Redigerer Garpegenitiv

'''Garpegenitiv''' eller '''sin-genitiv'''<ref name="sin-genitiv" /> er en måte å uttrykke [[genitiv]] ([[determinativ]]) på i språkene [[norsk]], [[afrikaans]],<ref name="sin-genitiv" /> [[nederlandsk]] og [[tysk]] ved hjelp av [[pronomen|refleksivt eiendomspronomen]], typisk termene ''sin'', ''si'', ''sitt'' og ''sine''. Et eksempel er «Ole sin sykkel» for «Oles sykkel».

Formen regnes av enkelte (for eksempel [[Per Egil Hegge]]) som «barnespråk» eller ukorrekt.<ref>{{Kilde www|url=http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=36|tittel=Spørsmål til Per Egil Hegge – Garpegenitiven|besøksdato=2007-01-10|utgivelsesdato=2004-03-05|utgiver=Aftenposten|arkiv-dato=2007-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071115032123/http://tux.aftenposten.no/spraak/spraak?action=question&id=36|url-status=død}}</ref> Ifølge [[Språkrådet]] er det imidlertid ikke regelbrudd å bruke denne formen i skriftspråket.<ref>{{Kilde www |url=https://sprakradet.no/spraksporsmal-og-svar/jesu-kristi-pauli-og-columbi/ |tittel=Jesu, Kristi, Pauli og Columbi |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Språkrådet |sitat=Vanlige dødelige som bærer navnet Jesus, får det bøyd på vanlig måte: «Jesus' joggesko», «Jesus sine joggesko» eller «joggeskoene til Jesus».}}</ref> [[Riksmålsforbundet]] anbefaler likevel at garpegenitiv begrenses til uformell stil.<ref>{{Kilde www|url=http://riksmalsforbundet.no/qa_faqs/garpegenitiv|tittel=Garpegenitiv|besøksdato=2016-10-24|verk=riksmalsforbundet.no}}</ref>

== Norsk ==
''Sin''-konstruksjonen var opprinnelig en folkelig uttrykksmåte som oppsto på [[Vestlandet]] for om lag 600 år siden. Den spredte seg raskt til talemålet i [[Trøndelag]] og [[Nord-Norge]]. I dag er den fremdeles en folkelig form, men kan nå høres i dagligtale over hele landet og Språkrådet har fullt ut godtatt den som korrekt norsk.<ref>{{Kilde www|url = http://www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Eldre/Garpegenitiven/| tittel = Garpegenitiv|besøksdato = 2015-12-16| utgiver = Språkrådet}}</ref> Navnet ''garpegenitiv'' kommer fra «garp» (gammelnorsk for «storskryter»), som var et ord folk i [[Bergen]] brukte om tyske kjøpmenn i [[Hansaforbundet|Hansatida]].<ref>{{Kilde www |url=https://www.korrekturavdelingen.no/garpegenitiv.htm |tittel=Om garpegenitiv |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Korrekturavdelingen |sitat=Grunnen til at sin-omskrivningen kalles garpegenitiv, er at den antas å stamme fra garpene (de hanseatiske kjøpmennene i Bergen i middelalderen).}}</ref>  [[Nedertysk|Hansaspråket]] fikk sterk innflytelse på norsk (ikke bare [[Bergensk dialekt|bergensk]]), og det er sannsynlig at denne nye bruken av det tradisjonelle, nordiske, refleksive eiendomspronomenet ''sin'' stammer fra denne tiden. Garpegenitiv hadde lav status i det dansk-norske skriftspråket, muligens fordi bruken var ukjent i Danmark. Heller ikke på nynorsk har alle vært villig til å godta formen. De som ville at nynorsk skulle bygge på det urnorske og holde seg primært til gamle uttrykksmåter, forkasta gjerne garpegenitiv. De mer [[Folkemål|folkemålsnære]] har derimot i større grad godtatt garpegenitiv. Bruken av garpegenitiv i skriftlig norsk har økt gradvis i mange år og er stadig på frammarsj.<ref>{{Kilde www |url=https://www.korrekturavdelingen.no/garpegenitiv.htm |tittel=Om garpegenitiv |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Korrekturavdelingen |sitat=Det er imidlertid et faktum at flere og flere ser ut til å finne denne konstruksjonen akseptabel, særlig yngre mennesker.}}</ref> 

På bokmål blir [[Genitiv|eiendomsforhold]] vanligvis markert med den [[Klitikon|klitiske]] partikkelen ''-s'':
: ''Maris bil, Oles sykkel, NRKs programtilbud, NSBs styre og Danmarks konge.''
Denne s-en ser ut som en bøyingsending, men oppfører seg mer som en [[postposisjon]], eller en klitisk partikkel. Mens en bøyingsending ville ha blitt lagt til ''ordet'' som er kjernen i [[Setningsledd|setningsleddet]], blir klitiske partikler lagt til hele leddet, jf. at det heter ''(mannen i gaten)-s mening'', og ikke ''mannen-s i gaten mening''.

I forbindelse med navn kan en få setningskonstruksjoner som:
: ''Taðēr e hass Ōɽa si bōk.'' («Det der er hans Olen si bok.»)
I noen dialekter, blant annet i etterkrigsgenerasjonen på [[Nordmørsdialekt|Ytre Nordmøre]], er det relativt vanlig å ha garpegenitiv som ending etter trykktunge eiendomspronomen:
: ''Taðēr e miņņ siņņ båt.''
I motsetning til:
: ''Taðēr e båtn miņņ.''
Dette blir brukte i alle personer, kjønn og tall:
: ''miņņ siņņ'' (m.sg.), ''mī sī'' (f.sg.), ''mett sett'' (n.sg.); ''mīn sīn'' (pl.)
: ''diņņ siņņ'' (m.sg.), ''dī sī'' (f.sg.), ''detter sett'' (n.sg.); ''dīn sīn'' (pl.)
: ''hass siņņ'' (m.sg.), ''hass sī'' (f.sg.), ''hass sett'' (n.sg.); ''hass sīn'' (pl.)
: ''hænas siņņ'' (m.sg.), ''hænas sī'' (f.sg.), ''hænas sett'' (n.sg.); ''hænas sīn'' (pl.)
: ''ǫss siņņ'' (m.sg.), ''ǫss sī'' (f.sg.), ''ǫss sett'' (n.sg.); ''ǫss sīn'' (pl.)
: ''dǫkkǫr siņņ'' (m.sg.), ''dǫkkǫr sī'' (f.sg.), ''dǫkkǫr setter'' (n.sg.); ''dǫkkǫr sīn'' (pl.)
: ''dæras siņņ'' (m.sg.), ''dæras sī'' (f.sg.), ''dæras sett'' (n.sg.); ''dæras sīn'' (pl.)

Dette fenomenet finner en også ofte i [[barnespråk]] i andre deler av landet:
: ''Det er min sin bamse.''

== Nederlandsk ==
På [[nederlandsk]] er vendingen helt vanlig i muntlig tale: ''Jan z'n fiets'', «Jan hans (sin) sykkel » i betydningen Jans sykkel; ''Anja d'r tas'', «Anja hennes (sin) bag». Vær oppmerksom på at eiendomspronomen i skriftlig tale representeres på samme måte som muntlig, i sin uformelle og ikke-artikulerte form. På [[flamsk (dialekt)|flamsk]] dialekt er den fulle formen vanlig: ''Jan zijn fiets'', ''Anja haar tas'', og standardformen ''Jans fiets'' brukes ikke muntlig. Selv om formen ikke anbefales i skriftlig nederlandsk, er den kjent fra [[ordtak]] som ''De een z'n dood is de ander z'n brood'' (lit. «Den ene sin død er den andre sitt brød»).<ref>{{Cite book| first=F.A. | last= Stoett | title=Nederlandse spreekwoorden en gezegden | publisher=Thieme | year=1953}} {{Språkikon|nl|Nederlandsk}}</ref>

== Afrikaans ==
På [[afrikaans]] er vendingen ''die man se kinders'' (mannen sin(e) barn") den vanlige. Eiendomspronomenet ''se'' ser ut til å stamme fra ''sy'',  «sin», men det brukes om alle kjønn og tall: For eksempel ''die vrouens se kinders'' «kvinnene sine barn».<ref>{{Cite book| first= Jaco| last=Allant | title=Parlons afrikaans | publisher=L'Harmattan | year=2004 | id=ISBN 2-7475-7636-1}} {{Språkikon|fr|Fransk}}</ref>

== Engelsk ==
Også på [[engelsk]] finnes denne formen. Den er ikke lenger i bruk, men er godt kjent og kalles ''His genitive''. Formen antas å ha oppstått på 1600-tallet og var i bruk rundt 100 år. Den engelske trubaduren og komponisten [[John Dowland]] (1563–1626) er blant dem som har nyttiggjort seg garpegenitiv. I sin komposisjon over en fransk dans, [[galliard]], er tittelen «Sir John Souch His Galiard». Derimot gjør han bruk av vanlig s-genitiv i en nesten likelydende tittel; «The King of Denmark's Galiard», som var et ode han skrev under et opphold i [[København]], som takk til kong [[Christian IV av Danmark og Norge|Christian IV]] for hans gjestfrihet.

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Lødrup, Helge | utgivelsesår = 1989 | tittel = Norske hypotagmer: en LFG-beskrivelse av ikke-verbale hypotagmer | isbn = 8270991465 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Novus forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102405070 | side = 51-60}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="sin-genitiv">{{Kilde www |url=https://sprakradet.no/arkiv/praat-je-nederlands/ |tittel=Praat je Nederlands? |besøksdato=2024-09-16 |utgiver=Språkrådet |sitat=Afrikaans og norsk er forresten nærmere beslekta enn alle andre språk på ett bestemt punkt, nemlig når det gjelder bruk av såkalt ''sin''-genitiv, også kalt garpegenitiv; f.eks. ''Jan sin hund'' (istedenfor ''Jans hund'' eller ''hunden til Jan'').}}</ref>
</references>

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Grammatikk]]
[[Kategori:Norske ord og uttrykk]]