Redigerer Gammeljapansk

{{Infoboks språk
|navn = Gammeljapansk
|land = {{Flagg|Japan|lenke}}
|utdødd = Utviklet seg til [[klassisk japansk]] i [[Heianperioden]]
|skriftsystem = [[Kinesisk skrift]] og [[Man'yōgana]]
|slektskap = [[Japoniske språk]]
|iso3 = ojp
}}
'''Gammeljapansk''' ([[Japansk skrift|jap.]] {{lang|ja-Hani|上代日本語}} ''jōdai nihongo'' hhv. {{lang|ja-Hani|上古日本語}} ''jōko nihongo'') er den eldste skriftbaserte formen av [[japansk]].

== Tidsrom ==
En nøyaktig bestemmelse av språkets tidsrom kan være vanskelig. Den øvre grensen for dette tidsrommet er [[794]], da [[Japan]]s hovedstad ble flyttet fra [[Heijō-kyō]] til [[Heian-kyō]]. Den nedre grensen er mer uklar. Det har blitt funnet trepaneler med skrift på, men den første oppdagede teksten av en viss lengde er ''[[Kojiki]]'' fra [[712]]. Uten å behøve å utelukke disse mindre tekststykkene regnes 712 av praktiske grunner for å være den nedre grensen, som passer godt inn i [[Naraperioden]] (710–794). Gammeljapansk ble til slutt erstattet av [[klassisk japansk]].<ref name="vinduer">Hansen, Tomoko O. 2005. «Japansk skriftspråk». I: ''Vinduer mot Japan'', red. av Terje Grønning, 263–77. Trondheim: Tapir Akademisk Forlag. ISBN 82-519-2046-9.</ref>

== Skriftsystem ==
De eldste skriftlige kildene er ''[[Kojiki]]'' (712), ''[[Fudoki]]'' (720), ''[[Nihonshoki]]'' (720) og ''[[Man’yōshū]]'' (etter 771).<ref name="vinduer" />

De tidligste tekstene som har blitt funnet i Japan er skrevet på [[klassisk kinesisk]], selv om de etterhvert ble lest på japansk ved hjelp av ''[[kanbun]]''-metoden. Enkelte av disse tekstene beviser at gammeljapansk har påvirket moderne japansk grammatikk, f.eks. ved at verbet kommer etter objektet («[[SOV-språk]]»). I disse «hybride» tekstene ble kinesiske tegn av og til brukt som fonetiske erstatningtegn for de japanske artiklene. Etterhvert ble denne fonetiske anvendelsen av de kinesiske tegnene stadig vanligere, inntil man fikk tegnsystemet ''[[man'yōgana]]''. Dette systemet hadde allerede blitt brukt i de ikke-prosaiske delene av ''Kojiki'', før det ble brukt i en ferdigutviklet form kalt ''man'yōshū''.

== Fonologi ==
Forskningen på den gammeljapanske fonologien baserer seg på komparative studier av den kinesiske uttalen til samme tid, [[ryukyuspråk]]ene og den omvendte analysen av den diakroniske endringen i den japanske uttalen. Selv om brorparten av nedskrevne dokumenter fra Naraperioden er skrevet på Nara-hoffets språk, er enkelte dikt skrevet med skriftsystemet ''Man'yōshū'' på andre dialekter fra Syd- og Øst-Japan. Enkelte av disse dialektforskjellene kan man fremdeles oppdage. Gammeljapansk er fonetisk forskjellig fra senere japanske språktrinn. En analyse av ''Man'yōgana'' kastet lys på et særegent system, kjent som ''[[Jōdai Tokushu Kanazukai]]''.

Den moderne japanske stavelsen [{{IPA|tsu}}] avledes fra [[Affrikater|affrikasjonen]] av [{{IPA|t}}] før [{{IPA|u}}] i det gammeljapanske [{{IPA|tu}}] og det moderne [{{IPA|zu}}] avledes tilsvarende fra det tidlig-moderne [{{IPA|dzu}}] og gamle [{{IPA|du}}]. Enkelte moderne dialekter beholder denne forskjellen mellom [{{IPA|z}}] og [{{IPA|dz}}], f.eks. [{{IPA|midzu}}] for ''mizu'' (vann) i [[Nagoya]]-dialekten. En lignende [[palatalisering]]sprosess finnes i det moderne [{{IPA|tɕi}}] og det gamle [{{IPA|ti}}]. Det kan imidlertid ikke bli oppdaget når /{{IPA|ti}}/ ble palatalisert.

Andre egenskaper som skiller gammel fra moderne japansk er:
* ingen lange vokaler eller [[diftong]]er;
* Ord begynner ikke med /{{IPA|r}}/ eller [[stemt konsonant|stemte]] [[plosiver]];
* ingen konsonanter i slutten av en stavelse.

Enkelte språkforskere viser til en forbindelse mellom gammeljapansk og utdødde koreanske språk, slik som ''[[goguryeo]]''-språket. Et slektskap mellom japansk og et annet ryukuyuspråk har ennå ikke blitt funnet.

=== Fonemer ===
Opprinnelig antok man at gammeljapansk hadde 68 stavelser. Gjennom senere undersøkelser ble tilslutt 88 stavelser funnet:
{| class="wikitable" 
|-
| a
| colspan="2" align="center"| i
| u
| colspan="2" align="center"| e
| colspan="2" align="center"| o
|-
| ka
| ki<sub>1</sub>
| ki<sub>2</sub>
| ku
| ke<sub>1</sub>
| ke<sub>2</sub>
| ko<sub>1</sub>
| ko<sub>2</sub>
|-
| ga
| gi<sub>1</sub>
| gi<sub>2</sub>
| gu
| ge<sub>1</sub>
| ge<sub>2</sub>
| go<sub>1</sub>
| go<sub>2</sub>
|-
| sa
| colspan="2" align="center"| si
| su
| colspan="2" align="center"| se
| so<sub>1</sub>
| so<sub>2</sub>
|-
| za
| colspan="2" align="center"| zi
| zu
| colspan="2" align="center"| ze
| zo<sub>1</sub>
| zo<sub>2</sub>
|-
| ta
| colspan="2" align="center"| ti
| tu
| colspan="2" align="center"| te
| to<sub>1</sub>
| to<sub>2</sub>
|-
| da
| colspan="2" align="center"| di
| du
| colspan="2" align="center"| de
| do<sub>1</sub>
| do<sub>2</sub>
|-
| na
| colspan="2" align="center"| ni
| nu
| colspan="2" align="center"| ne
| no<sub>1</sub>
| no<sub>2</sub>
|-
| ha
| hi<sub>1</sub>
| hi<sub>2</sub>
| hu
| he<sub>1</sub>
| he<sub>2</sub>
| colspan="2" align="center"| ho
|-
| ba
| bi<sub>1</sub>
| bi<sub>2</sub>
| bu
| be<sub>1</sub>
| be<sub>2</sub>
| colspan="2" align="center"| bo
|-
| ma
| mi<sub>1</sub>
| mi<sub>2</sub>
| mu
| me<sub>1</sub>
| me<sub>2</sub>
| mo<sub>1</sub>
| mo<sub>2</sub>
|-
| ya
| colspan="2" align="center"| &nbsp;
| yu
| colspan="2" align="center"| ye
| yo<sub>1</sub>
| yo<sub>2</sub>
|-
| ra
| colspan="2" align="center"| ri
| ru
| colspan="2" align="center"| re
| ro<sub>1</sub>
| ro<sub>2</sub>
|-
| wa
| colspan="2" align="center"| wi
| &nbsp;
| colspan="2" align="center"| we
| colspan="2" align="center"| wo
|}

CV<sub>1</sub>-stavelsene blir betegnet som type-A-stavelser ({{lang|ja-Hani|甲類}}, ''Kō-rui''), mens CV<sub>2</sub>-stavelser blir betegnet som type-B-stavelser ({{lang|ja-Hani|乙類}}, ''Otsu-rui'').

Kort etter ''Kojiki''s publisering forsvant fort forskjellen mellom mo<sub>1</sub> og mo<sub>2</sub>, hvilket reduserte antall stavelser til 87.

Flere hypoteser har blitt foreslått for å forklare gammeljapanskens stavelsesfordoblinger, blant andre:
*et 8-vokalssystem
*[[palatalisering]] av de forutgående konsonantene
*et 6-vokalssystem.

=== Transkripsjon ===
Det finnes flere ulike transkripsjonssystemer for gammeljapansk. I enkelte systemer blir kun type b-stavelser markert med trema over vokalen: ï, ë, ö for i<sub>2</sub>, e<sub>2</sub> og o<sub>2</sub> og i, e og o for i<sub>1</sub>, e<sub>1</sub> og o<sub>1</sub>. Det finnes flere problemer med disse systemene:
*En særegen uttale av vokalen blir indirekte implisert
*Ulikheten mellom ord hvor forskjellen mellom 1 og 2 er uklar, som /{{IPA|to}}/ i /{{IPA|toru}}/ eller /{{IPA|kaditori}}/ forsømmes.
For å unngå dette bruker man sirkumfleksversjonene î, ê og ô for i<sub>1</sub>, e<sub>1</sub> og o<sub>1</sub>.

{| class="wikitable"
|+ Andre transkripsjonssystemer
! Trema || Utvidet trema || <!-- Günther Wenck --> || Yale-romanisering
|-
| a || a || a || a
|-
| e || ê || e<sup>1</sup> || ye
|-
| ë || ë || e<sup>2</sup> || ey
|-
| i || î || i<sup>1</sup> || yi	
|-
| ï || ï || i<sup>2</sup> || iy	
|-
| o || ô || o<sup>1</sup> || wo	
|-
| ö || ö || o<sup>2</sup> || <u>o</u>
|-
| u || u || u || u	
|}

=== Fonologiske regler ===
Vokaltypene i de enkelte [[morfem]]ene dokumenterer bestemte fonologiske begrensninger:
* -o<sub>1</sub> og -o<sub>2</sub> finnes ikke sammen med hverandre,
* -u og -o<sub>2</sub> finnes stort sett ikke sammen og
* -a og -o<sub>2</sub> finnes stort sett ikke sammen.

Disse reglene fører videre til to vokalgrupper: /-a, -u, -o<sub>1</sub>/ og /o<sub>2</sub>/. Vokaler fra en gruppe blander seg ikke med vokalene fra de andre gruppene; -i<sub>1</sub> og -i<sub>2</sub> kan forekomme i begge grupper. Enkelte har tydet dette fenomenet som en referanse til en [[vokalharmoni]] i gammeljapansken.

== Fonetikk ==
=== Konsonanter ===
; /{{IPA|k, g}}/: [{{IPA|k, g}}]
; /{{IPA|s, z}}/: Teorier for /{{IPA|s, z}}/ inkluderer [{{IPA|s, z}}], [{{IPA|ts, dz}}] og [{{IPA|ʃ, ʒ}}]. Uttalen kan som i moderne japansk avhenge av den påfølgende vokalen ([[Rendaku|''rendaku'']]).
; /{{IPA|t, d}}/: [{{IPA|t, d}}]
; /{{IPA|n}}/: [{{IPA|n}}]
; /{{IPA|h}}/:/{{IPA|h}}/ blir fonetisk realisert som [{{IPA|ɸ}}]. Denne antakelsen ble gjennom følgende fonologiske analyser spådd:
:*Den moderne /{{IPA|h}}/ forårsaker en uoverensstemmelse i sammensettelsen av ustemte konsonanter. Ved /{{IPA|k, g}}/, /{{IPA|s, z}}/, /{{IPA|t, d}}/ og til slutt /{{IPA|h, b}}/ passer ikke paret /{{IPA|h, b}}/, siden den ustemte varianten av /{{IPA|b}}/ er /{{IPA|p}}/.
:*Sammenlignet med ryukyuspråkene viser [{{IPA|p}}] hvor [{{IPA|h}}] ble uttalt i japansk. I og med at de to språkene må ha skilt lag på et visst punkt i fortiden, kan dette bli vurdert som bevis på at den japanske [{{IPA|h}}] en gang ble uttalt som den ryukyuske [{{IPA|p}}].
:*Et blikk på den moderne /{{IPA|h}}/ viser at den blir uttalt som [{{IPA|ɸ}}], når eden blir etterfulgt av en /{{IPA|u}}/. Et videre blikk bakover viser at portugisiske misjonære, som dro til Japan på starten av 1600-tallet, skrev hele [[kana]]-rekken /{{IPA|h}}/- som «fa, fi, fu, fe, fo». Koreanere i Japan i samme århundre brukte gjerne en [[stemmeløs labial frikativ]], f.eks. [{{IPA|ɸ}}].
:*Det tidligste henvisning til konsonanter er fra det 9. århundret. I [[litteraturåret 842|842]] beskriver munken [[Ennin]] i ''[[Zaitōki]]'' at [[Sanskrit]]-p er mer labial en den tilsvarende japanske.
:Den vanlige oppfatningen er at mellom det 9. og det 17. århundret ble /{{IPA|h}}/ uttalt som [{{IPA|ɸ}}]. Dialekt og spredning kan tyde på at det til et bestemt tidspunkt kan ha eksistert en [{{IPA|p}}].
; /{{IPA|m}}/: [{{IPA|m}}]
; /{{IPA|y}}/: [{{IPA|j}}]
; /{{IPA|r}}/: [{{IPA|r}}]
; /{{IPA|w}}/: [{{IPA|w}}]

== Stavelsesstruktur ==
Tradisjonelt ble forskjellen mellom type A- og type-B-stavelser vurdert ved vokalkvaliteten, og dermed antok man at man hadde åtte ulike vokalfonemer, med ulike teorier om uttale. Stavelsesstruktur er dermed CV (Konsonant-Vokal).

Den første C kunne være tom. En ren vokal kunne bare opptre i begynnelsen av et ord. Stemte konsonanter og /{{IPA|r}}/ fantes ikke i starten av et ord, med unntak av de to fremmedordene /rikizimahi<sub>1</sub>/ og /rokuro/.

Vokalelisjoner ble brukt for å unngå vokalopphopninger:
* Åpningsvokalen forsvant: /ara/ + /umi<sub>1</sub>/ → /arumi<sub>1</sub>/,
* Den påfølgende vokalen forsvant: /hanare/ + /iso<sub>1</sub>/ → /hanareso<sub>1</sub>/,
* To påfølgende vokaler smeltet sammen til én ny: i<sub>1</sub> + a → e<sub>1</sub>, a + i<sub>1</sub> → e<sub>2</sub>, o<sub>2</sub> + i<sub>1</sub> → i<sub>2</sub> oder
* /s/ blir smettet inn mellom to vokaler: /haru/ + /ame<sub>2</sub>/ → /harusame<sub>2</sub>/. Det er mulig at /ame<sub>2</sub>/ tidligere var */same<sub>2</sub>/.

==Grammatikk==
=== Pronomen ===
{| class="wikitable"
! || kort || lang || Stedsorientert || Retningsorientert
|-
! colspan="5" | [[Personlig pronomen]]
|-
| 1. person || wa, a || ware, are
|-
| 2. person<sup>1)</sup> || na || nare<sup>2)</sup>
|-
| 3. person || si || –
|-
| [[Spørrepronomen|Interrogativ]] || ta || tare
|-
| [[Refleksivt pronomen|Refleksiv]] || ono<sub>2</sub> || (ono<sub>2</sub>re)<sup>2)</sup>
|-
! colspan="5" | [[Demonstrativpronomen]]
|-
| proksimal || ko<sub>2</sub> || ko<sub>2</sub>re || ko<sub>2</sub>ko<sub>2</sub> || ko<sub>2</sub>ti
|-
|  ikke-proksimal || so<sub>2</sub> || –<sup>2)</sup> || so<sub>2</sub>ko<sub>2</sub> || –
|-
| distal<sup>3)</sup> || ka || kare 
|-
| interrogativ || idu- || idure || iduku || iduti
|}

Funksjonen til de korte og lange pronomene er ikke kjent. En partikkel brukes imidlertid alltid ved det korte pronomenet. Med få unntak blir de lange pronomene aldri brukt med genitivpartikler eller nominalkonstruksjoner.<ref>Bjarte Frellesvig, [http://phonetics.cornell.edu/japanese_historical_linguistics/3.1%20Pronouns.pdf «Old Japanese Pronouns»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (på engelsk). ''Japanese Historical Linguistics''. Besøkt 25. mai 2008.</ref>

# I tillegg til de personlige pronomene fantes det også flere tiltaleformer for 2. person, som delvis i motsetning til pronomen kunne bli utstyrt med et flertallsuffiks:
#* ''imasi'', ''masi'', ''mimasi'': jf. ''imasu'' («være, eksistere»)
#* ''kimi'': «De (min herre)»
#* ''namuti'': fra det personlige pronomenet ''na'' og æressuffikset ''muti''
#* ''namutati'': «dere»; fra ''namuti'' og flertallsuffikset ''tati''
#* ''wake'', ''ore'': nedsettende
#* ''i'': nedsettende, men bare i forbindelse med genitiv, som ''i-ga''
# ''nare'' dukker bare sjelden opp, ''ono<sub>2</sub>re'' bare to ganger i Man’yōshū, og ''so<sub>2</sub>re'' overhodet ikke.
# Frellesvig påpeker at gammeljapansk ''kare'' bare finnes én gang i Man’yōshū, og ''ka'' maks. to ganger.

===Verb===
Gammeljapansk hadde åtte ulike verbbøyninger: firetrinns ({{lang|ja-Hani|四段}} ''yondan''), øvre ettrinns ({{lang|ja-Hani|上一段}} ''kami ichidan''), øvre totrinns ({{lang|ja-Hani|上二段}} ''kami nidan''), nedre totrinns ({{lang|ja-Hani|下二段}} ''shimo nidan''), K-uregelmessege ({{lang|ja-Jpan|カ変}} ''ka-hen''), s-uregelmessige ({{lang|ja-Jpan|サ変}} ''sa-hen''), N-unregelmessige ({{lang|ja-Jpan|ナ変}} ''na-hen'') og R-uregelmessige ({{lang|ja-Jpan|ラ変}} ''ra-hen''). Nedre ettrinns verb ({{lang|ja-Hani|下一段}} ''shimo ichidan'') har man ennå ikke funnet.

====Bøyning====
{| class="wikitable" 
|-
! Verbklasse
! Mizenkei<br />{{lang|ja-Hani|未然形}}<br />''irrealisform''
! Renyōkei<br />{{lang|ja-Hani|連用形}}<br />''konjunksjonalform''
! Shūshikei<br />{{lang|ja-Hani|終止形}}<br />''sluttform''
! Rentaikei<br />{{lang|ja-Hani|連体形}}<br />''attributivform''
! Izenkei<br />{{lang|ja-Hani|已然形}}<br />''realisform''
! Meireikei<br />{{lang|ja-Hani|命令形}}<br />''imperativform''
|-
! firtrinns
| -a
| -i<sub>1</sub>
| -u
| -u
| -e<sub>2</sub>
| -e<sub>1</sub>
|-
! øvre ettrinns
| -
| -
| -ru
| -ru
| -re
| -(yo<sub>2</sub>)
|-
! øvre totrinns
| -i<sub>2</sub>
| -i<sub>2</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -i<sub>2</sub>(yo<sub>2</sub>)
|-
! nedre totrinns
| -e<sub>2</sub>
| -e<sub>2</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -e<sub>2</sub>(yo<sub>2</sub>)
|-
! K-uregelmessige
| -o<sub>2</sub>
| -i<sub>1</sub>
| -u
| -uru
| -ure
| -o<sub>2</sub>
|-
! S-uregelmessige
| -e
| -i
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo<sub>2</sub>)
|-
! N-uregelmessige
| -a
| -i
| -u
| -uru
| -ure
| -e
|-
! R-uregelmessige
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
|}

Mizenkei ([[irrealis]]) og Izenkei (realis) er kontrastpar med partikkelen ''ba'': med Mizenkei + ''ba'' kan man uttrykke en hypotese, ev. en [[kondisjonalis]] og med Izenkei + ''ba'' en reel betingelse.

==== Tematisk og atematisk rot ====
Verb som hadde stamme som sluttet med en konsonant ble beskrevet som «atematisk». Disse fulgte enten en firetrinns, totrinns, eller en S-/R-/K-/N-uregelmessig bøyning.

Verb som hadde vokal i utlyd, ble kalt «tematisk». Disse brukte en ettrinnsbøyning.

==== Uregelmessige verb ====
Det fantes verb med uregelmessig bøyning.
* K-uregelmessig: k- «komme»
* S-uregelmessig: s- «gjøre»
* N-uregelmessig: sin- «dø», in- «gå, dø»
* R-uregelmessig: ar- «være», wor- «være»

Disse konjugasjonsklassene ble oppkalt etter den siste stamkonsonanten.

===Adjektiver===
Det fantes to typer adjektiv: regelmessige og substantiviske.

De regelmessige adjektivene ble delt på ny inn i to typer: de som innenfor Renyōkei sluttet på ''-ku'', og de som sluttet på ''-siku''. Dermed fantes det to bøyningsformer:
{| class="wikitable" 
|-
! Adjektivklasse
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
|-
! rowspan="2"| -ku
| -ke<sub>1</sub>
| -ku
| -si
| -ki<sub>1</sub>
| -ke<sub>1</sub> eller -ke<sub>1</sub>re
| &nbsp;
|-
| -kara
| -kari
| -si
| -karu
| -kare
| -kare
|-
! rowspan="2"| -siku
| -sike<sub>1</sub>
| -siku
| -si
| -siki<sub>1</sub>
| -sike<sub>1</sub> eller -sike<sub>1</sub>re
| &nbsp;
|-
| -sikara
| -sikari
| -si
| -sikaru
| -sikare
| -sikare
|}

Endelsene kalt ''-kar-'' og ''-sikar-'' var avledet av ''ar-'' («være»). ''Renyōkei''-bøyningen (''-ku'' eller ''-siku'') får ''ar-'' som suffiks. Denne bøyningen brukte den R-uregelmessige konjugasjonen. I og med at gammeljapansk ikke kjente til vokalgrupper, gikk ''-ua-'' over til ''-a-.''

De adjektiviske substantivene hadde kun én bøyning
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
|-
! Adjektivisk substantiv
| -nara
| -nari
| -nari
| -naru
| -nare
| -nare
|}

=== Partikler (''joshi'') ===
==== ''Kaku joshi'' ({{lang|ja-Hani|格助詞}}) ====
''Kaku joshi'' er partikler, som viser [[kasus]] for substantiv.<ref>Frellesvig, Bjarke. [http://phonetics.cornell.edu/japanese_historical_linguistics/3.3%20Particles.pdf «Old Japanese Particles»]{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }} (på engelsk). ''Japanese Historical Linguistics''. Besøkt 25. mai 2008</ref>
* [[Ablativ]]: Ablativpartikler var ''yo<sub>1</sub>ri''<!-- ywori -->, ''yo<sub>1</sub>''<!-- ywo -->, ''yuri'' og ''yu''. Substantivet ''kara'' begynte å bli brukt som ablativpartikkel.
* [[Akkusativ]]: ''wo'' (endrer seg etter temapartikkel ''ha''<!-- pa --> til ''wo-ba'')
* [[Allativ]]: Substantive t''he<sub>1</sub>''<!-- pye --> («Side, retning») begynte å bli brukt som allativpartikel.
* [[Dativ]]: ''ni''
* [[Genitiv]]: Hovedsakelig ble ''ga'' og ''no<sub>2</sub>'' brukt for genitiv. De er stort sett like, allikevel ble ved personalpronomen kun ''ga'' (f.eks. ''wa-ga'', «min»; ''na-ga'', «din»; ''si-ga'', «sin», ''ta-ga'', «hvis») anvendt, og ved påpekende pronomen kun ''no<sub>2</sub>'' (''ko<sub>2</sub>-no<sub>2</sub>'', «dettes»; ''so<sub>2</sub>-no<sub>2</sub>'', «dennes»). I bisetninger ble begge brukt for å markere subjektet. Genitivpartiklen ''tu'' begynte å bli unvanlig i gammeljapansk, iom. at den hovedsakelig dukket opp før stedsangivelser.<br />Allerede foreldede genitivpartikler var ''ro<sub>1</sub>''<!-- rwo -->, ''ro<sub>2</sub>''<!-- ro -->, ''na'' og ''da'', som på sin side var en foreldet variant av ''na''. Den fantes f.eks. i de følgene uttrykkene: ''kamu-ro<sub>1</sub>-ki'' («Åndsvesen [genitiv] mannlig»), ''kamu-ro<sub>1</sub>-mi'' («Åndsvesen [Genitiv] kvinnelig»), ''[[Orochi|o<sub>1</sub>-ro<sub>2</sub>-ti]]'' («stort [genitiv] vild, mektig vesen»), ''ma-na-ko<sub>1</sub>'' («Øye [Genitiv] ?sten; øyeple»), ''ke-da-mono'' («Hennes [genitiv] vesen»).
* [[Komitativ]]: ''to<sub>2</sub>''
* [[Nominativ]]: Nominativpartiklen ''i'' var allerede foreldet under gammeljapanskens tid, og senere totalt forkastet.

==== ''Kakari joshi'' ({{lang|ja-Hani|係助詞}}) ====
* [[grammatisk tema|Tema]]: ''ha''<!-- pa --> ble brukt for å annonsere, og ''mo'' ble brukt for trykk.
* Bekreftelse: ''namo'' (''namu''), ''so'' (''zo''), ''koso''
* 'Hv-spørsmål: 'ka''
* Ja/Nei-spørsmål: ''ya''

==== ''Fuku joshi'' ({{lang|ja-Hani|副助詞}}) ====
''Fuku joshi'' danner [[adverbial]]er.
* ''bakari'': «cirka, omtrent» (fra ''hakar-''<!-- pakar- -->, «messen; planen»)
* ''dani'': «minst»
* ''made (ni)'': «fremtil»
* ''nomi<sub>2</sub>''<!-- nomwi -->: «bare, allene, frittstående, helhetlig, fullstendig»
* ''sahe''<!-- sape -->: «også, ytterligere, sågar, i det minste» (jf. moderne ''sae'')
* ''si'': «også, sågar»
* ''simo'': «sågar»
* ''sura'': «sågar, minst»

==== ''Setsuzoku joshi'' ({{lang|ja-Hani|接続助詞}}) ====
''Setsuzoku joshi'' følger finitte verbformer for å danne bisetninger.
* ''gane'': «slik at»
* ''gani'': «som om»
* ''mono wo'': «til tross for»
* ''mono kara (ni)'', ''mono yuwe (ni)'': «mens»
* ''ni'': «som, fordi»
* ''to'':
** Innrømmelse («Selv om, til tross for»), som regel fulgt av ''mo'' → ''tomo''
** «dermed, for å»
* ''wo'': «i og med, fordi»
* ''yuwe (ni)'': fordi (etter substantiv også «på grunn av»)

==== ''Shūjoshi'' ({{lang|ja-Hani|終助詞}}) ====
''Shūjoshi'' er partikler som dukker opp på slutten av setninger.
* ''gane'': [[Optativ]]
* ''kamo'': Interrogativ; eksklamasjon
* ''moga'': [[Desiderativ]]
* ''miyu'': «det virker som». ''Miyu'' stammer fra sluttformen av ''miye-'', passivform av verbet ''mi-'' («se»).
* ''na'': Verbet («ikke»); eksklamasjon
* ''so'', ''koso'', ''ka'', ''ya'':

==== ''Kantō joshi'' ({{lang|ja-Hani|間投助詞}}) ====
''Kantō joshi'' danner [[interjeksjon]]er.
* ''ro'': fantes bare veldig sjelden i den sentrale dialekten, men hyppigere i den østlige.
* ''we, wo, ya, yo''
Suffiksene for Meireikei kommer antakeligvis fra interjeksjonene ''yo'' (sentral dialekt) og ''ro'' (østlig dialekt).

=== Hjelpeverb ===
De ubøyelig ble også ansett som partikler.

==== Forbindelse med Mizenkei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! ba
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| [[Kondisjonalis]]
|-
! h-
| -a
| -i
| -u
| -u
| -e
| -e
| Gjentakelse
|-
! ray-
| -e
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| &nbsp;
| Potentialis
|-
! r-/y-
| -e
| -e
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo)
| 1) Passiv, 2) Potentialis, 3) Spontanitet
|-
! s-
| -a
| -i
| -u
| -u
| -e
| -e
| Høflighetsform
|-
! s-
| -e
| -e
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo)
| <sup>1</sup>
|-
! sim-
| -e
| -e
| -u
| -uru
| -ure
| -e(yo)
| [[Kausativ]]<sup>2</sup>
|-
! zu
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| Negasjon
|}
# Dannet transitive og kausative verb og ble også brukt som lett høflighetsform.
# Senere bruk som høflighetsform er ennå ikke funnet.

==== Forbidelse med Renyōkei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! ke<sub>1</sub>r-
| -a
| &nbsp;
| -i
| -u
| -e
| &nbsp;
| modal fortid
|-
! –
| se
| &nbsp;
| ki
| si
| sika
| &nbsp;
| direkte fortid
|-
! masiz-
| &nbsp;
| &nbsp;
| -i
| -iki
| &nbsp;
| &nbsp;
| negativ antakelse<sup>1</sup>
|-
! tar-
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
| [[Perfektiv]] (avledet fra ''-te'' + ''ar-'' («være»)
|-
! te 
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| [[Te-Form]] (adverbialpartisipp)
|-
! tutu 
| colspan="6" align="center" | ubøyelig
| samtidig handling («mens»)
|}
# Utviklet seg til det senere ''maz-''.

==== Forbindelse med Shūshikei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! mer-
| &nbsp;
| -i
| -i
| -u
| -e
| &nbsp;
| sterk Antakelse
|-
! nar-
| &nbsp;
| &nbsp;
| -i
| -u
| -e
| &nbsp;
| Rykte
|-
! ras-
| &nbsp;
| &nbsp;
| -i
| -iki
| -ikere
| &nbsp;
| Gjetning
|}

==== Forbindelse med Rentaikei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! nar-
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
| Kopula
|}

==== Forbindelse Izenkei ====
*ba: markerer en betingelse eller en årsak (se også Mizenkei-ba; ubøyelig)
*do: innrømmende (ubøyelig)

==== Forbindelse med Meireikei ====
{| class="wikitable" 
|-
! Stamme
! Mizenkei
! Renyōkei
! Shūshikei
! Rentaikei
! Izenkei
! Meireikei
! Funksjon
|-
! r-
| -a
| -i
| -i
| -u
| -e
| -e
| [[Perfekt]]
|}

== Protojapansk ==
=== 4-vokalssystem ===
Man har kunnet finne disse forkortelsene:
* *ia > /e<sub>1</sub>/
* *ai<sub>1</sub> > /e<sub>2</sub>/
* *ui<sub>1</sub> > /i<sub>2</sub>/
* *o<sub>2</sub>i<sub>1</sub> > /i<sub>2</sub>/
* *au > /o<sub>1</sub>/
* *ua > /o<sub>1</sub>/

Med dette blir proto-vokalsystemet rekonstruert som /*a, *i, *u, *o<sub>2</sub>/.

=== /{{IPA|h}}/ < *[{{IPA|p}}] ===
Mens den gammeljapanske /{{IPA|h}}/ ble uttalt som [{{IPA|ɸ}}], var den i protojapansk mest sannsynlig uttalt *[{{IPA|p}}].

=== Co<sub>1</sub> som Cwo ===
Med stor sannsynlighet må det en gang ha fantes *ho<sub>1</sub>, *ho<sub>2</sub> og *bo<sub>1</sub>, bo<sub>2</sub> Skjelningen mellom /mo<sub>1</sub>/ og /mo<sub>2</sub>/ fantes kun i ''Kojiki'' og forsvant deretter. Hvis dette er sant, ville Co<sub>1</sub> og Co<sub>2</sub> skjelne for alle kombinasjoner med unntak av /wo/. For enkelte blir dette sett på som et argument for at Co<sub>1</sub> sto for Cwo.

==Referanser==
<references />

==Litteratur==
* Bentley, John R. 2001. ''A Descriptive Grammar of Early Old Japanese Prose''. Brill. ISBN 90-04-12308-3
* Omodaka, Hisataka. 1967. ''Jidaibetsu Kokugo Daijiten: Jōdaihen''. Sanseidō ({{lang|ja-Hani|澤瀉 久孝: 時代別国語大辞典:上代編. 三省堂}}). ISBN 4-385-13237-2.
* Martin, Samuel E. 1987. ''The Japanese Language Through Time''. Yale University. ISBN 0-300-03729-5.
* Miyake, Marc Hideo. 2000. ''Old Japanese. A Phonetic Reconstruction''. RoutledgeCurzon. ISBN 0-415-30575-6.
* Ōno, Susumu. 2000. ''Nihongo no Keisei''. Iwanami Shoten ({{lang|ja-Jpan|大野 晋: 日本語の形成. 岩波書店}}). ISBN 4-00-001758-6.
* Shibatani, Masayoshi. 2000. ''The Languages of Japan''. Cambridge University Press. ISBN 0-521-36918-5.
* Yamaguchi, Akiho; Suzuki, Hideo; Sakanashi, Ryūzō og Tsukimoto, Masayuki. 1997. ''Nihongo no Rekishi''. Tōkyō Daigaku Shuppankai ({{lang|ja-Hani|山口 明穂, 鈴木英夫, 坂梨隆三, 月本幸: 日本語の歴史. 東京大学出版会}}). ISBN 4-13-082004-4.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japansk]]
[[Kategori:Utdødde språk i Asia|Japan]]