Redigerer Gammelnorsk språkhistorie

'''Gammelnorsk språkhistorie''' omhandler [[norsk språk|det norske språket]]s utvikling fra [[vikingtiden]], da norsk trer frem som eget språk, til begynnelsen av den [[mellomnorsk språk|mellomnorske perioden]].

Den gammelnorske språkhistorien kan deles i tre deler. I den første perioden, fra [[800-tallet]] til omkring 1200 er det til å begynne med ingen, senere små forskjeller mellom gammelnorsk og [[gammelislandsk]]. Den andre perioden (ca. 1200 &ndash; ca. 1350) viser få endringer. På [[1300-tallet]] fremtrer derimot store forskjeller fra det eldre språket. For eksempel får man alminnelig ''ll'', ''nn'' og ''ss'' i stedet for ''rl'', ''rn'' og ''rs''. Foran ''f'', ''p'' ''m'' ''l'', ''r'' og en konsonant blir ''i'' ofte til ''y''. Mellom konsonant og en utlyds-''r'' oppstår en [[svarabhakti]]vokal, hvorpå ''r'' forsvinner.

== Kilder ==
[[Fil:Kongespeilet.jpg|thumb|[[Kongespeilet]].]]
Kildene til det gammelnorske språkets historie er av to slag: runeinnskrifter og håndskrifter.

Runeinnskriftene er nesten alle samtidige eller litt eldre enn den gammelnorske litteraturen, men ikke særlig viktige i språklig sammenheng. Man kan nevne en viktig og utførlig innskrift fra Karlevi på Öland i Sverige (omkring år [[1000]]), en på [[Frösön]] i [[Jämtland]] (omkring 1050), en fra [[Flatdal]] i [[Telemark]] (omkring 1150) og en fra [[Årdal]] i [[Sogn (region)|Sogn]] ([[1200-tallet]]).

Håndskriftene, som er skrevet i [[det latinske alfabetet]], er færre i antall enn de [[island]]ske, men like gamle. Som de eldste og viktigste kan man nevne:
* Fra tiden 900&ndash;1000 stammer personnavnene i [[Reichenauer Necrologium]].
* Fra slutten av [[1100-tallet]] og tiden omkring 1200 stammer:
** To legendebruddstykker (Cod. AM. 655).
** Tre bruddstykker av [[den eldste Gulatingsloven]] (Cod. AM. 315f).
** Fire bruddstykker av [[den eldre Gulatingsloven]].
* Fra tiden fra omkring 1200 til henimot [[1250]] stammer:
** Den viktige [[Gammelnorsk homiliebok|Homilieboken]].
** Et bruddstykke av den eldre [[Eidsivatingsloven]].
** Et bruddstykke av den eldre Gulatingsloven (Cod. AM. 315e).
** Et bruddstykke av [[Nidaros]]' bylov (''Niðaróss biarkøyiarréttr'', Cod. AM. 315g).
** Et håndskrift av en ''[[Olav Tryggvasons saga]]'' og en opptegnelse av [[De ti bud]] og de ti under i [[Egypt]] (Cod. AM. 310).
** Et bruddstykke av den nevnte ''Olav Tryggvasons saga'' (Cod. Ups. Delag. 4&ndash;7).
* Fra tiden omkring 1250 til omkring 1300:
** Det eneste fullstendige håndskriftet av [[Gulatingsloven]] (Cod. 137), skrevet omkring 1250.
** Det eneste fullstendige håndskriftet av ''Olavssagaen'' (Cod. Ups. Delag. 8), skrevet omkring 1250.
** Hovedhåndskriftet til ''[[Barlaams saga]]'' (Cod. Holm. 6), skrevet omkring 1250.
** Annen del av Cod. Ups. Delag. 4&ndash;7, skrevet omkring 1250.
** Hovedhåndskriftet til ''[[Kongespeilet]]'' (''Speculum regale'').
** Et bruddstykke av ''Kongespeilet'' (Cod. Reg. n. s. 235g).
** Tre bruddstykker av den eldre [[Frostatingsloven]] (Cod. Me II,2), skrevet omkring 1260&ndash;70.
** Et bruddstykke av ''[[Karlamagnussaga]]''.
** En del av ''[[Didrikssagaen]]'' (''Saga þiðriks konungs af Bern'', Cod. Holm. 4), skrevet i slutten av 1200-tallet.
** Hovedhåndskriftet til ''[[Erkebiskop Tomas' saga]]'' (''Thomas saga erkibyskups'', Cod. Holm. 17)
** En notisbok fra [[Hoprekstad]] i [[Sogn (område)|Sogn]], skrevet på vokstavler.
* Fra tiden omkring 1300 til omkring 1350 stammer:
** Deler av ''[[Hauksbok|Hauksbók]]'' (Cod. AM. 544, 675).
** Syv bruddstykker av håndskriftet [[Jǫfraskinna]], som inneholder norske kongesagaer (Cod. Holm. 9, Cod. AM. 325, VIII,3).
** Et håndskrift av det politiske stridsskriftet ''[[Oratio contra clerum Norvegiæ]]'' (Cod. AM. 114a), avskrevet av [[Ivar klerk]] omkring 1325.
** Den store lovsamlingen [[Codex Tunsbergensis]] (Cod. Reg. n. s. 1642), til dels nedskrevet mellom [[1320]] og [[1360]].

Ellers er i språklig sammenheng den store mengden [[diplom]]er viktig; disse opptrer fra begynnelsen av [[1200-tallet]] gjennom hele [[middelalderen]], og utgjør etter [[1400]] nesten de eneste litterære kildene. De er utgitt som ''[[Diplomatarium Norvegicum]]''.

== Se også ==
* [[Norsk språkhistorie]]
* [[Norrønt språk]]

== Eksterne lenker ==
* [https://snl.no/norsk_spr%C3%A5khistorie Norsk språkhistorie], oversikt hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/kommunikasjon-og-kunnskap/0908-ordet-og-skriften-skriftbruk-i-norge.html ''Ordet og skriften: skriftbruk i Norge''], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Norsk språkhistorie}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norsk språkhistorie]]