog/2011/feb/07/gary-moore-guitarist|tittel=Gary Moore: the guitarist as gunslinger|besøksdato=2022-11-01|dato=2011-02-07|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Nettmagasinet ''Louder'' har Moore på 15. plass over tidenes beste gitarister.<ref>{{Kilde www|url=https://www.loudersound.com/features/the-50-greatest-guitarists-of-all-time|tittel=The 50 Best Guitarists Of All Time|besøksdato=2022-11-01|dato=2018-09-29|fornavn=Louder|etternavn=published|språk=en|verk=loudersound}}</ref>

== Røff oppvekst, røft uttrykk ==
Han vokste opp i Belfast hvor det var et beinhardt ungdomsmiljø.{{tr}} Moore fikk tidlig merke dette da han i ungdomsårene selv ble kuttet opp i ansiktet av en knust flaske i et gateslagsmål.{{tr}} Den talentfulle, unge gitaristen vokste opp i et land preget av borgerkrig, hvor soldater patruljere gatelangs og terrorhandlinger ble utført daglig. Han kanaliserte sin frustrasjon igjennom musikken, hvorpå han etter hvert skulle bli en av hardrockens mest kraftfulle bidragsytere på gitar.{{tr}} Det sies at hans første gitar hadde abnormt tykke strenger.{{tr}}

Unggutten lyttet likevel til [[blues]], hvor bending av strenger var en del av stilarten. Moore var uvitende om at han hadde alt for tykke strenger på sin gitar, men strevde likevel med dette til han maktet å spille blues med dette umulige redskapet.{{tr}} Da  kameratene kom over for å prøve gitaren hans, klarte de knapt å trykke ned strengene, mens Moore på deres gitarer derimot kunne «bende» strengene dobbelt så langt som normalt! Dette skulle bli en del av hans fremtidige uttrykk og varemerke.{{tr}}

Moore gikk på skole sammen med Phil Lynott og trommeslager [[Brian Downey]].<ref name=":0" />

== Med utgangspunkt i blues ==

Hans første inspirasjonskilder var bl.a. [[Elvis Presley]] og [[The Beatles]]. Fra midten av 1960-tallet fikk han oppleve konserter med [[Eric Clapton]] ([[John Mayall & the Bluesbreakers]] / [[Cream]]), [[Jimi Hendrix]] og særlig [[Fleetwood Mac]]s [[Peter Green (musiker)|Peter Green]], noe som ledet ham i retning av blues. Moore kjøpte Greens brukte [[Les Paul]]-gitar som ble hans hovedinstrument i mange år.<ref name=":1" /> Peter Green oppdaget det unge talentet. Etter hvert skulle han også la seg inspirere av [[Jeff Beck]] og landsmannen [[Rory Gallagher]].{{tr}}

== Phil Lynott, Skid Row og Thin Lizzy ==
Moore flyttet til [[Dublin]] i 1970 og startet det [[Cream]]-inspirerte bandet [[Skid Row (irsk band)|Skid Row]], hvorpå han traff en annen talentfull, ung musiker ved navn [[Phil Lynott]]. Lynott fungerte en periode som bandets vokalist og bassist. Skid Row sikret seg platekontrakt med [[CBS]] i 1970, da var Lynott allerede godt i gang med å danne sitt eget band [[Thin Lizzy]] (etablert 1969). Kameratene flyttet etter hvert til [[London]]. Skid Row ga totalt ut tre [[LP]]-er og deltok blant annet som  supportband for the [[The Allman Brothers Band|Allman Brothers]] på deres USA-turné. Han forlot etter hvert gruppa for å satse på en solokarriere, men ble raskt rekruttert til Thin Lizzy i 1974 som ny gitarist etter [[Eric Bell]]. Han ble den første gangen værende 3 måneder i Thin Lizzy og bidro med en klassisk gitarsolo på balladen «Still in Love With You» på albumet ''Night Life''. Moore medvirket med sitt gitarspill til å gi bandet en hardere og mer energisk stil. Moore medvirket på turne i USA i 1977 (som erstatning for [[Brian Robertson (gitarist)|Brian Robertson]]) og deretter på albumet ''Black Rose'' i 1979 (bandets største suksess). Relasjonen mellom Moore og Lynott var legendarisk ustabil. Lynott medvirket i 1979 til Moores bestselgende single «Parisienne Walkways». Moore sluttet i Thin Lizzy etter en turn i USA i 1979.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> Moore ble ikke fast medlem av Thin Lizzy lenge, men vendte stadig tilbake for å hjelpe gruppa, som hadde stort forbruk av gitarister. Moore var på denne måten sentral i Thin Lizzy gjennom hele 1970-tallet, men grunnet sterk personlighet og trang til å følge egne idéer, valgte han til slutt å fremstå som soloartisten ''Gary Moore''. Noe av hans beste arbeid med Thin Lizzy er fint dokumentert på plata ''Black Rose: A Rock Legend'' fra 1979, hvor Gary Moores særpreg er tydelig mht både gitarspill og som låtskriver.{{tr}}

== Viktig gitarist ==
Gary Moore blir regnet som en av rockens mest innflytelsesrike gitarister gjennom tidene.{{tr}} Han var en av de første gitarister innen rock som innførte både [[klassisk]]e – og [[jazz]]relaterte elementer til stilarten. Med sin teknisk-aggressive og emosjonelt-ekspressive gitarstil, har han vært inspirator for flere generasjoner av gitarister som har kommet etter ham, bl.a. [[Vivian Campbell]] ([[Dio]],[[Def Leppard]]), [[John Sykes]] ([[Blue Murder]],[[Thin Lizzy]]), [[Doug Aldrich]] ([[Whitesnake]]) og [[John Norum]] ([[Europe]]).{{tr}} En av Moores nærmeste samarbeidspartnere har vært Thin Lizzy-frontmann, [[Phil Lynott]] (1949–1986). Disse to skrev bl.a «Parisienne Walkways» og «Out in the Fields» sammen, og Lynott bidro med både sang og bass på begge originalinnspillingene.<ref name=":1" /> Moore dediserte albumet ''Wild Frontier'' (1987) til Lynott.

== Bredt spekter ==
Tidlig i sin profesjonelle karriere spilte Moore en unik hybrid av jazz-folk-country-rock med Skid Row og deretter jazz-rock fusjon med Colosseum II i samme stil som [[Jeff Beck]], men etterhvert skiftet han genre til hardrock. Moores musikk på 1980-tallet kan betegnes som hardrock, med hits som balladen «Empty Rooms» og den keltisk inspirerte «Over the Hills and Far Away». Fra 1990 gikk han tilbake til sine bluesrøtter og hadde stor suksess med blant annet [[Still Got the Blues|''Still Got the Blues'']] med bidrag fra [[George Harrison]], [[Albert Collins]] og [[Albert King]].<ref name=":1" />. Utover 2000-tallet blandet Moore også sammen alle uttrykkene fra sin karriere.

== Diskografi ==
{| cellpadding="2" cellspacing="2" border="0" style="width: 70%;"
|- valign="top"
|=== Soloalbum ===
* 1973 ''Grinding Stone''
* 1979 ''Back on the Streets''
* 1979 ''G-Force''
* 1981 ''Live at the Marquee''
* 1982 ''Corridors of Power''
* 1983 ''Victims of the Future''
* 1984 ''Dirty Fingers''
* 1984 ''We Want Moore''
* 1985 ''Run for Cover''
* 1987 ''Wild Frontier''
* 1989 ''After the War''
* 1990 ''[[Still Got the Blues]]''
* 1992 ''After Hours''
* 1993 ''Blues Alive''
* 1994 ''Ballads & Blues 1982-1994''
* 1995 ''Blues for Greeny''
* 1997 ''Dark Days in Paradise''
* 1998 ''Out in the Fields – The Very Best of Part 1''
* 1999 ''Blood of Emeralds – The Very Best of Part 2''
* 1999 ''A Different Beat''
* 2001 ''Back to the Blues''
* 2002 ''Best of the Blues''
* 2002 ''Have Some Moore: The Best Of''
* 2003 ''Live at Monsters of Rock''
* 2004 ''Power of the Blues''
* 2006 ''Old New Ballads Blues''
* 2006 ''The Platinum Collection''
* 2007 ''Close as you get''
* 2008 ''Bad For You Baby''
* 2021 ''How Blue Can You Get''
|
=== Livealbum ===
* 1983 ''Rockin' Every Night – Live in Japan''
* 1983 ''Live at the Marquee''
* 1984 ''We Want Moore!''
* 1993 ''Blues Alive''
* 2003 ''Live at Monsters of Rock''
* 2010 ''Live at Montreux 2010''
* 2012 ''Blues for Jimi''
* 2014 ''Live at Bush Hall 2007''
* 2020 ''	Live from London''

=== The Gary Moore Band ===
* 1973 ''Grinding Stone''

=== Thin Lizzy ===
* 1974 ''Night Life''
* 1976 ''Remembering – Part 1''
* 1979 ''Black Rose: A Rock Legend''
* 1979 ''The Continuing Saga of the Ageing Orphans''
* 1981 ''The Adventures of Thin Lizzy''
* 1983 ''Life''
* 1991 ''Dedication: The Very Best of Thin Lizzy''

=== Colosseum II ===
* 1976 ''Strange New Flesh''
* 1977 ''Electric Savage''
* 1977 ''War Dance''

=== G-Force ===
* 1980 ''G-Force''

=== BBM ===
* 1994 ''Around The Next Dream''

=== Scars ===
* 2002 ''Scars''
|}
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Moore, Gary}}
[[Kategori:Personer fra Belfast]]
[[Kategori:Irske musikere]]
[[Kategori:Irske gitarister]]
[[Kategori:Bluesmusikere]]