Redigerer Gamzigrad

{{Infoboks verdensarven
 | tittel        = Gamzigrad
 | bilde         = Atrium gamzigrad.jpg
 | bildetekst    = Atrium i Felix Romuliana.
 | kriterium     = kultur (iii, iv)
 | land          = Serbia
 | år            = 2007
 | sone          = Europa
 | nr            = 1253
 | posisjonskart = Serbia
 | breddegrad    = 43.8991
 | lengdegrad    = 22.185
}}
'''Gamzigrad''' (serbisk: Гамзиград) er et [[Arkeologi|arkeologisk]] sted, spa og [[Verdensarven|verdenarvsted]] i Øst-Serbia, nær byen [[Zaječar]]. Ved Gamzigrad ligger ruinene etter et stort romersk kompleks kalt Felix Romuliana. På grunn av ruinenes størrelse og de mange tårn trodde man lenge at ruinene var etter en romersk militærforlegning, men systematiske utgravinger etter 1953 avdekket at stedet har vært et romersk palass.

== Historie ==
I 1984 ble inskripsjonen «Felix Romuliana» oppdaget og mysteriet til Gamzigrad ble løst. Inskripsjonen fra 360 avslørte det fulle navnet til komplekset, som er nevnt i «Epitome» (skrevet 553-555 av Aurelius Victor and Procopius’ De Aedificiis). I «Epitome» finnes det opplysninger om at den romerske keiser Galerius ble født og begravet i [[Dacia]], på stedet som heter Romulianum, oppkalt etter hans mor [[Romula]].<ref>{{cite book|last=Visit Serbia|title=Felix Romuliana, home of the last Roman god|url=http://www.serbia.com/visit-serbia/cultural-attractions/archaeological-sites/felix-romuliana-home-of-the-last-roman-god/}}</ref>

Keiserpalasset ble bygget ved fødestedet til av en av [[Tetrarkiet|tetrarkene]], keiser [[Galerius]] (ca. 260- 311), den adopterte sønnen og svigersønn til keiser [[Diocletianus]]. Byggingen startet år 289, etter en seier over perserne som ga Galerius ære og berømmelse. Navnet Felix Romuliana ble gitt til minne om hans mor Romula, som også var prestinne i en hedensk kult. Galerius fikk bygget et storslått palass med murer og 20 tårn.
Komplekset med tempel og palass hadde tre hovedformål: et sted for å dyrke morens guddommelighet, et monument for hans gjerninger som keiser, og en luksusvilla der han kunne trekke seg tilbake etter at han hadde abdisert.

Galerius og hans mor er begravd på en høyde nær Felix Romuliana, kalt «Magura».

Palasset ble aldri bygget ferdig og det ble gitt til den kristne kirken på 300-tallet. Senere ble det ødelagt av [[hunere]], før keiser [[Justinian I den store|Justitian I]] gjorde palasset om til en grensefestning på 500-tallet. Etter angrep fra [[slavere]] på slutten av 500-tallet ble stedet forlatt. I det 11. århundre ble det på nytt liv i komplekset, da slaviske bosetninger ble etablert på stedet.

Arkeologiske utgravinger har avdekket restene av et palassområde med mosaikker, bad og dører. Blant de mest betydningsfulle funnene er portrettet av romerske keisere laget av egyptisk lilla stein ([[porfyr]]) og mynter som hjelper arkeologene til presise dateringer.

Gamzigrad er et av de mest betydningsfulle romerske stedene i Europa. Integritet og ekthet dokumenteres ved at det har blitt foretatt relativt få utgravninger på stedet og at man ikke har forsøkt å restaurere de sterkt forringede gjenstandene.<ref>{{cite book|last=UNESCO|title=Gamzigrad-Romuliana, Palace of Galerius|url=http://whc.unesco.org/en/list/1253}}</ref>

I 2007 ble Gamzigrad-Romuliana, Galerius’ palass tatt med i [[Verdensarven|UNESCOS verdensarvliste]].

== Bilder ==
<gallery>
Felix Romuliana.jpg|Porter
Gamzigrad.jpg|Mosaikk av gresk gud [[Dionysus]]
Gamzigrad - Felix Romuliana (by Pudelek) 5 - East Gate.JPG|Ruiner av østporten
Romuliana Galerius head.jpg|[[Galerius]]' hode, funnet på stedet
Gamzigrad-Romuliana, Palace of Galerius-122721.jpg|Mosaikkgulv
Gamzigrad-Romuliana, Palace of Galerius-122720.jpg|Detalj av mosaikk
Gamzigrad modell.jpg|Modell av Felix Romuliana
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{koord|43|53|57|N|22|11|06|Ø|vis=tittel}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arkeologiske steder i Serbia]]
[[Kategori:Romerske byer]]
[[Kategori:Verdensarven i Europa]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 200-tallet]]
[[Kategori:Opphør på 600-tallet]]