Redigerer Ganymedes (mytologi)

{{Infoboks gud
|navn= Ganymedes
|bilde= Ganymede Louvre.jpg
|bildetekst=Ganymedes som romersk buste, [[Louvre]]
|trossystem=[[Gresk mytologi]]
|religionssenter=[[Antikkens Hellas]]
|originaltnavn= Γανυμήδης
|foreldre= [[Tros]] og [[Kallirhoe]]
|søsken=[[Ilos]] og [[Assarakos]]
|make=
|barn= 
|aspekt= Homofili, stjernehimmel
|bosted=
|symboler= Frygisk lue, ungdom
|tekster= Homer<br />Platon<br />Pseudo-Apollodorus
|andremytologier= Catamitus ([[romersk mytologi]])
}}
'''Ganymedes''' (gresk: Γανυμήδης, ''Ganymēdēs'') var i henhold til [[gresk mytologi]] en guddommelig [[helt]] fra [[Troja]]. [[Homer]] beskrev Ganymedes som den skjønneste av de dødelige. Ganymedes var sønn av [[Troja]]s hersker [[Tros]] fra Dardania, hvis navn var [[eponym]] for stedsnavnet Troja, og med [[najade]]n [[Kallirhoe]] som mor. Hans brødre var [[Ilos]] og [[Assarakos]]. I en [[myte]] er hans bortført av [[Zevs]] for å tjenestegjøre som [[munnskjenk]] i [[Olympos]], gudenes hjem. Myten fungerte som modell for den greske sosiale skikk ''paiderastía'', sosialt akseptabelt [[homofili]], forholdet mellom en mann og en ung gutt.<ref>Gibson, Mia: [http://www.pantheon.org/articles/g/ganymede.html «Ganymede»], ''Pantheon.org''</ref> Det [[latin]]ske formen av navnet var ''Catamitus'', hvor det engelske ordet «catamite» (gutt holdt for homofil hensikt) er avledet.<ref>I henhold til ''AMHER, The American Heritage Dictionary of the English Language'', (2000), «catamite», s. 291.</ref>

I [[kunst]]framstillingen har Ganymedes hyppig blitt gjengitt sammen med [[ørn]]en, den kanskje mest kjente fremstillingen er [[Leokhares]]' bronsegruppe fra 399-tallet f.Kr. En marmorkopi er bevart i [[Vatikanet]]. Som kompensasjon for tapet av sønnen ga Zevs to fantastiske [[hest]]er til kong Tros, som [[Herakles]] senere fikk av Tros mot å bekjempe et sjøuhyre som truet Troja. Ifølge en annen versjon av myten ble Ganymedes kidnappet av [[Eos]] for å bli hennes elsker. Zevs tok så Ganymedes fra henne, men til gjengjeld ga han Eos en ektemann, [[Tithonos]].

== Myte ==
[[Fil:Ganymede Leochares Vatican Inv2445.jpg|thumb|left|Den vakre ynglingen Ganymedes blir røvet av en ørn. [[Vatikanmuseet]]s [[romersk]]e [[marmor]]kopi av [[Leokhares]]' bronseoriginal fra ca. 325 f.Kr.]]
Ganymedes ble bortført av Zevs fra Idafjellet i [[Frygia]] i nærheten av Troja.<ref>Det er to fjell ved navn Ida, et i Frygia i [[Anatolia]], og et annet på [[Kreta]], og begge er vesentlige i gresk mytologi. Idaeia eller Idaea var en fjellnymfe, make til elveguden [[Skamandros]] (knyttet til elven Skamandros, også kalt [[Karamenderes]] eller Skamander, [[tyrkisk]] Küçükmenderes Çayı). På det samme hellige fjellet bodde [[Paris (mytologi)|Paris]] i tilsvarende forvisning som gjeter for hans katastrofale, framtidige effekt på Troja som hadde blitt spådd ved hans fødsel, og hans far [[Priamos]] fikk ham satt ut ([[barnemord]]) på de hellige fjellskråninger.</ref> Ganymedes passet sauer, en enkel, ydmyk eller rustikk beskjeftigelse som er karakteristisk for en helts barndom før hans privilegerte status er avslørt. Zevs sendte en ørn eller forvandlet seg selv om til en ørn for å frakte ungdommen til fjellet Olympos.

I ''[[Iliaden]]'' er det sagt at Zevs ga erstatning til Ganymedes’ far Tros med flotte hester, «de samme bærer dødelige»,<ref>[[Akajere|Akajiske]] [[Diomedes]] er ivrig etter å fange hestene til [[Aineias]] da de er fra den flokken som guden ga til Tros som betaling for hans sønn Ganymedes, og er de fineste som lever og beveger seg under solen. Homer, ''Iliaden'', femte sang 265ff.</ref> avlevert av budbringeren [[Hermes]]. Tros var trøstet av hans sønn var nå udødelig og munnskjenk hos gudene, en posisjon av stor betydning. Sammenlignbart, men ikke nødvendig forbundet; [[Walter Burkert]] fant en presedens for myten om Ganymedes på et [[akkadisk]] segl som avbildet heltekongen [[Etana]] som red mot himmelen på en ørn.<ref>Burkert, Walter (1992): ''The Orientalizing Revolution: Near Eastern Influence on Greek Culture in the Early Archaic Age'', s. 122; Burkert bemerket at det i og for seg er ingen direkte ikonografisk forbindelse.</ref>

På Olympos ga Zevs ham evig ungdom og udødelighet og posisjonen som gudenes munnskjenk, og fortrengte da [[Hebe]]. Folkloristen [[Edmund Veckenstedt]] assosierte Ganymedes med begynnelsen eller tilblivelsen av å beruse seg med å drikke [[mjød]], noe som tradisjonelt hadde sin opprinnelse i Frygia.<ref>Veckenstedt, Edmund (1881): ''Ganymedes'', Libau.</ref> Alle gudene var fylt med glede over å se ungdommen, unntatt Zevs’ make [[Hera]] som anså Ganymedes som en rival for hennes ektemanns hengivenhet. Zevs plasserte senere Ganymedes i stjernehimmelen som [[stjernebilde]]t ''Aquarius'' ([[Vannmannen (stjernebilde)|Vannmannen]]), og som er knyttet til ''Aquila'' ([[Ørnen (stjernebilde)|Ørnen]]). En av planeten [[Jupiter]]s måner ble døpt til [[Ganymedes (måne)|Ganymedes]] av astronomen [[Simon Marius]]. Guden [[Jupiter (gud)|Jupiter]] er Zevs latinske motstykke.<ref>Marius/Schlör, Mundus Iovialis, s. 78 f. (med feiltrykk In framfor Io)</ref>

[[Fil:Thorvaldsens Ganymedes.jpg|thumb|right|300px|Den danske billedhuggeren [[Bertel Thorvaldsen]]s [[neoklassisisme|neoklassisistiske]] skulptur fra 1817 av Ganymedees i [[frygisk lue]] som gir ørnen drikke. Fra [[Thorvaldsens Museum]] i København.]]
Ganymedes ble senere oppfattet som skapende skytsånd for [[Nilen]]s kilder, den livgivende og fruktbare elv. Således ble guddommen som fordelte gudenes drikke i himmelen beskytteren av det livgivende vann på jorden.<ref>Gibson, Mia: [http://www.pantheon.org/articles/g/ganymede.html «Ganymede»], ''Encyclopedia Mythica''</ref>

[[Platon]] redegjør for det [[pederasti]]ske aspektet i myten ved å tilskrive dens opprinnelse til Kreta hvor det var antatt at den sosiale skikken med ''paiderastía'' hadde oppstått.<ref>Kretisk pederasti var en arkaisk form som involverte rituell bortrøvelse, ''harpagmos'', av en gutt fra adelen av en voksen mann også fra adelen, og med stilltiende godkjennelse av guttens far. Mannen, ''filetor'' («venn-gjøreren») tok gutten, ''kelinos'' («ærefull») inn i villmarken hvor de tilbrakte flere måneder med jakt og festing med andre venner. Om gutten var tilfreds med opplegget ble hans tittel endret fra ''kleinos'' til ''parastates'' («hjelper»), indikert at han hadde deltatt i jakten med sin eldre kamerat, vendte tilbake til ''filetor'' og bodde sammen med den eldre i offentlig intimitet. Jf. Kroll Wilhelm: [http://www.well.com/user/aquarius/kroll-pederasty.htm «Knabenliebe»] (i engelsk oversettelse) i ''Pauly-Wissowa, Realencyclopaedie der klassischen Altertumswissenschaft'', bind. 11, spalte 897-906</ref> Platon lar [[Sokrates]] benekte at Ganymedes var seksuelt underlag Zevs, og sier at guden elsket ham for hans ''psyche'', «sinn» eller «sjel», oppga [[etymologi]]en for navnet hans som ''ganu-'' «ta glede» og ''mēd-'', «sinn». Ganymedes var den eneste av Zevs’ elskere som ble gitt udødelighet, slo han fast.<ref>Platon: ''Symposium'' 8.29–3-; Williams, Craig ([1999] 2000): ''Roman Homosexuality'', Oxford University Press, s. 153.</ref>

I [[poesi]]en ble Ganymedes et [[symbol]] for den unge, vakre ynglingen som tiltrakk seg homofilt begjær og kjærlighet. Han er ikke alltid framstilt som føyelig og samtykkende: i [[Apollonios Rhodios]]’ ''Argonautika'' er Ganymedes rasende på guden [[Eros]] for å ha jukset i spillet [[Astragaloi]]<ref>Tahberer, Bekircan: [http://www.academia.edu/1801636/Astragaloi_-_Knucklebones_on_Ancient_Greek_and_Roman_Coins «Astragaloi - Knucklebones on Ancient Greek and Roman Coinsmore»], ''Academia.edu''</ref> og [[Afrodite]] skjente på sin sønn for «jukse mot en nybegynner». Den romerske poeten [[Vergil]] framstilte bortrøvelsen med [[patos]]: guttens aldrende lærere forsøkte forgjeves å trekke ham tilbake til jorden, og gjeterhundene bjeffet nytteløst mot himmelen.<ref>Vergil: Æneiden V 256-7.</ref> De lojale bikkjene som ble etterlatt av deres bortførte eier er et hyppig motiv i visuelle beskrivelser, og er også referert til av [[Publius Papinius Statius|Statius]]:

:«Her er den frygiske jeger fløyet høyt i været på brungule vinger, Gargaras fjellkjede synker nedenunder mens han stiger opp, og Troja blir uklar under ham; triste står hans venner; forgjeves trettet bikkjene sine struper med bjeffing, forfulgte hans skygge og halset mot himmelen».<ref>Statius: [[Thebaiden (Statius)|Thebaiden]] 1.549.</ref>

== I kunsten ==
=== Antikkens kunst ===
[[Fil:Ganymede sousse.jpg|thumb|left|Romersk mosaikk, Susse i Tunisia]]
[[Fil:Berlin Painter Ganymedes Louvre G175.jpg|thumb|upright |Den vakre Ganymedes i [[gresk mytologi]] framstilt med [[slå på hjul|slåhjul]] som symbol på [[ungdom]] og [[hane]] som kjærlighetsgave fra [[Zevs]]. Tegning fra [[attisk]] [[rødfigurkeramikk]] ca. 500-490 f.Kr.]]
En av de tidligste avbildninger av Ganymedes er en [[rødfigurmaleri|rødfigur]] [[kratér]] gjort av den såkalte «Berlinmaleren» og som i dag er oppbevart i [[Louvre]].<ref>[http://www.louvre.fr/en/oeuvre-notices/attic-red-figure-bell-krater Attic Red-Figure Bell-Krater]</ref> Zevs forfulgte Ganymedes på den ene siden mens ungdommen rømte av sted på den andre siden, rullet en tønnering mens han holder oppe en [[hane]]. På 400-tallets [[Athen]] avbildet vasemalerne ofte mytologiske fortellinger, noe som var velegnet for [[symposion]], drikkegilder med kun menn, eller et formelt middagsselskap. Myten om Ganymedes ble behandlet med gjenkjennbare samtidige begreper, illustrert med vanlig oppførsel for homoerotiske ritualer for kur, eksempelvis som på en vase av «Akillesmaleren» hvor Ganymedes løper unna med en hane. Han er vanligvis framstilt som en sprek, muskulær ung mann.

[[Leokhares]], athensk skulptør fra rundt 350 f.Kr. som var engasjert sammen med billedhuggeren [[Skopias]] på [[Mausoleet i Halikarnassos]], lagde støpeformen til (nå tapt) bronsegruppe av Ganymedes og ørnen, et arbeid som ble framholdt som bemerkelsesverdig for sin innovative komposisjon og som dristig strakte seg mot ytterkanten av hva som var mulig innenfor bronseskulptur, og for dens sjarmerende behandling av ungdommelige former mens den løftes opp i luften. Slike [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[tyngdekraft]]brytende trekk påvirket framstillingen av skulptur under [[barokken]].

=== Renessansen og barokken ===
[[Fil:ganyrubn.jpg|thumb|left|upright|''Voldtekten av Ganymede'', av [[Peter Paul Rubens|Rubens]]]]
[[Fil:Rembrandt - The Abduction of Ganymede - Google Art Project.jpg|thumb|upright |Nederlenderen [[Rembrandt van Rijn]]s maleri av bortførelsen av Ganymedes fra [[1558]].]]
I [[William Shakespeare]]s skuspill ''[[Som dere vil ha det]]'' (1599), en [[komedie]] om forveksling av identitet plassert i en [[magi]]sk setting i skogen ved Arden i [[Warwickshire]]. Celia, kledd som en hyrdinne, ble «Aliena» ([[latin]] for «fremmed», Ganymedes' søster) og Rosalind, ettersom hun er «mer høy enn vanlig», kler seg ut som en gutt, Ganymedes, et velkjent bilde for publikum. Hun spiller på sin tvetydig sjarm for å forføre Orlando, men også (ufrivillig) på hyrdinne Phebe. I henhold til konvensjonene for [[Engelsk renessanseteater|det elisabethanske teater]] i dens opprinnelige setting var det en unge gutt som spilte piken Rosalind kledd opp som en gutt og således oppvartet av en annen gutt som spilte Phebe. Identitetsforviklingen var således også en faktisk kjønnsforvikling.

Da maleren og arkitekten [[Baldassare Peruzzi]] inkluderte en tavle med ''Voldtekten av Ganymedes'' i taket av [[Villa Farnesina]] i [[Roma]], ca [[1509]]-[[1514]], gjorde Ganymedes' lange, blonde hår og pikeaktig posering ham lett gjenkjennbar for samtidens publikum, skjønt han holder tak i ørnens vinger uten å gjøre motstand. I [[Correggio|Antonio Allegri Correggio]]s maleri ''Ganymedes' bortført av ørnen'' ([[Wien]]) er Ganymedes tak langt mer intimt. [[Rubens]]' versjon framstilte også en ung mann, men da [[Rembrandt]] malte ''Voldtekten av Ganymedes'' for en hollandsk kalvinist i [[1635]] løfter en mørk og dyster ørn opp en lubben, nær engleaktig baby som gråter og uriner i frykt (Malerigalleriet i [[Dresden]]).

Eksempler på ulike framstiller av Ganymedes i [[1700-tallet]]s [[Frankrike]] har blitt undersøkt av forskeren Michael Preston Worley.<ref>Worley, Michael Preston (Desember 1994): «The Image of Ganymede in France, 1730-1820: The Survival of a Homoerotic Myth» i: ''Art Bulletin'' '''76''', s. 630-643.</ref> Bildet av Ganymedes var uforanderlig av en naiv tenåring fulgt av en ørn og de homoerotiske aspektene i legenden ble sjelden behandlet åpent. Faktisk ble fortellingen ofte gjort «hetrofilisert». De [[Nyplatonisme|nyplatoniske]] fortolkningene av myten, svært vanlig i [[italiensk renessanse]], hvor voldtekten av Ganymedes representerte en oppstigning til åndelig perfeksjon, synes å være av ingen interesse for filosofene og mytografene i [[opplysningstiden]]. [[Jean-Baptiste Marie Pierre]], [[Charles-Joseph Natoire]], [[Guillaume Coustou den yngre|Guillaume II Coustou]], [[Pierre Julien]], [[Jean-Baptiste Regnault]] og andre bidro med bilder av Ganymedes til fransk kunst i denne perioden.

=== Moderne tid ===
[[Fil:Ganímedes (José Álvarez Cubero) MRABASF 01.jpg|thumb|upright|«Ganymede» (1804) av [[José Álvarez Cubero]]]]
[[Fil:Budweiser1906.jpg|thumb|upright|left|«'Modern Version of Ganymede' Introduction of Budweiser to the Gods»: reklame i ''Theatre Magazine,'' februar 1906]]
[[José Álvarez Cubero]]s skulptur av Ganymedes, gjort i Paris i 1804, skaffet den spanske skulptøren umiddelbar anerkjennelse som en av de ledende billedhuggere i sin tid.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Alvarez,_Don_José «Alvarez, Don José»] i ''Encyclopædia Britannica'', 11. utg. Cambridge University Press</ref> Skulpturen viste naken og avslappet Ganymedes med en kopp i den ene hånden og den andre armen rundt en ørn.

''Vollmer's Wörterbuch der Mythologie aller Völker'' (Stuttgart, 1874)<ref>[http://www.vollmer-mythologie.de/ganymedes/ Vollmer-mythologie.de]</ref> illustrerte «Ganymedes» ved en gravering av et «romersk relieff» som viste en sittende, skjegget Zevs som vender sin kopp til side for å trekke en naken Ganymedes inn i sin omfavnelse. Graveringen var imidlertid en kopi av [[Anton Raphael Mengs]]' forfalskede «romerske fresko», malt som en [[spøk]] overfor kunsthistorikeren [[Johann Joachim Winckelmann|Johann Winckelmann]] som var desperat på jakt etter homoerotiske greske og romerske antikviteter. Denne historien ble gjenfortalt av [[Goethe]] i hans ''Italienische Reise'' (1816/17).<ref>[http://www.textlog.de/7116.html Textlog.de]</ref> Goethe hadde forøvrig skrevet et dikt kalt «Ganymed», som [[Franz Schubert]] skrev musikk til i [[1817]] og som ble utgitt i hans ''Opus 19, no. 3 (D. 544)''. Også [[Hugo Wolf]] skrev musikk til samme dikt.

Ved den [[England|engelske]] herskapsboligen [[Chatsworth House]] la den ugifte [[William Cavendish, 6. hertug av Devonshire|hertugen av Derbyshire]] til sin skulpturgalleri [[Adamo Tadolini]]s nyklassisistiske «Ganymede and the Eagle» hvor en overdådig tilbakelent Ganymedes, omfavnet av en vinge, forbereder seg på å utveksle et kyss med ørnen. Koppen i hans hånd er gjort av forgyllet bronse, noe som gir en urolig nærhet og [[Realisme (kunst)|realisme]] i kontrast til den hvite marmorgruppen. [[Bertel Thorvaldsen]]s skulpturgruppe «Ganymedes gir vann til Zevs som en ørn» (1817) gir derimot et helt annet inntrykk. Ganymedes er etter tradisjonen framstilt naken naken bortsett fra en frygisk lue, men den rolige posituren mangler helt de homoerotiske trekkene som de øvrige nevnte skulpturene kommuniserte direkte eller indirekte.<ref>[http://www.wga.hu/html_m/t/thorvald/ganymede.html «Ganymede Waters Zeus as an Eagle»], ''Web Gallery of Art''</ref>

Tidlig på [[1900-tallet]] ble den antikke myten benyttet som [[reklame]]. Bryggeriet [[Anheuser-Busch]] lanserte en kampanje i [[1904]] ved å benytte et [[litografi]] fra [[1892]] av F. Kirchbach, og ølkonsernet fikk suksess for ølmerket [[Budweiser]]. Postere fra reklamekampanjen fortsatte å være samleobjekter fram til tidlig på [[1990-tallet]].

Den amerikanske kunstneren [[Henry Oliver Walker]] malte ca 1900 et veggmaleri for [[Library of Congress]], [[USA]]s faktiske nasjonalbibliotek i [[Washington, D.C.]]. Det framstilte en halvvoksen, naken Ganymedes på ryggen av ørn. USA benytter en [[hvithodet havørn]] i riksvåpenet og som sitt nasjonalsymbol.

I 1959 refererte [[Robert Rauschenberg]] til den greske myten i ett av sine best kjente verk, ''Canyon'' og dessuten i et annet verk, ''Pail for Ganymede''. I det førstnevnte er det et foto av Rauschenbergs sønn Christopher som gjentar og kommuniserer med barneportrettet til [[Rembrandt]] på 1500-tallet. En fylt ørn kommer ut av den flate billedflaten med en pute knyttet til en snor meget nært dens klør. Puten er også reflektert i den unge guttens kropp og i Rembrandts maleri.

== I antikke kilder ==
Ganymedes er omtalt i av en rekke antikke greske og romerske forfattere:
<div style="-moz-column-count:2; column-count:2;">
* [[Homer]]: ''Iliaden'' 5.265; ''Iliaden'' 20.232;
* Homerika: [[Den episke syklus|''Lille-Illiaden'']], fragment 7;<ref>[http://www.sacred-texts.com/cla/homer/liliad.htm Homerica: The Little Iliad (Fragments)]</ref>
* [[De homeriske hymnene]]: ''Hymne V, Til Afrodite'', 203-217;
* [[Theognis fra Megara|Theognis]]: ''Fragmenter'' 1.1345;
* [[Pindar]]os: ''Olympiske oder'' 1; 11;
* [[Evripides]]: ''Ifigenia i Aulis'' 1051;
* [[Platon]]: ''[[Faidros]]'' 255;
* [[Apollonios Rhodios]]: ''Argonautika'' 3.112f;
* [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: ''[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Bibliotheke]]'' 2.104; 3.141;
* [[Strabon]]: ''Geografika'' 13.1.11;
* [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]: Beskrivelse av Hellas V.24.5; V.26.2-3;
* [[Diodorus Siculus]]: ''Bibliotheca historica'' 4.75.3;
* [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]]
** ''Fabulæ'' 89; 224; 271;
** ''Astronomica'' 2.16; 2.29;
* [[Ovid]]: ''[[Metamorfoser]]'' 10.152;
* [[Vergil]]: ''[[Æneiden]]'' 1.28; 5.252;
* [[Cicero]]: ''[[De Natura Deorum]]'' 1.40;
* [[Gaius Valerius Flaccus|Valerius Flaccus]]: ''Argonautica'' 2.414; 5.690;
* [[Publius Papinius Statius|Statius]]
** ''[[Thebaiden (Statius)|Thebaiden]]'' 1.549;
** ''Silvæ'' 3.4.13;
* [[Lucius Apuleius Platonicus|Apuleius]]: ''Det gyldne esel'' 6.15; 6.24;
* [[Quintus Smyrnaeus]]: ''Posthomerica'' 8.427; 14.324;
* [[Nonnus]]: ''Dionysiaca'' 8.93; 10.258; 10.308; 12.39; 14.430; 15.279; 17.76; 19.158; 25.430; 27.241; 31.252; 33.74; 39.67; 47.98;
* ''[[Suda]]'' - Ilion; Minos;
</div>

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Spartansk pederasti]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.gay-art-history.org/gay-history/gay-literature/gay-mythology-folktales/homosexual-greek-mythology/zeus-ganymede-gay/zeus-ganymede-gay.html World History of Male Love: Zeus and Ganymede]
* [http://www.gay-art-history.org/gay-history/gay-literature/gay-history/zeus-ganymede-analysis/zeus-ganymede-analysis.html The Zeus and Ganymede Myth], analyse og ressurser ved Andrew Calimach
* [http://www.theoi.com/Ouranios/Ganymedes.html «Ganymedes»], ''Theoi Project''
* [http://www.glbtq.com/arts/subjects_ganymede.html Ganymede: Subject of the Visual Arts]
* [http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=245 Warburg Institute Iconographic Database] {{Wayback|url=http://warburg.sas.ac.uk/vpc/VPC_search/subcats.php?cat_1=5&cat_2=245 |date=20160304025426 }}, ca 200 bilder i database av Ganymedes

{{Portal|Kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra gresk mytologi]]
[[Kategori:Erotisk kunst]]
[[Kategori:Homofili i mytologien]]