Redigerer Gammelsyrisk

{{Infoboks språk
| navn = Gammelsyrisk
| egetnavn = ܠܫܢܐ ܣܘܪܝܝܐ, ''Leššānā Suryāyā''
| kart = 
| kartbakgrunn = 
| kartbeskrivelse = 
| land = 
| region = 	[[Den fruktbare halvmåne]], [[Mesopotamia]] (oldtidens [[Irak]]), [[Kerala]], nordøstlige [[Syria]], sørøstlige [[Tyrkia]], nordvestlige [[Iran]], [[Libanon]], østlige Arabia
| antall = 
| etnisitet = 
| utdødd = 
| slektskap = [[Afroasiatiske språk|Afroasiatisk]]
| slekt2 = [[Semittiske språk|Semittisk]]
| slekt3 = Sentralsemittisk
| slekt4 = [[Nordvestsemittiske språk|Nordvestsemittisk]]
| slekt5 = [[Arameisk]]
| slekt6 = Østarameisk
| slekt7 = [[Gammelsyrisk]]
| skriftsystem = [[Det syriske alfabetet|Syrisk alfabet]]
| offisielt = 
| minoritetsspråk =
| normert = 
| iso1 = 
| iso2 = [https://www.loc.gov/standards/iso639-2/php/langcodes_name.php?code_ID=434 syr]
| iso3 = [https://iso639-3.sil.org/code/syr syr]
| glottolog = [https://glottolog.org/resource/languoid/id/clas1252 clas1252]
| wiki = 
| wiktionary = 
| portal = 
| portaler = 
}}
'''Gammelsyrisk''' (ܣܘܪܝܝܐ Suryāyā) er en dialekt av østlige [[arameisk|mellomarameisk]] som en gang ble snakket over store deler av det området i [[Levanten]] som kalles for den [[fruktbare halvmåne]]. Etter å ha oppstått en gang rundt [[100-tallet]] e.Kr.<ref>[http://www.ancientscripts.com/syriac.html «Ancient Scripts: Syriac»] {{Wayback|url=http://www.ancientscripts.com/syriac.html |date=20120812195043 }}</ref> ble klassisk gammelsyrisk et betydelige litterært språk over hele [[Midtøsten]] fra [[300-tallet|300-]] til [[700-tallet]],<ref>Beyer, Klaus; John F. Healey (overs.) (1986): ''The Aramaic Language: its distribution and subdivisions''. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2. ss. 44.</ref> det [[Klassisk språk|klassiske språket]] i [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]], bevart i en stor mengde assyrisk litteratur. Gammelsyrisk er som mellomarameisk et språk i den nordvestlige grenen av [[Semittiske språk|den semittiske språkfamilien]].

Gammelsyrisk blomstret fra [[300-tallet|300-]] til [[700-tallet]] e.Kr. og fortsatte å ha en viktig rolle i løpet av de neste århundrene, men mot slutten av [[middelalderen]] ble det gradvis redusert til [[liturgi]]sk bruk, ettersom funksjonen som det folkelige språket og morsmål ble forbigått av flere nye nyarameiske dialekter.<ref>Brock, Sebastian P. (1984): [https://books.google.com/books?id=cB1jAAAAMAAJ ''Syriac Perspectives on Late Antiquity'']. London: Variorum Reprints. ISBN 9780860781479; s. 708-719.</ref><ref>Butts, Aaron M. (2011): [https://gedsh.bethmardutho.org/Syriac-Language "Syriac Language], ''Gorgias Encyclopedic Dictionary of the Syriac Heritage''. Piscataway, NJ: Gorgias Press; s. 390–391.</ref> Gammelsyrisk ble bindemiddelet for [[Den syriske ortodokse kirke|syriske ortodokse]] [[kristendom]] og dens kultur, og spredte seg gjennom [[Asia]] så langt som til den [[India|indiske]] [[Malabar]]kysten og til østlige [[Kina]], og var uttrykksmiddelet for kommunikasjon og kulturell utbredelse for [[arabere]] og til en mindre grad for [[Persia|persere]]. Som hovedsakelig et kristent uttrykksmedium hadde gammelsyrisk en fundamental kulturell og litterær innflytelse på utviklingen av [[arabisk]] som kom til å erstatte gammelsyrisk som en del av den [[islam]]ske dominansen mot slutten av 700-tallet. Gammelsyrisk har forblitt det [[liturgi]]ske språket til [[syrisk kristendom]].

Gammelsyrisk er skrevet i [[det syriske alfabetet]], en videreutvikling av [[det arameiske alfabetet]].

== Skriftsystem ==
[[Fil:Syriac Christianity.svg|thumb|center|700px|Spredningen av gammelsyrisk språk i Midtøsten og Asia: selv om gammelsyrisk var en gang et betydelig språk i den fruktbare halvmåne, er det i dag begrenset til mindre områder som [[Ninevesletten]], [[Tur Abdin]], [[Qamishli]] og rundt den syriske byen [[Ma'loula]].]]

Gammelsyrisk skrives med tre beslektede alfabet: estrangela, serto og nestoriansk. Her gis en oversikt over estrangela. Bokstavene tar forskjellige former etter posisjonen de har i et ord. De kan stå isolert, først, midt i eller sist i et ord. Noen bokstaver bindes ikke videre i ordet, og formene midt i og sist i ord blir dermed like. Gammelsyrisk leses fra høyre mot venstre.

{| class="wikitable"
|-
!Lydverdi
!Isolert
!Sist, midt i, først

|-
|ʔ
|ܐ
|ܐ   ـܐ   ـܐ

|-
|b, ḇ
|ܒ
|ܒـ   ـܒـ   ـܒ

|-
|g, ḡ
|ܓ
|ܓـ   ـܓـ   ـܓ

|-
|d, ḏ
|ܕ
|ܕ   ـܕ   ـܕ

|-
|h
|ܗ
|ܗ   ـܗ   ـܗ

|-
|w
|ܘ
|ܘ   ـܘ   ـܘ

|-
|z
|ܙ
|ܙ   ـܙ   ـܙ

|-
|ḥ
|ܚ
|ܚـ   ـܚـ   ـܚ

|-
|ṭ
|ܛ
|ܛـ   ـܛـ   ـܛ

|-
|y
|ܝ
|ܝـ   ـܝـ   ـܝ

|-
|k, ḵ
|ܟ
|ܟـ   ـܟـ   ـܟ

|-
|l
|ܠ
|ܠـ   ـܠـ   ـܠ

|-
|m
|ܡ
|ܡـ   ـܡـ   ـܡ

|-
|n
|ܢ
|ܢـ   ـܢـ   ـܢ

|-
|s
|ܣ
|ܣـ   ـܣـ   ـܣ

|-
|ʕ
|ܥ
|ܥـ   ـܥـ   ـܥ

|-
|p, p̄
|ܦ
|ܦـ   ـܦـ   ـܦ

|-
|ṣ
|ܨ
|ܨ   ـܨ   ـܨ

|-
|q
|ܩ
|ܩـ   ـܩـ   ـܩ

|-
|r
|ܪ
|ܪ   ـܪ   ـܪ

|-
|š
|ܫ
|ܫـ   ـܫـ   ـܫ

|-
|t, ṯ
|ܬ
|ܬ   ـܬ   ـܬ

|}


== Grammatikk ==
=== Verb ===
Verb er bygd opp av røtter på tre eller fire konsonanter og mønstre. De seks vanligste mønstrene i gammelsyrisk er Peal (grunnform), Ethpeel (refleksiv-passiv), Pael (intensiv), Ethpaal (intensiv, refleksiv-passiv), Aphel (kausativ) og Ettaphal (kausativ, refleksiv-passiv).
==== Konjugasjoner ====
Gammelsyriske verb bøyes i tre personer (1., 2., 3.), to tall (entall/sg, flertall/pl), og to kjønn (maskulin, feminin).
{| class="wikitable"
|-
| rowspan=2 colspan=3|
√qrs “to become dried up” a-o

! colspan="4" |
Peal

! colspan="4" |
Ethpeel

|-

! colspan="2" |
Suffikskonjugasjon

! colspan="2" |
Prefikskonjugasjon

! colspan="2" |
Suffikskonjugasjon

! colspan="2" |
Prefikskonjugasjon

|-
|
Sg

|
3

|
m

|
<div align="right">ܩܪܣ</div>

|
qras

|
<div align="right">ܢܩܪܘܣ</div>

|
neqros

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣ</div>

|
eṯqres

|
<div align="right">ܢܬܩܩܣ</div>

|
neṯqres

|-
|


|


|
f

|
<div align="right">ܩܪܣܬ</div>

|
qersaṯ

|
<div align="right">ܬܩܪܘܣ</div>

|
teqros

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܬ</div>

|
eṯqarsaṯ

|
<div align="right">ܬܬܩܩܣ</div>

|
teṯqres

|-
|


|
2

|
m

|
<div align="right">ܩܪܣܬ</div>

|
qrast

|
<div align="right">ܬܩܪܘܣ</div>

|
teqros

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܬ</div>

|
eṯqrest

|
<div align="right">ܬܬܩܩܣ</div>

|
teṯqres

|-
|


|


|
f

|
<div align="right">ܩܪܣܬܝ</div>

|
qrast

|
<div align="right">ܬܩܪܣܝܢ</div>

|
teqrsin

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܬܝ</div>

|
eṯqrest

|
<div align="right">ܬܬܩܩܣܝܢ</div>

|
teṯqarsin

|-
|


|
1

|
c

|
<div align="right">ܩܪܣܬ</div>

|
qerseṯ

|
<div align="right">ܬܩܪܘܣ</div>

|
ᵓeqros

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܬ</div>

|
eṯqarseṯ

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣ</div>

|
ᵓeṯqres

|-
|
Ps

|
3

|
m

|
<div align="right">ܩܪܣܘ</div>

|
qras

|
<div align="right">ܢܩܪܣܘܢ</div>

|
neqrsun

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܘ</div>

|
eṯqres

|
<div align="right">ܢܬܩܩܣܘܢ</div>

|
neṯqarsun

|-
|


|


|
f

|
<div align="right">ܩܪܣ</div>

|
qras

|
<div align="right">ܢܩܪܣܢ</div>

|
neqrsān

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣ</div>

|
eṯqres

|
<div align="right">ܢܬܩܩܣܢ</div>

|
neṯqarsān

|-
|


|
2

|
m

|
<div align="right">ܩܪܣܬܘܢ</div>

|
qraston

|
<div align="right">ܬܩܪܣܘܢ</div>

|
teqrsun

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܬܘܢ</div>

|
eṯqreston

|
<div align="right">ܬܬܩܩܣܘܢ</div>

|
teṯqarsun

|-
|


|


|
f

|
<div align="right">ܩܪܣܬܝܢ</div>

|
qrastēn

|
<div align="right">ܬܩܪܣܢ</div>

|
teqrsān

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܬܝܢ</div>

|
eṯqrestēn

|
<div align="right">ܬܬܩܩܣܢ</div>

|
teṯqarsān

|-
|


|
1

|
c

|
<div align="right">ܩܪܣܢ</div>

|
qrasn

|
<div align="right">ܢܩܪܘܣ</div>

|
neqros

|
<div align="right">ܐܬܩܩܣܢ</div>

|
eṯqresn

|
<div align="right">ܢܬܩܩܣܢ</div>

|
neṯqres

|}

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [http://www.tertullian.org/rpearse/oriental/jsl_syriac_intro.htm «The Syriac Language and Literature»], i: ''Journal of Sacred Literature'', New Series [Series 4] vol. 2 (1863) ss. 75–87
* Beyer, Klaus (1986): ''The Aramaic language: its distribution and subdivisions''. Göttingen: Vandenhoeck und Ruprecht. ISBN 3-525-53573-2.
* Brock, Sebastian (2006): ''An Introduction to Syriac Studies. Piscataway'', NJ: Gorgias Press. ISBN 1-59333-349-8.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Semittiske språk]]
[[Kategori:Klassiske språk]]