Redigerer
Ganymedes (måne)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Planetinfo|Ganymedes}} '''Ganymedes''', eller '''Jupiter III''', er en av [[Jupiters måner]]. Den er den syvende [[Naturlig satellitt|månen]] og den tredje [[Galileiske måner|galileiske månen]] utover fra [[Jupiter]].<ref name="Planetary Society" /> Månen fullfører et [[bane|omløp]] på 7,15 [[døgn|jorddag]]er og har 1:2:4-[[baneresonans]] med månene [[Europa (måne)|Europa]] og [[Io (måne)|Io]]. Diameteren på {{Formatnum:5268}} km gjør Ganymedes til den [[Liste over naturlige satellitter|største månen]] i [[solsystemet]]; 2 % større enn [[Saturn]]s største måne [[Titan (måne)|Titan]], som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til [[månen]].<ref name="nineplanets.org-Ganymede" /> Ganymedes er 8 % større enn [[planet]]en [[Merkur]], men [[masse]]n er kun 45 % av Merkurs.<ref name="Fact Sheet" /> Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av [[silikat]]stein og [[vann]] i en [[fase]] av [[is]]. Månen er fullt [[Differensiering (planetologi)|differensiert]] med en [[jern]]rik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is.<ref name="JPLDec" /> Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med [[Nedslagskrater|nedslagskratre]] er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig [[platetektonikk|tektonisk]] aktivitet forårsaket av [[tidevannsoppvarming]].<ref name="Showman1999" group="S" /> Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en [[magnetosfære]], sannsynligvis dannet gjennom [[konveksjon]] i den flytende jernkjernen.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større [[magnetfelt]] og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn [[atmosfære]] av [[oksygen]] inkluderer {{Kjemi|O}}, {{Kjemi|O|2}} og muligens {{Kjemi|O|3}} ([[ozon]])<ref name="Hall1998" group="S" /> og en mindre bestanddel av [[hydrogen]]. Det er ukjent om en [[ionosfæren|ionosfære]] er forbundet til atmosfæren.<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen [[Gan De|Gān Dé]] (甘德) sommeren 365 f.Kr.<ref name="Brecher1981" group="S" /> Den første sikre observasjonen ble gjort av [[Galileo Galilei]] den 7. januar 1610.<ref name="SidereusNuncius" /><ref name="Wright" /><ref name="NASA" /> Månens navn ble raskt foreslått av astronomen [[Simon Marius]], og hentyder til den mytologiske [[Ganymedes (mytologi)|Ganymedes]], munnskjenken for de [[Gresk mytologi|greske gudene]] og [[Zevs]] elsker i [[Olympos]].<ref name="Naming" /> ''[[Pioneer 10]]'' var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj,<ref name="Pioneer 11" /> og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder. Ganymedes deler navn med [[nærjordsasteroide]]n [[1036 Ganymed]]. == Nomenklatur == Gallileo Gallilei hevdet retten til å navngi de galileiske månene. Han vurderte benevnelsen «kosmiske stjerner», men landet på de «medicianske stjernene».<ref name="Naming" /> Den franske astronomen [[Nicolas-Claude Fabri de Peiresc]] foreslo personnavn fra [[Medici]]-familien, men forslaget ble ikke tatt opp.<ref name="Naming" /> [[Simon Marius]] hevdet også å ha funnet de galileiske månene.<ref name="College" /> Selv om han ikke ble kreditert oppdagelsen, ble hans navn på månene tatt i bruk. I publikasjonen ''Mundus Iovialis anno M.DC.IX Detectus Ope Perspicilli Belgici'' fra 1614 foreslo han navnene «Jupiters Merkur» (Io), «Jupiters Venus» (Europa), «Jupiters Jupiter» (Ganymedes) og «Jupiters Saturn» (Callisto), eller den første, andre, tredje og fjerde av de «jovianske planetene».<ref name="Marius" group="S" />{{#tag:ref|Joviansk er adjektivformen for [[Jupiter (gud)|guden Jupiter]] eller [[Jupiter|planeten Jupiter]].|group="lower-alpha"|name="joviansk}} Nomenklaturen slo ikke an. Basert på forslag fra [[Johannes Kepler]] i oktober 1613, utarbeidet han et skjema hvor månene var oppkalt etter elskerinnene til [[Zevs]] fra [[gresk mytologi]] eller hans ekvivalent [[Jupiter (gud)|Jupiter]] fra [[romersk mytologi]].<ref name="Naming" /><ref name="Marius" group="S" /><ref name="Marius2" /> Den tredje av de største månene ble oppkalt etter skikkelsen [[Ganymedes (mytologi)|Ganymedes]] fra gresk mytologi, munnskjenken for de [[Gresk mytologi|greske gudene]] og [[Zevs]] elsker i [[Olympos]]:<ref name="Naming" /> {{Sitat|Så var det [[Ganymedes (mytologi)|Ganymedes]], [[Tros|Kong Tros]] staute sønn, som Jupiter – i ørneskikkelse, førte med til himmelen på sin rygg, slik poeter så eventyrlig har fortalt ... den tredje, på grunn av sitt majestetiske lys, Ganymedes ...<ref name="Discovery" />}} Navnene til Marius ble lenge tatt ut av bruk, men ble vanlige i midten av det 20. århundre.<ref name="Marazzini2005" group="S" /> Tidligere [[astronomi]]sk litteratur brukte ofte [[romertall]] (et system introdusert av Galileo): Io ble kalt ''Jupiter I'' eller «Jupiters første måne», Europa ble kalt ''Jupiter II'' eller «Jupiters andre måne», Ganymedes ble kalt ''Jupiter III'' eller «Jupiters tredje måne» og Callisto ble kalt ''Jupiter IV'' eller «Jupiters fjerde måne».<ref name="Marazzini2005" group="S" /> Etter oppdagelsen av [[Saturns måner]] ble det foreslåtte navnesystemet til Kepler og Marius brukt for Jupiters måner.<ref name="Naming" /> Ganymedes er den eneste galileiske måne som er oppkalt etter en mannsperson – som Io, Europa og Callisto var han en av Zevs elskere. == Omløp og rotasjon == Ganymedes er den tredje av de galileiske satellittene. Den går i [[bane]] rundt Jupiter i en avstand av {{Formatnum:1070400}} km<ref name="Planetary Society" /> og fullfører én runde på syv dager og tre timer. I likhet med de fleste kjente månene har Ganymedes en [[bundet rotasjon]], hvor den samme siden av månen alltid vender mot planeten.<ref name="The Grand Tour" group="S" /> Banens svake [[eksentrisitet]] og [[inklinasjon]] mot den jovianske{{#tag:ref|Joviansk er adjektivformen for [[Jupiter (gud)|guden Jupiter]] eller [[Jupiter|planeten Jupiter]].|group="lower-alpha"|name="joviansk}} [[ekvator]] endres [[Nestenperiodisk funksjon|kvasi-periodisk]] i skalaene 0,0009–0,0022 og 0,05–0,32°<ref name="Musotto2002" group="S" /> over en tidsskala på århundrer på grunn av [[perturbasjon]] fra [[solen]] og Jupiter. Banevariasjonene fører til at [[aksehelning]]en (vinkelen mellom rotasjonsaksen og baneaksen) varierer fra 0 til 0,33°.<ref name="Bills2005" group="S" /> [[Fil:Galilean moon Laplace resonance animation.gif|thumb|left|[[Baneresonans|Laplace-resonansen]] til Ganymedes, [[Europa (måne)|Europa]] og [[Io (måne)|Io]].]] Ganymedes har en [[baneresonans]] med Europa og Io; for hvert omløp Ganymedes gjør rundt Jupiter gjør Europa to omløp og Io fire omløp.<ref name="Musotto2002" group="S" /><ref name="SPACE.com" /> Den overordnede [[Konjunksjon (astronomi)|konjunksjonen]] med Io forekommer alltid når Io er ved [[periapsis]] og Europa ved [[apoapsis]]. Den overordnede konjunksjonen med Europa oppstår når Europa er ved periapsis.<ref name="Musotto2002" group="S" /> Lengdene til konjunksjonene for Io-Europa og Europa-Ganymedes endres med samme forhold, og gjør tredoble konjunksjoner umulig. Dette kalles en [[Baneresonans#Laplaceresonans|Laplaceresonans]].<ref name="Showman1997a" group="S" /> Den nåværende Laplace-resonansen tillater ingen høyere baneeksentrisitet.<ref name="Showman1997a" group="S" /> Verdien på ca. 0,0013 er sannsynligvis en rest fra en tidligere epoke da slik økning var mulig.<ref name="SPACE.com" /> Baneeksentrisiteten er noe gåtefull: Beregninger kan tyde på at hvis den ikke økes nå, skulle den egentlig ha opphørt for lenge siden på grunn av tidevanns[[dissipasjon]] i det indre av Ganymedes<ref name="Showman1997a" group="S" /> Dette betyr at den siste eksentrisiteteksitasjonen fant sted for flere hundre millioner år siden.<ref name="Showman1997a" group="S" /> Siden baneeksentrisiteten bare er 0,0015 i gjennomsnitt,<ref name="SPACE.com" /> er tidevannsoppvarming ubetydelig.<ref name="Showman1997a" group="S" /> I fortiden kan Ganymedes ha gått gjennom en eller flere ''Laplace-lignende'' resonanser, hvor lengdene mellom resonansene stod i forhold som var desimaltall i stedet for heltall. Disse resonansene tillot baneeksentrisiteter så høye som 0,01–0,02.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Showman1997a" group="S" /> Dette kan ha forårsaket en eller flere hendelser med betydelig tidevannsoppvarming, som har dannet det rillede terrenget.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Showman1997a" group="S" /> Laplace-resonansen kan ha eksistert siden [[Solsystemets opprinnelse og utvikling|dannelsen av solsystemet]],<ref name="Peale2002" group="S" /> men kan også ha utviklet seg senere. Et mulig hendelsesforløp er at tidevannsoppvarmingen på innsiden av Io forårsaket at Ios bane utvidet seg til den påtraff 2:1-resonans med Europa. Etter det fortsatte utvidelsen, men noe av vinkel[[moment]]et ble overført til Europa, ettersom resonansen forårsaket at også Europas bane utvidet seg. Prosessen fortsatte helt til Europa nådde 2:1-resonans med Ganymedes.<ref name="Showman1997a" group="S" /> Til slutt ble bevegelsesforholdet til konjunksjonene mellom alle tre månene synkronisert og låst i Laplace-resonansen.<ref name="Showman1997a" group="S" /> == Fysiske egenskaper == === Sammensetning === [[Fil:Ganymede terrain.jpg|thumb|En skarp grense deler det eldgamle terrenget i Nicholson Regio fra det yngre og fint tverrspriptete terrenget i Harpagia Sulcus.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''}}]] Gjennomsnittlig [[tetthet]] på 1,936 [[gram|g]]/cm³ antyder en sammensetning av omtrent like deler av bergarter og vann – hovedsakelig i form av is.<ref name="Showman1999" group="S" /> Massefraksjonen av is ligger mellom 46 og 50 %, noe lavere enn i Callisto.<ref name="Kuskov2005" group="S" /> Flyktige iser som [[ammoniakk]] kan også være til stede.<ref name="Kuskov2005" group="S" /><ref name="Spohn2003" group="S" /> Den eksakte sammensetningen av [[bergart]]ene er ukjent, men ligger trolig nær sammensetningen av L/LL-type [[kondritt]]er som har mindre totalt [[jern]], mindre metallisk jern og mer [[jernoksider]] enn H-kondritter. Vektforholdet mellom jern og [[silisium]] er 1,05–1,27, mens forholdet på [[solen]] er ca. 1,8.<ref name="Kuskov2005" group="S" /> Overflatens [[albedo]] er ca. 43 %.<ref name="Calvin1995" group="S" /> Vann i en fase av is synes å være utbredt på overflaten, med en massefraksjon på 50–90 %,<ref name="Showman1999" group="S" /> betydelig mer enn i Ganymedes som helhet. [[Infrarød stråling|Nær-infrarød]] [[spektroskopi]] har avslørt sterke [[absorpsjonsband]] på bølgelengder av 1,04, 1,25, 1,5, 2,0 og 3,0 [[mikrometer|μm]].<ref name="Calvin1995" group="S" /> Det riflete terrenget er lysere og har en mer isete sammensetning enn det mørke terrenget.<ref name="RESA" /> Analyser av høyoppløselige bider i det nær-infrarøde og [[Ultrafiolett stråling|ultrafiolette]] [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]] tatt fra bakken og ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' har vist [[karbondioksid]], [[svoveldioksid]] og, muligens [[cyanogen]], [[svovelsyre]] og ulike [[organisk forbindelse|organiske forbindelser]].<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="McCord1998" group="S" /> Bilder fra ''Galileo'' viste også [[magnesiumsulfat]] ({{Kjemi|MgSO|4}}) og muligens [[natriumsulfat]] ({{Kjemi|Na|2|SO|4}}) på overflaten.<ref name="The Grand Tour" group="S" /><ref name="McCord2001" group="S" /> Saltene kan komme fra det underjordiske havet.<ref name="McCord2001" group="S" /> Overflaten er asymmetrisk. Den førende halvkulen – som vender mot fartsretningen{{#tag:ref|Den førende halvkulen er halvkulen som vender mot fartsretningen i banebevegelsen; den etterfølgende hemisfæren vender bort fra fartsretningen.|group="lower-alpha"|name="halvkuler"}} – er lysere enn den som vender bort.<ref name="Calvin1995" group="S" /> Tilsvarende forhold gjelder for Europa, men for Callisto er det motsatt.<ref name="Calvin1995" group="S" /> Den bakerste halvkulen ser ut til å være beriket med svoveldioksid.<ref name="Domingue1996" group="S" /><ref name="Domingue1998" group="S" /> Fordelingen av karbondioksid viser ingen tegn på halvkuleasymmetri. Det er likevel observert lite eller ingen karbondioksid nær polene.<ref name="McCord1998" group="S" /><ref name="Hibbitts2003" group="S" /> [[Nedslagskrater]]ene på Ganymedes viser ikke, med unntak av ett, noen berikelse i karbondioksid, noe som også skiller den fra Callisto. Karbondioksiden på Ganymedes gikk trolig tomt i fortiden.<ref name="Hibbitts2003" group="S" /> === Indre struktur === [[Fil:PIA00519 Interior of Ganymede.jpg|thumb|Modell av en kald og stiv skorpe av is, en ytre varm ismantel, en indre silikatmantel og en metallkjerne.]] Ganymedes ser ut til å være fullt differensiert, bestående av en [[jernsulfid]]–[[jern]]kjerne, [[silikat]]mantel og en ytre [[is]]mantel.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /> Modellen støttes av den lave verdien av dens dimensjonsløse{{#tag:ref|Det dimensjonsløse treghetsmomentet referert til er ''<tt>I</tt>'' / (''mr''²), hvor ''<tt>I</tt>'' er treghetsmomentet, ''m'' er massen og ''r'' den maksimale radien. Den er 0,4 for et homogent sfærisk legeme, men mindre enn 0,4 hvis tettheten øker med dybden.|group="lower-alpha"|name="dimensjonsløs"}} [[treghetsmoment]] som ble målt under ''Galileo''s forbiflyvninger.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /> Faktisk har Ganymedes det laveste treghetsmomentet blant de faste himmellegemene i solsystemet. En flytende, jern-rik kjerne gir en naturlig forklaring på [[magnetosfære|magnetfeltet]] som ble oppdaget av ''Galileo''.<ref name="Hauck2006" group="S" /> [[Konveksjon]]en i det flytende jernet, som har en høy [[Resistivitet|elektrisk ledeevne]], er den mest fornuftige modellen for generering av et magnetfelt.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Den nøyaktige tykkelsen på de ulike lagene avhenger av sammensetningen av silikater (fraksjon av [[olivin]] og [[pyroksen]]) og mengden med [[svovel]] i kjernen.<ref name="Kuskov2005" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /> De mest sannsynlige verdiene er 700–900 km for kjerneradien og 800–{{Formatnum: 1000}} km for tykkelsen av den ytre ismantelen, mens resten er en silikatmantel.<ref name="Sohl2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /><ref name="Kuskov2005b" group="S" /><ref name="Freeman2006" group="S" /> Tettheten av kjernen er 5,5–6 g/cm³ og silikatmantelen er 3,4–3,6 g/cm³.<ref name="Kuskov2005" group="S" /><ref name="Sohl2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /><ref name="Kuskov2005b" group="S" /> Noen modeller av magnetfeltet krever en fast kjerne utelukkende bestående av jern på innsiden av den flytende Fe–FeS-kjernen – tilsvarende strukturen i jordens kjerne. Radiusen på denne kjernen kan være opp til 500 km.<ref name="Hauck2006" group="S" /> Temperaturen er sannsynligvis {{Formatnum:1500–1700}} [[Kelvin|K]] med et trykk opp til 10 [[Pascal (enhet)|GPa]].<ref name="Sohl2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /> === Overflateformasjoner === {{Utdypende|Liste over kvadrangler på Ganymedes{{!}}Kvadrangler|Liste over overflateformasjoner på Ganymedes{{!}}overflateformasjoner|Liste over kratere på Ganymedes{{!}}kratere på Ganymedes}} [[Fil:PIA00081 Ganymede Voyager 2 mosaic.jpg|thumb|Mosaikkbilde av den anti-jovianske halvkule. Det gamle mørke området [[Galileo Regio]] ligger øverst til høyre. Området er delt fra den mindre mørke regionen Marius Regio på venstre side av lysere og yngre striper av [[Uruk Sulcus]]. Ny is kastet ut fra den relativt nye Osiris Crater dannet de lyse strålene nederst.{{Byline|''[[Voyager 2]]''}}]] Overflaten er en blanding av svært gamle, mørke regioner med mye [[nedslagskrater|kratre]] og noe yngre (men fremdeles eldgamle), lysere regioner markert med et omfattende utvalg av riller og rygger. Det mørke terrenget, som utgjør omtrent én tredjedel av overflaten,<ref name="Petterson2007" group="S" /> inneholder leire og mulige organiske materialer som kan indikere sammensetningen til nedslagsobjektene som de jovianske månene akkrerte fra.<ref name="Pappalardo2001" group="S" /> [[Fil:Moon Ganymede by NOAA.jpg|thumb|left|Fremstilling av Ganymedes sentrert over 45° W. lengdegrad. De øvre og nedre mørke områdene er Perrine- og Nicholson-regionene; de lysstrålende kratrene er Tros (oppe til høyre) og Cisti (nede til venstre).{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' (National Oceanic and Atmospheric Administration)}}]] Varmemekanismen som dannet det rillede terrenget er ukjent, men er trolig hovedsakelig [[Platetektonikk|tektonisk]].<ref name="Showman1999" group="S" /> [[Isvulkan|Kryovulkanisme]] antas å ha spilt liten eller ingen rolle.<ref name="Showman1999" group="S" /> De kreftene som forårsaket de sterke spenningene i [[litosfære|islitosfæren]] som er nødvendig for å starte tektonisk aktivitet, kan kobles til tidevannsoppvarminger i fortiden, muligens når satellitten passerte gjennom ustabile [[baneresonans]]er.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Showman1997b" group="S" /> Tidevannsfleksingen av isen kan ha varmet opp det indre, spent litosfæren, og ført til sprekker og forkastninger som fjernet det gamle, mørke terrenget på 70 % av overflaten.<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Bland2007" group="S" /> Dannelsen av det riflede terrenget kan også ha sammenheng med tidlig kjernedannelse og påfølgende tidevannsoppvarming av månens indre, som kan ha forårsaket en liten utvidelse av Ganymedes på 1–6 % på grunn av [[faseovergang]]er i is og varmeekspansjon.<ref name="Showman1999" group="S" /> Under den påfølgende utviklingen kan dype kolonner av varmt vann ha steget opp fra kjernen til overflaten og ført til tektonisk deformasjon av litsofæren.<ref name="Barr2001" group="S" /> [[Radioaktivitet|Radiogen oppvarming]] er den mest relevante nåværende varmekilden, og bidrar for eksempel til havdypet. Modeller viser at hvis baneeksentrisiteten var en størrelsesorden større enn i dag (som den kan ha vært i fortiden), ville tidevannsoppvarmingen ha vært en mer betydelig varmekilde enn radiogen oppvarming.<ref name="Huffmann2004" group="S" /> [[Fil:Craters on Ganymede.jpg|thumb|Kratrene ''Gula'' og ''Achelous'' (nederst) i det rillede terrenget på Ganymedes.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' 21. februar 2008}}]] Kraterdannelser ses i begge typer av terreng, men er spesielt omfattende i det mørke terrenget som synes å være mettet med kratere og som i stor grad har utviklet seg gjennom nedslagshendelser.<ref name="Showman1999" group="S" /> Det lysere og rillede terrenget inneholder færre nedslagsformasjoner, som her bare har spilt en mindre rolle for terrengets tektoniske utvikling.<ref name="Showman1999" group="S" /> Tettheten av kratre indikerer en alder på 4 milliarder år for det mørke terrenget, tilsvarende høylandene på [[månen]], og en noe yngre alder for det rillede terrenget – hvor mye yngre er imidlertid uvisst.<ref name="Zahnle1998" group="S" /> Ganymedes kan ha gjennomgått tunge kraterdannelser for 3,5–4 milliarder år siden liksom månen.<ref name="Zahnle1998" group="S" /> Dersom dette stemmer, fant de aller fleste nedslagene sted under denne perioden, mens dannelsen av kratre i senere tid har vært mye mindre.<ref name="nineplanets.org-Ganymede" /> Kratrene både dekker og avskjæres av det rillede terrenget, og indikerer at noe av det rillede terrenget er ganske gammelt. Relativt unge kratre med stråler av oppvirvlet materiale er også synlige.<ref name="nineplanets.org-Ganymede" /><ref name="Ganymede" /> Kratrene er flatere enn de på månen og [[Merkur]]. Dette skyldes sannsynligvis den relativt svake naturen av Ganymedes isete skorpe, som kan (eller kunne) flyte og dermed dempe noe av de oppkastede materialene. Gamle kratre hvor det oppkastede materialet har forsvunnet synes nå bare som et «spøkelseskrater» som kalles et [[Palimpsest (planetologi)|palimpsest]].<ref name="nineplanets.org-Ganymede" /> Den mørke sletten [[Galileo Regio]] inneholder en rekke konsentriske riller, eller furer, sannsynligvis dannet under en periode med geologisk aktivitet.<ref name="Casacchia1984" group="S" /> Polkappene ble oppdaget av [[Voyager-programmet|''Voyager'']]-sonden, og består trolig av frossent vann som strekker seg opp til 40. breddegrad.<ref name="The Grand Tour" group="S" /> Teorier om dannelsen inkluderer forflytning av vann til høyere breddegrader og plasmabombardement av isen. Data fra ''Galileo'' antyder det sistnevnte.<ref name="Polar caps" group="S" /> Magnetfeltet fører til en mer intenst bombardement med ladete partikler av overflaten ved de ubeskyttede polregionene; dette fører så til en omfordeling av vannmolekyler hvor frost forflytter seg til lokalt kaldere områder i polterrenget.<ref name="Polar caps" group="S" /> === Atmosfære og ionosfære === Den 7. juni 1972 hevdet et lag av indiske, britiske og amerikanske astronomer ved [[Bosscha-observatoriet]] i [[Indonesia]] å ha oppdaget en tynn atmosfære med et overflatetrykk på ca. 0,1 [[Pascal (enhet)|Pa]].<ref name="Carlson1973" group="S" /> Det skjedde under en [[okkultasjon]] da [[Jupiter]] passerte foran [[stjerne]]n SAO 186800.<ref name="Carlson1973" group="S" /> Under forbiflyvningen i 1979 fant ''[[Voyager 1]]'' ingen atmosfære. Sonden observerte en okkultasjon av stjernen [[Kappa Centauri|κ Centauri]]<ref name="Broadfoot1981" group="S" /> i det [[Ultrafiolett stråling|fjern-ultrafiolette]] spektret ved [[bølgelengde]]r kortere enn 200 [[Nanometer|nm]]. Målingene var mer sensitive for gasser enn målingene i det [[Visuelt spektrum|visuelle spektret]] i 1972. Den øvre grensen for overflatens [[nummertetthet]] var {{Nowrap|1,5{{E|9}} cm<sup>-3</sup>}}, som gir et overflatetrykk på under 2,5 µPa.<ref name="Broadfoot1981" group="S" /> [[Fil:Map of temparatureof ganymede.jpg|thumb|Temperaturkart i falske farger.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''}}]] I 1995 fant likevel [[Hubble-teleskopet]] (HST) en tynn atmosfære ([[Eksosfæren|eksosfære]]) av [[oksygen]] som ligner [[Europa (måne)|Europa]]s.<ref name="Hall1998" group="S" /><ref name="JPLAtmosphere" /> HST observerte [[airglow]] av atomisk oksygen i det fjernultrafiolette ved bølgelengdene 130,4 nm og 135,6 nm. Den opplyses når [[molekyl]]ært oksygen [[Dissosiasjon (kjemi)|dissosieres]] av elektronnedslag,<ref name="Hall1998" group="S" /> og er bevis for en betydelig nøytral atmosfære sammensatt hovedsakelig av {{Kjemi|O|2}}. Nummertettheten til overflaten ligger sannsynligvis i området {{Nowrap|1,2{{E|8}}–7{{E|8}} cm<sup>−3</sup>}}, som tilsvarer overflatetrykket {{Nowrap|0,2–1,2 µPa}}.<ref name="Hall1998" group="S" />{{#tag:ref|Nummertettheten og trykket for overflaten ble kalkulert fra kolonnetettheter rapportert i Hall, et al. 1998, antatt en [[skalahøyde]] på 20 km og en temperatur på 120 [[Kelvin|K]].|group="lower-alpha"|name="nummertetthet"}} Oksygenet antas å oppstå når vann i en fase av is på overflaten splittes i [[hydrogen]] og oksygen av stråling. Hydrogenet forsvinner raskere på grunn av den lave [[atommasse]]n.<ref name="JPLAtmosphere" /> Airglowet er ikke romlig homogent som over Europa. HST observerte to lyse flekker i den nordlige og sørlige halvkulen, nær ± 50. breddegrad, som er nøyaktig grensen mellom de åpne og lukkede feltlinjene til magnetosfæren ([[#Magnetosfære|se under]]).<ref name="Feldman2000" group="S" /> De lyse flekkene er sannsynligvis polare [[Aurora polaris|auroraer]] forårsaket av plasmanedbør langs de åpne feltlinjene.<ref name="Johnson1997" group="S" /> En nøytral [[atmosfære]] tilsier at en [[Ionosfæren|ionosfære]] eksisterer, fordi oksygenmolekyler ioniseres av nedslagene av energetiske [[elektron]]er som kommer fra [[magnetosfære]]n<ref name="Paranicas1999" group="S" /> og av solens EUV-stråling (ekstrem ultrafiolett stråling).<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Ionosfærens natur er imidlertid kontroversiell. Noen ''Galileo''-målinger fant en forhøyet elektrontetthet nær månen, som antyder en ionosfære, mens andre målinger ikke oppdaget noe.<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Elektrontettheten nær overflaten er av ulike kilder anslått til størrelsesorden {{Formatnum:400–2500}} cm<sup>−3</sup>.<ref name="Eviatar2001" group="S" /> Per 2013 er ionosfærens parametre lite begrenset. Spektraloppdagelser av gass fanget i isen på overflaten, er tilleggsbeviser for oksygenatmosfæren. [[Ozon]] ({{Kjemi|O|3}}) ble oppdaget i 1996.<ref name="Noll1996" group="S" /> I 1997 avslørte spektroskopiske analyser diatomiske absorpsjonslinjer av molekylært oksygen – en slik absorpsjon oppstår hvis oksygen er i en tett fase. Den beste kandidaten er molekylært oksygen fanget i is. Dybden av absorpsjonlinjene avhenger av [[breddegrad]] og [[Meridian|lengdegrad]] snarere enn [[Albedo|overflaterefleksjon]] – de avtar med økende breddegrader på Ganymedes, mens {{Kjemi|O|3}} viser en motsatt trend.<ref name="Oxygen97" group="S" /> Laboratorieundersøkelser har vist at {{Kjemi|O|2}} ikke vil samles eller boble, men løses i isen på overflaten ved relativt varme temperaturer på 100 K.<ref name="Vidal1997" group="S" /> Da det ble funnet [[natrium]] på Europa i 1997, ble det også søkt etter natrium i atmosfæren på Ganymedes. Atmosfæren til Ganymedes inneholder under 1/13 av natrium-mengden rundt Europa, muligens på grunn av en relativ mangel på overflaten eller fordi magnetosfæren absorberer energetiske partikler.<ref name="Brown1997" group="S" /> [[Hydrogen]] ble observert så langt unna som {{Formatnum:3000}} km fra overflaten. Dens tetthet på overflaten er ca. {{Nowrap|1,5{{E|4}} cm<sup>−3</sup>}}.<ref name="Barth1997" group="S" /> === Magnetosfære === [[Fil:Ganymede-moon.jpg|thumb|Forbedret fargebilde av den bakre halvkulen.<ref name="Spaceflight Now" /> De fremtredende strålene fra krateret ''Tashmetum'' vises nede til høyre, og det store utblåsingsfewltet fra ''Hershef'' oppe til høyre. Deler av den mørke ''Nicholson Regio'' ligger nedre til venstre, avgrenset oppe til høyre av ''Harpagia Sulcus''.{{Byline|Foto: ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''|18. januar 1999}}]] ''Galileo'' foretok seks nærpasseringer i perioden 1995–2000 (G1, G2, G7, G8, G28 og G29)<ref name="Kivelson2002" group="S" /> og oppdaget et permanent (iboende) [[magnetisk moment]] uavhengig av det jovianske magnetfeltet.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Verdien for momentet er ca. {{Nowrap|1,3{{E|13}} T×m³}},<ref name="Kivelson2002" group="S" /> som er tre ganger større enn [[Merkurs magnetfelt|Merkurs magnetiske moment]]. Den magnetiske dipolen heller i 176° i forhold til rotasjonsaksen, og betyr at det er direkte imot det jovianske momentet.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Nordpolen ligger over [[baneplan]]et. Det [[Dipol|dipole magnetiske momentet]] har en styrke på 719 ± 2 [[Tesla|nT]] ved ekvator,<ref name="Kivelson2002" group="S" /> som kan sammenlignes med det jovianske magnetfeltet ved Ganymedes' avstand – ca. 120 nT.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Det ekvatoriale feltet er direkte mot det jovianske feltet, som betyr at [[Magnetisk omkobling|omkobling]] er mulig. Den iboende feltstyrken ved polene er to ganger den ved ekvator: 1440 nT.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Det permanente magnetiske momentet skjærer en del av rommet rundt Ganymedes og lager en tynn [[magnetosfære]] innebygd i [[Jupiters magnetosfære|Jupiters]] – den er eneste kjente måne i [[solsystemet]] med magnetosfære.<ref name="Kivelson1997" group="S" /> Diameteren til magnetosfæren er 4–5 ''R''<sub>G</sub> (''R''<sub>G</sub> = {{Formatnum:2631.2}} km).<ref name="Kivelson1998" group="S" /> Magnetosfæren har en region av lukkede feltlinjer under 30° [[breddegrad|bredde]] hvor ladete partikler ([[elektron]]er og [[ion]]er) fanges og lager et [[Van Allen-beltene|strålingsbelte]].<ref name="Kivelson1998" group="S" /> Den viktigste ionearten er enkeltionisert [[oksygen]] – {{Kjemi|O|+}}<ref name="Eviatar2001" group="S" /> – som passer godt med den tynne [[atmosfære]]n av oksygen. I polkappeområdene, ved breddegrader høyere enn 30°, er feltlinjene åpne og forbinder Ganymedes med Jupiters [[ionosfæren|ionosfære]].<ref name="Kivelson1998" group="S" /> I disse områdene har energetiske elektroner blitt oppdaget (titalls og hundretalls av [[elektronvolt|kiloelektronvolt]]) som kan forårsake [[Aurora polaris|auroraene]] rundt polene.<ref name="Feldman2000" group="S" /> I tillegg faller tunge ioner kontinuerlig ned på poloverflaten og formørker isen.<ref name="Paranicas1999" group="S" /> [[Fil:Ganymede_magnetic_field.svg#Summary|thumb|Magnetfeltet til Ganymedes som er innebygd i Jupiters magnetfelt. Lukkede feltlinjer er markert grønne.]] Vekselvirkningen mellom magnetosfæren og det jovianske [[Plasma (fysikk)|plasmaet]] er på mange måter lik vekselvirkningen mellom [[solvind]]en og jordens magnetosfære.<ref name="Kivelson1998" group="S" /><ref name="Volwerk1999" group="S" /> Plasmaet som roterer med Jupiter påvirker den bakerste halvkulen mye på samme måte som solvinden påvirker jordens magnetosfære. Hovedforskjellen er hastigheten på plasmastrømmen – [[supersonisk]] i tilfellet med jorden og [[Lydens hastighet|subsonisk]] i tilfelle med magnetosfæren. På grunn av den subsoniske strømmen er det ingen [[Baugsjokket|buesjokk]] utenfor den bakerste halvkulen.<ref name="Volwerk1999" group="S" /> Et indusert dipolt magnetfelt<ref name="Kivelson2002" group="S" /> er knyttet til variasjoner i det jovianske magnetfeltet nær månen. Det er direkte radielt til eller fra Jupiter og følger retningen til den varierte delen av det planetariske magnetfeltet. Det induserte magnetiske momentet er en størrelsesklasse mindre enn det iboende feltet. Feltstyrken er ca. 60 nT ved den magnetiske ekvator – halvparten av det omgivende jovianske feltet.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Det induserte magnetfeltet ligner [[Callisto (måne)|Callisto]]s og [[Europa (måne)|Europa]]s, og indikerer at denne månen også har et underjordisk hav med [[Resistivitet|elektrisk kondiktivitet]].<ref name="Kivelson2002" group="S" /> Gitt at Ganymedes er fullstendig differensiert med en kjerne av metall,<ref name="Showman1999" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /> er det iboende magnetfeltet sannsynligvis generert liksom jordens – av konduktive materialer som beveger seg i det indre.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="Hauck2006" group="S" /> Magnetfeltet er sannsynligvis forårsaket av en kompositorisk konveksjon i kjernen<ref name="Hauck2006" group="S" /> hvis det er produktet av en dynamohendelse eller magnetokonveksjon.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="Hauck2002" group="S" /> Til tross for jernkjernen er magnetosfæren gåtefull, fordi tilsvarende legemer mangler denne egenskapen.<ref name="Showman1999" group="S" /> Gitt den relative størrelsen, burde kjernen ha blitt tilstrekkelig avkjølt til at flytende bevegelser og et magnetfelt ikke skulle opprettholdes. En forklaring er at de samme baneresonansene som man tror har forstyrret overflaten, også tillater magnetfeltet å vedvare: Eksentrisiteten heves og tidevannsoppvarmingen øker under slike resonanser, og mantelen har isolert kjernen og beskyttet den mot avkjøling.<ref name="Bland2007" group="S" /> En annen forklaring er en rest av magnetisering av silikatbergarter i mantelen som er mulig hvis satellitten hadde et mer betydelig dynamogenerert felt i fortiden.<ref name="Showman1999" group="S" /> == Opprinnelse og utvikling == Ganymedes ble sannsynligvis dannet av en [[akkresjon]] i [[Jupiter]]s [[Solsystemets opprinnelse og utvikling#Dannelsen av planeter|tåke]], en skive av gass og støv som omga Jupiter etter dannelsen.<ref name="Canup2002" group="S" /> Akkresjonen av Ganymedes tok sannsynligvis {{Formatnum:10000}} år,<ref name="Mosqueira2003" group="S" /> mye kortere enn {{Formatnum:100000}} år estimert for Callisto. Den jovianske tåken kan ha vært relativt «gass-utsultet» da de [[Galileiske måner|galileiske månene]] ble dannet, og muliggjort den lange akkresjonsperioden for Callisto.<ref name="Canup2002" group="S" /> Ganymedes ble dannet nærmere Jupiter hvor tåken var tykkere, noe som forklarer den kortere akkresjonstiden.<ref name="Mosqueira2003" group="S" /> Den relativt raske dannelsen hindret at akkresjonsvarmen forsvant, og kan ha ført til issmelting og [[Differensiering (planetologi)|differensiering]] – delingen av bergarter og is – der bergartene havnet i midten og dannet kjernen. Callisto feilet tilsynelatende i å smelte og differensiere tildlig på grunn av tap av akkresjonsvarme under den langsomme dannelsen.<ref name="McKinnon2006" group="S" /> Hypotesen forklarer hvorfor de to månene ser så ulike ut, selv om massen og sammensetningen er foholdsvis like.<ref name="Freeman2006" group="S" /><ref name="McKinnon2006" group="S" /> Andre teorier forklarer den høyere indre varmen med tidevannsfleksing<ref name="Showman1997c" group="S" /> eller mer intense nedslag fra nedslagsobjekt under [[det sene tunge bombardementet]].<ref name="Baldwin" /><ref name="LPI1158" /><ref name="Barr2010" group="S" /> Etter dannelsen beholdt kjernen stort sett varmen som ble akkumulert under akkresjonen og differensieringen – den ble bare sluppet sakte ut i ismantelen som et slags varmebatteri.<ref name="McKinnon2006" group="S" /> Mantelen transporterte varmen til overflaten ved konveksjon.<ref name="Freeman2006" group="S" /> Snart begynte [[radioaktivitet|radioaktive grunnstoffer]] i kjernen å varme opp kjernen ytterligere og førte til en økt differensiering; det ble dannet en indre [[jern]]–[[jernsulfid]]-kjerne og en [[silikat]]mantel.<ref name="Hauck2006" group="S" /><ref name="McKinnon2006" group="S" /> Med dette ble Ganymedes et fulldifferensiert legeme. Til sammenligning forårsaket den radioaktive oppvarmingen av den udifferensierte Callisto en konveksjon i det isete indre av månen, som effektivt kjølte den ned og forhindret en storstilt smelting av isen og en rask differensiering.<ref name="Nagel2004" group="S" /> De konvektive bevegelsene i Callisto har bare delvis skilt bergarter og is fra hverandre.<ref name="Nagel2004" group="S" /> I dag fortsetter Ganymedes å avkjøles sakte;<ref name="Hauck2006" group="S" /> varmen fra kjernen og silikatmantelene gjør det mulig for det underjordiske havet å eksistere,<ref name="Spohn2003" group="S" /> mens den sakte avkjølingen av det flytende {{Kjemi|Fe}}–{{Kjemi|FeS}}-kjernen forårsaker konveksjon og støtter genereringen av et magnetfelt.<ref name="Hauck2006" group="S" /> Den nåværende [[varmefluks]]en ut av Ganymedes er sannsynligvis høyere enn den ut av Callisto.<ref name="McKinnon2006" group="S" /> == Observasjonshistorie == [[Fil:Ganymed Earth Moon Comparison.png|thumb|left|Sammenligning av størrelsene til [[jorden]], [[månen]] og Ganymedes.]] === Jordbasert forskning === Det er blitt hevdet at den kinesiske astronomen [[Gan De|Gān Dé]] (甘德, ca 400 f.Kr.–340 f.Kr.) oppdaget en av Jupiters måner, sannsynligvis Ganymedes, med det blotte øye sommeren 365 f.Kr.<ref name="Brecher1981" group="S" /> I sin ''Avhandling om Jupiter'' (歲星經, ''suìxïng jīng''), gjengitt i ''[[Avhandling om astrologi fra Kaiyuanperioden]]'' (開元占經, ''kāiyuán zhānjīng''), skrev Gān Dé: {{Sitat|Jupiter var svært stor og lys. Det var helt tydelig en liten rødaktig stjerne som ledsaget planeten ved dens side. Dette blir kalt ‘en allianse’.<ref name="MacTutor">J J O'Connor og E F Robertson: [http://www-history.mcs.st-andrews.ac.uk/Biographies/Gan_De.html Gan De], The MacTutor History of Mathematics archive</ref>|}} At Gān Dés observasjoner var nøyaktige, ser vi av hans observasjoner av 12-års syklusen til Jupiter: ''«Hvert 12. år vender Jupiter tilbake til den samme posisjonen på himmelen; hver 370. dag forsvinner planeten i ilden fra solen om kvelden i vest, og 30 dager senere kommer den til syne om morgenen i øst»''.<ref name="MacTutor" /><ref name="Glendenning2005" group="S" /> Idag vet vi at Jupiters [[omløpstid]] er 11,86 [[juliansk kalender|julianske år]]. [[Fil:Ganymede from Pioneer 10 19.jpg|thumb|Ganymedes fotografert 1. juli 1973{{Byline|''[[Pioneer 10]]''}}]] Den første sikre observasjonen av Ganymedes ble gjort av [[Galileo Galilei]] 7. januar 1610 ved bruk av [[refraktor]]teleskop med 20× forstørrelse ved [[Universitetet i Padova]]. 13. januar så han alle de fire største månene på en gang. Før 15. januar konkluderte han med at de var legemer i [[bane]] rundt Jupiter.<ref name="SidereusNuncius" /><ref name="Wright" /><ref name="NASA" /> Oppdagelsen av de galileiske månene ble publisert i Galileos ''[[Sidereus Nuncius]]'' i mars 1610.<ref name="IobookChap2" group="S" /> I ''Mundus Jovialis'' (1614) hevdet Simon Marius å ha oppdaget månene i 1609, én uke før Galilei. Dette var likevel 29. desember 1609 i den [[Juliansk kalender|julianske kalenderen]], og 8. januar 1610 i den [[gregoriansk kalender|gregorianske kalenderen]] som Galilei brukte.<ref name="GaliloProjectMarius" /> Galilei publiserte arbeidene først, og er kreditert for oppdagelsene.<ref name="JPLDiscovery" /> På 1800-tallet ble de galileiske månene brukt til bestemmelsen av [[lengdegrad]],<ref name="O'Connor1997" /> validering av [[Keplers lover for planetenes bevegelser]] og bestemmelsen av tiden som kreves for [[Lysets hastighet|lyset å ferdes]] mellom Jupiter og jorden.<ref name="IobookChap2" group="S" /> Basert på [[efemeride]]ne produsert av astronomen [[Giovanni Cassini]] og andre, utarbeidet [[Pierre-Simon Laplace]] en matematisk teori om de [[Baneresonans|resonante banene]] til [[Io (måne)|Io]], [[Europa (måne)|Europa]] og Ganymedes.<ref name="IobookChap2" group="S" /> Resonansen ble senere funnet å ha en betydelig effekt på månenes geologi. [[Fil:Ganymed Voyager-1.jpg|thumb|left|Ganymedes fotografert av [[Voyager 1]] den 4. mars 1979]] === Forskning med romsonder === Så langt har syv romsonder utforsket Ganymedes, mens en er på vei. ==== Pioneer ==== ''[[Pioneer 10]]'' ankom i 1973 og ''[[Pioneer 11]]'' i 1974,<ref name="Pioneer 11" /> og de returnerte informasjon om satellitten.<ref name="Terraformers" /> Dette inkluderte mer spesifikt bestemmelsen av fysiske egenskaper og formasjoner ned til en lengde av 400 km på overflaten.<ref name="chap6" /> ''Pioneer 10''s minste avstand fra månen var {{Formatnum:446250}} km den 3. desember 1973.<ref name="nærmeste møte" /> ==== Voyager ==== ''[[Voyager 1]]'' passerte Ganymedes 6. mars 1979 i en avstand av 114 710 km. ''[[Voyager 2]]'' passerte månen 9. juli 1979 i en avstand av 62 130 km.<ref name="Voyager_2" />. Sondene forbedret størrelsesmålet og avslørte at den var større enn [[Saturn]]s måne [[Titan (måne)|Titan]], som tidligere var antatt å være større.<ref name="Voyager" /> Det rillede terrenget ble også oppdaget.<ref name="Voyager Mission" /> [[Fil:Ganymede g1 true.jpg|thumb|Ganymedes fotografert 26. juni 1996.{{Byline|''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''}}]] ==== Galileo ==== I 1995 gikk ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]''-sonden inn i bane rundt Jupiter og foretok mellom 1996 og 2000 seks nære forbiflyvninger for å utforske Ganymedes.<ref name="The Grand Tour" group="S" /> Disse passeringene er G1, G2, G7, G8, G28 og G29.<ref name="Kivelson2002" group="S" /> G1 fant sted 6. september 1996 i en avstand av bare 262 km, G2 den 4. november 1996 i en avstand av 1 100 km, G7 den 5. april 1997 i en avstand av 3 065 km, G8 den 7. mai 1997 i en avstand av 1 584 km,<ref name="Galileo_1" /> G28 den 20. mai 2000 i en avstand av 809 km<ref name="Galileo_2" /> og G29 den 28. desember 2000. Under G1-forbiflyvningen i 1996 ble magnetfeltet oppdaget,<ref name="Magnetic Field Discovery" /> mens havet ble oppdaget i 2001.<ref name="Kivelson2002" group="S" /><ref name="The Grand Tour" group="S" /> En siste forbiflyvning fant sted 21. september 2003.<ref name="Galileo_1" /> ''Galileo'' overførte et stort antall spektralbilder og oppdaget flere forbindelser på overflaten som ikke var is.<ref name="McCord1998" group="S" /> ==== New Horizons ==== På vei mot [[Pluto]] passerte ''[[New Horizons]]'' månen 28. februar 2007 i en avstand av 3 017 099 km, og laget kart over topografien og sammensetningen.<ref name="New Horizons" /><ref name="Grundy2007" group="S" /> ==== Juno ==== Romsonden ''[[Juno (romsonde)|Juno]]'' ble skutt opp 5. august 2011, og ankom Jupiter 5. juli 2016. ==== Fremtidige sonder og avbrutte oppdrag ==== [[Jupiter Icy Moon Explorer|JUpiter ICy moon Explorer (JUICE)]] ble foreslått i 2011 og fokuserte på Ganymedes og Callisto.<ref name="grasset" /> Opprinnelsen til denne sonden er det nedlagte prosjektet [[EJSM/Laplace|Europa Jupiter System Mission]] med det avbrutte oppdraget ''[[Jupiter Ganymede Orbiter]]''.<ref name="grasset" /> I 2010 kom det også frem i magasinet ''Planetary Science Decadal Survey'' at det var foreslått en omløpssonde for Ganymedes basert på ''[[Juno (romsonde)|Juno]]''.<ref name="ssb" /> [[Russian Space Research Institute]] evaluerer for tiden oppdraget [[Ganymede Lander]], med vekt på [[astrobiologi]].<ref name='Lander workshop'>{{Cite web| url = http://glcw2013.cosmos.ru/ | title = International Colloquium and Workshop - "Ganymede Lander: scientific goals and experiments" | accessdate = 2012-11-20 | date = november 2012 | work = Russia Space Research Institute (IKI) | publisher = Roscosmos}}</ref> Planlagt oppskytning er i 2024. Den planlagte sonden [[Jupiter Icy Moons Orbiter]], med [[kjernefysisk fisjon]] som drivstoff og en [[ionemotor]] for fremdrift, var tenkt å studere Ganymedes i større detalj enn tidligere.<ref name="JIMO" /> Oppdraget ble avbrutt i 2005 grunnet budsjettkutt.<ref name="Peplow2005" group="S" /> Et annet forslag ble kalt ''The Grandeur of Ganymedes''.<ref name="Pappalardo2001" group="S" /> == Noter == {{Løpenummer|lower-alpha}} <references group="lower-alpha" /> == Referanser == ;Sidehenvisningner <references group="S"> <ref name="Barr2001" group="S">[[#Barr2001|Barr (2001)]], s. {{Formatnum:1781}}</ref> <ref name="Barr2010">[[#Barr2010|Barr (2010)]], s. 164–167</ref> <ref name="Barth1997" group="S">[[#Barth1997|Barth (1997)]], s. {{Formatnum:2147–2150}}</ref> <ref name="Bills2005" group="S">[[#Bills2005|Bills (2005)]], s. 233–247</ref> <ref name="Bland2007" group="S">[[#Bland2007|Bland (2007)]], s. {{Formatnum:2020}}</ref> <ref name="Brecher1981" group="S">[[#Brecher1981|Brecher (1981)]], s. 793–794</ref> <ref name="Broadfoot1981" group="S">[[#Broadfoot1981|Broadfoot (1981)]], s. {{Formatnum:8259–8284}}</ref> <ref name="Brown1997" group="S">[[#Brown1997|Brown (1997)]], s. 236–238</ref> <ref name="Calvin1995" group="S">[[#Calvin1995|Calvin (1995)]], s. {{Formatnum:19041–19048}}</ref> <ref name="Oxygen97" group="S">[[#Calvin1997|Calvin (1997)]], s. 505–516</ref> <ref name="Canup2002" group="S">[[#Canup2002|Canup (2002)]], s. {{Formatnum:3404–3423}}</ref> <ref name="Carlson1973" group="S">[[#Carlson1973|Carlson (1972]], s. 53–55</ref> <ref name="Casacchia1984" group="S">[[#Casacchia1984|Casacchia (1984)]], s. B419–B428</ref> <ref name="Domingue1996" group="S">[[#Domingue1996|Domingue (1996)]], s. {{Formatnum:1070}}</ref> <ref name="Domingue1998" group="S">[[#Domingue1998|Domingue (1998)]], s. {{Formatnum:3117–3120}}</ref> <ref name="Eviatar2001" group="S">[[#Eviatar2001|Eviatar (2001)]], s 327–336</ref> <ref name="Feldman2000" group="S">[[#Feldman2000|Feldman (2000)]], s. {{Formatnum:1085–1090}}</ref> <ref name="Freeman2006" group="S">[[#Freeman2006|Freeman (2006)]], s. 2–14</ref> <ref name="Glendenning2005" group="S">[[#Glendenning2005|Glendenning (2005)]], s. {{Formatnum:126}}</ref> <ref name="Grundy2007" group="S">[[#Grundy2007|Grundy (2007)]], s. 234–237</ref> <ref name="Hall1998" group="S">[[#Hall1998|Hall (1998)]], s. 475–481</ref> <ref name="Hauck2002" group="S">[[#Hauck2002|Hauck (2002)]], s. {{Formatnum:1380}}</ref> <ref name="Hauck2006" group="S">[[#Hauck2006|Hauck (2006)]], s. E09008</ref> <ref name="Huffmann2004" group="S">[[#Huffmann2004|Huffmann (2004)]]</ref> <ref name="Hibbitts2003" group="S">[[#Hibbitts2003|Hibbitts (2003)]], s. {{Formatnum:5036}}</ref> <ref name="IobookChap2" group="S">[[#Iobook|Cruikshank (2007)]], s. 5–33</ref> <ref name="Johnson1997" group="S">[[#Johnson1997|Johnson (1997)]], s. 469–471</ref> <ref name="Kivelson1997" group="S">[[#Kivelson1997|Kivelson (1997)]], s. {{Formatnum:2155–2158}}</ref> <ref name="Kivelson1998" group="S">[[#Kivelson1998|Kivelson (1998)]], s. {{Formatnum:19963–19972}}</ref> <ref name="Kivelson2002" group="S">[[#Kivelson2002|Kivelson (2002)]], s. 507–522</ref> <ref name="Kuskov2005" group="S">[[#Kuskov2005|Kuskov (2005)]], s. 550–369</ref> <ref name="Kuskov2005b" group="S">[[#Kuskov2005b|Kuskov (2005)]], s. 01892</ref> <ref name="Marius" group="S">[[#Marius1614|Marius (1614)]], s. 367</ref> <ref name="Marazzini2005" group="S">[[#Marazzini2005|Marazzini (2005)]], s. 391–407</ref> <ref name="McCord1998" group="S">[[#McCord1998|McCord (1998)]], s. {{Formatnum:8603–8626}}</ref> <ref name="McCord2001" group="S">[[#McCord2001|McCord (2001)]], s. {{Formatnum:1523–1525}}</ref> <ref name="McKinnon2006" group="S">[[#McKinnon2006|McKinnon (2006)]], s. 435–450</ref> <ref name="Mosqueira2003" group="S">[[#Mosqueira2003|Mosqueira (2003)]], s. 198–231</ref> <ref name="Musotto2002" group="S">[[#Musotto2002|Musotto (2002)]], s. 500–504</ref> <ref name="The Grand Tour" group="S">[[#Miller2005|Miller (2005)]], s. 108–114</ref> <ref name="Nagel2004" group="S">[[#Nagel2004|Nagel (2004)]], s. 402–412</ref> <ref name="Noll1996" group="S">[[#Noll1996|Noll (1996)]], s. 341–343</ref> <ref name="Pappalardo2001" group="S">[[#Papalardo2001|Papalardo (2001)]], s. {{Formatnum:4062}}</ref> <ref name="Paranicas1999" group="S">[[#Paranicas1999|Paranicas (1999)]], s. {{Formatnum:17459–17469}}</ref> <ref name="Peale2002" group="S">[[#Peale2002|Peale (2002)]], s. 593–597</ref> <ref name="Peplow2005" group="S">[[#Peplow2005|Peplow (2005)]]</ref> <ref name="Petterson2007" group="S">[[#Petterson2007|Petterson (2007)]], s. {{Formatnum:1098}}</ref> <ref name="Polar caps" group="S">[[#Krishan2007|Krishan (2007)]], s. 193–202</ref> <ref name="Showman1997a" group="S">[[#Showman1997|Showman (1997)]], s. 93–111</ref> <ref name="Showman1997b" group="S">[[#Showman1997b|Showman (1997)]], s. 367–383</ref> <ref name="Showman1997c" group="S">[[#Showman1997|Showman (1997)]], s. 93–111</ref> <ref name="Showman1999" group="S">[[#Showman1999|Showman (1999)]], s. 77–84</ref> <ref name="Sohl2002" group="S">[[#Sohl2002|Sohl (2002)]], s. 104–119</ref> <ref name="Spohn2003" group="S">[[#Spohn2003|Spohn (2003)]], s. 456–467</ref> <ref name="Vidal1997" group="S">[[#Vidal1997|Vidal (1997)]], s. {{Formatnum:1839–1842}}</ref> <ref name="Volwerk1999" group="S">[[#Volwerk1999|Volwerk (1999)]], s. {{Formatnum:14729–14738}}</ref> <ref name="Zahnle1998" group="S">[[#Zahnle1998|Zahnle (1998]], s. 202–220</ref> </references> ;Netthenvisninger <references> <ref name="Baldwin">{{Kilde www |tittel=Comet impacts explain Ganymede-Callisto dichotomy |verk=Astronomy Now Online |utgiver=Astronomy Now |utgivelsesdato=2010-01-25 |url=http://www.astronomynow.com/news/n1001/25galilean/ |språk=engelsk |besøksdato=2012-02-12 |forfatter=Baldwin, E. |arkiv-dato=2010-01-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100130231918/http://www.astronomynow.com/news/n1001/25galilean/ |url-status=yes }}</ref> <ref name="chap6">{{Kilde www |url=http://history.nasa.gov/SP-349/ch6.htm |tittel=PIONEER ODYSSEY, Chapter 6: Results at the New Frontiers |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-12 }}</ref> <ref name="College">{{Kilde www |url=http://www.cascadia.ctc.edu/facultyweb/instructors/jvanleer/astro%20sum01/astro101/discovery.htm |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060920121740/http://www.cascadia.ctc.edu/facultyweb/instructors/jvanleer/astro%2Bsum01/astro101/discovery.htm |arkivdato=2006-09-20 |tittel=Discovery |verk=Cascadia Community College |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> <ref name="Discovery">{{Kilde www |url=http://www.iki.rssi.ru/solar/eng/galdisc.htm |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071118221327/http://www.iki.rssi.ru/solar/eng/galdisc.htm |arkivdato=2007-11-18 |tittel=The Discovery of the Galilean Satellites |utgiver=Space Research Institute, Russian Academy of Sciences |verk=Views of the Solar System |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> <ref name="Fact Sheet">{{Kilde www |utgiver=www2.jpl.nasa.gov |tittel=Ganymede Fact Sheet |url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/ganymede/ |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |arkiv-dato=2009-12-08 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091208011731/http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/ganymede/ |url-status=død }}</ref> <ref name="Ganymede">{{Kilde www |verk=Lunar and Planetary Institute |tittel=Ganymede|utgivelsesår=1997 |url=http://www.lpi.usra.edu/resources/outerp/gany.html |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-11 }}</ref> <ref name="GaliloProjectMarius">{{Kilde www |url=http://galileo.rice.edu/sci/marius.html |utgivelsesdato=2004-01-14 |tittel=The Galileo Project / Science / Simon Marius |utgiver=Rice University |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-28 |forfatter=Van Helden, Albert }}</ref> <ref name="Galileo_1">{{Kilde www |tittel = Galileo |utgiver = Dmuller.net |url = http://www.dmuller.net/space/missiondetails.php?galileo |språk = engelsk |besøksdato = 2013-06-24 |url-status = død |arkivurl = https://web.archive.org/web/20141013051054/http://www.dmuller.net/space/missiondetails.php?galileo |arkivdato = 2014-10-13 }}</ref> <ref name="Galileo_2">{{Kilde www |tittel=SOLAR SYSTEM'S LARGEST MOON LIKELY HAS A HIDDEN OCEAN, December 16, 2000 |utgiver=NASA, Jet Propulsion Laboratory |url=http://www.jpl.nasa.gov/releases/2000/aguganymederoundup.html |språk=engelsk |besøksdato=2013-05-10 |arkiv-dato=2012-01-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120117100414/http://www.jpl.nasa.gov/releases/2000/aguganymederoundup.html |url-status=yes }}</ref> <ref name="grasset">{{Kilde www |url=http://www.lpi.usra.edu/opag/Oct2011/presentations/Dougherty.pdf |tittel=Jupiter Icy Moon Explorer|format=PDF |utgiver=Dougherty and Grasset|utgivelsesdato=2011 |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-12 }}</ref> <ref name="JIMO">{{Kilde www |url=http://www.daviddarling.info/encyclopedia/J/JIMO.html |tittel=Jupiter Icy Moons Orbiter (JIMO) |verk=The Internet Encyclopedia of Science |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-12 }}</ref> <ref name="JPLAtmosphere">{{Kilde www |url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/hst7.html |tittel=Hubble Finds Thin Oxygen Atmosphere on Ganymede |besøksdato=2012-02-11 |språk=engelsk |verk=Jet Propulsion Laboratory |utgiver=NASA |utgivelsesdato=oktober 1996 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090504072525/http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/hst7.html |arkivdato=2009-05-04 }}</ref> <ref name="JPLDec">{{Kilde www |url=http://www.jpl.nasa.gov/releases/2000/aguganymederoundup.html |tittel=Solar System's largest moon likely has a hidden ocean |besøksdato=2012-02-08 |utgivelsesdato=2000-12-16 |verk=Jet Propulsion Laboratory |utgiver=NASA |språk=engelsk |arkiv-dato=2012-01-17 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120117100414/http://www.jpl.nasa.gov/releases/2000/aguganymederoundup.html |url-status=yes }}</ref> <ref name="JPLDiscovery">{{Kilde www |url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/ganymede/discovery.html |tittel=Discovery of the Galilean Satellites |utgiver=Jet Propulsion Laboratory |språk=engelsk |besøksdato=2012-02-28 |forfatter=Baalke, Ron |arkiv-dato=2011-08-25 |arkiv-url=https://www.webcitation.org/61Cw3Se9O?url=http://solarsystem.nasa.gov/galileo/ |url-status=død }}</ref> <ref name="LPI1158">{{Kilde www |medforfatter=Canup, R. M. |tittel=Origin of the Ganymede/Callisto dichotomy by impacts during an outer solar system late heavy bombardment |verk=41st Lunar and Planetary Science Conference (2010) |utgivelsesdato=mars 2010|utgivelsessted=Houston |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2010/pdf/1158.pdf |format=PDF|språk=engelsk||besøksdato=2012-02-08 |forfatter=Barr, A.C. }}</ref> <ref name="Magnetic Field Discovery">{{Kilde www |url=http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/status961212.html |tittel=New Discoveries From Galileo |verk=Jet Propulsion Laboratory |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |arkiv-dato=2010-06-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100602211623/http://www2.jpl.nasa.gov/galileo/status961212.html |url-status=død }}</ref> <ref name="Marius2">{{Kilde www |forfatter=[[Simon Marius|Marius, S.]] |utgivelsesår=1614 |tittel=Mundus Iovialis anno M.DC.IX Detectus Ope Perspicilli Belgici |url=http://galileo.rice.edu/sci/marius.html|kommentar=hvor han [http://galileo.rice.edu/sci/observations/jupiter_satellites.html krediterer forslaget] til [[Johannes Kepler]] |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-27 }}</ref> <ref name="Naming">{{Kilde www |url=http://galileo.rice.edu/sci/observations/jupiter_satellites.html |tittel=Satellites of Jupiter |verk=The Galileo Project |besøksdato=2012-02-08|språk=engelsk }}</ref> <ref name="NASA">{{Kilde www |url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jup_Ganymede |tittel=NASA: Ganymede |verk=Solarsystem.nasa.gov |utgivelsesdato=2009-09-29 |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |arkiv-dato=2015-11-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20151107084212/http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jup_Ganymede |url-status=død }}</ref> <ref name="New Horizons">{{Kilde www |url=http://www.spacedaily.com/reports/Pluto_Bound_New_Horizons_Spacecraft_Gets_A_Boost_From_Jupiter_999.html |tittel=Pluto-Bound New Horizons Spacecraft Gets A Boost From Jupiter |verk=Space Daily |besøksdato=2012-02-08|språk=engelsk }}</ref> <ref name="nineplanets.org-Ganymede">{{Kilde www |utgiver=nineplanets.org |tittel=Ganymede|utgivelsesdato=1997-10-31 |url=http://www.nineplanets.org/ganymede.html |besøksdato=2012-02-08|språk=engelsk }}</ref> <ref name="nærmeste møte">{{Kilde www |url=http://www.dmuller.net/spaceflight/mission.php?mission=pioneer10&appear=black&showimg=yes |tittel=Pioneer 10 Full Mission Timeline |språk=engelsk|besøksdato=2013-05-29 }}</ref> <ref name="O'Connor1997">{{Kilde www |forfatter=O'Connor, J.J.; Robertson, E.F. |utgivelsesdato=februar 1997 |url=http://www-groups.dcs.st-and.ac.uk/~history/HistTopics/Longitude1.html |tittel=Longitude and the Académie Royale |utgiver=University of St. Andrews |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-28 }}</ref> <ref name="Pioneer 11">{{Kilde www |url=http://sse.jpl.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Advanced&MCode=Pioneer_11 |tittel=Pioneer 11 |verk=Solar System Exploration |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110902202131/http://sse.jpl.nasa.gov/missions/profile.cfm?Sort=Advanced&MCode=Pioneer_11 |arkivdato=2011-09-02 }}</ref> <ref name="Planetary Society">{{Kilde www |url=http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/jupiter/moons.html |tittel=Jupiter's Moons |verk=The Planetary Society |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20060208135716/http://www.planetary.org/explore/topics/our_solar_system/jupiter/moons.html |arkivdato=2006-02-08 |url-status=død }}</ref> <ref name="RESA">{{Kilde www |url=http://www.resa.net/nasa/ganymede.htm |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20071202132022/http://www.resa.net/nasa/ganymede.htm |arkivdato=2007-12-02 |tittel=Ganymede: the Giant Moon |verk=Wayne RESA |besøksdato=2012-02-09 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> <ref name="SidereusNuncius">{{Kilde www |url=http://hsci.cas.ou.edu/images/barker/5990/Sidereus-Nuncius-whole.pdf |utgivelsesår=mars 1610 |tittel=Sidereus Nuncius |kommentar=oversatt av Edward Carlos og redigert av Peter Barker |format=PDF |utgiver=University of Oklahoma History of Science |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |forfatter=Galilei, Galileo |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20051220010647/http://hsci.cas.ou.edu/images/barker/5990/Sidereus-Nuncius-whole.pdf |arkivdato=2005-12-20 }}</ref> <ref name="SPACE.com">{{Kilde www |verk=SPACE.com |url=http://www.space.com/searchforlife/seti_tidal_europa_021003.html |tittel=High Tide on Europa |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20021202065811/http://www.space.com/searchforlife/seti_tidal_europa_021003.html |arkivdato=2002-12-02 |url-status=død }}</ref> <ref name="Spaceflight Now">{{Kilde www |url=http://spaceflightnow.com/news/n0012/29ganyflyby/ |tittel=Galileo has successful flyby of Ganymede during eclipse |verk=Spaceflight Now |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-12 }}</ref> <ref name="ssb">{{Kilde www |url=http://sites.nationalacademies.org/SSB/SSB_059331 |tittel=Planetary Science Decadal Survey Mission & Technology Studies |utgiver=Space Studies Board |språk=engelsk |besøksdato=2012-02-12 |arkiv-dato=2017-12-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171218140247/http://sites.nationalacademies.org/SSB/SSB_059331 |url-status=død }}</ref> <ref name="Terraformers">{{Kilde www |url=http://society.terraformers.ca/content/view/63/112/ |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070319083334/http://society.terraformers.ca/content/view/63/112/ |arkivdato=2007-03-19 |tittel=Exploration of Ganymede |verk=Terraformers Society of Canada |språk=engelsk |besøksdato=2012-02-12 |url-status=død }}</ref> <ref name="Voyager">{{Kilde www |url=http://library.thinkquest.org/J0112188/voyager_1_and_2.htm |tittel=Voyager 1 and 2 |verk=ThinkQuest |språk=engelsk |besøksdato=2012-02-12 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20071226052127/http://library.thinkquest.org/J0112188/voyager_1_and_2.htm |arkivdato=2007-12-26 }}</ref> <ref name="Voyager_2">{{Kilde www |tittel=Voyager 2 |utgiver=Dmuller.net |url=http://www.dmuller.net/space/missiondetails.php?voyager2 |språk=engelsk |besøksdato=2013-05-29 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20141013051327/http://www.dmuller.net/space/missiondetails.php?voyager2 |arkivdato=2014-10-13 }}</ref> <ref name="Voyager Mission">{{Kilde www |url=http://www.solarviews.com/eng/vgrfs.htm |tittel=The Voyager Planetary Mission |verk=Views of the Solar System |språk=engelsk|besøksdato=2012-02-12 }}</ref> <ref name="Wright">{{Kilde www |url=http://home.comcast.net/~erniew/astro/sidnunj1.html |tittel=Galileo's First Observations of Jupiter |utgiver=University of Oklahoma History of Science |besøksdato=2012-02-08 |språk=engelsk |forfatter=Wright, Ernie |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090208115427/http://home.comcast.net/~erniew/astro/sidnunj1.html |arkivdato=2009-02-08 }}</ref> </references> == Litteratur == * {{Kilde artikkel |forfatter=Barr, A.C.; Pappalardo, R.T. |utgivelsesår=2001|publikasjon=Lunar and Planetary Science Conference |tittel=Rise of Deep Melt into Ganymede's Ocean and Implications for Astrobiology |bind=32|format=PDF |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2001/pdf/1781.pdf |bibcode=2001LPI....32.1781B |språk=engelsk|ref=Barr2001 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Barr, A.C.; Canup, R. M. |tittel=Origin of the Ganymede–Callisto dichotomy by impacts during the late heavy bombardment |publikasjon=Nature Geoscience|bind=3|nummer=mars 2010 |utgivelsesår=24. januar 2010 |url=http://www.nature.com/ngeo/journal/v3/n3/abs/ngeo746.html |doi=10.1038/ngeo746 |bibcode = 2010NatGe...3..164B |språk=engelsk|ref=Barr2010 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Barth, C.A.; Hord, C.W.; Stewart, A.I.; Pryor, W.R.; Simmons, K. E.; McClintock, W.E.; Ajello, J.M.; Naviaux, K.L.; Aiello, J.J. |tittel=Galileo ultraviolet spectrometer observations of atomic hydrogen in the atmosphere of Ganymede |publikasjon=Geophys. Res. Lett.|utgivelsesår=1997 |bind=24|nummer=17 |bibcode=1997GeoRL..24.2147B|doi=10.1029/97GL01927 |språk=engelsk|ref=Barth1997 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Bills, Bruce G. |tittel=Free and forced obliquities of the Galilean satellites of Jupiter |utgivelsesår=2005|bind=175|nummer=1 |doi=10.1016/j.icarus.2004.10.028|bibcode=2005Icar..175..233B |publikasjon=Icarus |språk=engelsk|ref=Bills2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Bland; Showman, A.P.; Tobie, G. |tittel=Ganymede's orbital and thermal evolution and its effect on magnetic field generation |publikasjon=Lunar and Planetary Society Conference |utgivelsesår=mars 2007|bind=38 |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2007/pdf/2020.pdf |format=PDF|bibcode=2007LPI....38.2020B |språk=engelsk|ref=Bland2007 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Brecher, K. |url=http://adsabs.harvard.edu/full/1981BAAS...13..793C |tittel=Astronomical content of American Plains Indian winter counts |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society |bind=13|utgivelsesår=1981 |språk=engelsk|ref=Brecher1981 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Broadfoot, A.L.; Sandel, B.R.; Shemansky, D.E.; McConnell, J.C.; Smith, G. R.; Holberg, J.B.; Atreya, S.K.; Donahue, T.M.; Strobel, D.F. |tittel=Overview of the Voyager Ultraviolet Spectrometry Results through Jupiter Encounter |publikasjon=Journal of Geophysical Research |utgivelsesår=1981|bind=86 |url=http://www-personal.umich.edu/~atreya/Articles/1981_Overview_Voyager.pdf |format=PDF|bibcode=1981JGR....86.8259B|doi=10.1029/JA086iA10p08259 |språk=engelsk|ref=Broadfoot1981 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Brown, Michael E. |utgivelsesår=1997 |tittel=A Search for a Sodium Atmosphere around Ganymede |publikasjon=Icarus|bind=126|nummer=1 |bibcode=1997Icar..126..236B|doi=10.1006/icar.1996.5675 |språk=engelsk|ref=Brown1997 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Calvin, Wendy M.; Clark, Roger N.;Brown, Robert H.; Spencer John R. |tittel=Spectra of the ice Galilean satellites from 0.2 to 5 µm: A compilation, new observations, and a recent summary |publikasjon=J.of Geophys. Res.|utgivelsesår=1995 |bind=100|nummer=E9 |bibcode=1995JGR...10019041C|doi=10.1029/94JE03349 |språk=engelsk|ref=Calvin1995 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Calvin, Wendy M.; Spencer, John R. |utgivelsesår=desember 1997 |tittel=Latitudinal Distribution of O2 on Ganymede: Observations with the Hubble Space Telescope |publikasjon=Icarus|bind=130|nummer=2 |doi=10.1006/icar.1997.5842|bibcode=1997Icar..130..505C |språk=engelsk|ref=Calvin1997 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Canup, Robin M.; Ward, William R. |tittel=Formation of the Galilean Satellites: Conditions of Accretion |utgivelsesår=2002|bind=124|nummer=6 |doi=10.1086/344684|bibcode=2002AJ....124.3404C |url=http://www.boulder.swri.edu/~robin/cw02final.pdf |format=PDF|publikasjon=The Astronomical Journal |språk=engelsk|ref=Canup2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Carlson, R.W.; Bhattacharyya, J.C.; Smith, B.A.; Johnson, T.V.; Hidayat, B.; Smith, S.A.; Taylor, G.E.; O'Leary, B.; Brinkmann, R.T. |tittel=Atmosphere of Ganymede from its occultation of SAO 186800 on 7 June 1972 |publikasjon=Science|utgivelsesår=1973 |bind=182|nummer=4107|bibcode=1973Sci...182...53C |doi=10.1126/science.182.4107.53|pmid=17829812 |språk=engelsk|ref=Carlson1973 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Casacchia, R.; Strom, R.G. |utgivelsesår=1984 |tittel=Geologic evolution of Galileo Regio |publikasjon=Journal of Geophysical Research |bind=89|bibcode= 1984LPSC...14..419C|doi=10.1029/JB089iS02p0B419 |språk=engelsk|ref=Casacchia1984 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Delitsky, Mona L.; Lane, Arthur L. |tittel=Ice chemistry of Galilean satellites |publikasjon=J.of Geophys. Res. |år=1998 |bind=103 |nummer=E13 |doi=10.1029/1998JE900020 |url=http://trs-new.jpl.nasa.gov/dspace/bitstream/2014/20675/1/98-1725.pdf |format=PDF |bibcode=1998JGR...10331391D |språk=engelsk |ref=Delitsky1998 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20061003013845/http://trs-new.jpl.nasa.gov/dspace/bitstream/2014/20675/1/98-1725.pdf |arkivdato=2006-10-03 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Domingue, Deborah; Lane, Arthur; Moth, Pimol |tittel=Evidence from IUE for Spatial and Temporal Variations in the Surface Composition of the Icy Galilean Satellites |publikasjon=Bulletin of the American Astronomical Society |utgivelsesår=1996|bind=28|bibcode=1996DPS....28.0404D |språk=engelsk|ref=Domingue1996 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Domingue, Deborah L.; Lane, Arthur L.; Beyer, Ross A. |tittel=IEU's detection of tenuous SO2 frost on Ganymede and its rapid time variability |publikasjon=Geophys. Res. Lett.|utgivelsesår=1998 |bind=25|nummer=16|doi=10.1029/98GL02386|bibcode=1998GeoRL..25.3117D |språk=engelsk|ref=Domingue1998 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Eviatar, Aharon; Vasyliunas, Vytenis M.; Gurnett, Donald A. |tittel=The ionosphere of Ganymede |publikasjon=Planet. Space Sci.|utgivelsesår=2001 |bind=49|nummer=3–4|doi=10.1016/S0032-0633(00)00154-9 |url=http://www.tau.ac.il/~arkee/ganymop.ps |format=ps|bibcode=2001P&SS...49..327E |språk=engelsk|ref=Eviatar2001 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Feldman, Paul D.; McGrath, Melissa A.; Strobell, Darrell F.; Moos, H. Warren; Retherford, Kurt D.; Wolven, Brian C. |tittel=HST/STIS Ultraviolet Imaging of Polar Aurora on Ganymede |publikasjon=The Astrophysical Journal |utgivelsesår=2000|bind=535|nummer=2 |doi=10.1086/308889|bibcode=2000ApJ...535.1085F |arxiv=astro-ph/0003486 |språk=engelsk|ref=Feldman2000 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Freeman, J. |tittel=Non-Newtonian stagnant lid convection and the thermal evolution of Ganymede and Callisto |publikasjon=Planetary and Space Science |utgivelsesår=2006 |bind=54 |nummer=1 |doi=10.1016/j.pss.2005.10.003 |url=http://bowfell.geol.ucl.ac.uk/~lidunka/EPSS-papers/pete2.pdf |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20070824155106/http://bowfell.geol.ucl.ac.uk/~lidunka/EPSS-papers/pete2.pdf |arkivdato=2007-08-24 |format=PDF |bibcode=2006P&SS...54....2F |språk=engelsk |ref=Freeman2005 |url-status=død }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Grundy, W.M.; Buratti, B.J.; Cheng, A.F.; Emery, J.P.; Lunsford, A.; McKinnon, W.B.; Moore, J.M.; Newman, S.F.; Olkin, C.B. |tittel=New Horizons Mapping of Europa and Ganymede |publikasjon=Science|utgivelsesår=2007 |bind=318|doi=10.1126/science.1147623|nummer=5848 |bibcode=2007Sci...318..234G|pmid=17932288 |språk=engelsk|ref=Grundy2007 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Hall, D.T.; Feldman, P.D.; McGrath; M.A.; Strobel, D.F. |tittel=The Far-Ultraviolet Oxygen Airglow of Europa and Ganymede |publikasjon=The Astrophysical Journal |utgivelsesår=1998|bind=499|nummer=1 |doi=10.1086/305604|bibcode=1998ApJ...499..475H |språk=engelsk|ref=Hall1998 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Hauck, Steven A.; Dombard, A.J.; Solomon, S.C.; Aurnou. J.M. |tittel=Internal structure and mechanism of core convection on Ganymede |publikasjon=Lunar and Planetary Science |bind=XXXIII|utgivelsesår=2002 |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2002/pdf/1380.pdf |format=PDF|bibcode=2002LPI....33.1380H |språk=engelsk|ref=Hauck2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Hauck, Steven A.; Aurnou, Jonathan M.; Dombard, Andrew J. |tittel=Sulfur's impact on core evolution and magnetic field generation on Ganymede |publikasjon=J. Of Geophys. Res. |utgivelsesår=2006 |bind=111 |nummer=E9 |doi=10.1029/2005JE002557 |url=http://geology.case.edu/~hauck/papers/hauck_jgr_2006.pdf |format=PDF |bibcode=2006JGRE..11109008H |språk=engelsk |ref=Hauck2006 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080227015923/http://geology.case.edu/~hauck/papers/hauck_jgr_2006.pdf |arkivdato=2008-02-27 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Hibbitts, C.A.; Pappalardo, R.; Hansen, G.V.; McCord, T.B. |tittel=Carbon dioxide on Ganymede|publikasjon=J.of Geophys. Res. |utgivelsesår=2003|bind=108|nummer=E5 |url=http://adsabs.harvard.edu/abs/2003JGRE..108.5036H |doi=10.1029/2002JE001956| bibcode=2003JGRE..108.5036H |språk=engelsk|ref=Hibbitts2003 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Huffmann, H.; Sohl, F. |utgivelsesår=2004 |bind=6 |tittel=Internal Structure and Tidal Heating of Ganymede |publikasjon=European Geosciences Union, Geophysical Research Abstracts |url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU04/05114/EGU04-J-05114.pdf |format=PDF |språk=engelsk |ref=Huffmann2004 |besøksdato=2012-02-11 |arkiv-dato=2009-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327050805/http://www.cosis.net/abstracts/EGU04/05114/EGU04-J-05114.pdf |url-status=yes }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Johnson, R.E. |utgivelsesår=1997 |tittel=Polar "Caps" on Ganymede and Io Revisited |publikasjon=Icarus|bind=128|nummer=2 |bibcode=1997Icar..128..469J|doi=10.1006/icar.1997.5746 |språk=engelsk|ref=Johnson1997 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kivelson, M.G.; Khurana, K.K.; Coroniti, F.V.; Joy, S.; Russell, C.T.; Walker, R.J.; Warnecke, J.; Bennett, L.; Polanskey, C. |tittel=The magnetic field and magnetosphere of Ganymede |publikasjon=Geophys. Res. Lett. |utgivelsesår=1997 |bind=24 |nummer=17 |doi=10.1029/97GL02201 |url=http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/97GL02201.pdf |format=PDF |bibcode=1997GeoRL..24.2155K |språk=engelsk |ref=Kivelson1997 |besøksdato=2012-02-12 |arkiv-dato=2009-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327050805/http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/97GL02201.pdf |url-status=yes }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kivelson, M.G.; Warnecke, J.; Bennett, L.; Joy, S.; Khurana, K.K.; Linker, J.A.; Russell, C.T.; Walker, R.J.; Polanskey, C. |tittel=Ganymede's magnetosphere: magnetometer overview |publikasjon=J.of Geophys. Res. |utgivelsesår=1998 |bind=103 |nummer=E9 |doi=10.1029/98JE00227 |url=http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/98JE00227.pdf |format=PDF |bibcode=1998JGR...10319963K |språk=engelsk |ref=Kivelson1998 |besøksdato=2012-02-12 |arkiv-dato=2009-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327050819/http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/98JE00227.pdf |url-status=yes }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kivelson, M.G.; Khurana, K.K.; Coroniti, F.V. |tittel=The Permanent and Inductive Magnetic Moments of Ganymede |publikasjon=Icarus |utgivelsesår=2002 |bind=157 |nummer=2 |doi=10.1006/icar.2002.6834 |url=http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/ICRUS1572507.pdf |format=PDF |bibcode=2002Icar..157..507K |språk=engelsk |ref=Kivelson2002 |besøksdato=2012-02-08 |arkiv-dato=2009-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327050816/http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/ICRUS1572507.pdf |url-status=yes }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Khurana, Krishan K.; Pappalardo, Robert T.; Murphy, Nate; Denk, Tilmann |utgivelsesår=2007|tittel=The origin of Ganymede's polar caps |publikasjon=Icarus|bind=191|nummer=1 |doi=10.1016/j.icarus.2007.04.022|bibcode= 2007Icar..191..193K |språk=engelsk|ref=Krishan2007 }} * {{Kilde artikkel |etternavn=Kuskov, O.L.;Kronrod, V.A. |tittel=Internal structure of Europa and Callisto |utgivelsesår=2005|bind=177|nummer=2 |doi=10.1016/j.icarus.2005.04.014 |bibcode=2005Icar..177..550K|publikasjon=Icarus |språk=engelsk|ref=Kuskov2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Kuskov, O.L.; Kronrod, V.A.; Zhidicova, A.P. |tittel=Internal Structure of Icy Satellites of Jupiter |publikasjon=Geophysical Research Abstracts |utgiver=European Geosciences Union |utgivelsesår=2005 |bind=7 |url=http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/01892/EGU05-J-01892.pdf |format=PDF |bibcode=2010aogs...19..365K |språk=engelsk |ref=Kuskov2005b |besøksdato=2024-11-02 |arkiv-dato=2009-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327050809/http://www.cosis.net/abstracts/EGU05/01892/EGU05-J-01892.pdf |url-status=yes }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Marazzini, Claudio |tittel=I nomi dei satelliti di Giove: da Galileo a Simon Marius (The names of the satellites of Jupiter: from Galileo to Simon Marius) |publikasjon=Lettere Italiane|utgivelsesår=2005 |bind=57|nummer=3 |språk=engelsk|ref=Marazzini2005 }} * {{Kilde bok |forfatter=[[Simon Marius|Marius, S.]] |utgivelsesår=1614 |tittel=Mundus Iovialis anno M.DC.IX Detectus Ope Perspicilli Belgici |url=http://articles.adsabs.harvard.edu//full/1916Obs....39..367./0000367.000.html |språk=engelsk|ref=Marius1614 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=McCord, T.B.; Hansen, G.V.; Clark, R.N.; Martin, P.D.; Hibbitts, C.A.; Fanale, F.P.; Granahan, J.C.; Segura, M.; Matson, D.L. |tittel=Non-water-ice constituents in the surface material of the icy Galilelean satellites from Galileo near-infrared mapping spectrometer investigation |publikasjon=J. Of Geophys. Res.|utgivelsesår=1998 |bind=103|nummer=E4|bibcode=1998JGR...103.8603M |doi=10.1029/98JE00788|språk=engelsk|ref=McCord1998 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=McCord, Thomas B.; Hansen, Gary B.; Hibbitts, Charles A. |tittel=Hydrated Salt Minerals on Ganymede's Surface: Evidence of an Ocean Below |publikasjon=Science|utgivelsesår=2001 |bind=292|doi=10.1126/science.1059916 |bibcode=2001Sci...292.1523M|pmid=11375486|nummer=5521 |språk=engelsk|ref=McCord2001 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=McKinnon, William B. |tittel=On convection in ice I shells of outer Solar System bodies, with detailed application to Callisto |utgivelsesår=2006 |bind=183|nummer=2|doi=10.1016/j.icarus.2006.03.004 |bibcode=2006Icar..183..435M|publikasjon=Icarus |språk=engelsk|ref=McKinnon2006 }} * {{Kilde bok |tittel=The Grand Tour: A Traveler's Guide to the Solar System |forfatter=Miller; Ron; Hartmann, William K. |utgivelsesår=mai 2005|forlag=Workman Publishing |utgivelsessted=Thailand|nummer=3|isbn=0-7611-3547-2 |språk=engelsk|ref=Miller2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Mosqueira, Ignacio; Estrada, Paul R |tittel=Formation of the regular satellites of giant planets in an extended gaseous nebula I: subnebula model and accretion of satellites |utgivelsesår=2003|bind=163|nummer=1 |doi=10.1016/S0019-1035(03)00076-9 |bibcode=2003Icar..163..198M|publikasjon=Icarus |språk=engelsk|ref=Mosqueira2003 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Musotto, Susanna; Varadi, Ferenc; Moore, William; Schubert, Gerald |tittel=Numerical Simulations of the Orbits of the Galilean Satellites |utgivelsesår=2002|bind=159|nummer=2 |doi=10.1006/icar.2002.6939|bibcode=2002Icar..159..500M |publikasjon=Icarus |språk=engelsk|ref=Musotto2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Nagel, K.A; Breuer, D.; Spohn, T. |tittel=A model for the interior structure, evolution, and differentiation of Callisto |utgivelsesår=2004|bind=169|nummer=2 |doi=10.1016/j.icarus.2003.12.019 |bibcode=2004Icar..169..402N|publikasjon=Icarus |språk=engelsk|ref=Nagel2004 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Noll, Keith S.; Johnson, Robert E.; Domingue, D.L.; Weaver, H.A. |utgivelsesår=juli 1996 |tittel=Detection of Ozone on Ganymede |publikasjon=Science|bind=273|nummer=5273 |url=http://www.sciencemag.org/cgi/content/abstract/273/5273/341 |doi=10.1126/science.273.5273.341|pmid=8662517|bibcode=1996Sci...273..341N |språk=engelsk|ref=Noll1996 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Orton, G.S.; Spencer, G.R.; Travis, L.D.; Martin, T.Z.; Tamppari, L.K. |tittel=Galileo Photopolarimeter-radiometer observations of Jupiter and the Galilean Satellites |publikasjon=Science|utgivelsesår=1996 |bind=274|nummer=5286|bibcode=1996Sci...274..389O |doi=10.1126/science.274.5286.389 |språk=engelsk|ref=Orton1996 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Pappalardo, R.T.; Khurana, K.K.; Moore, W.B. |tittel=The Grandeur of Ganymede: Suggested Goals for an Orbiter Mission |publikasjon=Lunar and Planetary Science|utgivelsesår=2001 |bind=XXXII|format=PDF |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/outerplanets2001/pdf/4065.pdf |bibcode=2001iaop.work...62P |språk=engelsk|ref=Papalardo2001 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Paranicas, C.; Paterson, W.R.; Cheng, A.F.; Mauk, B.H.; McEntire, R.W.; Frank, L.A.; Williams, D.J. |tittel=Energetic particles observations near Ganymede |publikasjon=J.of Geophys. Res. |utgivelsesår=1999|bind=104|nummer=A8 |doi=10.1029/1999JA900199|bibcode=1999JGR...10417459P |språk=engelsk|ref=Paranicas1999 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Peale, S.J.; Lee, Man Hoi |tittel=A Primordial Origin of the Laplace Relation Among the Galilean Satellites |publikasjon=Science|utgivelsesår=2002 |bind=298|doi=10.1126/science.1076557| bibcode=2002Sci...298..593P |pmid=12386333|nummer=5593|arxiv=astro-ph/0210589 |språk=engelsk|ref=Peale2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Peplow, M. |url=http://www.nature.com/news/2005/050208/full/news050207-4.html |tittel=NASA budget kills Hubble telescope |publikasjon=Nature |utgivelsesår=8. februar 2005 |doi=10.1038/news050207-4 |språk=engelsk|ref=Peplow2005 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Petterson, Wesley; Head, James W.; Collins, Geoffrey C. |tittel=A Global Geologic Map of Ganymede |publikasjon=Lunar and Planetary Science |utgivelsesår=2007|bind=XXXVIII |url=http://www.lpi.usra.edu/meetings/lpsc2007/pdf/1098.pdf |format=PDF|språk=engelsk|ref=Petterson2007 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Showman, Adam P.; Malhotra, Renu |tittel=Tidal Evolution into the Laplace Resonance and the Resurfacing of Ganymede |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=1997 |bind=127|nummer=1|doi=10.1006/icar.1996.5669 |url=http://www.lpl.arizona.edu/~showman/publications/showman-malhotra-1997.pdf |format=PDF|bibcode=1997Icar..127...93S |språk=engelsk|ref=Showman1997 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Showman, Adam P.; Stevenson, David J.; Malhotra, Renu |tittel=Coupled Orbital and Thermal Evolution of Ganymede |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=1997 |bind=129|nummer=2|doi=10.1006/icar.1997.5778 |url=http://www.lpl.arizona.edu/~showman/publications/showman-etal-1997.pdf |format=PDF|bibcode=1997Icar..129..367S |språk=engelsk|ref=Showman1997b }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Showman, Adam P.; Malhotra, Renu |tittel=The Galilean Satellites |utgivelsesår=1999 |publikasjon=Science |bind=286 |doi=10.1126/science.286.5437.77 |url=http://www.lpl.arizona.edu/~showman/publications/showman-malhotra-1999.pdf |format=PDF |pmid=10506564 |nummer=5437 |språk=engelsk |ref=Showman1999 |besøksdato=2012-02-08 |arkiv-dato=2011-05-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110514231040/http://www.lpl.arizona.edu/~showman/publications/showman-malhotra-1999.pdf |url-status=yes }} * {{Kilde artikkel |fornavn=Sohl, F.; Spohn, T; Breuer, D.; Nagel, K. |tittel=Implications from Galileo Observations on the Interior Structure and Chemistry of the Galilean Satellites |publikasjon=Icarus|utgivelsesår=2002 |bind=157|nummer=1 |doi=10.1006/icar.2002.6828|bibcode=2002Icar..157..104S |språk=engelsk|ref=Sohl2002 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Spohn, T.; Schubert, G. |tittel=Oceans in the icy Galilean satellites of Jupiter? |publikasjon=Icarus |utgivelsesår=2003 |bind=161 |nummer=2 |doi=10.1016/S0019-1035(02)00048-9 |url=http://lasp.colorado.edu/icymoons/europaclass/Spohn_Schubert_oceans.pdf |format=PDF |bibcode=2003Icar..161..456S |språk=engelsk |ref=Spohn2003 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080227015925/http://lasp.colorado.edu/icymoons/europaclass/Spohn_Schubert_oceans.pdf |arkivdato=2008-02-27 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Vidal, R.A.; Bahr, D. |utgivelsesår=1997 |tittel=Oxygen on Ganymede: Laboratory Studies |publikasjon=Science|bind=276|nummer=5320 |bibcode=1997Sci...276.1839V |doi=10.1126/science.276.5320.1839|pmid=9188525 |språk=engelsk|ref=Vidal1997 }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Volwerk, M.; Kivelson, M.G.; Khurana, K.K.; McPherron, R.L. |tittel=Probing Ganymede's magnetosphere with field line resonances |publikasjon=J.of Geophys. Res. |utgivelsesår=1999 |bind=104 |nummer=A7 |doi=10.1029/1999JA900161 |url=http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/1999JA900161.pdf |format=PDF |bibcode=1999JGR...10414729V |språk=engelsk |ref=Volwerk1999 |besøksdato=2012-02-12 |arkiv-dato=2009-03-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090327050807/http://www.igpp.ucla.edu/people/mkivelson/Publications/1999JA900161.pdf |url-status=yes }} * {{Kilde artikkel |forfatter=Zahnle, K.; Dones, L. |tittel=Cratering Rates on the Galilean Satellites |publikasjon=Icarus |utgivelsesår=1998 |bind=136 |nummer=2 |doi=10.1006/icar.1998.6015 |url=http://lasp.colorado.edu/icymoons/europaclass/Zahnle_etal_1998.pdf |format=PDF |pmid=11878353 |bibcode=1998Icar..136..202Z |språk=engelsk |ref=Zahnle1998 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080227015923/http://lasp.colorado.edu/icymoons/europaclass/Zahnle_etal_1998.pdf |arkivdato=2008-02-27 }} * {{Kilde bok | ref=Glendenning2007 | forfatter=Glendenning, Norman K | utgivelsesår=2007 | tittel=Our Place in the Universe | forlag=21. mars 2007 | isbn=9812700692 }} == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Portal3|Astronomi}} * [http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jup_Ganymede Ganymede Profile] {{Wayback|url=http://solarsystem.nasa.gov/planets/profile.cfm?Object=Jup_Ganymede |date=20151107084212 }} fra [http://solarsystem.nasa.gov/ NASA's Solar System Exploration site]{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.nineplanets.org/ganymede.html Ganymede page] fra ''The Nine Planets''{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.solarviews.com/eng/ganymede.htm Ganymede page] fra ''Views of the Solar System''{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.lpi.usra.edu/resources/gc/gchome.shtml Ganymede Crater Database] fra Lunar and Planetary Institute{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://photojournal.jpl.nasa.gov/target/Ganymede Images of Ganymede fra JPL's Planetary Photojournal]{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * Film av [https://web.archive.org/web/20100601171919/http://sos.noaa.gov/videos/Ganymede.mov Ganymedes rotasjon] fra the National Oceanic and Atmospheric Administration{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.scientificamerican.com/media/inline/blog/Image/ganymede_map.jpg Ganymede map] fra [http://www.scientificamerican.com/article.cfm?id=ganymede-new-map Scientific American article]{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/?IDNumber=PIA03781 Ganymede map with feature names] fra [http://photojournal.jpl.nasa.gov/ Planetary Photojournal]{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://planetarynames.wr.usgs.gov/Page/GANYMEDE/target Ganymede nomenclature] og [http://planetarynames.wr.usgs.gov/images/gany_15ppi.pdf Ganymede map with feature names] fra [http://planetarynames.wr.usgs.gov USGS planetary nomenclature page]{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://stereomoons.blogspot.com/2009/10/galileo-4-moons-at-400-years.html Paul Schenk's 3D images and flyover videos of Ganymede and other outer solar system satellites]{{Språkikon|engelsk|engelsk}} * [http://www.baen.com/TerraformingGanymede1.asp «Terraforming Ganymede with Robert A. Heinlein» (del 1)], artikkel av Gregory Benford, 2011{{Språkikon|engelsk|engelsk}} :* [http://www.baen.com/TerraformingGanymede2.asp «Terraforming Ganymede with Robert A. Heinlein» (del 2)]{{Språkikon|engelsk|engelsk}} {{Jupiters måner}} {{Jupiter}} {{Autoritetsdata}} {{Portal|Astronomi}} {{Utmerket}} [[Kategori:Ganymedes| ]] [[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]] [[Kategori:Himmellegemer oppdaget i 1610]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:AE
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Cite web
(
rediger
)
Mal:E
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks planet
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Jupiter
(
rediger
)
Mal:Jupiters måner
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Kjemi
(
rediger
)
Mal:Kjemi/1
(
rediger
)
Mal:Kjemi/2
(
rediger
)
Mal:Kjemi/20
(
rediger
)
Mal:Kjemi/3
(
rediger
)
Mal:Kjemi/disp0A0
(
rediger
)
Mal:Kjemi/dispA0A
(
rediger
)
Mal:Kjemi/initialA
(
rediger
)
Mal:Kjemi/initialA0
(
rediger
)
Mal:Kjemi/sign
(
rediger
)
Mal:Kjemi/su0m1
(
rediger
)
Mal:Kjemi/su1m1
(
rediger
)
Mal:Kjemi/type
(
rediger
)
Mal:Konverter
(
rediger
)
Mal:Løpenummer
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Nowrap
(
rediger
)
Mal:Nummerering
(
rediger
)
Mal:Nummerering/style.css
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Planetinfo
(
rediger
)
Mal:Planetinfo/Ganymedes
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Mal:Portal3
(
rediger
)
Mal:Sitat
(
rediger
)
Mal:Språkikon
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Tekstboks
(
rediger
)
Mal:Tekstboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utdypende
(
rediger
)
Mal:Utdypende artikkel
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Wayback
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:Convert
(
rediger
)
Modul:Convert/data
(
rediger
)
Modul:Convert/text
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Portal
(
rediger
)
Modul:Portal/styles.css
(
rediger
)
Modul:PropertyLink
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:Wayback
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Sider med kildemaler hvor fornavn er angitt og ikke etternavn
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon