Redigerer
Ganghwatraktaten
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks koreansk navn | navn = Ganghwatraktaten | illustrasjon = [[Fil:GanghwaTreaty.jpg|200px]] | hangul = 강화도조약 | hanja = 江華島條約 | rr = Ganghwado Joyak | mr = Kanghwado Choyak }} '''Ganghwatraktaten''' (i Japan kjent som ''«Korea-Japanese Treaty of Amity»'', [[japansk]]: 日朝修好条規; Nicchō-shūkōjōki), ble signert [[27. februar]] [[1876]]. Traktaten ble utformet av guvernøren i [[Hokkaidō]], [[Kuroda Kiyotaka]], og ble laget for å åpne [[Korea]] for japansk handel. [[Japan]] benyttet i utstrakt grad [[kanondiplomati]] for å presse [[Joseon|Kongedømmet Joseon]] til å signere den [[De ulikeverdige traktater|påtvungne avtalen]]. Avtalen åpnet Korea på samme måte som kommandør [[Matthew Perry]]s flåte hadde åpnet Japan for internasjonal handel i [[1853]].<ref>[https://web.archive.org/web/20071031070532/http://www.asahi.com/english/Herald-asahi/TKY200707220222.html A reckless adventure in Taiwan amid Meiji Restoration turmoil], ''THE ASAHI SHIMBUN'', [[22. juli]] [[2007]].</ref> Avtalen gjorde det samtidig slutt på Joseons status som [[skattland]] for [[Qing-dynastiet]], i det minste i øynene til Joseon og Japan, og åpnet tre havner for japansk handel. Avtalen sikret Japan mange av de fordelene i Korea som vestlige handelsmenn hadde hatt i Japan, så som [[ekstraterritoriell status]] (japanere i Korea ble straffeforfulgt etter japansk lov og ikke koreansk lov.). Den [[Første kinesisk-japanske krig]] mellom [[1894]] og [[1895]] sementerte forholdene og Kina måtte oppgi sine krav knyttet til Korea for godt. ==Bakgrunn== Som en følge av [[den industrielle revolusjon]] på [[1700-tallet]] startet mange europeiske land med å [[koloni]]alisere svake nasjoner i [[Afrika]] og [[Asia]]. [[Øst-Asia]] ble også invadert av fremmede makter, som startet med [[Opiumskrigen]] i [[Kina]], noe som reduserte landet til et halv-kolonialisert territorium. [[USA]], under ledelse av [[Matthew C. Perry]] tvang [[Japan]] til å åpne for handel med vestverdenen i [[1854]]. Nedverdiget av ulike traktater og avtaler, og med utsikter til å miste sin suverenitet til en [[Imperialisme|imperialistisk]] stat, startet Japan en rask endring av landet fra et nærmest [[middelalder]]sk samfunn til å bli en [[industri]]nasjon. ==Ganghwa-hendelsen== :''Hovedartikkel: [[Ganghwa-hendelsen]] [[Fil:Japanese-Gunboat-Unyo-1875.png|thumb|250px|det japanske [[krigsskip]]et ''[[Unyo]]''.]] I Korea ble det totalitære styret til [[Daewongun]] kastet av [[Keiserinne Myeongseong]], som etablerte en politikk som lukket alle dører mot vestverdenen. Både [[Frankrike]] og USA hadde gjort flere mislykkede forsøk på å etablere handelsforbindelser med Joseon-Korea, alle under Daewongun. Så raskt han ble fjernet fra maktposisjonene, ble det klart at også mange høytstående koreanere støttet tanken om å åpne handelsforbindelser med omverdenen. Japan laget en plan for å skaffe seg innflytelse i Korea før andre fremmede makter. I 1875 ble planen satt i verk. [[Krigsskip]]et [[Unyo]] under ledelse av [[Inoue Yoshika]] ble sendt av gårde for å foreta oppmåling av Koreas kyst uten koreanske myndigheters tillatelse. [[Fil:UnyoBattle.jpg|thumb|350px|landsetting av militære styrker fra Unyo på [[Ganghwa]] i [[1875]].]] [[20. september]] nådde skipet øya [[Ganghwa]], et sted der Korea hadde møtt og kjempet mot fremmede makter flere ganger tidligere. I 1866 ble øya for en kort tid okkupert av [[Det franske angrepet mot Korea (1866)|franskmenn]] og i 1871 ble det kjempet mot [[Sinmiyangyo|amerikanske angripere]]. Minnene fra disse hendelsene var ferske og det var ingen tvil om at den koreanske garnisonen på øya ville skyte mot et hvert skip fra en fremmed makt. Til tross for det beordret kommandør Inoue båten Unyo inn mot land, angivelig for å lete etter ferskvann. Det koreanske fortet åpnet ild, men Unyo overlegne kanoner ødela den koreanske garnisonen. Så angrep kommandøren en annen koreansk havn før skipet vendte tilbake til Japan. ==Kuroda-angrepet== [[Fil:Imperial Japanese Navy in Pusan 16 Jan 1876.png|thumb|350px|Den japanske marine i [[Busan]] på vei til [[Ganghwa]] (江華島), [[16. januar]] [[1876]]. Armadaen bestod av to krigsskip (''[[Nisshin]]'' og ''[[Moshun]]''), tre troppetransportskip og et transportfartøy for ambassadør [[Kuroda Kiyotaka]].]] [[Fil:GatlingGangwa.jpg|thumb|350px|Fire [[Gatling]]maskinkanoner montert på Ganghwa av japanske styrker.]] Året etter sendte Japan en flåtestyrke ledet av spesialutsending [[Kuroda Kiyotaka]] til Korea, og forlangte en unnskyldning fra Joseon-regjeringen og en handelsavtale mellom de to nasjonene. Den koreanske regjeringen akseptere kravet, og satte sitt håp til at import av nye våpensystemer skulle kunne forsvare landet fra fremtidig invasjon. Avtalen ble den første påtvungne avtalen signert av Korea, men ikke den siste. Avtalen gav [[ekstraterritoriell status]] til japanske borgere i Korea og Korea åppnet tre havner for handel med Japan og andre nasjoner; [[Busan]], [[Incheon]] og [[Wonsan]] og Korea ble samtidig pålagt å avvikle det nære forholdet til Kina. Avtalen ble tolket på ulike måter. Den representerte en sterk endring i de Japansk-Koreanske forholdene. Avtalen ble basert på vestlig og internasjonal lov, og ble av koreanere sett på som en normalisering av forholdet til Japan. Japan brukte avtalen for å forfølge sitt egentlige mål, å nyordne den hierarkisne strukturen i Øst-Asia. Avtalen sikret at både Japan og Korea var likeverdige parter, noe Kina etter press aksepterte, selv om den kinesiske innflytelsen skulle vedvare fram til 1895. Opinionen i Korea var delt; de konservative ønsket å beholde det tradisjonelle forholdet til Kina, mens reformistene ønsket at landet skulle knytte seg nærmere til Japan og modernisere. Noen mente at avtalen opphevet Kinas skattekrav overfor Korea, men Korea fortsatte å betale skatt til Kina fram til 1895, da [[Shimonosekitrakaten|fredsavtalen]] etter den [[første kinesisk-japanske krig]] eksplisitt anerkjente Korea som en selvstendig nasjon og epoken med den sterke kinesiske dominansen over Korea ble erstattet av en annen stormakts dominans; Japans. ==Se også== *[[De ulikeverdige traktater]] == Noter == <references/> ==Referanser== *McDougall, Walter (1993). "Let the Sea Make a Noise: Four Hundred Years of Cataclysm, Conquest, War and Folly in the North Pacific." New York: Avon Books. {{Portal|Korea}} {{Autoritetsdata}} [[Kategori:Koreas historie]] [[Kategori:Japans historie]] [[Kategori:De ulikeverdige traktater]] [[Kategori:Traktater av 1876]] [[Kategori:1876 i Asia]] [[Kategori:1870-årene i Japan]] [[Kategori:1876 i Korea]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks koreansk navn
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Portal
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon