Redigerer Garving

[[Fil:Lohgerber 1880.jpg|thumb|Tysk [[plansje]] som viser arbeid med [[skinn]] og [[hud]]er på et [[garveri]] omkring 1880]]
'''Garving''' er bearbeiding av rå [[dyrehud]]er og [[skinn]]  for å gjøre dem myke og beskytte dem mot [[forråtnelse]] slik at en kan lage [[lær]] og holdbare,<ref>{{Kilde www|url=https://denstoredanske.lex.dk/garvning|tittel=garvning {{!}} lex.dk|besøksdato=2024-01-11|dato=2009-01-30|språk=da|verk=Den Store Danske}}</ref> slitesterke [[skinn]]varer. Ved garving blir hudene behandlet med garvestoffer fra [[bark]], med [[mineral]]stoffer eller med fett, eksempevis [[tran]]. Garving og garvehåndverket omfatter også forbehandling og etterbehandling av skinnene, det vil si bearbeiding utenom den egentlige kjemiske garveprosessen som [[konservering|konserverer]] hudene.<ref name=":2">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1969 | tittel = Aschehougs konversasjonsleksikon | isbn = 8203061214 | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081725004 | side = }}</ref> 

Dyrehuder som leveres til garveri er normalt saltet eller tørket.<ref name=":3">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002673 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082608026 | side = }}</ref> Før skinnene garves, reingjøres de og avhåres. Avhåringen kan skje gjennom en surning eller ved kalking. Siste del av garveprosessen er mykgjøringen.

[[Håndverker]]en som utfører garving, kalles en [[garver]], mens et [[verksted]] eller en [[fabrikk]] for garving kalles ''garveri''.

== Garveteknikker ==
[[File:Finishgradingleather.jpg|thumb|Ferdiggjøring av [[lær]] ved et garveri i [[Berkeley]] i California i USA 1975.]]
[[Fil:Marokko Fes - GerberFaerber 04.jpg|thumb|Arbeid ved et tradisjonelt garveri og farveri i [[Fes]] i [[Marokko]] 2006]]
* '''Vegetabilsk garving''',<ref name=":0" /> også kalt logarving og rødgarving. [[Garvestoff|Garvestoffene]] er oftest fra bark og bark fra ulike treslag brukes til ulike formål. Eik og kastanje gir fast lær som brukes til bunnlær mens overlær lages av granbark.<ref name=":3" /> Tørr bark av eik og gran inneholder opp mot 20 % garvestoffer.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1998 | tittel = Trevirke | isbn = 8252921795 | utgivelsessted = xx# | forlag = Landbruksforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041206112 | side = }}</ref>
* '''Mineralgarving'''<ref name=":1" />
** Kromgarving, oppfunnet i [[1853]]
** Hvitgarving eller alungarving<ref name=":0" />
* '''Semsgarving''',<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Jeppsson, Berndt | utgivelsesår = 1981 | tittel = Lærarbeid | isbn = 8202048990 | utgivelsessted = no# | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090106048 | side = }}</ref> også kalt semsk-, fett- og oljegarving eller [[semsking]]. Brukes til fremstilling av myke lærevarer for eksempel hansker.<ref name=":3" />
* '''Kombinasjonsgarving''' bruker flere garvestoffer.<ref name=":3" />
* '''Fettgarving'''

==Historie==
Veggmaleri fra gravkammeret i Theben (omkring 1500 år f.Kr.) viser egyptiske lærarbeidere. Betegnelsen garving kommer av tysk ''gar machen'' som betyr å gjøre myk eller bearbeide, og trolig tatt i bruk rundt 1600 eller senere.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Mehlum, Marit Holme | utgivelsesår = 1994 | tittel = Garving | isbn = 8251204097 | utgivelsessted = Oslo| forlag = Teknologisk forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012080308187 | side = }}</ref> Garving med [[bark]] eller andre plantematerialer er en tradisjonell metode og det er ukjent når effekten av bark ble oppdaget. Svensk garvere utviklet en hemmelig metode med kombinasjon av bark, gran og [[alun]], som ga såkalt ''svenskelær,'' på fransk ''suede'', som resultat. Med kromgarving utviklet på 1800-tallet ble garving en moderne industri og kromgarving er den dominerende metoden.<ref name=":1" /> Hvitgarving eller alungarving er bearbeiding av skinn (ofte fra små dyr) med minarelske stoffer ofte alun, kritt eller leire. Dette er den eldste mineralske metoden og ble utviklet i Midtøsten og Asia der aluminiumsholdig skife forvitrer og løses opp. Alungarving er kjent fra [[Mesopotamia]] omkring 2700 år f.Kr.. Alungarving av geiteskinn til pergament er kjent fra [[antikkens Hellas]]. Maurere innførte alungarving til Spania fra år 700 og det spredte seg nordover Europa og kom til Norden rundt år 1100.<ref name=":0" />

I [[Magnus Lagabøtes bylov]] for Bergen ble garverne pålagt å holde til i buer ved Hallvardskirken.<ref name=":2" />

== Referanser ==
<references/>

== Se også ==
* [[Pelsberedning]], behandling av [[dyrehud]]er og [[pelsskinn]] for at læret skal bli mykt og lett og fortsatt beholde pelshårene.
* [[Liste over håndverksfag og håndverksteknikker]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20090725102528/http://www.mestermobler.no/hud.asp?id=6 Mestermobler.no om garving]
* [https://web.archive.org/web/20080215233957/http://vikingliv.blogg.no/1201648678_skraping_og_garving_a.html Skraping og garving av skinn i vikingtida]
* [http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/garver Yrkesbeskrivelse av garver], Utdanning.no
* [https://runeberg.org/nfbq/0101.html Oppslagsordet »Läder» i ''Nordisk familjebok'' fra 1912 (grundig om bearbeiding av dyrehuder og garving, skrevet på svensk)]
* [http://www.lottasgarveri.se/Tannery.html Nettsiden til Lottas garveri i Sigtuna i Sverige. Besøkt 13.11.2013]
{{Stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Håndverk]]
[[Kategori:Lær]]